Marcos 10
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Ikwere-ipenhele Jesus-ele apmere Capernaum imperle-alheke antekerre apmere Judea arritnye-werne alhemele. Re aneke ikngerre-ampinyele kwatye lhere Jordan-enge. Yanhe ikwerele tyerrtye atningke anthurre apetyewarremele tnerrirreke ikwerenge. Kenhe re itnenhe akaltyele-anthetyame nhenge rarle akwetethe akaltyele-antheme-arteke apmere arrpe-anenhe ikwerele.
1 Então Jesus deixou Cafarnaum e foi para a região da Judeia, a leste do rio Jordão. Mais uma vez, multidões se juntaram ao seu redor e, como de costume, ele as ensinava.
2 Artwe Pharisee urrpetye apetyeke Jesus renhe ularele apayuthneke, “Anwerneke ilaye! Mwerre-ame artwe anewe ikwerenhenge akalke-irreme arelhe renhe mikwe anyikwe-werne yernirtnemele?”
2 Alguns fariseus vieram e tentaram apanhar Jesus numa armadilha com a seguinte pergunta: “Deve-se permitir que um homem se divorcie de sua mulher?”.
3 Re itneke angkirtneke, “Iwenhe-ame Moses angkeke?”
3 Jesus respondeu: “O que Moisés disse na lei a respeito do divórcio?”.
4 Itne angkeke, “Moses alakenhe angkeke, ‘Nhenge artwe apeke ahentye-anemele anewe ikwerenhenge akalke-irretyeke, re apeke intelhe-iletyeke pipe-ke-arleke renhe anthetyeke imerte renhe yernirtnemele.’”
4 “Ele o permitiu”, responderam os fariseus. “Disse que um homem poderia dar à esposa um certificado de divórcio e mandá-la embora.”
5 — ausente —
5 Jesus, porém, disse: “Moisés escreveu esse mandamento porque vocês têm o coração duro,
6 — ausente —
6 mas ‘Deus os fez homem e mulher’ desde o princípio da criação.
7 Angkentye Moses-kenhe alakenhe angkeme, ‘Kenhe artwele anyikwe uthene mikwe uthene imperle-alhemele arelhe anewe akemele, ratherre anyente-irretyeke.’
7 ‘Por isso o homem deixa pai e mãe e se une à sua mulher,
8 — ausente —
8 e os dois se tornam um só’. Uma vez que já não são dois, mas um só,
9 — ausente —
9 que ninguém separe o que Deus uniu”.
10 Itne alpeke apmere-werne nthenhele-arle itne anetyame-werne. Yanhe ikwerenge anteme apententye akngerre ikwerenhe areyele renhe apayuthneke, “Nthakenhe-ame unte akethe-nge angketyame?”
10 Mais tarde, quando Jesus estava em casa com seus discípulos, eles tocaram no assunto outra vez.
11 Re itneke angkirtnerlenge, “Artwe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele renhe yernirtnemele re anteme arelhe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele. Re arne akenge anthurre ikwere mpwareme.
11 Jesus respondeu: “Quem se divorcia de sua esposa e se casa com outra mulher comete adultério contra ela.
12 Kenhe arelhe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele re anteme artwe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele, akurne anthurre rarle.”
12 E, se a mulher se divorcia do marido e se casa com outro homem, comete adultério”.
13 Urreke re, tyerrtye arrpenhemele ampe akweke itnekenhe Jesus-werne akngetyewarreke, re itnenhene anpetyeke. Kenhe apententye akngerre Jesus-kenhe areye itneke ahele-irremele angkerrirreke.
13 Certo dia, trouxeram crianças para que Jesus pusesse as mãos sobre elas, mas os discípulos repreendiam aqueles que as traziam.
14 Kenhe Jesus-ele areke-arle iperre ahele-irreke, apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkemele, “Nhenge arrantherre aremele ampe akweke areye atyenge-werne apetyerlenge itnenhe ayaketyale anaye! The arrenhantherrenhe ileme angwenhe apeke ampe akweke nhenhe areye-arteke, Ngkartele itnenhe atyewe Ikwerenhe aketyenhe arntarnte-aremele alartetye itnekenhele-arteke.”
14 Ao ver isso, Jesus ficou indignado com os discípulos e disse: “Deixem que as crianças venham a mim. Não as impeçam, pois o reino de Deus pertence aos que são como elas.
15 Nhenhe itelaraye. The arrenhantherrenhe arratye anthurre ileme, arrantherre apeke Ngkarte arratye itelaretyakenhe ampe nhenhe areyele-arle arratye itelarerrirreme-arteke, kele arrantherre Ngkarte renhe arratye apentewarretyakenhe. Rarle Alartetye arrekantherrenhe kwenye-arle.
15 Eu lhes digo a verdade: quem não receber o reino de Deus como uma criança de modo algum entrará nele”.
16 Ampe areye kwaketye inemele re akaperte anpetyamele, Ngkarte apayuthnemele itnenhe arntarnte-aretyeke.
16 Então tomou as crianças nos braços, pôs as mãos sobre a cabeça delas e as abençoou.
17 Jesus anteme ingkwe alhetyeke aneke, kele artwe anyente akenhe untemele ikwere artepe aneke angkemele, “Yewe, Akaltyele-anthenhe-anthenhe mwerre-aye! Arne iwenhe-ame mwerre the mpwaretyeke Ngkarteke anyente-irremele ikwerenge akwete-ante anetyenhenge?”
17 Quando Jesus saía para Jerusalém, um homem veio correndo em sua direção, ajoelhou-se diante dele e perguntou: “Bom mestre, que devo fazer para herdar a vida eterna?”.
18 Kenhe Jesus akenhe angkerlenge, “Iwenheke-ame unte ayenge mwerre akeme? Tyerrtye arrpenhe mwerre anetyakenhe, kenhe Ngkarte-ante mwerre.
18 “Por que você me chama de bom?”, perguntou Jesus. “Apenas Deus é verdadeiramente bom.
19 Unte apeke ahentye-aneme itethe akwete-ante anetyeke, kele antime unte-arle akwetethe angkentye akngerre Moses-kenhe apenterle-anetyeke. ‘Tyerrtye arrpenhe renhe irrerlknge atwetyale! Intetyale anewe tyerrtye arrpenhe-kenhenge, impetyeke akwete. Anyelkngele inetyale! Ularele apwerte ngkweltye inetyale anetyeke! Arrpenheke akurne ilpernetyale! Meye uthene akngeye uthene akwetethe awerle-anetyeke ikwere-atherre ahele-irretyale!’”
19 Você conhece os mandamentos: ‘Não mate. Não cometa adultério. Não roube. Não dê falso testemunho. Não engane ninguém. Honre seu pai e sua mãe’.”
20 Artwe awethe angkeke, “Akngerrepataye, ampe akwekenge-ntyele kwenhe the awemele angkentye yanhe renhe mpwaretyarte.”
20 O homem respondeu: “Mestre, tenho obedecido a todos esses mandamentos desde a juventude”.
21 Kenhe Jesus-ele renhe aremele, alhwarrpe awelheke ikwere angkemele, “Arne anyente kwenhe unte-arle mpwaretyakenhe. Unte alhetyeke arne ingkirreke ngkwinhe maneke anthetyeke, kele mane anthemele mane anetyakenhe areyeke imerte apetyemele ayenge apentetyeke, yanhe-ngentyele anteme, unte ineme arne mwerre anthurre alkere akertne-ngentyele.”
21 Com amor, Jesus olhou para o homem e disse: “Ainda há uma coisa que você não fez. Vá, venda todos os seus bens e dê o dinheiro aos pobres. Então você terá um tesouro no céu. Depois, venha e siga-me”.
22 Nhenge artwele awemele, re inngerre ikwerenhe akngarte-iwelheke. Re irrare-irremele imerte alpemele rarle mane-arlke mantere-arlke atningke atnyenekenge, re akenhe ikwere-arrpe atnyenetyeke-arle ahentye-aneke.
22 Ao ouvir isso, o homem ficou desapontado e foi embora triste, pois tinha muitos bens.
23 Nhenge Jesus-ele areke artwe re alherlenge, re ularre-irremele apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “The arrekantherre arratye ileme, tyerrtye mane-arlke mantere-arlke atningke-akerte areye arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyenhenge itnenhe arntarnte-aretyenhenge.”
23 Jesus olhou ao redor e disse a seus discípulos: “Como é difícil os ricos entrarem no reino de Deus!”.
24 Apententye akngerre ikwerenhe areye apatewarreke nhenge itne awemele nhenhe renhe. Kenhe Jesus itneke awethe angkeke, “Yewe atyewe areye, awerrirraye. Tyerrtye ingkirreke arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyeke itnenhe arntarnte-aretyenhenge.
24 Os discípulos se admiraram de suas palavras. Mas Jesus disse outra vez: “Filhos, entrar no reino de Deus é muito difícil.
25 Ayenge awerrirraye! Arrantherre itelareme alhwenge yerre-kenhe-arle altywere akweke anthurre-akerte, kamule apeke-ame altywere ikwerenge irrpenhemere? Arrangkwe. Alakenhe akwele angwenhe apeke mane atningke-akerte, arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyeke itnenhe arntarnte-aretyenhenge.”
25 É mais fácil um camelo passar pelo buraco de uma agulha que um rico entrar no reino de Deus”.
26 Kele apententye akngerrele awekenge anteme, apatemele anthurre itne Jesus apayuthneke, “Kele, tyerrtye iwenhe-arteke anteme Ngkartele itethe akwete-ante atnyenetyenhe?”
26 Perplexos, os discípulos perguntaram: “Então quem pode ser salvo?”.
27 Kele Jesus-ele itnenhe arratye aremele angkeke, “The arrenhantherrenhe ileme, tyerrtye-arle arntarnte-arelhetyeke arrangkwe-arle, kele Ngkartele-ante-arle renhe arntarnte-areme.”
27 Jesus olhou atentamente para eles e respondeu: “Para as pessoas isso é impossível, mas não para Deus. Para Deus, tudo é possível”.
28 Kele Peter angkerlenge, “Awaye, unte itelareme anwerne kwenhe arne areye impemele apetyeke ngenhe apentetyenhenge.”
28 Então Pedro começou a falar: “Deixamos tudo para segui-lo”.
29 Jesus angkirtnerlenge, “Kele angwenhele apeke ayenge apentetyenhenge, re apeke-arle apmere impekenge, kake akngerre uthene yaye akngerre uthene-arlke, mikwe uthene anyikwe uthene-arlke, ampe-arlke, kartene ikwerenhe-arlke, rarle ayeye mwerre ilerle-apemenge.
29 Jesus respondeu: “Eu lhes garanto que todos que deixaram casa, irmãos, irmãs, mãe, pai, filhos ou propriedades por minha causa e por causa das boas-novas
30 Kele alakenhenge Ngkartele renhe antheme awethe ulkere rarle arrekwele atnyenekenge, apmere awethe, akngeye uthene meye uthene awethe, kake akngerre-arlke atyeye areye awethe, kartene arrpenhe awethe-arlke. Renhe kwarnetyenhe-arlke nhenge tyerrtye areyele renhe ingkertele atwerrirrerlenge ahentye-anetyakenhele. Urreke anteme re Ngkartenge aneme akwete-ante apurte anteme.
30 receberão em troca, neste mundo, cem vezes mais casas, irmãos, irmãs, mães, filhos e propriedades, com perseguição, e, no mundo futuro, terão a vida eterna.
31 Arrantherre itelareme tyerrtye arrpenhe areye atyeperre anthurre anteme, kele arrpenhe areye akenhe anetyakenhe-arle. Kele tyerrtye atyeperre-arle aneke itne akweke anteme-arle irreme, kele tyerrtye atyeperre anetyakenhe itne anteme-arle atyeperre anthurre irretyenhe.” Alakenhe-arle Jesus angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke.
31 Contudo, muitos primeiros serão os últimos, e muitos últimos serão os primeiros”.
32 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte iwerrele alhetyame Jerusalem-werne-atheke. Jesus nhenge arrwekele alherlenge apententye akngerre ikwerenhe areye apateke anthurre nhenge itne aremele. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe atere awelhemele, intertele apenterlte-apeke. Apententye akngerre ikwerenhe areyele uyarne anthurre itelareke iwenhenge-arle itne alherlte-iweke Jerusalem-werne. Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke antangkeke-iperre, itnenhe akngakelhe-ilemele, re itneke ilelhetyame nthakenhe-arle ikwere irretyenhe Jerusalem-enge. Re angketyame,
32 Por esse tempo, subiam para Jerusalém, e Jesus ia à frente. Os discípulos estavam muito admirados, e o povo que os seguia tinha grande temor. Jesus chamou os Doze à parte e, mais uma vez, começou a descrever tudo que estava prestes a lhe acontecer.
33 “Ayenge awerrirraye! Anwerne apmere Jerusalem-werne-atheke alheme. Yanhe ikwerele, tyerrtye arrpenhe apeke atyengenge artepe untyeme-irretyenhe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, iltye anthetyenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyeke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke-arlke. Kenhe itne ayenge imerrentye irrerlkngeke atwetyenhenge. Kele imerte itne ayenge iltye anthemele Jew anetyakenhe areyeke.
33 “Ouçam”, disse ele. “Estamos subindo para Jerusalém, onde o Filho do Homem será traído e entregue aos principais sacerdotes e aos mestres da lei. Eles o condenarão à morte e o entregarão aos gentios.
34 Kele imerte itne atyenge anhelhemele, atyenge-arleke pelhe-iwemele, itne anteme ayenge arne apere arletye akwerrke-arteke atwetyenhe. Kele itne ayenge irrerlknge atwetyenhe. Kenhe ingwe atherre iperre, ayenge itethe-irrintye-alpetyenhe akeme-irremele.”
34 Zombarão dele, cuspirão nele, o açoitarão e o matarão, mas depois de três dias ele ressuscitará.”
35 Alerikwe Zebedee-kenhe atherre James uthene John uthene apetyeke Jesus-eke angkemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ilerne ahentye-aneme unte mpwaretyeke iwenhe apeke-arle ilerne ngenhe apayuthneme mpwaretyeke.”
35 Então Tiago e João, filhos de Zebedeu, vieram e falaram com ele: “Mestre, queremos que nos faça um favor”.
36 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkerlenge, “Iwenheke-ame mpwele atyenge ahentye-aneme, mpweleke mpwaretyeke?”
36 “Que favor é esse?”, perguntou ele.
37 Kenhe ratherre akenhe angkirtnerlenge, “Urreke, unte alartetye anerlenge tyerrtye ingkirreke anthurreke, ilerne alartetye ngkwenge itwele anetyeke, ngkwenge itweke arrernelhetyeke anyente akwe-arratyeke, arrpenhe akwe-alyengeke.”
37 Eles responderam: “Quando o senhor se sentar em seu trono glorioso, queremos nos sentar em lugares de honra ao seu lado, um à sua direita e outro à sua esquerda”.
38 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkeke, “Akutne-akutne-arle ware kwenhe mpwele ayenge apayuthneke. Mwerre-ame alakenhe itne mpwelenhe rlkerteke atweme, irrerlknge atwetyeke, nhenge itne-arle ayenge irrerlknge atwetyeke-arteke?”
38 Jesus lhes disse: “Vocês não sabem o que estão pedindo! São capazes de beber do cálice que beberei? São capazes de ser batizados com o batismo com que serei batizado?”.
39 Ratherre ikwere angkirtnerlenge, “Yewe, kele mwerre-arle.”
39 “Somos!”, responderam eles. Então Jesus disse: “De fato, vocês beberão do meu cálice e serão batizados com o meu batismo.
40 The kwenhe akngaketyakenhe angwenhe-arle atyenge akwe-arratyeke akwe-alyengeke anetyeke. Ngkartele-ante kwenhe akngakentye akngerre itnenhe.”
40 Não cabe a mim, no entanto, dizer quem se sentará à minha direita ou à minha esquerda. Esses lugares serão daqueles para quem eles foram preparados”.
41 Nhenge apententye akngerre arrpenhe ten-pelele ikwere-atherre-akerte awemele, itne ahele-irreke atyeyenhengeke, James uthene John utheneke.
41 Quando os outros dez discípulos ouviram o que Tiago e João haviam pedido, ficaram indignados.
42 Kele Jesus-ele itnenhe ingkirreke anyentelhe-ileke iperre, angkemele, “Arrantherre itelareme nthakenhe-arle alartetye Jew kwenye areyele tyerrtye ingkirreke uterneme mpwaretyeke. Itne itnenhe uterneme arne arrpe-anenhe mpwaretyeke itne ahentye-anerlenge.
42 Então Jesus os reuniu e disse: “Vocês sabem que os que são considerados líderes neste mundo têm poder sobre o povo, e que os oficiais exercem sua autoridade sobre os súditos.
43 Kenhe arrantherre akenhe itnenhe interte-aketyalaye! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge alartetye anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
43 Entre vocês, porém, será diferente. Quem quiser ser o líder entre vocês, que seja servo,
44 Kenhe angwenhe apeke arrekantherrenge arrekwele anetyeke, re arrpenhe areyeke mpwaretyeke.
44 e quem quiser ser o primeiro entre vocês, que se torne escravo de todos.
45 Alakenhe apeke arrantherre apale itirreme, ayenge-arle, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apetyeke nhenge arrpenhe areye akwele atyenge urrkapetyeke. Arrangkwe-arle! Ayenge-arle apetyeke tyerrtye areyeke urrkapetyeke, ingkirrekeke ilwetyeke, Ngkarte atnerte ulthetyenhenge.”
45 Pois nem mesmo o Filho do Homem veio para ser servido, mas para servir e dar sua vida em resgate por muitos”.
46 Jesus apententye akngerre areye-akerte anteme apetyeke apmere Jericho-werne. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele anteme itnenhe apenteke. Itne-arle apmere impemele alhetyeke anekenge, itne artwe alknge pwengenge anpere-irreke iwerre iterele anerle-anerlenge apwerte ngkweltyeke apayuthnerle-anemele. Artwe yanhe re aneke alere Timeaus-kenhe, Bartimaeus arritnye aneke.
46 Então chegaram a Jericó. Quando Jesus e seus discípulos saíam da cidade, uma grande multidão os seguiu. Um mendigo cego chamado Bartimeu, filho de Timeu, estava sentado à beira do caminho.
47 Re angkerrerlenge aweke nhenge Jesus Nazareth-arenye-arle apetyeme, re arlkemele angkeke, “Jesus-aye, David-eke-artweye, atyenge apeke alhwarrpe awelhaye ayenge mwerre-ilemele mpwaraye.”
47 Quando Bartimeu soube que Jesus de Nazaré estava perto, começou a gritar: “Jesus, Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
48 Tyerrtye areye ikwere angkeke, “Nterte-irraye.”
48 Muitos lhe diziam aos brados: “Cale-se!”. Ele, porém, gritava ainda mais alto: “Filho de Davi, tenha misericórdia de mim!”.
49 Kele Jesus ngkernelhemele itneke angkeke, “Artwe yanhe ilaye nhenhe-werne apetyetyeke.”
49 Quando Jesus o ouviu, parou e disse: “Falem para ele vir aqui”. Então chamaram o cego. “Anime-se!”, disseram. “Venha, ele o está chamando!”
50 Kenhe re tyarte ikwerenhe iweke-iperre akeme-irremele apetyeke.
50 Bartimeu jogou sua capa para o lado, levantou-se de um salto e foi até Jesus.
51 Jesus-ele renhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte ahentye-aneme the ngkwenge mpwaretyeke?”
51 “O que você quer que eu lhe faça?”, perguntou Jesus. O cego respondeu: “Rabi,
52 Jesus angkeke, “Yewe, apmere-werne alpaye. Alknge ngkwinhe kele mwerre-irrerne unte-arle itirrekenge tharle ngenhe angkwerre-iwetyeke.”
52 Jesus lhe disse: “Vá, pois sua fé o curou”. No mesmo instante, o homem passou a ver e seguiu Jesus pelo caminho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.