Marcos 10
Angkentye Mwerre (AER) vs ACF
1 Ikwere-ipenhele Jesus-ele apmere Capernaum imperle-alheke antekerre apmere Judea arritnye-werne alhemele. Re aneke ikngerre-ampinyele kwatye lhere Jordan-enge. Yanhe ikwerele tyerrtye atningke anthurre apetyewarremele tnerrirreke ikwerenge. Kenhe re itnenhe akaltyele-anthetyame nhenge rarle akwetethe akaltyele-antheme-arteke apmere arrpe-anenhe ikwerele.
1 E, levantando-se dali, foi para os termos da Judéia, além do Jordão, e a multidão se reuniu em torno dele; e tornou a ensiná-los, como tinha por costume.
2 Artwe Pharisee urrpetye apetyeke Jesus renhe ularele apayuthneke, “Anwerneke ilaye! Mwerre-ame artwe anewe ikwerenhenge akalke-irreme arelhe renhe mikwe anyikwe-werne yernirtnemele?”
2 E, aproximando-se dele os fariseus, perguntaram-lhe, tentando-o: É lícito ao homem repudiar sua mulher?
3 Re itneke angkirtneke, “Iwenhe-ame Moses angkeke?”
3 Mas ele, respondendo, disse-lhes: Que vos mandou Moisés?
4 Itne angkeke, “Moses alakenhe angkeke, ‘Nhenge artwe apeke ahentye-anemele anewe ikwerenhenge akalke-irretyeke, re apeke intelhe-iletyeke pipe-ke-arleke renhe anthetyeke imerte renhe yernirtnemele.’”
4 E eles disseram: Moisés permitiu escrever carta de divórcio e repudiar.
5 — ausente —
5 E Jesus, respondendo, disse-lhes: Pela dureza dos vossos corações vos deixou ele escrito esse mandamento;
6 — ausente —
6 Porém, desde o princípio da criação, Deus os fez macho e fêmea.
7 Angkentye Moses-kenhe alakenhe angkeme, ‘Kenhe artwele anyikwe uthene mikwe uthene imperle-alhemele arelhe anewe akemele, ratherre anyente-irretyeke.’
7 Por isso deixará o homem a seu pai e a sua mãe, e unir-se-á a sua mulher,
8 — ausente —
8 E serão os dois uma só carne; e assim já não serão dois, mas uma só carne.
9 — ausente —
9 Portanto, o que Deus ajuntou não o separe o homem.
10 Itne alpeke apmere-werne nthenhele-arle itne anetyame-werne. Yanhe ikwerenge anteme apententye akngerre ikwerenhe areyele renhe apayuthneke, “Nthakenhe-ame unte akethe-nge angketyame?”
10 E em casa tornaram os discípulos a interrogá-lo acerca disto mesmo.
11 Re itneke angkirtnerlenge, “Artwe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele renhe yernirtnemele re anteme arelhe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele. Re arne akenge anthurre ikwere mpwareme.
11 E ele lhes disse: Qualquer que deixar a sua mulher e casar com outra, adultera contra ela.
12 Kenhe arelhe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele re anteme artwe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele, akurne anthurre rarle.”
12 E, se a mulher deixar a seu marido, e casar com outro, adultera.
13 Urreke re, tyerrtye arrpenhemele ampe akweke itnekenhe Jesus-werne akngetyewarreke, re itnenhene anpetyeke. Kenhe apententye akngerre Jesus-kenhe areye itneke ahele-irremele angkerrirreke.
13 E traziam-lhe meninos para que lhes tocasse, mas os discípulos repreendiam aos que lhos traziam.
14 Kenhe Jesus-ele areke-arle iperre ahele-irreke, apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkemele, “Nhenge arrantherre aremele ampe akweke areye atyenge-werne apetyerlenge itnenhe ayaketyale anaye! The arrenhantherrenhe ileme angwenhe apeke ampe akweke nhenhe areye-arteke, Ngkartele itnenhe atyewe Ikwerenhe aketyenhe arntarnte-aremele alartetye itnekenhele-arteke.”
14 Jesus, porém, vendo isto, indignou-se, e disse-lhes: Deixai vir os meninos a mim, e não os impeçais; porque dos tais é o reino de Deus.
15 Nhenhe itelaraye. The arrenhantherrenhe arratye anthurre ileme, arrantherre apeke Ngkarte arratye itelaretyakenhe ampe nhenhe areyele-arle arratye itelarerrirreme-arteke, kele arrantherre Ngkarte renhe arratye apentewarretyakenhe. Rarle Alartetye arrekantherrenhe kwenye-arle.
15 Em verdade vos digo que qualquer que não receber o reino de Deus como menino, de maneira nenhuma entrará nele.
16 Ampe areye kwaketye inemele re akaperte anpetyamele, Ngkarte apayuthnemele itnenhe arntarnte-aretyeke.
16 E, tomando-os nos seus braços, e impondo-lhes as mãos, os abençoou.
17 Jesus anteme ingkwe alhetyeke aneke, kele artwe anyente akenhe untemele ikwere artepe aneke angkemele, “Yewe, Akaltyele-anthenhe-anthenhe mwerre-aye! Arne iwenhe-ame mwerre the mpwaretyeke Ngkarteke anyente-irremele ikwerenge akwete-ante anetyenhenge?”
17 E, pondo-se a caminho, correu para ele um homem, o qual se ajoelhou diante dele, e lhe perguntou: Bom Mestre, que farei para herdar a vida eterna?
18 Kenhe Jesus akenhe angkerlenge, “Iwenheke-ame unte ayenge mwerre akeme? Tyerrtye arrpenhe mwerre anetyakenhe, kenhe Ngkarte-ante mwerre.
18 E Jesus lhe disse: Por que me chamas bom? Ninguém há bom senão um, que é Deus.
19 Unte apeke ahentye-aneme itethe akwete-ante anetyeke, kele antime unte-arle akwetethe angkentye akngerre Moses-kenhe apenterle-anetyeke. ‘Tyerrtye arrpenhe renhe irrerlknge atwetyale! Intetyale anewe tyerrtye arrpenhe-kenhenge, impetyeke akwete. Anyelkngele inetyale! Ularele apwerte ngkweltye inetyale anetyeke! Arrpenheke akurne ilpernetyale! Meye uthene akngeye uthene akwetethe awerle-anetyeke ikwere-atherre ahele-irretyale!’”
19 Tu sabes os mandamentos: Não adulterarás; não matarás; não furtarás; não dirás falso testemunho; não defraudarás alguém; honra a teu pai e a tua mãe.
20 Artwe awethe angkeke, “Akngerrepataye, ampe akwekenge-ntyele kwenhe the awemele angkentye yanhe renhe mpwaretyarte.”
20 Ele, porém, respondendo, lhe disse: Mestre, tudo isso guardei desde a minha mocidade.
21 Kenhe Jesus-ele renhe aremele, alhwarrpe awelheke ikwere angkemele, “Arne anyente kwenhe unte-arle mpwaretyakenhe. Unte alhetyeke arne ingkirreke ngkwinhe maneke anthetyeke, kele mane anthemele mane anetyakenhe areyeke imerte apetyemele ayenge apentetyeke, yanhe-ngentyele anteme, unte ineme arne mwerre anthurre alkere akertne-ngentyele.”
21 E Jesus, olhando para ele, o amou e lhe disse: Falta-te uma coisa: vai, vende tudo quanto tens, e dá-o aos pobres, e terás um tesouro no céu; e vem, toma a cruz, e segue-me.
22 Nhenge artwele awemele, re inngerre ikwerenhe akngarte-iwelheke. Re irrare-irremele imerte alpemele rarle mane-arlke mantere-arlke atningke atnyenekenge, re akenhe ikwere-arrpe atnyenetyeke-arle ahentye-aneke.
22 Mas ele, pesaroso desta palavra, retirou-se triste; porque possuía muitas propriedades.
23 Nhenge Jesus-ele areke artwe re alherlenge, re ularre-irremele apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke, “The arrekantherre arratye ileme, tyerrtye mane-arlke mantere-arlke atningke-akerte areye arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyenhenge itnenhe arntarnte-aretyenhenge.”
23 Então Jesus, olhando em redor, disse aos seus discípulos: Quão dificilmente entrarão no reino de Deus os que têm riquezas!
24 Apententye akngerre ikwerenhe areye apatewarreke nhenge itne awemele nhenhe renhe. Kenhe Jesus itneke awethe angkeke, “Yewe atyewe areye, awerrirraye. Tyerrtye ingkirreke arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyeke itnenhe arntarnte-aretyenhenge.
24 E os discípulos se admiraram destas suas palavras; mas Jesus, tornando a falar, disse-lhes: Filhos, quão difícil é, para os que confiam nas riquezas, entrar no reino de Deus!
25 Ayenge awerrirraye! Arrantherre itelareme alhwenge yerre-kenhe-arle altywere akweke anthurre-akerte, kamule apeke-ame altywere ikwerenge irrpenhemere? Arrangkwe. Alakenhe akwele angwenhe apeke mane atningke-akerte, arrpernkeme Ngkarte renhe apayuthnetyeke alartetye irretyeke itnenhe arntarnte-aretyenhenge.”
25 É mais fácil passar um camelo pelo fundo de uma agulha, do que entrar um rico no reino de Deus.
26 Kele apententye akngerrele awekenge anteme, apatemele anthurre itne Jesus apayuthneke, “Kele, tyerrtye iwenhe-arteke anteme Ngkartele itethe akwete-ante atnyenetyenhe?”
26 E eles se admiravam ainda mais, dizendo entre si: Quem poderá, pois, salvar-se?
27 Kele Jesus-ele itnenhe arratye aremele angkeke, “The arrenhantherrenhe ileme, tyerrtye-arle arntarnte-arelhetyeke arrangkwe-arle, kele Ngkartele-ante-arle renhe arntarnte-areme.”
27 Jesus, porém, olhando para eles, disse: Para os homens é impossível, mas não para Deus, porque para Deus todas as coisas são possíveis.
28 Kele Peter angkerlenge, “Awaye, unte itelareme anwerne kwenhe arne areye impemele apetyeke ngenhe apentetyenhenge.”
28 E Pedro começou a dizer-lhe: Eis que nós tudo deixamos, e te seguimos.
29 Jesus angkirtnerlenge, “Kele angwenhele apeke ayenge apentetyenhenge, re apeke-arle apmere impekenge, kake akngerre uthene yaye akngerre uthene-arlke, mikwe uthene anyikwe uthene-arlke, ampe-arlke, kartene ikwerenhe-arlke, rarle ayeye mwerre ilerle-apemenge.
29 E Jesus, respondendo, disse: Em verdade vos digo que ninguém há, que tenha deixado casa, ou irmãos, ou irmãs, ou pai, ou mãe, ou mulher, ou filhos, ou campos, por amor de mim e do evangelho,
30 Kele alakenhenge Ngkartele renhe antheme awethe ulkere rarle arrekwele atnyenekenge, apmere awethe, akngeye uthene meye uthene awethe, kake akngerre-arlke atyeye areye awethe, kartene arrpenhe awethe-arlke. Renhe kwarnetyenhe-arlke nhenge tyerrtye areyele renhe ingkertele atwerrirrerlenge ahentye-anetyakenhele. Urreke anteme re Ngkartenge aneme akwete-ante apurte anteme.
30 Que não receba cem vezes tanto, já neste tempo, em casas, e irmãos, e irmãs, e mães, e filhos, e campos, com perseguições; e no século futuro a vida eterna.
31 Arrantherre itelareme tyerrtye arrpenhe areye atyeperre anthurre anteme, kele arrpenhe areye akenhe anetyakenhe-arle. Kele tyerrtye atyeperre-arle aneke itne akweke anteme-arle irreme, kele tyerrtye atyeperre anetyakenhe itne anteme-arle atyeperre anthurre irretyenhe.” Alakenhe-arle Jesus angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke.
31 Porém muitos primeiros serão derradeiros, e muitos derradeiros serão primeiros.
32 Jesus, apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte iwerrele alhetyame Jerusalem-werne-atheke. Jesus nhenge arrwekele alherlenge apententye akngerre ikwerenhe areye apateke anthurre nhenge itne aremele. Kenhe tyerrtye arrpenhe areye akenhe atere awelhemele, intertele apenterlte-apeke. Apententye akngerre ikwerenhe areyele uyarne anthurre itelareke iwenhenge-arle itne alherlte-iweke Jerusalem-werne. Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areyeke antangkeke-iperre, itnenhe akngakelhe-ilemele, re itneke ilelhetyame nthakenhe-arle ikwere irretyenhe Jerusalem-enge. Re angketyame,
32 E iam no caminho, subindo para Jerusalém; e Jesus ia adiante deles. E eles maravilhavam-se, e seguiam-no atemorizados. E, tornando a tomar consigo os doze, começou a dizer-lhes as coisas que lhe deviam sobrevir,
33 “Ayenge awerrirraye! Anwerne apmere Jerusalem-werne-atheke alheme. Yanhe ikwerele, tyerrtye arrpenhe apeke atyengenge artepe untyeme-irretyenhe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, iltye anthetyenhe kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyeke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke-arlke. Kenhe itne ayenge imerrentye irrerlkngeke atwetyenhenge. Kele imerte itne ayenge iltye anthemele Jew anetyakenhe areyeke.
33 Dizendo: Eis que nós subimos a Jerusalém, e o Filho do homem será entregue aos príncipes dos sacerdotes, e aos escribas, e o condenarão à morte, e o entregarão aos gentios.
34 Kele imerte itne atyenge anhelhemele, atyenge-arleke pelhe-iwemele, itne anteme ayenge arne apere arletye akwerrke-arteke atwetyenhe. Kele itne ayenge irrerlknge atwetyenhe. Kenhe ingwe atherre iperre, ayenge itethe-irrintye-alpetyenhe akeme-irremele.”
34 E o escarnecerão, e açoitarão, e cuspirão nele, e o matarão; e, ao terceiro dia, ressuscitará.
35 Alerikwe Zebedee-kenhe atherre James uthene John uthene apetyeke Jesus-eke angkemele, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, ilerne ahentye-aneme unte mpwaretyeke iwenhe apeke-arle ilerne ngenhe apayuthneme mpwaretyeke.”
35 E aproximaram-se dele Tiago e João, filhos de Zebedeu, dizendo: Mestre, queremos que nos faças o que te pedirmos.
36 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkerlenge, “Iwenheke-ame mpwele atyenge ahentye-aneme, mpweleke mpwaretyeke?”
36 E ele lhes disse: Que quereis que vos faça?
37 Kenhe ratherre akenhe angkirtnerlenge, “Urreke, unte alartetye anerlenge tyerrtye ingkirreke anthurreke, ilerne alartetye ngkwenge itwele anetyeke, ngkwenge itweke arrernelhetyeke anyente akwe-arratyeke, arrpenhe akwe-alyengeke.”
37 E eles lhe disseram: Concede-nos que na tua glória nos assentemos, um à tua direita, e outro à tua esquerda.
38 Kenhe Jesus ikwere-atherre angkeke, “Akutne-akutne-arle ware kwenhe mpwele ayenge apayuthneke. Mwerre-ame alakenhe itne mpwelenhe rlkerteke atweme, irrerlknge atwetyeke, nhenge itne-arle ayenge irrerlknge atwetyeke-arteke?”
38 Mas Jesus lhes disse: Não sabeis o que pedis; podeis vós beber o cálice que eu bebo, e ser batizados com o batismo com que eu sou batizado?
39 Ratherre ikwere angkirtnerlenge, “Yewe, kele mwerre-arle.”
39 E eles lhe disseram: Podemos. Jesus, porém, disse-lhes: Em verdade, vós bebereis o cálice que eu beber, e sereis batizados com o batismo com que eu sou batizado;
40 The kwenhe akngaketyakenhe angwenhe-arle atyenge akwe-arratyeke akwe-alyengeke anetyeke. Ngkartele-ante kwenhe akngakentye akngerre itnenhe.”
40 Mas, o assentar-se à minha direita, ou à minha esquerda, não me pertence a mim concedê-lo, mas isso é para aqueles a quem está reservado.
41 Nhenge apententye akngerre arrpenhe ten-pelele ikwere-atherre-akerte awemele, itne ahele-irreke atyeyenhengeke, James uthene John utheneke.
41 E os dez, tendo ouvido isto, começaram a indignar-se contra Tiago e João.
42 Kele Jesus-ele itnenhe ingkirreke anyentelhe-ileke iperre, angkemele, “Arrantherre itelareme nthakenhe-arle alartetye Jew kwenye areyele tyerrtye ingkirreke uterneme mpwaretyeke. Itne itnenhe uterneme arne arrpe-anenhe mpwaretyeke itne ahentye-anerlenge.
42 Mas Jesus, chamando-os a si, disse-lhes: Sabeis que os que julgam ser príncipes dos gentios, deles se assenhoreiam, e os seus grandes usam de autoridade sobre eles;
43 Kenhe arrantherre akenhe itnenhe interte-aketyalaye! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge alartetye anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
43 Mas entre vós não será assim; antes, qualquer que entre vós quiser ser grande, será vosso serviçal;
44 Kenhe angwenhe apeke arrekantherrenge arrekwele anetyeke, re arrpenhe areyeke mpwaretyeke.
44 E qualquer que dentre vós quiser ser o primeiro, será servo de todos.
45 Alakenhe apeke arrantherre apale itirreme, ayenge-arle, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apetyeke nhenge arrpenhe areye akwele atyenge urrkapetyeke. Arrangkwe-arle! Ayenge-arle apetyeke tyerrtye areyeke urrkapetyeke, ingkirrekeke ilwetyeke, Ngkarte atnerte ulthetyenhenge.”
45 Porque o Filho do homem também não veio para ser servido, mas para servir e dar a sua vida em resgate de muitos.
46 Jesus apententye akngerre areye-akerte anteme apetyeke apmere Jericho-werne. Kenhe tyerrtye atningke anthurrele anteme itnenhe apenteke. Itne-arle apmere impemele alhetyeke anekenge, itne artwe alknge pwengenge anpere-irreke iwerre iterele anerle-anerlenge apwerte ngkweltyeke apayuthnerle-anemele. Artwe yanhe re aneke alere Timeaus-kenhe, Bartimaeus arritnye aneke.
46 E depois, foram para Jericó. E, saindo ele de Jericó com seus discípulos e uma grande multidão, Bartimeu, o cego, filho de Timeu, estava assentado junto do caminho, mendigando.
47 Re angkerrerlenge aweke nhenge Jesus Nazareth-arenye-arle apetyeme, re arlkemele angkeke, “Jesus-aye, David-eke-artweye, atyenge apeke alhwarrpe awelhaye ayenge mwerre-ilemele mpwaraye.”
47 E, ouvindo que era Jesus de Nazaré, começou a clamar, e a dizer: Jesus, filho de Davi, tem misericórdia de mim.
48 Tyerrtye areye ikwere angkeke, “Nterte-irraye.”
48 E muitos o repreendiam, para que se calasse; mas ele clamava cada vez mais: Filho de Davi! tem misericórdia de mim.
49 Kele Jesus ngkernelhemele itneke angkeke, “Artwe yanhe ilaye nhenhe-werne apetyetyeke.”
49 E Jesus, parando, disse que o chamassem; e chamaram o cego, dizendo-lhe: Tem bom ânimo; levanta-te, que ele te chama.
50 Kenhe re tyarte ikwerenhe iweke-iperre akeme-irremele apetyeke.
50 E ele, lançando de si a sua capa, levantou-se, e foi ter com Jesus.
51 Jesus-ele renhe apayuthneke, “Iwenheke-ame unte ahentye-aneme the ngkwenge mpwaretyeke?”
51 E Jesus, falando, disse-lhe: Que queres que te faça? E o cego lhe disse: Mestre, que eu tenha vista.
52 Jesus angkeke, “Yewe, apmere-werne alpaye. Alknge ngkwinhe kele mwerre-irrerne unte-arle itirrekenge tharle ngenhe angkwerre-iwetyeke.”
52 E Jesus lhe disse: Vai, a tua fé te salvou. E logo viu, e seguiu a Jesus pelo caminho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Marcos 10, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.