Marcos 11
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte apetyemele, itne itwe-irretye-alheke apmere Jerusalem-eke, itne apmere nhenge Apwerte Arne Olive areye-akerte arritnyeke-irremele. Apmere ikwere-ntyele itne apmere Bethphage uthene apmere Bethany uthene areke. Jesus-ele apententye akngerre ikwerenhe atherre yerneke arrwekele alhetyeke.
1 Quando já se aproximavam de Jerusalém, Jesus e seus discípulos chegaram às cidades de Betfagé e Betânia, no monte das Oliveiras. Jesus enviou na frente dois discípulos.
2 Re ikwere-atherre angkeke, “Apmere nhakwe-werne alherraye, yanheke irremele mpwele arerle-anerretyenhe tangkeye akwerrke ayerneke-arle tnerle-anerlenge. Arrpenhe ikwere antyetyakenhe aneke. Tangkeye irlwaye, atyenge-werne akngetyetyeke.
2 “Vão àquele povoado adiante”, disse ele. “Assim que entrarem, verão amarrado ali um jumentinho, no qual ninguém jamais montou. Desamarrem-no e tragam-no para cá.
3 Kenhe tyerrtye angwenhele apeke mpwelenhe apayuthneme, ‘Iwenheke-ame mpwele tangkeye yanhe akngerle-anerreme?’ Alakenhe ilerle-anerraye, ‘Ngkarte Anwerneke-artweye-arle ikwere ahentye-anemeke. Re iparrpe anthirtnetyenhenge.’”
3 Se alguém lhes perguntar: ‘O que estão fazendo?’, digam apenas: ‘O Senhor precisa dele e o devolverá em breve’.”
4 Ratherre alhemele areke tangkeye renhe ayerneke-arle tnerle-anerlenge apmere arriweke ratherre irlwetyame.
4 Os dois discípulos foram e encontraram o jumentinho na rua, amarrado junto a uma porta.
5 Kenhe arrpenhe areye tnerlte-anemele arerlte-anetyame itne apayuthneke, “Iwenhenge-ame mpwele irlwerle-anerreme?”
5 Enquanto o desamarravam, algumas pessoas que estavam ali perguntaram: “O que vocês estão fazendo, desamarrando esse jumentinho?”.
6 Ratherre angkirtnerlenge, “Ngkarte Anwerneke-artweye-arle ikwere ahentye-anemenge. Re ngkwenge-werne iparrpe yernirtnetyenhenge.” Kenhe itne aweke-arle iperre itne yewe angkeke.
6 Responderam conforme Jesus havia instruído, e os deixaram levar o animal.
7 Ratherre tangkeye renhe Jesus-werne akngetye-alperreke. Mantere ikwere-atherrenhe ilywelhe-ilemele tangkeye ikwere artepeke-arleke arrernerle-anerreke. Jesus tangkeye-ke-arleke antyerle-alheke.
7 Os discípulos trouxeram o jumentinho, puseram seus mantos sobre o animal, e Jesus montou nele.
8 Tyerrtye arrpenhe atningkele-arlke mantere itnekenhe ilywelhe-ilerrirremele antekelhe-ilemele iwerreke, arrpenhe areyele walye areye akemele iwerreke antekelhe-ilemele, Jesus ikwere akertnele alhetyenhenge. Alakenhe re itne itirreke rarle impene anthurre anekenge.
8 Muitos da multidão espalharam seus mantos ao longo do caminho diante de Jesus, e outros espalharam ramos que haviam cortado nos campos.
9 Arrpenhe nhenge arrwekele-arle alherlte-iwetyame, ingkernele alhetyame areye-arlke arlkerlte-apetyame, “Yewe, Ngkarte, artwe nhenhe arntarnte-araye Unte-arle yerneke. Yewe, Akngeye anyente kwenhe mwerre anthurre!
9 E as pessoas, tanto as que iam à frente como as que o seguiam, gritavam: “Hosana! Bendito é o que vem em nome do Senhor!
10 Re kwenhe alartetye anetyeke anwernenhe arntarnte-aretyeke arrwekelenyele David-ele-arteke. Yewe, Akngeye, Unte anyente kwenhe mwerre anthurre.”
10 Bendito é o reino que vem, o reino de nosso antepassado Davi! Hosana no mais alto céu!”.
11 Nhenge Jesus Jerusalem-eke-arteke irremele re alheke tyatye akngerre Jew areye-kenhe-werne, ikwere irrpeke-arle-iperre re arerle-apetyame. Kele angwerrele anteme irrekenge, re ikngweke apententye akngerre ikwerenhe areye, itne alherlte-iweke apmere Bethany-werne.
11 Jesus entrou em Jerusalém e foi ao templo. Depois de olhar tudo ao redor atentamente, voltou a Betânia com os Doze, porque já era tarde.
12 Ingwe ikwerele intemele, arlte arrpenhele anteme, itne akeme-irremele alperlte-iweke Bethany-ngentyele apmere Jerusalem-werne-atheke. Itne alherlte-iwerlenge Jesus angayakwe anteme-irreke.
12 Na manhã seguinte, quando saíam de Betânia, Jesus teve fome.
13 Re arlenge-ngentyele areke arne utyerrke iwerre iterele. Re alheke merne ntangeke arrangkwe areme arlkwetyeke, arlpelhe-ante ikwerele. Alakenhenge nhenge arlte kwenye-arle anekenge merne itne lyapetyeke.
13 Viu que, a certa distância, havia uma figueira cheia de folhas e foi ver se encontraria figos. No entanto, só havia folhas, pois ainda não era tempo de dar frutos.
14 Jesus ntange aretyakenhenge re arne ikwere angkeke, “Arrpenhele ntange arlkwetyakenhe ngkwengenge awethe!”
14 Então Jesus disse à árvore: “Nunca mais comam de seu fruto!”. E os discípulos ouviram o que ele disse.
15 Itne Jerusalem-eke irremele, Jesus yarte tyatye Jew-kenheke irrpenheke imerte aremele tyerrtye areyele arne arrpe-anenhe areye sell-eme-ilerlenge arrpenhe areyeke. Kele re table areye irrarnpe-iweke nthenhele-arle itne arne iwenhe apeke renhe antherrerlte-anetyame, chair itnekenhe-arlke nthenhele-arle itne thipe mperlkere-arlke-arle sell-eme-iletyame.
15 Quando voltaram a Jerusalém, Jesus entrou no templo e começou a expulsar os que compravam e vendiam animais para os sacrifícios. Derrubou as mesas dos cambistas e as cadeiras dos que vendiam pombas,
16 Re tyerrtye areye iltemele itnenhe ileke arne itnekenhe akngetyale tyatye kwene-werne sell-eme-iletyeke.
16 impediu todos de usarem o templo como mercado
17 Re anteme itneke angkeke, “Iwenhe-arle-ame pipe-nge intelhe-ileke? Re akwete-arle tneme. Ngkarte alakenhe angkeke, ‘Tyatye atyinhe, atyinhe akwete anetyeke, tyerrtye areye atyenge angkerlte-anetyeke, ayenge utyernemele tnakewarretyeke.’ Isaiah 56:7.
17 e os ensinava, dizendo: “As Escrituras declaram: ‘Meu templo será chamado casa de oração para todas as nações’, mas vocês o transformaram num esconderijo de ladrões!”.
18 Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye Jew areye-kenhe areyele, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke awemele nhenge Jesus angkerlenge, itne ahele anthurre awelheke, alakenhe itirremele, “Nthakenhe-ame anwerne renhe irrerlknge atweye?” Itne tyerrtye areye-ketyenge atere awelhemele, kele impeke. Itne renhe impeke tyerrtye areye-arle apatewarrekenge anthurre renhe awerrirremele nhenge mwerre anthurre akaltyele-antherlenge.
18 Quando os principais sacerdotes e mestres da lei souberam o que Jesus tinha feito, começaram a tramar um modo de matá-lo. Contudo, tinham medo dele, pois o povo estava muito admirado com seu ensino.
19 Angwerre-angwerrele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke Jerusalem impemele alperlte-iweke Bethany-werne.
19 Ao entardecer, Jesus e seus discípulos saíram da cidade.
20 Jesus, apententye akngerre areye-arlke inteke arlte arrpenheke. Ingweleme itne akeme-irremele Jerusalem-werne atheke alpeke. Itne iwerre ikwerele apetyewarremele arerrirreke nhenge arne utyerrke antyerrke-arle irreke.
20 Na manhã seguinte, quando os discípulos passaram pela figueira que Jesus tinha amaldiçoado, notaram que ela estava seca desde a raiz.
21 Kenhe Peter-ele itelareke-arle iperre nthakenhe-arle Jesus angkeke, re ikwere angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arne utyerrke yanhe nhenge unte-arle artimperre-iweke re apele antyerrke anteme-irrerlenge.”
21 Pedro se lembrou do que Jesus tinha dito à árvore e exclamou: “Veja, Rabi! A figueira que o senhor amaldiçoou secou!”.
22 Kenhe Jesus itneke angkeke, “Apatewarretyale Ngkartele-arle mpwarekenge iwenhe-arle the renhe apayuthneke! Arrantherre itelarerrirretyeke Rarle mpwaretyenhenge ingkirreke anthurre arrantherre-arle renhe apayuthneme.”
22 Então Jesus disse aos discípulos: “Tenham fé em Deus.
23 Re itneke angkirtnerlenge, “Ayenge arratye angkeme, arrantherre apeke itirreme arratye-arle anetyenhe, arrantherre apwerte akngerre yanheke angketyeke, ‘Akeme-irraye, unte-arrpe kwatye alayeke iwelhaye!’ Apwerte yanhele arrenhantherrenhe awetyenhe, re akeme-irremele kwatye alaye kwene-werne iwelhetyenhenge.
23 Eu lhes digo a verdade: vocês poderão dizer a este monte: ‘Levante-se e atire-se no mar’, e isso acontecerá. É preciso, no entanto, crer que acontecerá, e não ter nenhuma dúvida em seu coração.
24 Kele arrantherre apeke itirreme Ngkartele-arle arrenhantherrenhe iwenhe apeke renhe arratye anthetyenheke, kele arrantherre Renhe apayuthnetyeke nhenge arne ikwere, kenhe Re arrenhantherrenhe antheme-arle.
24 Digo-lhes que, se crerem que já receberam, qualquer coisa que pedirem em oração lhes será concedido.
25 — ausente —
25 Quando estiverem orando, se tiverem alguma coisa contra alguém, perdoem-no, para que seu Pai no céu também perdoe seus pecados.
26 — ausente —
26 Mas, se vocês se recusarem a perdoar, seu Pai no céu não perdoará seus pecados”.
27 Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke apmere Jerusalem-eke irreke awethe, Jesus tyatye akngerre Jew areye-kenheke irrpenhemele ware unthetyame. Kenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele, akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke, apmereke-artweye areye-arlke, artwe ampwe arrpenhe areye-arlke ikwere-werne alhemele renhe apayuthneke,
27 Mais uma vez, voltaram a Jerusalém. Enquanto Jesus passava pelo templo, os principais sacerdotes, os mestres da lei e os líderes do povo vieram até ele
28 “Alartetye angwenhe anthurrele-ame ngenhe ileke tyerrtye areye aywepetyeke ilthe nhenhenge-ntyele arne arrpe-anenhe areye sell-eme-ilerlenge? Anwerneke ilaye!”
28 e perguntaram: “Com que autoridade você faz essas coisas? Quem lhe deu esse direito?”.
29 Kenhe Jesus akenhe itneke angkirtnerlenge, “Awerrirraye, the arrenhantherrenhe apayuthneme, nhenge arrantherre apeke atyenge arratye atyernerlenge, kele the arrekantherre ileme-arle angwenhele-arle ayenge ileke mpwaretyeke.
29 Jesus respondeu: “Eu lhes direi com que autoridade faço essas coisas se vocês responderem a uma pergunta:
30 Angwenhele-ame John kwatyeke akwernentye akngerre ileke tyerrtye areye kwatyeke akwernetyeke baptise-eme-ilemele? Ngkartele apeke, artwe arrpenhele apeke? Atyenge ilerrirraye.”
30 A autoridade de João para batizar vinha do céu ou era apenas humana? Respondam-me!”.
31 Kenhe itne Jesus renhe awerrirremele angkerlenge, itne-arrpe angkerreke, “Anwerne ikwere angkerrirretyakenhe Ngkartele-arle John ileke, tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke, re anwernenhe apayuthneme-ketye, ‘Iwenhenge-arle anteme arrantherre John-eke akangkwe-irretyakenhe aneke?’
31 Eles discutiram a questão entre si: “Se dissermos que vinha do céu, ele perguntará por que não cremos em João.
32 Kenhe anwerne ikwere alakenhe angkerrirretyakenhe, ‘Artwe arrpenhele-arle renhe ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke,’ arrpenhe itne apeke anwerneke ahele-irreme-ketye apwertele atwerrirremele itne-arle itirrewarremenge John-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrenge. Kele nthakenhe-ame anwerne angkerrirreye?”
32 Mas será que ousamos dizer que era apenas humana?”. Tinham medo do que o povo faria, pois todos acreditavam que João era profeta.
33 Alakenhe ikwerenge-ntyele itne Jesus ikwere angkirtnewarreke, “Anwerne akutne. Angwenhele apeke-arle John ileke tyerrtye itnenhene kwatyeke akwernetyeke.”
33 Por fim, responderam: “Não sabemos”. E Jesus replicou: “Então eu também não direi com que autoridade faço essas coisas”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.