Lucas 5
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Arlte arrpenhele, Jesus kwatye alaye Gennesaret-ele ankarrele tneme, kenhe tyerrtye arrpenheme ikwere-werne apetyewarrerlenge, re akenhe itnenhene Ngkarte Ikwere-akerte akaltyele-antheme. Tyerrtye areye anteme ikwere-werne itwaneme-itwaneme apetyewarreke, ankerte-ankerte-iwerremele.
1 Certo dia Jesus estava na praia do lago da Galileia, e a multidão se apertava em volta dele para ouvir a mensagem de Deus.
2 Kenhe Jesus-ele akenhe boat atherre aremele ankarrele interle-anerrerlenge. Artwe irrpennge arntirrkwentye akngerre areye-kenhe, itne-arle arne renhe-atherre ankarreke imperlte-alhemele alherlte-iweke, net itnekenhe areye alhewewarretyeke.
2 Ele viu dois barcos no lago, perto da praia. Os pescadores tinham saído deles e estavam lavando as redes.
3 Kenhe Jesus re akenhe boat anyenteke antyeke, Simon-kenheke, re Simon ikwere ileke arne renhe kwatye-werne-atheke ankerte-iwetyeke akweke ware. Kenhe boat ikwere-arleke re arrernelhemele anteme, tyerrtye itnenhene akaltyele-antherle-aneke.
3 Jesus entrou num dos barcos, o de Simão, e pediu que ele o afastasse um pouco da praia. Então sentou-se e começou a ensinar a multidão.
4 Itnenhene akaltyele-antheke-arle-iperre, re Simon renhe ileke, “Boat ngkwinhe kwatye iperte-werne anteme akngaye. Kele net akngerre yanhe areye arrekantherrenhe kwatye-werne iwerrirraye irrpennge areye arntirrkwetyenhenge.”
4 Quando acabou de falar, Jesus disse a Simão:
5 Simon re angkirtneke, “Ayenge apele, anwerne-arle ingwartentyele irrpennge areyeke apale untheke, arrangkwe akwete, apelkele anthurre. Kenhe unte akenhe anwernenhe net kwatye kwene-werne iwetyeke uternerne, kele the anteme-arle net itnenhene kwatye kwene-werne awethe iwetyenhe lyete irrpennge inetyeke.”
5 Simão respondeu: — Mestre, nós trabalhamos a noite toda e não pescamos nada. Mas, já que o senhor está mandando jogar as redes, eu vou obedecer.
6 Itne anteme kwatye iperte ikwere-werne boat-enge alhemele, net itnenhene kwatye kwene-werne awethe anteme iwerrirreke. Kele ikwerenge-ntyele itne irrpennge arunthe anthurre arntirrkweke, net itnekenhe kele ingkwe ultakerlenge.
6 Quando eles jogaram as redes na água, pescaram tanto peixe, que as redes estavam se rebentando.
7 Kenhe alakenhe-irreketye-arle, itne altye itnekenhe areyeke arlkerrirremele iltye-irrerirreke, boat arrpenhenge-arle anerrirremeke, “Apetyewarraye, anwerne artangentyele arntirrkwewarretyeke.” Kele itne apetyewarremele, itne ingkirreke-arle irrpennge areye arne ikwere-atherre aneme ingkirreke anthurre arrernewarreke. Kenhe boat re-atherre akenhe ingkwe anthurre alhekwarle-irrerle-anerreme, irrpennge akngerre anthurrenge.
7 Então fizeram um sinal para os companheiros que estavam no outro barco a fim de que viessem ajudá-los. Eles foram e encheram os dois barcos com tanto peixe, que os barcos quase afundaram.
8 — ausente —
8 Quando Simão Pedro viu o que havia acontecido, ajoelhou-se diante de Jesus e disse: — Senhor, afaste-se de mim, pois eu sou um pecador!
9 — ausente —
9 Simão e os outros que estavam com ele ficaram admirados com a quantidade de peixes que haviam apanhado.
10 — ausente —
10 Tiago e João, filhos de Zebedeu, que eram companheiros de Simão, também ficaram muito admirados. Então Jesus disse a Simão:
11 Ikwere iperrele itne anteme boat kwatye-ngentyele ankarre-werne tyarre-inerrirreke. Kele Simon-arlke, James-arlke, John-arlke arne ingkirreke itnekenhe-arle iwerlte-alhemele, Jesus renhe apentemele alherlte-iweke ikwerenge.
11 Eles arrastaram os barcos para a praia, deixaram tudo e seguiram Jesus.
12 Jesus apmere arrpenhe ikwerele aneke, artwe re akenhe rlkerte anthurre-arle aneke, utyene akngerre-akerte. Nhenge re Jesus aremele amperele-arlenge tneke renhe apayuthnemele, “Jesus-aye, ayenge utyene nhenhe angkwerre-iwaye. The itelareme unte-arle ayenge angkwerre-iwemere.”
12 Certa vez Jesus estava numa cidade onde havia um homem que tinha o corpo todo coberto de lepra. Quando viu Jesus, o leproso se ajoelhou diante dele, encostou o rosto no chão e pediu: — Senhor, eu sei que o senhor pode me curar se quiser!
13 Kele Jesus-ele iltye ikwerenhele renhe anpeke, ikwere angkirtnemele, “The ngenhe angkwerre-iwetyeke ahentye-aneme.” Kenhe iparrpe anthurrele utyene akngerre uyerrerlenge, yenpe alyere-alyere-irremele.
13 Jesus estendeu a mão, tocou nele e disse: No mesmo instante a lepra desapareceu.
14 Kenhe yanhe iperrenge Jesus ikwere angkeke, “Arrpenhe areyeke ilelhetyale tharle ngenhe angkwerre-iweke. Angkentye Moses-kenhe alakenhe angkeme, kenhe arrekwele kwertengerle tyatye-arenyeke imernelhetyeke alhaye ngenhe-arle angkwerre-iwekeke. Kele re ngenhe areke-arle-iperre ilemele yenpe ngkwinhe ulkere anteme, kele thipe akweke atherre inaye ampetyeke Ngkarteke yanhe atherre tyawerrelyele anthetyenhenge. Kele mwerrantye mpwareke-ngentyele itne itelarerrirretyenhenge unte-arle mwerre-irrekenge.”
14 Então Jesus lhe deu esta ordem:
15 Kenhe artwe yanhele ingkirrekeke ileke. Kenhe ayeye Jesus ikwere-akerte anteke-irremele apmere arrpe-anenhe-werne. Atningke itne Jesus-werne apetyewarreke renhe awerrirretyeke rlkerte itnenhene angkwerre-iwetyeke.
15 Mas as notícias a respeito de Jesus se espalhavam ainda mais, e muita gente vinha para ouvi-lo e para ser curada das suas doenças.
16 Kenhe re-arrpe alheke alengke-iwelhemele Akngeye ikwerenheke akertne-werne-atheke angketyeke.
16 Porém Jesus ia para lugares desertos e orava.
17 Arlte arrpenhele, Jesus re ilthe kwene ikwerele anetyame. Tyerrtye arrpenhe arunthe areye-arlke apmere yanhe ikwerele anerrirreke. Kenhe artwe arrpenheme angkentye Ngkarte-kenhe akngerre akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke, Pharisee areye-arlke yanhele anerrirreke. Tyerrtye nhenhe areye apmere akweke arrpenhe areye-ngentyele apetyewarreke, apmere Galilee-ngentyele-arlke, apmere Judea-ngentyele-arlke, apmere akngerre Jerusalem-engentyele-arlke. Apmere ikwere-arenye areyele renhe awerrirremele Ngkarte Ikwere-akerte akaltyele-anthemele itneke ilerlenge.
17 Um dia Jesus estava ensinando, e alguns fariseus e alguns mestres da Lei estavam sentados perto dele. Eles tinham vindo de todas as cidades da Galileia e da Judeia e também de Jerusalém. O poder do Senhor estava com Jesus para que ele curasse os doentes.
18 Re itnenhene akaltyele-anthemele kwenele aneke, kenhe artwe urrpetyele artwe anathe renhe antyamele-arlenge ikwere-werne akngetyewarreke. Itne renhe kwene-werne akngetyeke Jesus-nge arrwekeleke athenetyeke.
18 Alguns homens trouxeram um paralítico deitado numa cama e estavam querendo entrar na casa e colocá-lo diante de Jesus.
19 Kenhe itne renhe Jesus-eke-werne uyarne itwe-ilewarreme, tyerrtye atningkele-arle iwerre itne-ketye aperrerlenge. Kele itne ikwere-akerte ilthe akertneke antyerrirreke, apmere akertnenye altywere-ilemele, Jesus-arle tneme-akerte anthurre. Ikwerenge-ntyele itne artwe anathe renhe antyamele-arle intemeke renhe kwene-ilerrirreke Jesus ikwere-werne-atheke. Kele re Jesus-nge arrwekele inteke.
19 Porém, por causa da multidão, não conseguiram entrar com o paralítico. Então o carregaram para cima do telhado. Fizeram uma abertura nas telhas e o desceram na sua cama em frente de Jesus, no meio das pessoas que estavam ali.
20 Jesus-ele itelareke artwe yanhe areyele-arle arratye anthurre itelareke, re anteme artwe anatheke angkeke, “Artwe akwerrkaye, arne iwenhe apeke akurne unte mpwareke-arle kele the akurne itnenhe urrparetyenhenge, unte Ngkarteke ipeltye-irremele.”
20 Jesus viu que eles tinham fé e disse ao paralítico:
21 Kenhe artwe arrpenhe areye akenhe, angkentye Ngkarte-kenhe-arle akaltyele-anthetyarteke, yanhe ikwerele anerrirreke. Nhenge itne awerrirremele iwenhe Jesus artwe anathe ikwere angkerlenge, itne-arrpe anteme angkerreke, “Re alakenhe angketyale anetyeke! Re kwenhe Ngkarte anetyakenhe. Kenhe Ngkarte-arle re-arrpe-arle akngerre anthurre-arle akurne areye lyete urrparetyeke tyerrtye ingkirrenyeke-ngentyele.”
21 Os mestres da Lei e os fariseus começaram a pensar: — Quem é este homem que
22 Kele Jesus-ele itelareke nthakenhe-arle itne ikwere-akerte itirreme imerte itneke angkemele, “Arrantherre akurnentye itirretyale anetyeke!
22 Porém Jesus sabia o que eles estavam pensando e disse:
23 Arrantherre-arle ayenge areke-arle artwe nhenheke ayenge angkerlenge, kenhe arrantherre akenhe iwenhe apeke renhe aretyakenhe-arle aneke. Kele arrantherre apeke-arle atyenge apale itirreme ayenge-arle ware angkerlenge, kele arrantherre itirretyakenhe tharle mpwaretyeke.
23 O que é mais fácil dizer ao paralítico: “Os seus pecados estão perdoados” ou “Levante-se e ande”?
24 Kele ayenge lyete angkeme artwe inwerre nhenheke renhe mwerre-iletyeke. Kele arrantherre renhe areme, artwe inwerre nhenhe akngelhetyakenhe akeme-irrerlenge, kele anteme arrantherre itelaretyenhenge nthakenhe-arle ayenge arrekwele angkeke, the, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, angwenhe apeke renhe Ngkartenge ipeltye-ilerreme mpwaretyeke.” Re anteme awethe angkeke artwe inwerre ikwere, “Artwe-aye, akeme-irraye, antyame ngkwinhe inemele apmere-werne alpaye!”
24 Pois vou mostrar a vocês que eu, o Então disse ao paralítico:
25 Kele imerte artwe anathe re akeme-irreke, antyame ikwerenhe inemele, arratenheke, tyerrtye ingkirrekenge alkngenge. Re apmere-werne alpemele alyelhemele Ngkarte renhe-arle mwerre mpwareke-werne-atheke.
25 No mesmo instante o homem se levantou diante de todos, pegou a cama e foi para casa, louvando a Deus.
26 Nhenge artwe anathe akeme-irremele kenhe tyerrtye ingkirreke apatewarrerlenge, kele arratye Ngkarte renhe akangkewarremele, alakenhe angkerremele, “Anwerne alakenhe arrekwele aretyakenhe.”
26 Todos ficaram muito admirados; e, cheios de medo, louvaram a Deus, dizendo: — Que coisa maravilhosa nós vimos hoje!
27 Kele artwe anathe renhe-arle angkwerre-iweke-arle iperrele, Jesus apmere ikwerenhe-ngentyele imperle-alhemele alheke. Re alhemele areke artwe Levi arritnye iwerre iterele ilthe akwekele anerle-anerlenge apwerte ngkweltye inemele government-eke. Jesus anteme ikwere angkeke, “Apetyaye, ayenge apentetyeke.”
27 Depois disso Jesus saiu e viu um cobrador de impostos, chamado Levi , sentado no lugar onde os impostos eram pagos. Jesus lhe disse:
28 Kele Levi akeme-irremele arne ikwerenhe areye impeke apententye akngerre arrpenhe areyenge apurte-irremele.
28 Levi se levantou, deixou tudo e seguiu Jesus.
29 Ikwerenge-ntyele Levi-le Jesus apmere ikwerenhe-werne akngemele arlkwerle-anerretyeke. Yanhe ikwerele Levi-le merne-arlke kere-arlke arunthe itemele re apayuthneke arrpenhe areye tax mane-arle inerrirretyarteke re-arrpe-arteke apetyetyeke arlkwerrirretyeke. Apmere yanhe kwene ikwerele Jesus re arrernelhemele arlkweke atyewe ikwerenhe areyele-arlke, arrpenhe areyele-arlke.
29 Então Levi fez para Jesus uma grande festa na sua casa. Havia ali muitos cobradores de impostos, e outras pessoas estavam sentadas com eles.
30 Kenhe Pharisee arrpenheme-arlke arrpenhe areye-arlke angkentye Ngkarte-kenhe-arle akaltyele-anthetyarteke apmere yanhe ikwerele anerrirreke. Itne atyewe Jesus-kenhe areyeke angkerrirreke, “Iwenheke-arle-ame arrantherre apurtele arlkwerrirreme akurne yanhe areyele-arlenge?”
30 Os fariseus e os mestres da Lei, que eram do partido dos fariseus, ficaram zangados com os discípulos de Jesus e perguntaram: — Por que vocês comem e bebem com os cobradores de impostos e com outras pessoas de má fama?
31 Nhenge Jesus-ele Pharisee itnenhene awemele itneke angkeke, “Nhenhe awerrirraye! Tyerrtye mwerre areyele ngangkereke aretyeke arrangkwe! Rlkerte areyele-ante-arle renhe aretyeke alheme.
31 Jesus respondeu:
32 Arrantherre apeke apale itirreme ayenge-arle apetyekeke-athene nhenge mwerre areye ikngwetyeke. Arrangkwe, ayenge-arle tyerrtye akurne areye ikngwetyeke apetyeke. Kenhe nhenhe akurne areyeke-arle ayenge ahelhe nhenhe-werne apetyeke, itnenhene apayuthnetyeke akurne-arle itne mpwarerlte-anemenge itne utepe-irretyeke mwerre anteme anetyeke.”
32 Eu não vim para
33 Kele ikwerenge-ntyele, tyerrtye areyele Jesus renhe apayuthnerrirreke, “Urreke-arle arlte akngerre Ngkarte-kenhe anetyenhenge, atyewe John-kenhe areyele-arlke Pharisee-kenhe areyele-arlke merne arlkwerrirretyakenhe arlte anyentele ingwartentyele. Iwenhenge-arle-ame apententye akngerre ngkwinhe areyele akwetethe merne arlkweme, arraretyakenhele-arlke?”
33 Algumas pessoas disseram a Jesus: — Os discípulos de João Batista jejuam muitas vezes e fazem orações, e os discípulos dos
34 Kenhe Jesus re akenhe itneke angkirtneke, “Atyewe John-kenhe areyele-arlke Pharisee areyele-arlke, itne angkentye akngerre Moses-kenhe apenterlte-anemele akwete. Kenhe atyewe atyinhe areyele akenhe angkentye akngerre lyetenye atyinhe apentewarreme. The arrekantherre ayeye impene nhenhe iletyeke tyerrtye areye-arle anewe akerretyenheke-akerte, arrantherre itelarerrirretyeke angkentye akngerre lyetenye atyinhe-akerte. Nhenge artwele apeke anewe-akemele, atyewe atningkele-arle apurte-irremele akangkentyele merne arlkwerrirretyeke. Re itnekenge akwete anemele, itne arlkwerrirremenge akwete.
34 Jesus respondeu:
35 Kele yanhe-ngentyele arrpenhe areyele artwe renhe atyewe ikwerenhenge arntwirrkemele akngeme. Kele alakenhe ikwerenge itne, irrare-irremenge-arle, merne arlkwetyakenhe-arle. Kenhe itne akenhe ayenge arntirrkwemele akngeme atyinhe apententye akngerre areyele merne arlkwetyakenhe-arle anerlenge.”
35 Mas chegará o tempo em que o noivo será tirado do meio deles; então sim eles vão jejuar!
36 Kenhe Jesus-ele ayeye akweke-arle ikwere ilerlenge itnenhene akaltyele-anthetyeke Ngkarte-kenhe iwerreke, “Ayenge itirremele ayeye mantere angkweye-akerte arrekantherre iletyeke arrantherre itelarerrirretyeke angkentye akngerre lyetenye atyinhe-akerte. Mantere angkweye re apeke alterrelhentye aneme, kenhe awethe renhe mantere mwerre alkarlele impeltye-iletyeke arrangkwe-arle. Kenhe re akenhe awethe alterrelheketye-arle.
36 Jesus fez também esta comparação:
37 Jesus-ele itneke ileke angkentye alengkiwentye arrpenhe ngkwarle-kenhe ayakwethe-akerte. “Awethe anteme angkentye arrpenhe-ulkere nhenhe awerrirraye ngkwarle-kenhe yakwethe-akerte. Artwe arrpenhele mpwareme yakwethe kere yenpe-ngentyele ngkwarle lyetenye akwernetyeke atnyenemele. Kenhe re akenhe yakwethe angkweyeke ngkwarle lyetenye akwernetyeke arrangkwe-arle, re apeke ngkwarle lyetenye thelemele ngkwarle rarle akurne-arle-irrerlenge. Yakwethe angkweyenge, antyerrkenge, alterrelhemele, ngkwarle re altyiwelhemele ahelhe-werne-atheke-arle.
37 Ninguém põe vinho novo em
38 Alakenhe-irreme-ketye anteme re ngkwarle lyetenye renhe akwernemele yakwethe atyete-atyete mwerre lyetenyeke-arleke kele yakwethe re mwerre alterrelhetyakenhe-arle aneme kele yakwethe uthene ngkwarle uthene kele mwerre-arle aneme.
38 Não. Vinho novo deve ser posto em odres novos.
39 Kenhe tyerrtye antywenhe-antywenhe itne ngkwarle angkweye antywerreke-arle-iperre itne angkerrirremele, ‘Ngkwarle angkweye nhenhe-arle mwerre anthurre, ngkwarle lyetenye alkarle yanhe-arteke anetyange!’
39 E ninguém quer vinho novo depois de beber vinho velho, pois diz: “O vinho velho é melhor.”
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.