Lucas 9
Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ
1 Kele ikwerenge-ntyele, Jesus-ele atyewe ikwerenhe itnenhene 12 pele irrperrelhe-ilemele apurtelhe-ileke. Re ngangkere anthemele, itnenhe ileke alhetyeke arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele aywepetyenhenge tyerrtye areye-arlke angkwerre-iwemele mwerre-iletyeke.
1 Então, ele chamando os seus doze discípulos, lhes deu poder e autoridade sobre todos os demônios, e para curarem doenças.
2 Urreke itnenhene yernetyenhenge, Jesus itneke angkeke, “The arrenhantherre apmere arrpe-anenhe-werne yerneme. The arrenhantherrenhe yerneme itneke ilerlte-apetyeke Ngkarte-akerte nhenhe rarle Re Akngerre Anthurre ingkirrenyekeke aneme apmere arrpe-anenheke lyete. Arrantherre tyerrtye rlkerte itnenhene angkwerre-iwerlte-apetyeke anteme.
2 E ele enviou-os para pregar o reino de Deus, e para curar os doentes.
3 Arrantherre anyenteke-anyentele, arne iwenhe apeke renhe akngetyale. Kele imperlte-alhaye. Arne atnemeke arrangkwe, yakwetheke arrangkwe, merneke arrangkwe, apwerte maneke arrangkwe, kele alherlte-iwaye. Arrantherre mantere anyente-ante ware-akerte alherlte-iwaye.
3 E ele disse-lhes: Nada leveis convosco para vossa jornada, nem bordões, nem alforje, nem pão, nem dinheiro; nem tenhais duas túnicas.
4 Arrantherre apmere arrpenhe-werne alherlte-iwemele aremele tyerrtye mwerreke arrenhantherrenhe-arle apmereke akwernetyenheke. Apmere ikwerenhele akwete anaye, apmere-werne impemele alpemele-ante.
4 E em qualquer casa em que entrardes, nela permanecei, e dali partireis.
5 Kenhe itne apeke arrenhantherrenhe apmereke akwernetyakenhe ikngwetyakenhe itne angkentye-arlke arrekantherrenheke akangkwe-irretyakenhenge. Kele arrantherre apmere renhe impemele alhaye, kenhe urreke arrantherre apmere ikwerenge alhetyenhenge ahelhe lernelhetyeke ingke-kenhe arrekantherrenhe-ngentyele. Itne aremele ahelhe lernerlenge kele itne itelaremele-arle Ngkarte-arle itneke ahele-arle-irreme.”
5 E onde quer que não vos receberem, saindo daquela cidade, sacudi a poeira de vossos pés, como testemunho contra eles.
6 Kele apmere yanhe renhe imperlte-alhemele atyewe itne apmere arrpenhe areye-werne anteme alherlte-iweme. Itne apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne alherlte-iwemele, itne arrpenhe itneke Ayeye Mwerre Ngkarte-akerte akaltyele-anthemele ilerlte-apemele, rlkerte areye-arlke itne angkwerre-iwerlte-apemele.
6 E, eles partindo, foram pelas aldeias, pregando o evangelho, e curando em todos os lugares.
7 — ausente —
7 Ora, o tetrarca Herodes ouviu tudo que estava sendo feito por ele, e ficou perplexo, porque alguns diziam que João ressuscitara dentre os mortos,
8 — ausente —
8 e alguns que Elias tinha aparecido, e outros que um profeta dos antigos havia ressuscitado.
9 — ausente —
9 E disse Herodes: A João decapitei; mas quem é este do qual eu ouço dizer tais coisas? E ele desejava vê-lo.
10 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, atyewe ikwerenhe areye apmere arrpenhe areye-ngentyele Jesus-werne apetyete-alpemele, itne ikwere iletyete-alpeke, “Anwerne arrentye ingkirreke anthurre aywepewarreke tyerrtye arunthe-ngentyele. Yanhe areye rlkerte-arle anerrirremeke, itnenhene anwerne ingkirreke anthurre angkwerre-iwerrirreke. Anwerne tyerrtye ingkirreke anthurreke ayeye Ngkarte Ikwere-akerte ilerrirreke.” Kele imerte Jesus-ele atyewe ikwerenhe areye akngemele, itne apmere yanhe ikwerenge-ntyele imperlte-alhemele Bethsaida-werne alherlte-iwemele itne-arrpe anerrirretyeke arrpenhe areye-ketye, lyeteke ware.
10 E quando os apóstolos retornaram, contaram-lhe tudo o que eles haviam feito. E, tomando-os, retirou-se à parte, para um lugar deserto pertencente a uma cidade chamada Betsaida.
11 Kenhe apmere Bethsaida-arenye areyele awerrirreke Jesus-arle apmere yanhe ikwere irretye-alherlenge-arle. Kele arratye rarle, Bethsaida-arenye areye-arlke arrpenhe ingkirreke-arlke apetyewarremele apmere arrpe-anenhe-ngentyele, itne apmere yanhe ikwere-werne Jesus rarle aneme-werne. Kenhe Jesus-ele itnenhene areke apetyewarrerlenge, kele re itneke-werne angketyeke alheke. Kele imerte re itnenhene ayeye Ngkarte-akerte akaltyele-antheke, Ngkarte Rarle anwerneke Akngerre Anthurre aneme.
11 E as pessoas, sabendo isto, seguiram-no; e ele as recebeu, e falava-lhes do reino de Deus, e curava os que necessitavam de cura.
12 Jesus-ele itnenhene akaltyele-antherlenge, angwerre-angwerre-anteme-irreke. Apententye akngerre ikwerenhe areye apetyemele ikwere angkeke, “Apmere nhenhe apmere arrpenhenge arlenge-ulkere, uterne kwenhe irrpeme. Itnenhene yernaye merne itneke-arrpe alhetyeke inetyenhenge. Itne apmere yanhe areyeke aretyete-alpetyeke itne-arle interrirretyenhenge.”
12 E quando o dia começou a declinar, vindo os doze, disseram-lhe: Despede a multidão, para que indo às aldeias e nas regiões ao redor, se hospedem, e consigam mantimentos, porque aqui estamos em um lugar deserto.
13 — ausente —
13 Mas ele disse-lhes: Dai-lhes vós de comer. E eles disseram: Nós não temos senão cinco pães e dois peixes, exceto se nós formos comprar comida para todo este povo.
14 — ausente —
14 Porque eles eram cerca de cinco mil homens. E ele disse aos seus discípulos: Fazei-os assentar em grupos de cinquenta.
15 Arratye rarle, tyerrtye itne ingkirrekele atyewe ikwerenhe itnenhene awerrirremele apurte-irrerirremele anerrirreke.
15 E assim eles fizeram, fazendo-os assentar a todos.
16 Kele Jesus anteme merne 5 pele uthene irrpennge atherre ineke. Re alkere akertne-werne-atheke areke Ngkarte utyernemele tnakeke. “Akngeyaye, ayenge kwenhe lyete ngkwenge akangkemele angkeme merne nhenheke.” Kele re anteme merne renhe ultakeke, kere kwatye-arenye nhenge ngkweltye-ngkweltye-ilemele, re antheke apententye akngerre ikwerenhe areye. Itne untherlte-apemele merne, kere kwatye-arenye akweke ware anthirtnaneke tyerrtye apurte-arle anerrirreke itnenhe.
16 Então, ele tomou os cinco pães e os dois peixes, e olhando para o céu, ele abençoou-os, e partiu-os, e deu-os aos seus discípulos para os colocarem diante da multidão.
17 Tyerrtye ingkirreke anthurrele arlkweke anhelke-irretyeke. Ikwere iperrele apententye akngerre ikwerenhe areyele kutyerlte-apeke nhenge merne uthene kere kwatye-arenye uthene impekele areye yakwethe akngerre 12 pele areye-akertele. Yakwethe ikwerele ipmentye-ipmentye anthurre inteke.
17 E todos comeram e se fartaram; e foram tomados doze cestos dos pedaços que sobraram.
18 Arlte arrpenhele-arle, Jesus anyente-arenye anetyame Ngkarteke angkemele, kenhe apenterlte-apenhe ikwerenhe itne ikwere-werne apetyewarrerlenge. Kenhe re itnenhene apayuthneke, “Atyenge ilaye! Nthakenhe-ame tyerrtye arrpenhe areye atyenge-akerte angkerreme?”
18 E aconteceu que, enquanto ele orava a sós, estavam com ele os discípulos, e ele lhes perguntou, dizendo: Quem dizem as pessoas que eu sou?
19 Kenhe apenterlte-apenhe itne ikwere angkirtnewarrerlenge, “Arrpenheme areye itirreme unte-arle akwele John nhenge tyerrtye areye-arle kwatyeke akwernetyarte, itethe-arle-irrintye-alpeke. Arrpenhe areye akenhe itirreme unte-arle Elijah-arle akwele itethe-arle-irrintye-alpeke. Arrpenhe areye akenhe itirreke unte-arle akwele arrule-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre itethe-arle-irrintye-alpeke.”
19 E, respondendo eles, disseram: João, o Batista; mas alguns dizem: Elias, e outros dizem que um dos antigos profetas está ressuscitado novamente.
20 Kenhe Jesus-ele itnenhene awethe apayuthneke, “Kele angwenhe anteme arrantherre ayenge ileme?”
20 E disse-lhes: Mas vós, quem dizeis que eu sou? E, respondendo Pedro, disse: O Cristo de Deus.
21 Kele Jesus alakenhe itneke angkeke, “Tyerrtye arrpenhe areye atyenge-akerte iletyale, kele arrantherre itelareme ayenge-arle Christ aneme Ngkartele-arle alhileke!”
21 E advertindo-os com rigor, ordenou-lhes que não contassem a nenhum homem estas coisas,
22 Jesus itneke angkeke, “Itne-arle ayenge atwetyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, rlkerte akngerre mpwaremele. Kenhe alartetye areyele-arlke, kwertengerle alartetye tyatye-arenye areyele-arlke, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlke ayenge iltye anthetyenhe, arrpenhe areyele ayenge ilwetyeke-ante atwetyenhe. Ingwe atherre-iperrele itne ayenge irrerlknge atwekenge ayenge itethe-irrirtnetyenhe akeme-irremele.” Alakenhe renhe Jesus-ele apenterlte-apenhe ikwerenhe areyeke ileke.
22 dizendo: O Filho do Homem tem que sofrer muitas coisas, e ser rejeitado pelos anciãos, e pelos principais sacerdotes e pelos escribas, e ser morto, e ser ressuscitado ao terceiro dia.
23 Kenhe Jesus tyerrtye itneke angkeke, “Angwenhele apeke-arle ayenge apenterle-anetyeke ahentye-aneme, re ikwere-arrpe alkngwirretyeke, atyenge-ante itirremele ayenge apenterle-anetyeke. Kenhe arrpenhe areyele apeke ngenhe atwerrirretyenhe arne arntarlkweke-arleke, unte-arle ayenge apenterlenge, kele mwerre-arle. Atere-irretyalaye ilweme-ketye, ayenge apenterlte-akwete-anaye!
23 E dizia a todos eles: Se algum homem quiser vir após mim, negue-se a si mesmo, e diariamente tome a sua cruz, e siga-me.
24 Kenhe unte apeke-arle ahentye-aneme akwete itethe anetyeke, unte imerte ilelhemele unte-arle atyenge akutne-arle, arrpenhe areyele ngenhe atweketye, kele unte Ngkartenge itethe akwete-ante anetyakenhe-arle. Kenhe arrpenhe areyele apeke ngenhe atweme unte-arle ayenge apentemenge, kele unte Ngkartenge itethe akwete-ante-arle anetyenhe.
24 Porque aquele que quiser salvar a sua vida, perdê-la-á; mas quem perder a sua vida por minha causa, este salva-la-á.
25 Kele tyerrtye nhenge ahentye-aneme arne ahelhe nhenhe-arenye ingkirreke inetyeke, kele re apententye akngerre-irretyakenhe-arle. Nthakenhe anteme irretyenhe re ilwerlenge? Kele, re ilwemele, aparnte-irretyenhe, Ngkartenge akwete-ante anetyeke arrangkwe.
25 Pois que vantagem tem ao homem em ganhar o mundo inteiro, se ele se perde ou se destrói a si mesmo?
26 Urreke rarle, ayenge Apmere Ngkarte-kenhe Alkere Akertne-ngentyele apetye-alpetyenhe, alkere-arenye Ngkarte-kenhe arunthe-akerte. Ayenge Ngkarte-ngentyele utnenge akngerre-akerte apetye-alpetyenhe. Ayenge, Alere alkere-arenye ahelhe nhenhele-arle inteke. Kenhe angwenhe apeke atyengetye apure-irremele angkemele rarle ayenge itelaretyakenhe akwele, kenhe ayenge anteme-arle apetye-alpemele itne-ketye apure-irretye-alpetyenhe angketye-alpemele itnenhene itelaretyakenhe irremele anteye-arle.
26 Porquanto, qualquer que se envergonhar de mim e das minhas palavras, dele se envergonhará o Filho do homem, quando ele vier em sua própria glória, e na de seu Pai e dos santos anjos.
27 Ayenge arrekantherre arratye angkeme! Arrpenheme-arle lyete nhenhele tnerrirremele ayenge arerrirretyenhe, apetyalperlenge Alartetye anetyeke tyerrtye ingkirreke Ngkarte-kenheke. Urreke itne ilwerrirretyenhenge nhenhe itne aretyenhe.” Alakenhe re, Jesus-ele itneke ileke.
27 Mas em verdade eu vos digo: Há alguns, dos que estão aqui, que não provarão a morte até que vejam o reino de Deus.
28 Kele week anyente-iperre, Jesus atyewe urrpetye ikwerenhe areye-akerte Peter-arlke, James-arlke, John-arlke yanhe areye-akerte apwerte akertne-werne alheke. Re itneke-akerte alhemele yanhe ikwerele itne anemele Jesus-arle Ngkarteke angketyenhenge.
28 E aconteceu que, quase oito dias depois destes dizeres, ele tomou consigo a Pedro, a João e a Tiago, e subiu ao monte a orar.
29 Jesus-arle Ikwere angkemele inngerre arrpenhe-irreke alernngele-arteke pwarrtyeke, mantere-arlke ikwerenhe mperlkere alernnge-alernnge anthurre irrerlenge.
29 E enquanto ele orava, foi alterada a aparência da sua face, e a sua veste estava branca e resplandecente.
30 Yanhe ikwerele, Elijah uthene Moses uthene arraterle-anerremele Jesus ikwere angkerle-anerreke.
30 E eis que estavam falando com ele dois homens, que eram Moisés e Elias,
31 Kenhe ratherre-arle pwarrtyeke Apmere Impene Ngkarte-kenhele anerle-anemele-arteke. Kenhe re-atherre Jesus-eke angkerle-anerreke, “Urreke lyete ulkere ware unte arne arntarlkweke-arleke ilwetyenhe apmere Jerusalem-eke. Unte-arle tyerrtye ingkirrenyekeke piwelhemele ilwetyenhe anwerne ingkirreke-arle Ngkarte ikwere-werne alpetyete-alpetyenheke. Kenhe unte ilweke-arle-ngentyele itethe-irrintye-alpetyenhe tyerrtye ingkirreke anthurre anwerne re Ngkarte Ikwerenge akwete rarle anerrirretyenhe.”
31 os quais apareceram em glória, e falavam da sua morte, a qual havia de cumprir-se em Jerusalém.
32 Kenhe Moses uthene Elijah uthene Jesus-eke angkerle-anerremele, Peter-arlke arrpenhe atherre-arlke ankwe akngerre akwete interrirrerlenge. Kenhe nhenge itne akarre-irrerirremele, itne Jesus renhe arerrirremele artwe arrpenhe atherre-akerte tnerlenge, itne pwarrtyewarrerlenge.
32 Mas Pedro e os que estavam com ele estavam carregados de sono; e, quando eles acordaram, viram a sua glória, e aqueles dois homens que estavam com ele.
33 Kenhe Peter akenhe atnulkemele uye angketyakenhe-irreke. Kenhe arrpenhe atherre Jesus-ele-arlenge aneke-arle re-atherre arnpenhe-irreke, kenhe Peter akenhe Jesus ikwere angkeke, “Akngerrepataye, Mwerre kwenhe anwerne ngkwenge-akerte nhenhele aneme. Unte apeke-arle ahentye-anemenge anwerne ilthe urrpetye artetyeke, ngkwenge anyente, Moses-eke anyente, anyente arrpenhe Elijah-eke-arle? Mwerreye?” Re nthakenhe-arle re-arrpe angkerne itelaretyakenhe.
33 E aconteceu que, quando aqueles se apartaram dele, Pedro disse a Jesus: Mestre, é bom estarmos aqui; façamos aqui três tabernáculos, um para ti, um para Moisés, e um para Elias; não sabendo o que dizia.
34 Peter itneke alakenhe angkeke-arle iperrenge, kenhe angkulyele arlennge-arlke itnenhene urrpetye-arlke ingkirreke arterlenge. Kenhe yanhe ikweretye re, atyewe Jesus-kenhe yanhe areye atere-irrerirreke.
34 Enquanto ele ainda falava, veio uma nuvem que os cobriu; e eles se atemorizaram ao entrarem na nuvem.
35 Kenhe Ngkarte akenhe angkulye yanhe-ngentyele-arle itneke angkeke, “Nhenhe kwenhe Alere atyeperre anyente atyinhe. Renhe akwetethe anthurre awerlte-anaye ingkirrekele.”
35 E saiu da nuvem uma voz que dizia: Este é o meu Filho amado; a ele ouvi.
36 Ngkarte angkeke-arle iperrenge, Jesus anyente anteme tnerle-anetyame. Kenhe atyewe urrpetye itne yanhele anerlte-anemele angkerre-arlke-irretyakenhe. Kenhe itne iwenhe itne-arle arerrirreke arrpenhe areyeke ilerrirretyeke arrangkwe anthurre-arle.
36 E quando a voz passou, Jesus foi achado só. E eles guardaram silêncio, e naqueles dias não contaram a nenhum homem daquelas coisas que tinham visto.
37 Kele arlte arrpenhele Jesus, Peter, James, John areye apwerte-ngentyele atnarnpewarreke kenhe tyerrtye arrpenhe itne Jesus ikwere-werne arneke-irremele alherlte-iweke.
37 E aconteceu que, no dia seguinte, descendo eles do monte, veio ao encontro dele uma grande multidão.
38 Kenhe artwe anyente yanhe areye-ngentyele Jesus-eke arlkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, the ampe urreye atyinhe anyente anthurre ngkwenge-werne akngetyeye, renhe unte anpemele angkwerre-iwetyeke.
38 E, eis que um homem da multidão gritou, dizendo: Mestre, eu te suplico que olhes para meu filho, porque ele é meu único filho.
39 Kenhe arrentye-arle ikwerenge aneme. Nhenge arrentye ikwere-arleke akwetethe irrpirrepemenge, kenhe re akenhe arnterrele arlkeparlkeme. Kele arrentyele imerte renhe arntirrkwemele ahelheke-arle iwepiweme, ampe urreye atyinhe yanhe-arle arerte-irremele akwetethenhe-akwetethe irnterre anthurre irrkarnpemele, arrakerte urlkerrpe-urlkerrpe-irremele. Arrentye rarle alakenhe renhe-arle renhe akurne-irretyeke mpwarepareme.
39 Eis que um espírito o toma, e ele de repente grita; e ele toma-o até ele espumar novamente, e com dificuldade o abandona, ferindo-o.
40 The atyewe ngkwinhe areye apayuthneke arrentye renhe ampenge-ntyele aywepewarretyeke, kenhe itne uyarne-arle aywepewarrerlenge.”
40 E eu pedi aos teus discípulos que o expulsassem, e eles não puderam.
41 Nhenge Jesus-ele nhenhe awemele re imerte itneke angkeke, “Arratye, tyerrtye arrantherre-arle Ngkarteke akangkwe-irretyakenhe-arle arrantherre akwetethe-arle apale itirrentye akngerre. Arrantherre-ame ayenge akwete ulpertelhe-ileme arrantherre-arle itelarerrirretyakenhe? Ilengareke-atwetye ayenge arrekantherrenge anerle-anetyeke urreke anthurreke-atwetye apeke? Kele ampe urreye atyenge-werne akngetyaye!”
41 E, respondendo Jesus, disse: Ó geração incrédula e perversa! Até quando eu estarei contigo e vos suportarei? Traze-me aqui o teu filho.
42 Kele atyewe areyele ampe urreye renhe Jesus-werne akngetyewarreke. Nhenge arrentyele Jesus aremele, re ampe urreye renhe arntirrkwemele, ahelhe-werne ankerte-iwemele, impakimpe-iwerlatyeke-ante. Kele imerte Jesus-ele arrentye renhe ileke, “Arrentyaye, the ngenhe uterneme, ampe urreye nhenhenge-ntyele arratintyaye awethe apetye-alpetyale alhaye!” Yanhe-ngentyele arrentye ampe urreye-ngentyele arratemele alheke. Kele Jesus-ele ampe urreye renhe anyikweke anthirtneke.
42 E, quando ele se aproximava, o demônio o derrubou e o agitou. E Jesus repreendeu o espírito imundo, e curou o menino, e o entregou novamente ao seu pai.
43 Kenhe tyerrtye ingkirreke yanhele-arle tnerrirremeke, itne atnulkewarremele ngangkere ikwerenhe arerrirrekenge angkerrirreke, “Jesus nhenhe re kwenhe ngangkere arratye anthurre-akerte, arratye anthurre renhe!”
43 E todos se maravilhavam da grandeza do poder de Deus. Mas enquanto todos maravilhavam-se de todas as coisas que Jesus fazia, ele disse aos seus discípulos:
44 “Ayeye atyinhe mwantye awerrirraye tharle arrekantherre lyete ilemeke. Ayenge Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, urreke rarle, artwe anyentele ayenge alartetye Jew-kenhe anthetyenhe.”
44 Deixai estas palavras em vossos ouvidos; porque o Filho do homem será entregue nas mãos dos homens.
45 Kenhe atyewe ikwerenhe areye apatewarremele awerrirrerlenge, itne uyarne anthurre itelareke Jesus alakenhe angkerlenge. Kenhe itne atere-irrerirreke renhe ayeye ikwere-akerte apayuthneketye.
45 Mas eles não entenderam esta palavra, e foi-lhes encoberto, para que não o percebessem. E eles temiam interrogá-lo a esse respeito.
46 Ilengare apeke re, atyewe ikwerenhe areye ahele-ahele akerremele apayuthnerreke, “Atyewe angwenhe apeke arrpenhe areyenge akngerre anthurre ulkere?”
46 Então, suscitou-se entre eles uma discussão sobre qual deles seria o maior.
47 Kenhe Jesus re akenhe awetyakenhe angkerrerlenge. Kenhe re akenhe itelareke iwenhe ikwere itne itirrewarrerlenge. Kele imerte re akngetyemele ampe akweke renhe kele ikwere itweke-arle ngkernemele.
47 E Jesus, percebendo o pensamento de seus corações, tomou uma criança, colocou-a ao seu lado,
48 Kenhe kele re atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Kele angwenhele apeke ampe akweke alakenhe nhenhe atyewe akemele rarle atyinhe anteye-arle, the renhe atyewe akeme-anteye, Ngkartele-arlke, rarle ayenge yernekenge. Kenhe angwenhe apeke re alartetye anetyeke ahentye aneme, kenhe re arrekwele arrpenhe areyeke-arlke arrernemele mpwaretyeke apurrke-irretyale anetyeke.”
48 e disse-lhes: Qualquer que receber esta criança em meu nome, recebe a mim; e qualquer que receber a mim, recebe aquele que me enviou; porque aquele que entre vós todos for o menor, esse será o maior.
49 Kenhe John Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, anwerne areke artwe anyentele arrentye ayweperle-anerlenge arritnye ngkwinhe atniwemele. Anwerne renhe ayakeke rarle anwerne-kenhe anetyakenhenge.”
49 E, respondendo João, disse: Mestre, nós vimos alguém expulsando demônios em teu nome e proibimo-lo, porque ele não segue conosco.
50 Kenhe Jesus re itneke angkeke, “Angwenhe apeke re anwerneke mwerre anemele, ahele-irrenhe-irrenhe anetyakenhe, kenhe kele re anwerne-kenhe-arle aneme. Kele yanhe renhe imperre-arle-irraye, ayakewarretyale!”
50 E Jesus lhe disse: Não o proibais; porque quem não é contra nós, é por nós.
51 Kenhe Jesus itelarelhemele rarle ilwetyenhe kenhe Ngkartele-arle renhe urreke inetyenhenge apmere alkere akertne-werne akngirtnetyeke. Kenhe Jesus ikwere-arrpe itirreke apmere Jerusalem ikwere-werne alhetyeke yanhe ikwerele ilwetyeke.
51 E aconteceu que, tendo chegado o tempo para a sua ascensão ele fixou sua face para ir a Jerusalém,
52 Re angkentye-akerte urrpetye itnenhene ikwerenge arrekwele yerneke, apmere ikwere-werne nthenthele-arle Samaria-arenye areye-arle aneme-werne, tyerrtye yanhe-arenye areye itneke ilerrirretyeke Jesus rarle itnenhene aretyeke apetyeme. Nhenge angkentye-akerte areye apmere yanheke irremele itne yanhe-arenye itnenhene apayuthnerrirremele apmere Jesus ikwere mpwarewarretyeke re apetyerlenge.
52 e enviou mensageiros à sua frente, e eles foram e entraram em uma aldeia dos samaritanos, para lhe fazer os preparativos.
53 Kenhe apmere yanhe-arenye areyele itelarerrirremele Jesus rarle apmere itnekenhele anpere-irrenhetyenhe apeke apmere Jerusalem-werne alhemele arlte akngerre Jew areye-kenheke. Itne ahentye-anerrirretyakenhe Jesus ikwere apmere itnekenhele anpere-irrenhetyeke. Kenhe yanhe iperrenge rarle, itne Jesus renhe ayakewarreke.
53 E eles não o receberam, porque o seu rosto estava voltado para Jerusalém.
54 Kenhe angkentye-akerte nhenge areye apetyewarreke-arle Jesus ikwere-werne alperlte-iweke, ikwere iletyete-alpeke nthakenhe itne-arle angkeke. Nhenge James uthene John uthenele awerle-anerremele, re-atherre Jesus renhe apayuthnerle-anerreke, “Akngerrepataye, ilerne-ame Ngkarte renhe apayuthnerle-anerreye ure alkere akertne-ngentyele yernetyeke Samaria-arenye nhenhe areye atwetyeke?”
54 E quando os seus discípulos, Tiago e João, viram isso, eles disseram: Senhor, queres que ordenemos que desça fogo do céu para os consumir, assim como fez Elias?
55 Kenhe Jesus-ele renhe-atherre iltemele angkeke, “Utnenge Ngkarte-kenhe mpweleke angketyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apmere ahelhe nhenhe-werne apetyemele arrenhantherrenhe itethe-iletyeke arne akurne areye arrantherre ingkirrekele mpwarewarreketye, kenhe arrpenhe itnenhene urele ampetyeke arrangkwe anteye!”
55 Mas, ele voltando-se, repreendeu-os, e disse: Não sabeis de que tipo de espírito sois vós.
56 Ikwere iperre-ngentyele, Jesus-arlke atyewe ikwerenhe areye-arlke apmere yanhe ikwerenge irrepe-akemele alherlte-iweke Jerusalem-werne-atheke.
56 Porque o Filho do homem não veio para destruir a vida dos homens, mas para salvá-los. E eles foram para outra aldeia.
57 Nhenge Jesus-arlke apenterlte-apenhe ikwerenhe areye-arlke Jerusalem-werne-atheke alherlte-iwemele, kenhe artwe anyente-arle Jesus ikwere-werne apetyemele angkeke, “The ngenhe apenterle-apetyeke nthenhe-werne apeke unte alherlenge.”
57 E aconteceu que, indo eles pelo caminho, um certo homem lhe disse: Senhor, eu desejo te seguir para onde quer que tu fores.
58 Kenhe Jesus akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Kere rapite itne alhwengele anerrirreme, kenhe thipe areye akenhe arne akertnele antywele anerrirreme. Kenhe ayenge akenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, apmere-kwenye-arle, arrangkwe. Ayenge-arle akwetethe re intetyeke. Ayenge-arle akwetethe-arle unthetyarte.”
58 E Jesus lhe disse: As raposas têm tocas, e as aves do céu têm ninhos, mas o Filho do homem não tem onde reclinar a sua cabeça.
59 Kele imerte Jesus artwe arrpenheke anteme angkeke, “Ayenge apenterle-apaye!”
59 E ele disse a outro: Segue-me. Mas ele disse: Senhor, permite-me ir primeiro enterrar o meu pai.
60 Kenhe Jesus re ikwere angkirtneke, “Arrangkwe, lyete nhenhe ayenge apentaye, atyenge akangkwe-irretyakenhe areyele renhe iperteke artetyeke re ilwerlenge. Kenhe unte apeke Ngkartele ngenhe itetheke mpwaretyeke ahentye-anemele, kele unte arrpenhe itneke Ngkarte ikwere-akerte iletyeke alhaye, rarle ingkirrekeke akngerre anthurre aneme.”
60 Jesus lhe disse: Deixa que os mortos enterrem os seus mortos; mas vai tu e prega o reino de Deus.
61 Kenhe artwe arrpenhe nhenhe anteme Jesus ikwere angkeke, “The ngenhe apenterle-apetyeke ahentye aneme. Awaye, urreke ayenge alhetyenhenge, ayenge itirreme apmere-werne alpetyeke, atyenge-artweye areye-arlke aretyeke ayenge-arle alheme ilerle-alhetyeke.”
61 E outro também disse: Senhor, eu desejo te seguir, mas deixa-me primeiro despedir-me dos que estão em minha casa.
62 Kenhe Jesus re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Angwenhe apeke re Ngkarte Ikwere mwerre arratye anetyeke ahentye-aneme Apmere Akngerre Impene Ikwerenhele kele rarle, kenhe re akenhe Ngkarte renhe-ante awerle-anetyeke.”
62 E Jesus lhe disse: Nenhum homem, tendo posto a mão no arado, e olhando para trás, é apto para o reino de Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 9, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.