Lucas 9

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele ikwerenge-ntyele, Jesus-ele atyewe ikwerenhe itnenhene 12 pele irrperrelhe-ilemele apurtelhe-ileke. Re ngangkere anthemele, itnenhe ileke alhetyeke arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele aywepetyenhenge tyerrtye areye-arlke angkwerre-iwemele mwerre-iletyeke.
1 Jesus chamou os doze discípulos e lhes deu poder e autoridade para expulsar todos os demônios e curar doenças.
2 Urreke itnenhene yernetyenhenge, Jesus itneke angkeke, “The arrenhantherre apmere arrpe-anenhe-werne yerneme. The arrenhantherrenhe yerneme itneke ilerlte-apetyeke Ngkarte-akerte nhenhe rarle Re Akngerre Anthurre ingkirrenyekeke aneme apmere arrpe-anenheke lyete. Arrantherre tyerrtye rlkerte itnenhene angkwerre-iwerlte-apetyeke anteme.
2 Então os enviou para anunciarem o Reino de Deus e curarem os doentes.
3 Arrantherre anyenteke-anyentele, arne iwenhe apeke renhe akngetyale. Kele imperlte-alhaye. Arne atnemeke arrangkwe, yakwetheke arrangkwe, merneke arrangkwe, apwerte maneke arrangkwe, kele alherlte-iwaye. Arrantherre mantere anyente-ante ware-akerte alherlte-iwaye.
3 Ele disse:
4 Arrantherre apmere arrpenhe-werne alherlte-iwemele aremele tyerrtye mwerreke arrenhantherrenhe-arle apmereke akwernetyenheke. Apmere ikwerenhele akwete anaye, apmere-werne impemele alpemele-ante.
4 Quando vocês entrarem numa cidade, fiquem na casa em que forem recebidos até irem embora daquele lugar.
5 Kenhe itne apeke arrenhantherrenhe apmereke akwernetyakenhe ikngwetyakenhe itne angkentye-arlke arrekantherrenheke akangkwe-irretyakenhenge. Kele arrantherre apmere renhe impemele alhaye, kenhe urreke arrantherre apmere ikwerenge alhetyenhenge ahelhe lernelhetyeke ingke-kenhe arrekantherrenhe-ngentyele. Itne aremele ahelhe lernerlenge kele itne itelaremele-arle Ngkarte-arle itneke ahele-arle-irreme.”
5 Mas, se forem mal recebidos, saiam logo daquela cidade. E na saída sacudam o pó das suas sandálias, como sinal de protesto contra aquela gente.
6 Kele apmere yanhe renhe imperlte-alhemele atyewe itne apmere arrpenhe areye-werne anteme alherlte-iweme. Itne apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne alherlte-iwemele, itne arrpenhe itneke Ayeye Mwerre Ngkarte-akerte akaltyele-anthemele ilerlte-apemele, rlkerte areye-arlke itne angkwerre-iwerlte-apemele.
6 Os discípulos então saíram de viagem e andaram por todos os povoados, anunciando o evangelho e curando doentes por toda parte.
7 — ausente —
7 Herodes, o governador da Galileia, ouviu falar de tudo o que estava acontecendo e ficou sem saber o que pensar. Pois alguns diziam que João Batista tinha sido ressuscitado,
8 — ausente —
8 outros diziam que Elias tinha aparecido, e outros ainda que um dos antigos profetas havia ressuscitado.
9 — ausente —
9 Mas Herodes disse: — Eu mesmo mandei cortar a cabeça de João. Quem será então esse homem de quem ouço falar essas coisas? E Herodes procurava ver Jesus.
10 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, atyewe ikwerenhe areye apmere arrpenhe areye-ngentyele Jesus-werne apetyete-alpemele, itne ikwere iletyete-alpeke, “Anwerne arrentye ingkirreke anthurre aywepewarreke tyerrtye arunthe-ngentyele. Yanhe areye rlkerte-arle anerrirremeke, itnenhene anwerne ingkirreke anthurre angkwerre-iwerrirreke. Anwerne tyerrtye ingkirreke anthurreke ayeye Ngkarte Ikwere-akerte ilerrirreke.” Kele imerte Jesus-ele atyewe ikwerenhe areye akngemele, itne apmere yanhe ikwerenge-ntyele imperlte-alhemele Bethsaida-werne alherlte-iwemele itne-arrpe anerrirretyeke arrpenhe areye-ketye, lyeteke ware.
10 Os apóstolos voltaram e contaram a Jesus tudo o que haviam feito. Então ele os levou consigo, e foram sozinhos para o povoado de Betsaida.
11 Kenhe apmere Bethsaida-arenye areyele awerrirreke Jesus-arle apmere yanhe ikwere irretye-alherlenge-arle. Kele arratye rarle, Bethsaida-arenye areye-arlke arrpenhe ingkirreke-arlke apetyewarremele apmere arrpe-anenhe-ngentyele, itne apmere yanhe ikwere-werne Jesus rarle aneme-werne. Kenhe Jesus-ele itnenhene areke apetyewarrerlenge, kele re itneke-werne angketyeke alheke. Kele imerte re itnenhene ayeye Ngkarte-akerte akaltyele-antheke, Ngkarte Rarle anwerneke Akngerre Anthurre aneme.
11 Mas as multidões souberam disso e o seguiram. E Jesus os recebeu, falou a respeito do Reino de Deus e curou os que precisavam ser curados.
12 Jesus-ele itnenhene akaltyele-antherlenge, angwerre-angwerre-anteme-irreke. Apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere angkeke, “Apmere nhenhe apmere arrpenhenge arlenge-ulkere, uterne kwenhe irrpeme. Itnenhene yernaye merne itneke-arrpe alhetyeke inetyenhenge. Itne apmere yanhe areyeke aretyete-alpetyeke itne-arle interrirretyenhenge.”
12 Estava anoitecendo, e por isso os doze apóstolos foram e disseram a Jesus: — Mande esta gente embora. Eles podem ir aos povoados e sítios que ficam por perto daqui e lá encontrarão o que comer e onde ficar, pois este lugar é deserto.
13 — ausente —
13 Mas Jesus respondeu: Os discípulos disseram: — Só temos cinco pães e dois peixes. O senhor quer que a gente vá comprar comida para toda esta multidão?
14 — ausente —
14 Estavam ali mais ou menos cinco mil homens. Jesus ordenou aos seus discípulos:
15 Arratye rarle, tyerrtye itne ingkirrekele atyewe ikwerenhe itnenhene awerrirremele apurte-irrerirremele anerrirreke.
15 Os discípulos obedeceram e mandaram que todos se sentassem.
16 Kele Jesus anteme merne 5 pele uthene irrpennge atherre ineke. Re alkere akertne-werne-atheke areke Ngkarte utyernemele tnakeke. “Akngeyaye, ayenge kwenhe lyete ngkwenge akangkemele angkeme merne nhenheke.” Kele re anteme merne renhe ultakeke, kere kwatye-arenye nhenge ngkweltye-ngkweltye-ilemele, re antheke apententye akngerre ikwerenhe areye. Itne untherlte-apemele merne, kere kwatye-arenye akweke ware anthirtnaneke tyerrtye apurte-arle anerrirreke itnenhe.
16 Aí Jesus pegou os cinco pães e os dois peixes, olhou para o céu e deu graças a Deus por eles. Depois partiu os pães e os peixes e os entregou aos discípulos para que eles distribuíssem ao povo.
17 Tyerrtye ingkirreke anthurrele arlkweke anhelke-irretyeke. Ikwere iperrele apententye akngerre ikwerenhe areyele kutyerlte-apeke nhenge merne uthene kere kwatye-arenye uthene impekele areye yakwethe akngerre 12 pele areye-akertele. Yakwethe ikwerele ipmentye-ipmentye anthurre inteke.
17 Todos comeram e ficaram satisfeitos, e os discípulos ainda encheram doze cestos com os pedaços que sobraram.
18 Arlte arrpenhele-arle, Jesus anyente-arenye anetyame Ngkarteke angkemele, kenhe apenterlte-apenhe ikwerenhe itne ikwere-werne apetyewarrerlenge. Kenhe re itnenhene apayuthneke, “Atyenge ilaye! Nthakenhe-ame tyerrtye arrpenhe areye atyenge-akerte angkerreme?”
18 Certa vez Jesus estava sozinho, orando, e os discípulos chegaram perto dele. Então ele perguntou:
19 Kenhe apenterlte-apenhe itne ikwere angkirtnewarrerlenge, “Arrpenheme areye itirreme unte-arle akwele John nhenge tyerrtye areye-arle kwatyeke akwernetyarte, itethe-arle-irrintye-alpeke. Arrpenhe areye akenhe itirreme unte-arle Elijah-arle akwele itethe-arle-irrintye-alpeke. Arrpenhe areye akenhe itirreke unte-arle akwele arrule-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre itethe-arle-irrintye-alpeke.”
19 Eles responderam: — Alguns dizem que o senhor é João Batista; outros, que é Elias; e outros, que é um dos
20 Kenhe Jesus-ele itnenhene awethe apayuthneke, “Kele angwenhe anteme arrantherre ayenge ileme?”
20 — E vocês? Quem vocês dizem que eu sou? — perguntou Jesus. Pedro respondeu: — O
21 Kele Jesus alakenhe itneke angkeke, “Tyerrtye arrpenhe areye atyenge-akerte iletyale, kele arrantherre itelareme ayenge-arle Christ aneme Ngkartele-arle alhileke!”
21 Então Jesus proibiu os discípulos de contarem isso a qualquer pessoa.
22 Jesus itneke angkeke, “Itne-arle ayenge atwetyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, rlkerte akngerre mpwaremele. Kenhe alartetye areyele-arlke, kwertengerle alartetye tyatye-arenye areyele-arlke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke ayenge iltye anthetyenhe, arrpenhe areyele ayenge ilwetyeke-ante atwetyenhe. Ingwe atherre-iperrele itne ayenge irrerlknge atwekenge ayenge itethe-irrirtnetyenhe akeme-irremele.” Alakenhe renhe Jesus-ele apenterlte-apenhe ikwerenhe areyeke ileke.
22 E continuou:
23 Kenhe Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Angwenhele apeke-arle ayenge apenterle-anetyeke ahentye-aneme, re ikwere-arrpe alkngwirretyeke, atyenge-ante itirremele ayenge apenterle-anetyeke. Kenhe arrpenhe areyele apeke ngenhe atwerrirretyenhe arne arntarlkweke-arleke, unte-arle ayenge apenterlenge, kele mwerre-arle. Atere-irretyalaye ilweme-ketye, ayenge apenterlte-akwete-anaye!
23 Depois disse a todos:
24 Kenhe unte apeke-arle ahentye-aneme akwete itethe anetyeke, unte imerte ilelhemele unte-arle atyenge akutne-arle, arrpenhe areyele ngenhe atweketye, kele unte Ngkartenge itethe akwete-ante anetyakenhe-arle. Kenhe arrpenhe areyele apeke ngenhe atweme unte-arle ayenge apentemenge, kele unte Ngkartenge itethe akwete-ante-arle anetyenhe.
24 Pois quem põe os seus próprios interesses em primeiro lugar nunca terá a vida verdadeira; mas quem esquece a si mesmo por minha causa terá a vida verdadeira.
25 Kele tyerrtye nhenge ahentye-aneme arne ahelhe nhenhe-arenye ingkirreke inetyeke, kele re apententye akngerre-irretyakenhe-arle. Nthakenhe anteme irretyenhe re ilwerlenge? Kele, re ilwemele, aparnte-irretyenhe, Ngkartenge akwete-ante anetyeke arrangkwe.
25 O que adianta alguém ganhar o mundo inteiro, mas perder a vida verdadeira e ser destruído?
26 Urreke rarle, ayenge Apmere Ngkarte-kenhe Alkere Akertne-ngentyele apetye-alpetyenhe, alkere-arenye Ngkarte-kenhe arunthe-akerte. Ayenge Ngkarte-ngentyele utnenge akngerre-akerte apetye-alpetyenhe. Ayenge, Alere alkere-arenye ahelhe nhenhele-arle inteke. Kenhe angwenhe apeke atyengetye apure-irremele angkemele rarle ayenge itelaretyakenhe akwele, kenhe ayenge anteme-arle apetye-alpemele itne-ketye apure-irretye-alpetyenhe angketye-alpemele itnenhene itelaretyakenhe irremele anteye-arle.
26 Pois, se alguém tiver vergonha de mim e do meu ensinamento, então o Filho do Homem também terá vergonha dessa pessoa, quando ele vier na sua
27 Ayenge arrekantherre arratye angkeme! Arrpenheme-arle lyete nhenhele tnerrirremele ayenge arerrirretyenhe, apetyalperlenge Alartetye anetyeke tyerrtye ingkirreke Ngkarte-kenheke. Urreke itne ilwerrirretyenhenge nhenhe itne aretyenhe.” Alakenhe re, Jesus-ele itneke ileke.
27 Eu afirmo a vocês que estão aqui algumas pessoas que não morrerão antes de ver o
28 Kele week anyente-iperre, Jesus atyewe urrpetye ikwerenhe areye-akerte Peter-arlke, James-arlke, John-arlke yanhe areye-akerte apwerte akertne-werne alheke. Re itneke-akerte alhemele yanhe ikwerele itne anemele Jesus-arle Ngkarteke angketyenhenge.
28 Mais ou menos uma semana depois de ter dito essas coisas, Jesus levou Pedro, João e Tiago e subiu o monte para orar.
29 Jesus-arle Ikwere angkemele inngerre arrpenhe-irreke alernngele-arteke pwarrtyeke, mantere-arlke ikwerenhe mperlkere alernnge-alernnge anthurre irrerlenge.
29 Enquanto orava, o seu rosto mudou de aparência, e a sua roupa ficou muito branca e brilhante.
30 Yanhe ikwerele, Elijah uthene Moses uthene arraterle-anerremele Jesus ikwere angkerle-anerreke.
30 De repente, dois homens apareceram ali e começaram a falar com ele. Eram Moisés e Elias,
31 Kenhe ratherre-arle pwarrtyeke Apmere Impene Ngkarte-kenhele anerle-anemele-arteke. Kenhe re-atherre Jesus-eke angkerle-anerreke, “Urreke lyete ulkere ware unte arne arntarlkweke-arleke ilwetyenhe apmere Jerusalem-eke. Unte-arle tyerrtye ingkirrenyekeke piwelhemele ilwetyenhe anwerne ingkirreke-arle Ngkarte ikwere-werne alpetyete-alpetyenheke. Kenhe unte ilweke-arle-ngentyele itethe-irrintye-alpetyenhe tyerrtye ingkirreke anthurre anwerne re Ngkarte Ikwerenge akwete rarle anerrirretyenhe.”
31 que estavam cercados por um brilho celestial. Eles falavam com Jesus a respeito da morte que, de acordo com a vontade de Deus, ele ia sofrer em Jerusalém.
32 Kenhe Moses uthene Elijah uthene Jesus-eke angkerle-anerremele, Peter-arlke arrpenhe atherre-arlke ankwe akngerre akwete interrirrerlenge. Kenhe nhenge itne akarre-irrerirremele, itne Jesus renhe arerrirremele artwe arrpenhe atherre-akerte tnerlenge, itne pwarrtyewarrerlenge.
32 Pedro e os seus companheiros estavam dormindo profundamente, mas acordaram e viram a glória de Jesus e os dois homens que estavam com ele.
33 Kenhe Peter akenhe atnulkemele uye angketyakenhe-irreke. Kenhe arrpenhe atherre Jesus-ele-arlenge aneke-arle re-atherre arnpenhe-irreke, kenhe Peter akenhe Jesus ikwere angkeke, “Akngerrepataye, Mwerre kwenhe anwerne ngkwenge-akerte nhenhele aneme. Unte apeke-arle ahentye-anemenge anwerne ilthe urrpetye artetyeke, ngkwenge anyente, Moses-eke anyente, anyente arrpenhe Elijah-eke-arle? Mwerreye?” Re nthakenhe-arle re-arrpe angkerne itelaretyakenhe.
33 Quando esses dois homens estavam se afastando de Jesus, Pedro disse: — Mestre, como é bom estarmos aqui! Vamos armar três barracas: uma para o senhor, outra para Moisés e outra para Elias. Pedro não sabia o que estava dizendo.
34 Peter itneke alakenhe angkeke-arle iperrenge, kenhe angkulyele arlennge-arlke itnenhene urrpetye-arlke ingkirreke arterlenge. Kenhe yanhe ikweretye re, atyewe Jesus-kenhe yanhe areye atere-irrerirreke.
34 Ele ainda estava falando, quando apareceu uma nuvem e os cobriu. Os discípulos ficaram com medo quando a nuvem desceu sobre eles.
35 Kenhe Ngkarte akenhe angkulye yanhe-ngentyele-arle itneke angkeke, “Nhenhe kwenhe Alere atyeperre anyente atyinhe. Renhe akwetethe anthurre awerlte-anaye ingkirrekele.”
35 E da nuvem veio uma voz, que disse: — Este é o meu Filho, o meu escolhido. Escutem o que ele diz!
36 Ngkarte angkeke-arle iperrenge, Jesus anyente anteme tnerle-anetyame. Kenhe atyewe urrpetye itne yanhele anerlte-anemele angkerre-arlke-irretyakenhe. Kenhe itne iwenhe itne-arle arerrirreke arrpenhe areyeke ilerrirretyeke arrangkwe anthurre-arle.
36 Quando a voz parou, eles viram que Jesus estava sozinho. Os discípulos ficaram calados e naquela ocasião não disseram nada a ninguém sobre o que tinham visto.
37 Kele arlte arrpenhele Jesus, Peter, James, John areye apwerte-ngentyele atnarnpewarreke kenhe tyerrtye arrpenhe itne Jesus ikwere-werne arneke-irremele alherlte-iweke.
37 No dia seguinte eles desceram do monte, e uma grande multidão veio se encontrar com Jesus.
38 Kenhe artwe anyente yanhe areye-ngentyele Jesus-eke arlkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, the ampe urreye atyinhe anyente anthurre ngkwenge-werne akngetyeye, renhe unte anpemele angkwerre-iwetyeke.
38 Aí um homem que estava no meio do povo começou a gritar: — Mestre, peço ao senhor pelo meu filho, o meu único filho!
39 Kenhe arrentye-arle ikwerenge aneme. Nhenge arrentye ikwere-arleke akwetethe irrpirrepemenge, kenhe re akenhe arnterrele arlkeparlkeme. Kele arrentyele imerte renhe arntirrkwemele ahelheke-arle iwepiweme, ampe urreye atyinhe yanhe-arle arerte-irremele akwetethenhe-akwetethe irnterre anthurre irrkarnpemele, arrakerte urlkerrpe-urlkerrpe-irremele. Arrentye rarle alakenhe renhe-arle renhe akurne-irretyeke mpwarepareme.
39 Um espírito mau o agarra, e, de repente, o menino dá um grito e começa a ter convulsões e a espumar pela boca. O espírito o maltrata e não o solta de jeito nenhum.
40 The atyewe ngkwinhe areye apayuthneke arrentye renhe ampenge-ntyele aywepewarretyeke, kenhe itne uyarne-arle aywepewarrerlenge.”
40 Já pedi aos discípulos do senhor que expulsassem o espírito mau, mas eles não conseguiram.
41 Nhenge Jesus-ele nhenhe awemele re imerte itneke angkeke, “Arratye, tyerrtye arrantherre-arle Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe-arle arrantherre akwetethe-arle apale itirrentye akngerre. Arrantherre-ame ayenge akwete ulpertelhe-ileme arrantherre-arle itelarerrirretyakenhe? Ilengareke-atwetye ayenge arrekantherrenge anerle-anetyeke urreke anthurreke-atwetye apeke? Kele ampe urreye atyenge-werne akngetyaye!”
41 Jesus respondeu: Então disse ao homem: — Traga o seu filho aqui.
42 Kele atyewe areyele ampe urreye renhe Jesus-werne akngetyewarreke. Nhenge arrentyele Jesus aremele, re ampe urreye renhe arntirrkwemele, ahelhe-werne ankerte-iwemele, impakimpe-iwerlatyeke-ante. Kele imerte Jesus-ele arrentye renhe ileke, “Arrentyaye, the ngenhe uterneme, ampe urreye nhenhenge-ntyele arratintyaye awethe apetye-alpetyale alhaye!” Yanhe-ngentyele arrentye ampe urreye-ngentyele arratemele alheke. Kele Jesus-ele ampe urreye renhe anyikweke anthirtneke.
42 Quando o menino estava chegando, teve um ataque, e o demônio o jogou no chão. Então Jesus deu uma ordem ao espírito mau, curou o menino e o entregou ao pai.
43 Kenhe tyerrtye ingkirreke yanhele-arle tnerrirremeke, itne atnulkewarremele ngangkere ikwerenhe arerrirrekenge angkerrirreke, “Jesus nhenhe re kwenhe ngangkere arratye anthurre-akerte, arratye anthurre renhe!”
43 E todos ficaram admirados com o grande poder de Deus. Todos estavam admirados com o que Jesus fazia, e ele disse aos discípulos:
44 “Ayeye atyinhe mwantye awerrirraye tharle arrekantherre lyete ilemeke. Ayenge Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, urreke rarle, artwe anyentele ayenge alartetye Jew-kenhe anthetyenhe.”
44 — Não esqueçam o que vou dizer a vocês: o
45 Kenhe atyewe ikwerenhe areye apatewarremele awerrirrerlenge, itne uyarne anthurre itelareke Jesus alakenhe angkerlenge. Kenhe itne atere-irrerirreke renhe ayeye ikwere-akerte apayuthneketye.
45 Mas eles não entenderam isso, pois o que essas palavras queriam dizer tinha sido escondido deles para que não as entendessem. E eles estavam com medo de fazer perguntas a Jesus sobre o assunto.
46 Ilengare apeke re, atyewe ikwerenhe areye ahele-ahele akerremele apayuthnerreke, “Atyewe angwenhe apeke arrpenhe areyenge akngerre anthurre ulkere?”
46 Os discípulos começaram a conversar sobre qual deles era o mais importante.
47 Kenhe Jesus re akenhe awetyakenhe angkerrerlenge. Kenhe re akenhe itelareke iwenhe ikwere itne itirrewarrerlenge. Kele imerte re akngetyemele ampe akweke renhe kele ikwere itweke-arle ngkernemele.
47 Mas Jesus sabia o que eles estavam pensando. Então pegou uma criança e a pôs ao seu lado.
48 Kenhe kele re atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Kele angwenhele apeke ampe akweke alakenhe nhenhe atyewe akemele rarle atyinhe anteye-arle, the renhe atyewe akeme-anteye, Ngkartele-arlke, rarle ayenge yernekenge. Kenhe angwenhe apeke re alartetye anetyeke ahentye aneme, kenhe re arrekwele arrpenhe areyeke-arlke arrernemele mpwaretyeke apurrke-irretyale anetyeke.”
48 Aí disse:
49 Kenhe John Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne areke artwe anyentele arrentye ayweperle-anerlenge arritnye ngkwinhe atniwemele. Anwerne renhe ayakeke rarle anwerne-kenhe anetyakenhenge.”
49 João disse: — Mestre, vimos um homem que expulsa demônios pelo poder do nome do senhor, mas nós o proibimos de fazer isso porque ele não é do nosso grupo.
50 Kenhe Jesus re itneke angkeke, “Angwenhe apeke re anwerneke mwerre anemele, ahele-irrenhe-irrenhe anetyakenhe, kenhe kele re anwerne-kenhe-arle aneme. Kele yanhe renhe imperre-arle-irraye, ayakewarretyale!”
50 Então Jesus disse a João e aos outros discípulos:
51 Kenhe Jesus itelarelhemele rarle ilwetyenhe kenhe Ngkartele-arle renhe urreke inetyenhenge apmere alkere akertne-werne akngirtnetyeke. Kenhe Jesus ikwere-arrpe itirreke apmere Jerusalem ikwere-werne alhetyeke yanhe ikwerele ilwetyeke.
51 Como estava chegando o tempo de Jesus ir para o céu, ele resolveu ir para Jerusalém.
52 Re angkentye-akerte urrpetye itnenhene ikwerenge arrekwele yerneke, apmere ikwere-werne nthenthele-arle Samaria-arenye areye-arle aneme-werne, tyerrtye yanhe-arenye areye itneke ilerrirretyeke Jesus rarle itnenhene aretyeke apetyeme. Nhenge angkentye-akerte areye apmere yanheke irremele itne yanhe-arenye itnenhene apayuthnerrirremele apmere Jesus ikwere mpwarewarretyeke re apetyerlenge.
52 Então mandou que alguns mensageiros fossem na frente. No caminho eles entraram em um povoado da região de Samaria a fim de prepararem um lugar para ele.
53 Kenhe apmere yanhe-arenye areyele itelarerrirremele Jesus rarle apmere itnekenhele anpere-irrenhetyenhe apeke apmere Jerusalem-werne alhemele arlte akngerre Jew areye-kenheke. Itne ahentye-anerrirretyakenhe Jesus ikwere apmere itnekenhele anpere-irrenhetyeke. Kenhe yanhe iperrenge rarle, itne Jesus renhe ayakewarreke.
53 Mas os moradores dali não quiseram receber Jesus porque viram que ele estava indo para Jerusalém.
54 Kenhe angkentye-akerte nhenge areye apetyewarreke-arle Jesus ikwere-werne alperlte-iweke, ikwere iletyete-alpeke nthakenhe itne-arle angkeke. Nhenge James uthene John uthenele awerle-anerremele, re-atherre Jesus renhe apayuthnerle-anerreke, “Akngerrepataye, ilerne-ame Ngkarte renhe apayuthnerle-anerreye ure alkere akertne-ngentyele yernetyeke Samaria-arenye nhenhe areye atwetyeke?”
54 Quando os seus discípulos Tiago e João viram isso, disseram: — O senhor quer que a gente mande descer fogo do céu para acabar com estas pessoas?
55 Kenhe Jesus-ele renhe-atherre iltemele angkeke, “Utnenge Ngkarte-kenhe mpweleke angketyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apmere ahelhe nhenhe-werne apetyemele arrenhantherrenhe itethe-iletyeke arne akurne areye arrantherre ingkirrekele mpwarewarreketye, kenhe arrpenhe itnenhene urele ampetyeke arrangkwe anteye!”
55 Porém Jesus, virando-se para eles, os repreendeu.
56 Ikwere iperre-ngentyele, Jesus-arlke atyewe ikwerenhe areye-arlke apmere yanhe ikwerenge irrepe-akemele alherlte-iweke Jerusalem-werne-atheke.
56 Então ele e os seus discípulos foram para outro povoado.
57 Nhenge Jesus-arlke apenterlte-apenhe ikwerenhe areye-arlke Jerusalem-werne-atheke alherlte-iwemele, kenhe artwe anyente-arle Jesus ikwere-werne apetyemele angkeke, “The ngenhe apenterle-apetyeke nthenhe-werne apeke unte alherlenge.”
57 Quando Jesus e os discípulos iam pelo caminho, um homem disse a Jesus: — Eu estou pronto a seguir o senhor para qualquer lugar onde o senhor for.
58 Kenhe Jesus akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Kere rapite itne alhwengele anerrirreme, kenhe thipe areye akenhe arne akertnele antywele anerrirreme. Kenhe ayenge akenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apmere-kwenye-arle, arrangkwe. Ayenge-arle akwetethe re intetyeke. Ayenge-arle akwetethe-arle unthetyarte.”
58 Então Jesus disse:
59 Kele imerte Jesus artwe arrpenheke anteme angkeke, “Ayenge apenterle-apaye!”
59 Aí ele disse para outro homem: Mas ele respondeu: — Senhor, primeiro deixe que eu volte e sepulte o meu pai.
60 Kenhe Jesus re ikwere angkirtneke, “Arrangkwe, lyete nhenhe ayenge apentaye, atyenge akangkwe-irretyakenhe areyele renhe iperteke artetyeke re ilwerlenge. Kenhe unte apeke Ngkartele ngenhe itetheke mpwaretyeke ahentye-anemele, kele unte arrpenhe itneke Ngkarte ikwere-akerte iletyeke alhaye, rarle ingkirrekeke akngerre anthurre aneme.”
60 Jesus disse:
61 Kenhe artwe arrpenhe nhenhe anteme Jesus ikwere angkeke, “The ngenhe apenterle-apetyeke ahentye aneme. Awaye, urreke ayenge alhetyenhenge, ayenge itirreme apmere-werne alpetyeke, atyenge-artweye areye-arlke aretyeke ayenge-arle alheme ilerle-alhetyeke.”
61 Outro homem disse: — Eu seguirei o senhor, mas primeiro deixe que eu vá me despedir da minha família.
62 Kenhe Jesus re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Angwenhe apeke re Ngkarte Ikwere mwerre arratye anetyeke ahentye-aneme Apmere Akngerre Impene Ikwerenhele kele rarle, kenhe re akenhe Ngkarte renhe-ante awerle-anetyeke.”
62 Jesus respondeu:

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.