Lucas 8

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Jesus ikwerenhe atyewe areye-akerte untherlte-apemele apmere arrpenhe areye-werne anamirrerlte-apeme, apmere akngerre areye-arlke-werne apmere akweke areye-arlke-werne. Re untherle-apemele tyerrtye itneke Ayeye Mwerre Ngkarte-akerte ilerle-apeke, Re renhe Alartetye Anthurre ingkirrekeke re renhe ilerle-apetyarte.
1 Algum tempo depois Jesus saiu e viajou por cidades e povoados, anunciando a boa notícia do Reino de Deus . Os doze discípulos foram com ele,
2 Kenhe arelhe arrpenhe areye Jesus-nge untherlte-apeme, re reke-amparre itnenhene-arle rlkerte-ngentyele angkwerre-iweke, arrentye areye itneke-ngentyele aywepeke. Kenhe arritnye anyente re Mary Magdala-arenye yanhe areyele-arlenge aneme. Kenhe Jesus rarle arrwekele arrentye seven-pele itnenhene tyerrtye ikwerenhe-ngentyele aywepeke renhe mwerre-ileme.
2 e também algumas mulheres que haviam sido livradas de espíritos maus e curadas de doenças. Eram Maria, chamada Madalena, de quem tinham sido expulsos sete demônios;
3 Kenhe arelhe arrpenhe Joanna arritnye yanhe areyele-arlenge aneme. Anewikwe ikwerenhe Chuza re urrkapentye impene King Herod-kenhe aneke. Kenhe arelhe arrpenhe Susanna arritnye yanhe areyele-arlenge aneke. Kenhe arelhe arrpenhe areye-inpe Jesus ikwerenge anerrirreke. Kenhe nhenhe ingkirreke Jesus-nge-arlke ikwerenhe atyewe areyenge-arlke untherlte-apetyarte. Kele itne mane itnekenhele arne areye itnekenhele-arlke itnenhene arntarnte-arerlte-apetyarte, Jesus-arlke ikwerenhe atyewe areye-arlke.
3 Joana, mulher de Cuza, que era alto funcionário do governo de Herodes; Susana e muitas outras mulheres que, com os seus próprios recursos, ajudavam Jesus e os seus discípulos.
4 Arlte arrpenhele urreke re, apmere arrpenhe areye-ngentyele tyerrtye arunthe areye anyente-irrerirretyenhe Jesus renhe awerrirretyeke. Kenhe re ayeye akweke-arle nhenhe ilerlenge itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-akerte. Re itneke ayeye ileke.
4 Uma grande multidão, vinda de várias cidades, veio ver Jesus. Quando todos estavam reunidos, ele contou esta parábola :
5 “Awerrirraye. Artwe nhenge alheke merne ntange areye iwerle-apeke ahelheke-arleke. Kenhe re alhemele ntange arrpenheme areye iwerreke-arleke iwerle-apeke. Yanhe ikwere iperre tyerrtye itne apetyewarremele ingke itnekenhe akertnele untherlte-apemele kele ultherlte-apeke, kenhe thipe areyele ntange arrpenhe areye iwerre itere-ngentyele ingkirreke arlkwerrirreke.
5 — Certo homem saiu para semear. E, quando estava espalhando as sementes, algumas caíram na beira do caminho, onde foram pisadas pelas pessoas e comidas pelos passarinhos.
6 Kenhe ntange arrpenheme ahelhe apwerte alyere-alyere akertneke tnyerrirreke. Ntange nhenhe areye lyapewarreke. Urreke, kwatyele anhetyakenhenge, kele ingkirreke ilwerre-arle-irreme.
6 Outras sementes caíram num lugar onde havia muitas pedras, e, quando começaram a brotar, as plantas secaram porque não havia umidade.
7 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe atnyeke lyeke akngerre-arle lyapeke-arleke. Lyeke akngerre lyapemele arrpenhe itnenhe ayelpayernemele akurne-ileke.
7 Outra parte caiu no meio de espinhos, que cresceram junto com as plantas e as sufocaram.
8 Kenhe ntange arrpenhe areye akenhe ahelhe mwerreke atnyeke. Arne nhenhe areye lyapeke akngerre anthurre. Arrpenhemele merne akweke ware atnyeneke, arrpenhemele akngerre awerne atnyeneke, arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurre-arle atnyeneke, ayeye alakenhe-arle aneke.”
8 Mas algumas sementes caíram em terra boa. As plantas cresceram e produziram cem grãos para cada semente. E Jesus terminou, dizendo:
9 Kele ikwerenge-ntyele, atyewe Jesus-kenhe areye ikwere-werne apetyewarremele renhe apayuthnerrirreke, “Anwerne ayeye nhenhe ntange areye itneke-akerte uye arratye awerrirreme, unte-tetye-arle anwerneke ayeye nhenhe arratye ilaye.”
9 Os discípulos de Jesus perguntaram o que ele queria dizer com essa parábola .
10 Itneke anteme re angkirtneke, “Ngkarte nhenge angkemele arrekantherre imernetyenhe angkentye rarle artemele angkeme, arrantherre itelarerrirretyeke, kenhe arrpenhe areyele itelarerrirretyakenhe. Angkentye nhenge alartetye arrekantherre anetyenhenge-akerte. Arrpenhemele nhenge akwetethe awemele angkentye nhenhe-ante ware nhenge angkentye akngerre anthurre, re itneke akethe-iletyenhe:
10 Jesus respondeu:
11 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Awerrirraye, tharle arrekantherre ileme angkentye merne ntange-akerte: Merne ntange yanhe rarle aneme re Ngkartele akaltyele-antheme-arteke anteme.
11 — O que essa parábola quer dizer é o seguinte: a semente é a mensagem de Deus.
12 Nhenge tyerrtye arrpenhe areyele ayeye Ngkarte-kenhe-akerte awerrirremele, kenhe yanhe areye ntange areye iwerrele-arle tnyerrirreke-arteke. Itne apeke renhe arratye itelaretyeke Ngkartele itnenhene itethe-ilemere. Kenhe itne akenhe awerrirretyakenhe. Arrentye anteme itneke-werne apetyemele angkentye renhe itnekenge ineke, thipe yanhe areyele annge areye ineke-arteke.
12 As sementes que caíram na beira do caminho são as pessoas que ouvem a mensagem. Porém o Diabo chega e tira a mensagem do coração delas para que não creiam e não sejam salvas.
13 Tyerrtye arrpenheme akenhe ntange ahelhe apwerte-apwerteke-arle atnyeke-arteke-arle. Itne angkentye renhe awemele iparrpele arnterre anthurre-arle akangkeme. Kenhe itne angkentye renhe aweme akweke ware-arle. Kenhe ikwerenge-ntyele apeke itneke akurne akngerre-irretyenhe, arrpenhe apeke itneke ahentye-anetyakenhe itne-arle angkentye Ngkarte-kenheke akangkwe-irrerlenge, kenhe itne akenhe Ngkarteke iparrpe alkngwirrewarrerlenge, ikwere-ketye untyeme-irremele.
13 As sementes que caíram onde havia muitas pedras são as pessoas que ouvem a mensagem e a recebem com muita alegria. Elas não têm raízes e por isso creem somente por algum tempo; e, quando chega a tentação, abandonam tudo.
14 “Tyerrtye arrpenheme areye ntange-arteke nhenge ahelhe lyeke akngerreke-arle atnyeke. Angkentye yanhe renhe awemele akangkwe-irremele akweke ware. Kenhe itne imerte itirrewarremele arne iwenhe-iwenhe apeke ahelhe nhenhe-arenyeke, maneke tyenye anthurre-arle, arne arrpenhe areyeke ntyelhe akngerre-arle. Kele yanhe areyele angkentye Ngkarte-kenhe awerrirremele, kenhe itne akenhe angkentye renhe lterrke atnyenewarretyakenhe-arle, arrpenhe itnenhe akaltyele-anthetyakenhe Ngkarte-akerte.
14 As sementes que caíram no meio dos espinhos são as pessoas que ouvem a mensagem. Porém as preocupações, as riquezas e os prazeres desta vida aumentam e sufocam essas pessoas. Por isso os frutos que elas produzem nunca amadurecem.
15 “Kenhe tyerrtye arrpenheme itne ahelhe ulpmerre yanhe areye-arteke, itne apele angkentye Ngkarte-kenhe awerrirremele, itne awemele renhe arratye itelarerrirremele anerrirreke. Kenhe yanhe iperrele itne anteme tyerrtye arrpenhe areye anteme Ngkarte-akerte akaltyele-antherrirreme. Arrpenhemele akweke ware mpwareme. Arrpenhemele akngerre-ulkere-arle mpwarerlenge. Arrpenhe areyele akenhe akngerre anthurrele mpwarerlenge. Tyerrtye atningke anthurre Ngkarteke akangkwe-irretyenhenge.”
15 E as sementes que caíram em terra boa são aquelas pessoas que ouvem e guardam a mensagem no seu coração bom e obediente; e, porque são fiéis, produzem frutos.
16 Jesus itneke angkeke, “Nhenge tyerrtyele apmere kweneke-arle lamp alkngenthe-ilemele imerte urtne akwekele artetyakenhe-arle anemele, kenhe re akenhe akertneke arrernemele-tetye ingkirrekele alkngenthe aretyenhenge.
16 Jesus continuou:
17 Alakenhe Ngkartele ileme arteke angkentye Rarle alengkiwentye atnyeneke. Tyerrtye atningkele anteme renhe awemele angkentye renhe itelaretyenhe.
17 Pois tudo o que está escondido será descoberto, e tudo o que está em segredo será conhecido e revelado.
18 Ayeye atyinhe re alkngenthe-arteke antime. Arrantherre ingkirreke mwantyele akangkwe-irraye iwenhe apeke ikwere arrantherre-arle awemele. Arrantherre akwenpele ware awerlte-anemele kele anteme arrantherre itelaretyenhenge akweke ware. Angwenhe apeke Ngkarte-akerteke akweke itelaremele, re apeke awethe itelaretyeke, Ngkartele renhe awethe imernetyenhe-arle. Kenhe angwenhe apeke akenhe Ngkarte-akerteke akangkwe-irretyakenhe itne-arle iwenhe apeke renhe ikwere-akerte aweke-arle, kele Ngkartele itnekenge repe-akemele iwenhe apeke renhe itne atnyenerlenge, itne ikwere-akerte alkngwirretyenhe.”
18 — Portanto, tomem cuidado e vejam como vocês ouvem. Porque quem tem receberá mais; mas quem não tem, até o que pensa que tem será tirado dele.
19 Arlte arrpenhele, Jesus apmere kwenele anetyame. Kenhe arrpenhe areye ikwerele-arlenge kwenele antime anerrirretyame, kenhe arrpenhe areye akethele-arle anerrirretyame. Kele imerte mikwe re-arlke atyeyikwe areye-arlke renhe arerrirretyeke apetyewarreke, kele itne akethele tnetyetalhemele arrpenhe itneke angketyete-alheke, “Anwerne Jesus ikwere angkerrirretyeke.” Kenhe itne renhe ikwere-werne uyarne itwe-ilewarreke, apurte nhenhe areyele ureke iwerre itne-ketye aperreme-arlenge.
19 A mãe e os irmãos de Jesus vieram até o lugar onde ele estava, mas, por causa da multidão, não conseguiam chegar perto dele.
20 Kele anyente warele Jesus renhe iletyeke alheke, “Jesus-aye, mangkwe-arlke atyeyangkwe areye-arlke akethele yanhe tnetyetalheme. Itne ngkwenge angkerrirretyeke ahentye-anerrirreme.”
20 Então alguém disse a Jesus: — A sua mãe e os seus irmãos estão lá fora e querem falar com o senhor.
21 Kenhe Jesus ikwere angkirtneke, “Angwenhele apeke angkentye Ngkarte-kenhe awerlte-apemele akangkwe-irremele, itne atyeye atyinhe uthene meye atyinhe uthene-arle aneme.”
21 Mas Jesus disse a todos:
22 Arlte ikwerele anteye Jesus atyewe ikwerenhe areye-arlke boat ikwere kweneke irrperrirreke re imerte itneke angkemele, “Mpe, boat-eke antyemele alhetyekeye ahelhe irntwarre-werne kwatye alayele arrengakwe-werne.” Kele itne alherlte-iweke.
22 Certo dia Jesus subiu num barco com os seus discípulos e disse: Então eles partiram.
23 Itne alaye talkwe alherlte-iwepiwemele, rlke akngerrele wernerlenge impeltye-ngentyele. Kwatye alyepe boat ikwere-arleke irrpeke, itne akenhe atere-irrerirrerlenge alhekwarle-irrerirre-ketyenge. Kenhe Jesus boat ikwerele ankwe-interle-aperlenge akwenpe anthurre.
23 Enquanto estavam atravessando o lago, Jesus dormiu. Um vento muito forte começou a soprar sobre o lago, e o barco foi ficando cheio de água, de modo que todos estavam em perigo.
24 Kenhe ikwerenhe areyele akarrelhe-ilemele akemelhe-ilerrirremele angkerrirreke, “Akngerrepataye! Anwernenhe itetheke mpwaraye, alhekwarle-irrerirre-ketyenge!”
24 Aí os discípulos chegaram perto de Jesus e o acordaram, dizendo: — Mestre, Mestre! Nós vamos morrer! Jesus se levantou e deu uma ordem ao vento e à tempestade. Eles pararam, e tudo ficou calmo.
25 Kele Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Nthakenhe-arle-ame arrantherre arratye itelarerrirretyakenhe tharle arrenhantherrenhe arntarnte-aretyeke?”
25 Então ele disse aos discípulos: Mas eles estavam admirados e com medo e diziam uns aos outros: — Que homem é este? Ele manda até no vento e nas ondas, e eles obedecem!
26 Kele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke kwatye alayenge intwarreke-irremele itne alherlte-iweke apmere Gerasa itwe-werne.
26 Jesus e os discípulos chegaram à região de Gerasa, no lado leste do lago da Galileia.
27 Apmere yanhe re, arratye apwerte akngerre areye-arle interrirreme inteye arrpe-anenhe aneme-akerte. Yanhe ikwerele itne ilweke-arle areye inteye kweneke arrernewarretyarte. Kenhe artwe arerte re akenhe apmere yanhe ikwerele anetyarte, artwe nhenhe rarle arrentye atningke-arle ikwerele-arlenge aneme-akerte. Re ilthele anetyakenhe. Kenhe re inteye yanhe areyele akwetethe anetyarte, arrule-arrule-arle mantere-kwenye anetyartele.
27 Assim que Jesus saiu do barco, um homem daquela cidade foi encontrar-se com ele. Esse homem estava dominado por demônios. Fazia muito tempo que ele andava sem roupas e não morava numa casa, mas vivia nos túmulos do cemitério.
28 — ausente —
28 Quando viu Jesus, o homem deu um grito, caiu no chão diante dele e disse bem alto: — Jesus, Filho do Deus Altíssimo! O que o senhor quer de mim? Por favor, não me castigue!
29 — ausente —
29 Ele disse isso porque Jesus havia mandado o espírito mau sair dele. Esse espírito o havia agarrado muitas vezes. As pessoas chegaram até a amarrar os pés e as mãos do homem com correntes de ferro, mas ele as quebrava, e o demônio o levava para o deserto.
30 Kenhe Jesus-ele renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame arritnye ngkwinhe?”
30 Jesus perguntou a ele: — O meu nome é Multidão! — respondeu ele. (Ele disse isso porque muitos demônios tinham entrado nele.)
31 Anwernenhe apmere nhenheke impaye, yernetyale. Anwernenhe imperle-alhaye! Anwernenhe iperte akngerre kwene-werne, ure atetherre-werne yernetyalaye urreke nhenge-arle Ngkartele anwernenhe atwetyenhe!”
31 Aí os demônios começaram a pedir com insistência a Jesus que não os mandasse para o abismo .
32 Kenhe arlte yanhe ikwerele pike-pike 2000 pele apwerte itwele tnerrirremele arlkwerrirreme, kenhe tyerrtye arrpenhemele pike-pike itnenhene arntarnte-arerrirrerlenge. Kenhe arrentye areye Jesus-eke angkerrirreke, “Anwernenhe pike-pike itneke-werne yernaye anwerne tyerrtye itne-kenheke irrpetyeke.”
32 Muitos porcos estavam comendo num morro ali perto. Os demônios pediram com insistência a Jesus que os deixasse entrar nos porcos, e ele deixou.
33 Iparrpele arrentye itne artwe yanhe-ngentyele arratewarremele pike-pike itne areyeke-arleke irrperrirreke. Kele imerte pike-pike itne apwerte kwene-werne unterlte-iweke apwerte arnkarre-werne, ingkirreke akertne-ngentyele atnyerrirremele kwatye kweneke, ingkirreke anthurre anteme itne alhekwarle-irrerirreke.
33 Então eles saíram do homem e entraram nos porcos, que se atiraram morro abaixo, para dentro do lago, e se afogaram.
34 Nhenge tyerrtye areyele, pike-pike itnenhene-arle arntarnte-arerrirremeke, arerrirremele nthakenhe-arle-irrerirrerne, itne anteme-arle apmere arrpe-anenhe-werne-arleke-irreme, apmere Gerasa-le. Kenhe itne arrpenhe itneke ilerrirreke pike-pike itneke-akerte kwatyeke-arle alhekwarle-irrerirreke-akerte.
34 Quando os homens que estavam tomando conta dos porcos viram o que havia acontecido, fugiram e espalharam a notícia na cidade e nos seus arredores.
35 Kele imerte tyerrtye apmere yanhe-arenye areye Jesus ikwere-werne apetyewarreke. Artwe nhenge anteme itne areke Jesus itwenge anerle-anerlenge, akurrknge mwerre anteme, mantereke irrperle-anemele. Itne renhe aremele atere-irrerirreke.
35 Muita gente foi ver o que havia acontecido. Quando chegaram perto de Jesus, viram o homem de quem haviam saído os demônios. E ficaram assustados porque ele estava sentado aos pés de Jesus, vestido e no seu perfeito juízo.
36 Tyerrtye nhenhe areyele, pike-pike itnenhene-arle arntarnte-arekeke-arle, itne ingkirreke anthurrele arerrirreke kele itne arrpenhe itneke anteme ilerrirreke nthakenhe Jesus rarle artwe renhe mwerre-ilekenge-ntyele, arrentye rarle artwe ikwerele-arlenge aneke-akertenge-ntyele.
36 Os que haviam visto tudo contaram ao povo como o homem tinha sido curado.
37 — ausente —
37 Aí toda a gente da região de Gerasa ficou com muito medo e pediu que Jesus saísse da terra deles. Então Jesus subiu no barco e foi embora.
38 — ausente —
38 E o homem de quem os demônios tinham saído implorou a Jesus: — Me deixe ir com o senhor! Mas Jesus o mandou embora, dizendo:
39 — ausente —
39 — Volte para casa e conte o que Deus fez por você. Então o homem foi pela cidade, contando o que Jesus tinha feito por ele.
40 Kele Jesus-ele apmere arrpenhe yanhe-ngentyele impemele alaye Galilee-nge irntwarre-werne alheke. Kenhe arrpenhe areye yanhe ikwerele ikwere akarelherreme-werne. Nhenge renhe arerrirremele, itne ingkirreke yanhe ikwerele anyente-irrerirreke.
40 Quando Jesus voltou para o lado oeste do lago, a multidão o recebeu com alegria, pois todos tinham ficado ali à espera dele.
41 — ausente —
41 Então chegou um homem chamado Jairo, que era chefe da sinagoga daquele lugar. Ele se jogou aos pés de Jesus e pediu com insistência que fosse até a sua casa
42 — ausente —
42 porque a sua filha única, de doze anos, estava morrendo. Enquanto Jesus ia caminhando, a multidão o apertava de todos os lados.
43 Itnekele-arlenge arelhe anyente rlkerte rarle untherle-apeke, alhwuntemele. Rarle alhwe itnyetyarte akwetethenhe akwetethe arrule-arrule-ngentyele year 12-peleke-atwetye. Kenhe yanhe ikwerele, ngangkere atningke-arle anerrirretyarte renhe arrkernewarretyarte mwerre-iletyeke akwele, arrangkwe akwete. Re mane akngerre itnenhene anthetyarte renhe akwele mwerre-ilerrirretyeke, arrangkwe akwete anteye-arle.
43 Nisto, chegou uma mulher que fazia doze anos que estava com uma hemorragia. Ela havia gastado com os médicos tudo o que tinha, mas ninguém havia conseguido curá-la.
44 Kele ikwere iperre-ngentyele, re Jesus-nge ingkernele apetyemele, mantere ingkerne Jesus-kenhe anpeke alakenhe. Kele anteme iparrpe anthurre mwerre-irreke, awethe-arlke alhwuntetyakenhe, arrangkwe anteme.
44 Ela foi por trás de Jesus e tocou na barra da capa dele, e logo o sangue parou de escorrer.
45 Kele imerte Jesus-ele itnenhene apayuthneke, “Angwenhele-ame mantere atyinhe apanerne?”
45 Aí Jesus perguntou: Todos negaram. Então Pedro disse: — Mestre, todo o povo está rodeando o senhor e o está apertando.
46 Kenhe Jesus re akenhe angkirtneke, “Arelhe anyentele ayenge anperne. Ayenge arratye awelheke utnenge atyinhe tyerrtye atyengenge arraterlenge.”
46 Mas Jesus disse:
47 Kenhe arelhe re akenhe atere-irremele arrerlpe-arrewemele Jesus ikweretye, uye alengke-iwelhemele. Re apetye-alpemele Jesus-nge arrekwele kwene-irremele ikwere angkeke arrpenhe areyele awerrirrerlenge, “The mantere ngkwinhe anpemele, iparrpe anthurre ayenge mwerre-irreke.”
47 Então a mulher, vendo que não podia mais ficar escondida, veio, tremendo, e se atirou aos pés de Jesus. E, diante de todos, contou a Jesus por que tinha tocado nele e como havia sido curada na mesma hora.
48 Jesus ikwere angkeke, “Akunye-apenhe! The ngenhe angkwerre-iweke unte-arle ayenge arratye itelarekenge. Apmere-werne alpaye itirretyakenhenge, unte kele mwerre anteme-arle.”
48 Aí Jesus disse:
49 Nhenge Jesus angkerle-anemele, ayeye ilentye akngerre yanhe ikwere irretye-alhekenge apmere Jairus-kenhe-ngentyele. Itne angkeke Jairus-eke, “Unte ingkerne-ante kwenhe; unte ampe ngkwinhe aparlpe-ileke. Akaltyele-anthenhe-anthenhe renhe imperle-alhaye, iparrpe apmere-werne alpaye.”
49 Jesus ainda estava falando, quando chegou da casa de Jairo um empregado, que disse: — Seu Jairo, a menina já morreu. Não aborreça mais o Mestre.
50 Nhenge Jesus-ele itnenhene awemele, re Jairus-eke angkeke, “Arrangkwe, alhwarrpe awelhetyale, akwete itirraye unte ayenge-ante arratye itelaraye renhe angkwerre-iwetyeke.” Kele imerte Jesus-arlke atyewe ikwerenhe areye-arlke Jairus ikwere-akerte alherlte-iweke apmere ikwerenhe-werne-atheke.
50 Jesus ouviu isso e disse a Jairo:
51 Itne apmereke irrerirreke, Jesus-ele itnenhene apmere-ketye ayakeke kweneke irrpenhewarreketye. Kenhe re akenhe five-pele ware apayuthneke, Peter, James, atyeyikwe John, Jairus uthene anewikwe uthene-arlke. Nhenhe areye-ante ware itne apmere Jairus-kenhe kweneke irrperrirretyeke.
51 Quando Jesus chegou à casa de Jairo, deixou que Pedro, João e Tiago entrassem com ele, além do pai e da mãe da menina, e mais ninguém.
52 Jesus-ele atningke areke, itne alhwarrpe anthurre anerrirrerlenge akayale-arrangkewarremele artnerrirrerlenge. Kenhe re itnenhene apayuthneke, “Iwenheke-ame arrantherre akayale-arrangkewarremele artnerrirremele? Arerrirraye, marle ikwerenhe ilwetyakenhe, ampe nhenhe ankwe ware.”
52 Todos os que estavam ali choravam e se lamentavam por causa da menina. Então Jesus disse:
53 Kenhe yanhe areyele itelarerrirreke renhe arratye-arle re ilweke, itne arekarlenge. Kele itne imerte Jesus renhe atherrelhe-ilerrirremele nhenge re itneke ilerlenge rarle itirremenge-ntyele marle rarle ankwe ware intemeke akwele.
53 Aí começaram a caçoar dele porque sabiam que ela estava morta.
54 Kele imerte Jesus alheke marle rarle inteme-werne. Kele imerte re iltye ikwerenhe inetye-alhemele arntirrkwemele ikwere angkeke, “Marle akweke-aye, akeme-irraye!”
54 Mas Jesus foi, pegou-a pela mão e disse bem alto:
55 Kenhe re akenhe itethe-arle-irrirtnemele akeme-irrerlenge. Yanhe ikwerenge-ntyele, re iparrpe anthurre akarre-irremele, akeme-irreke. Kenhe Jesus-ele itneke ileke marle renhe merne anthetyeke arlkwetyeke.
55 Ela tornou a viver e se levantou imediatamente. Aí Jesus mandou que dessem comida a ela.
56 Kenhe ikwere-artweye atherrele renhe itethe arerle-anerremele, re-atherre apaterle-anerreke. Kenhe Jesus re akenhe ikwere-atherre angkeke, “Arrpenhe areyeke ilerle-anerretyale tharle marle mpwele-kenhe angkwerre-iweke.”
56 Os seus pais ficaram muito admirados, mas Jesus mandou que não contassem a ninguém o que havia acontecido.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.