Lucas 2

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Arlte nhenhe ikwerele nhenge John Baptist akweke inteke-arle, kenhe artwe anyente Caesar Augustus arritnye alartetye anetyarte tyerrtye ingkirrekeke apmere arrpe-anenheke. Arlte anyentele re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileke apmere arrpe-anenhe-werne alherlte-iwetyeke arritnye tyerrtye ingkirreke-kenhe-arle pipe-ke arrernerlte-apetyeke apmere yanhe areyele-arle anerrirreme areye ingkirreke anthurre.
1 Naqueles dias, o imperador Augusto decretou um recenseamento em todo o império romano.
2 Lyete-atheke-ante-arle itne arritnye ingkirreke-kenhe areye arrernerlte-apetyeke pipe-ke alakenhe. Kenhe nhenhe ikwerele ureke, artwe arrpenhe Quirinius arritnye aneke re arrpenhe areyeke alartetye anetyarte apmere akngerre Syria-le.
2 (Esse foi o primeiro recenseamento realizado quando Quirino era governador da Síria.)
3 Kenhe urreke itnekenhe arritnye pipe-ke yanhe ikwere arrernelhetyenhenge, tyerrtye atningke anthurre apmere aknganentye itnekenhe-werne alperlte-alperlte-iwetyeke, itne-arle akweke interrirreke-werne.
3 Todos voltaram à cidade de origem para se registrar.
4 — ausente —
4 Por ser descendente do rei Davi, José viajou da cidade de Nazaré da Galileia para Belém, na Judeia, terra natal de Davi,
5 — ausente —
5 levando consigo Maria, sua noiva, que estava grávida.
6 — ausente —
6 E, estando eles ali, chegou a hora de nascer o bebê.
7 — ausente —
7 Ela deu à luz seu primeiro filho, um menino. Envolveu-o em faixas de pano e deitou-o numa manjedoura, porque não havia lugar para eles na hospedaria.
8 Apmere Bethlehem itwele, name artnele, yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre arrpenheme anerrirreke. Ingwele itne yepe-yepe itnekenhe areye arntarnte-arerrirretyame, alakenhe renhe-arle itne mpwarewarretyarte.
8 Naquela noite, havia alguns pastores nos campos próximos, vigiando rebanhos de ovelhas.
9 Kenhe arntyele Ngkarte-kenhe anyente impeltye-ngentyele arratintyemele itneke arrwekele tneke. Re Ngkarte-ngentyele renhe pwarrtyetyame anthurre, kenhe yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye akenhe inke kwenye anthurre irrerirrerlenge ikwere-ketyenge.
9 De repente, um anjo do Senhor apareceu entre eles, e o brilho da glória do Senhor os cercou. Ficaram aterrorizados,
10 Kenhe arntyele akenhe itneke angkeke, “Atere-irrerirretyalaye! Ayenge nhenhe-werne apetyerne arrekantherre ayeye mwerre iletyeke kele ingkirreke anthurre akangkewarretyenhenge.
10 mas o anjo lhes disse: “Não tenham medo! Trago boas notícias, que darão grande alegria a todo o povo.
11 Apmere Bethlehem-ele, arrule anthurrele David rarle ampe akweke inteke-arle-ngentyele, kenhe ampe urreye akweke nhenhe anteme lyete inteme apmere ikwerele-anteye. Christ re, arrekantherre Alartetye, renhe-arle nhenge Ngkartele akngakemele nhenhe-werne arrekantherre ingkirreke-werne yerneke. Rarle arrenhantherrenhe itethe atnyenetyenhe akurne-ketyenge arntarnte-arerle-anetyenhenge.
11 Hoje em Belém, a cidade de Davi, nasceu o Salvador, que é Cristo, o Senhor!
12 The arrekantherre ileme nthenhe apeke ampe yanhe ikwere arrantherre arerrirretyeke. Kele nhenge arrantherre Bethlehem-eke irrpemele untherrirremele renhe ilthe akwekeke arerrirretyenhenge pweleke areye itweke. Kenhe ampe re arne urtne-artekele-arlenge interlenge, antyamele imarteye.”
12 Vocês o reconhecerão por este sinal: encontrarão o bebê enrolado em faixas de pano, deitado numa manjedoura”.
13 Kenhe arntyele rarle angkeke iperrenge, arntyele arrpenhe areye aneme impeltyenge itnekenge akertnenge arratewarrerlenge. Itne ingkirreke Ngkarte-werne-atheke akangkemele alyelhewarreme alakenhe:
13 De repente, juntou-se ao anjo uma grande multidão do exército celestial, louvando a Deus e dizendo:
14 “Anwerne Ngkarteke akangkentye anthurre anerrirreme alkere artepenyele-arle anemeke.
14 “Glória a Deus nos mais altos céus, e paz na terra àqueles de que Deus se agrada!”.
15 Yanhe ikwerenge-ntyele, arntyele yanhe areye alkere artepenye-werne alperlte-iweke. Kele yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye itne angkerreke, “Mpe, anwerne ingkirreke Bethlehem-eke irrpenhewarretyekaye ampe akweke ikwere untherrirretyeke arntyele Ngkarte-kenhe-arle anwerneke ileke-arle!”
15 Quando os anjos voltaram para o céu, os pastores disseram uns aos outros: “Vamos a Belém para ver esse acontecimento que o Senhor nos anunciou”.
16 Kele itne iparrpe Bethlehem-eke irrpenhewarremele ilthe akweke pweleke-kenhe ikwere untherrirreke. Apmere ikwere irrpintyewarremele Mary uthene Joseph uthene ampe akweke ikwere-akerte anerle-anerrerlenge. Re akenhe arne urtne-artekele-arlenge inteke.
16 Indo depressa ao povoado, encontraram Maria e José, e lá estava o bebê, deitado na manjedoura.
17 Kenhe yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyele anteme aremele ampe akweke yanhele interlenge, itne anyikweke ante mikweke ilerrirreke ayeye arntyele-arle itneke ileke-arle.
17 Depois de o verem, os pastores contaram a todos o que o anjo tinha dito a respeito da criança,
18 — ausente —
18 e todos que ouviam a história dos pastores ficavam admirados.
19 — ausente —
19 Maria, porém, guardava todas essas coisas no coração e refletia sobre elas.
20 — ausente —
20 Os pastores voltaram, glorificando e louvando a Deus por tudo que tinham visto e ouvido. Tudo aconteceu como o anjo lhes havia anunciado.
21 Kele week anyentenge ampe yanhe re intetye-alheke-ngentyele, Mary uthene Joseph uthene re-atherre irrkapere anthetyeke alherreke. Alakenhe renhe rarle Israel-eke-artweye areyele itne arrule mpwarewarretyarte angkentye akngerre Moses-kenhe-ngentyele ularre. Kenhe re-atherre arritnye Jesus renhe antheke, arritnye renhe arntyelele-arle Mary ikwere ilekenge-ntyele arrwekele.
21 Oito dias depois, quando o bebê foi circuncidado, chamaram-no Jesus, o nome que o anjo lhe tinha dado antes mesmo de ele ser concebido.
22 — ausente —
22 Então chegou o tempo da oferta de purificação, como era a exigência da lei de Moisés. Seus pais o levaram a Jerusalém para apresentá-lo ao Senhor,
23 — ausente —
23 pois a lei do Senhor dizia: “Se o primeiro filho for menino, será consagrado ao Senhor”.
24 Re-atherre thipe akweke atherre-arlke akngetye-alherreke. Arrule Ngkartele nhenge Moses-eke Angkentye Akngerre arrpenhe ileke alakenhe, “Atnyentye anyente ampe akweke inteke-ngentyele, arelhele thipe akweke atherre kwertengerle Temple-arenye-werne akngetye-alhetyeke, thipe kwelakarrkwe apeke thipe arntepe apeke. Kele ikwerenge-ntyele kwertengerle Temple-arenyele-arle thipe akweke renhe-atherre itemele tyawerrelye Ngkarte Akngerreke. Nhenhe ikwerenge-ntyele arelhe re mwerre anetyenhenge re akethele unthetyeke awethe arrpenhe areyeke awethe anyente-irretyeke.” Kele alakenhe renhe-arle re-atherre mpwarerle-anerreke.
24 Assim, ofereceram o sacrifício exigido pela lei do Senhor: “duas rolinhas ou dois pombinhos”.
25 — ausente —
25 Naquela época, vivia em Jerusalém um homem chamado Simeão. Ele era justo e devoto, e esperava ansiosamente pela restauração de Israel. O Espírito Santo estava sobre ele
26 — ausente —
26 e lhe havia revelado que ele não morreria enquanto não visse o Cristo enviado pelo Senhor.
27 Nhenge Mary uthene Joseph uthene Jesus ikwere-akerte thipe akweke atherre-arlke-akerte Temple Jew areye-kenhe ikwere-werne alherremele. Kenhe Utnenge Ngkarte-kenhe Simeon-eke angkeke, re yanhe ikwere-werne anteye-arle alhetyeke.
27 Nesse dia, o Espírito o conduziu ao templo. Assim, quando Maria e José chegaram para apresentar o menino Jesus ao Senhor, como a lei exigia,
28 Nhenge Simeon re Temple akngerreke irrpenhemele ampe akweke Jesus renhe aretye-alheke. Kele re ampe renhe inetye-alhemele amultele atnyenemele Ngkarte akertnenye-werne-atheke alyelhemele:
28 Simeão tomou a criança nos braços e louvou a Deus, dizendo:
29 “Akngerrepataye, angkentye renhe Unte-arle atyenge arrwekele ileke arratye mwerre renhe.
29 “Soberano Deus, agora podes levar em paz o teu servo, como prometeste.
30 — ausente —
30 Vi a tua salvação,
31 — ausente —
31 que preparaste para todos os povos.
32 Re alkngenthe mwerre akngerre-arteke. Re tyerrtye ingkirrekeke imernetyenhenge, Ngkarteke-arle akutne anemeke, apmere arrpe-anenheke, itne Ngkwenge arratye mwerre anerlte-anetyeke.
32 Ele é uma luz de revelação às nações e é a glória do teu povo, Israel!”.
33 Kenhe anyikwe Jesus-kenhe uthene mikwe uthene re-atherre apaterle-anerreke Simeon renhe awemele angkentye yanhe areyeke alyelherlenge. Re-atherre uyarne itelareke.
33 Os pais de Jesus ficaram admirados com o que se dizia a respeito dele.
34 — ausente —
34 Então Simeão os abençoou e disse a Maria, a mãe do bebê: “Este menino está destinado a provocar a queda de muitos em Israel, mas também a ascensão de tantos outros. Foi enviado como sinal de Deus, mas muitos resistirão a ele.
35 — ausente —
35 Como resultado, serão revelados os pensamentos mais profundos de muitos corações, e você sentirá como se uma espada lhe atravessasse a alma”.
36 Kenhe apmere yanhe Jerusalem-ele arelhe ampwe Anna arritnye anetyarte. Anna nhenhe re arelhe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle, Ikwere re angketyarte. Re ampe Phanuel-kenhe, Asher-arenye areye-ngentyele re aneke. Nhenge re marle wenke anemele, re artwe anewe akeke kele re year seven-peleke-atwetye aneke, kenhe artwe re apenhe akenhe ilwekenge.
36 A profetisa Ana, filha de Fanuel, da tribo de Aser, também estava no templo. Era muito idosa e havia perdido o marido depois de sete anos de casados
37 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele re year 84-peleke-atwetye warlekwerte aneke. Re akwete apmere yanhe ikwerele anetyarte, arlte arrpe-anenhele re Temple Jew areye-kenhe-werne alhetyarte Ngkarteke angketyeke. Re arltele-akake ingwele-akake Ikwere angkerle-anemele, kenhe arlte arrpenhemele anteme merne-arlke arlkwetyakenhe re Ngkarteke angketyarte.
37 e vivido como viúva até os 84 anos. Nunca deixava o templo, adorando a Deus dia e noite, em jejum e oração.
38 Nhenge Simeon angkentye yanhe areye Jesus-akerteke alyelheke, kenhe Anna re akenhe Temple Akngerre ikwere irrpintyerlenge-arle Ngkarte ikwere akangkemele alyelhetyeke anteye-arle. Re tyerrtye ingkirrekeke Christ-akerte ayeye ileke, kenhe tyerrtye yanhe areye Ngkarteke akarelhetyarte itneke-arle Rarle Christ renhe yernetyenheke Re Jerusalem-arenye yanhe areye itnenhene akurne akngerre areye itnekenhe-ngentyele itethe-iletyenheke.
38 Chegou ali naquele momento e começou a louvar a Deus. Falava a respeito da criança a todos que esperavam a redenção de Jerusalém.
39 Kenhe Mary uthene Joseph uthenele ingkirreke mpwarerle-anerreke-iperre Angkentye Akngerrenge ularre, re-atherre anteme apmere ikwere-atherrenhe Nazareth-werne alperreke apmere akngerre Galilee ikwere-werne.
39 Após cumprirem todas as exigências da lei do Senhor, os pais de Jesus voltaram para casa em Nazaré, na Galileia.
40 Kenhe Jesus rarle amangkemele akngerre-irreke. Re lterrke-irremele akaltye anthurre irreke, kenhe Ngkarte Re ikwere akangkerlenge anthurre.
40 Ali o menino foi crescendo, saudável e forte. Era cheio de sabedoria, e o favor de Deus estava sobre ele.
41 Year arrpe-anenhele anyikwe Jesus-kenhe uthene mikwe uthene apmere Jerusalem-werne alherretyarte Passover-eke ikwere-werne, tyerrtye atningke arrpenhe areye yanhe ikwerele anyente-irrekenge-arle. Itne kere yepe-yepe Passover-eke atwemele anyente-irrerirreme-werne. Alakenhe rarle re-atherre alherretyarte Passover-werne itelaretyeke nhenge arntyelele-arle apmere Egypt-ele ampe akweke areye atwekenge-ntyele arrule yanhe ikwere-werne.
41 Todos os anos, os pais de Jesus iam a Jerusalém para a festa da Páscoa.
42 Nhenge Jesus re year 12-pele anemele, re itnekenge alheke anteme. Re-atherre renhe akngerle-anerreke apmere Jerusalem-werne Passover-eke ikwere-werne.
42 Quando Jesus completou doze anos, foram à festa, como de costume.
43 Passover-enge ikwerenge anyente-irremele-iperre anteme, Joseph uthene Mary uthene kele apmere-werne-atheke alperretyeke anteme tharte-irreke arrpenhe atningke areyenge. Kenhe Jesus re akenhe Jerusalem-ele akwete-arle aneke, kenhe ikwere-artweye nhenhe atherrele itelaretyange akwete-arle apetye-alperreke.
43 Terminada a celebração, partiram de volta para Nazaré, mas Jesus ficou para trás, em Jerusalém, sem que seus pais notassem sua falta.
44 Re-atherre akwenpe akwete alperretyamele itelaremele Jesus-arle akwele arunthe yanhenge areye apetye-alpeme. Kele arlte anyente angwerre-angwerre ikwerele re-atherre ikwere areyenge alperreperremele itirrerle-aperreke kele akwerrke itnekenge anteme re-atherre apale untheke Jesus ikwere.
44 Pensaram que ele estivesse entre os demais viajantes, mas depois de caminharem um dia inteiro começaram a procurá-lo entre os parentes e amigos.
45 Unthemele, unthemele, ikwere uyarne anthurre untheke. Re-atherre kele Jerusalem-werne alperretyeke anteme tharte-irreke ikwere aneme unthetyeke.
45 Como não o encontravam, voltaram a Jerusalém para procurá-lo.
46 Kele arlte ikwerele akwete re-atherre alethe alperretyame akwete kele re-atherre Jerusalem-eke irrpetye-alperreke. Arlte ingweleme arrpenhele re-atherre renhe aretye-alperreke apmere akngerre Ngkarte-kenhe kweneke Jew akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlenge mpepele anerle-anerlenge, itnenhene awerle-anemele, apayuthnerle-anemele itnekele-arlenge anerle-anemele.
46 Por fim, depois de três dias, acharam Jesus no templo, sentado entre os mestres da lei, ouvindo-os e fazendo perguntas.
47 Kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe yanhe areyele itne Jesus awerrirretyame apayuthnerrirremele Ngkarte-akerteke, kenhe re itneke arratye ileke. Itne akenhe apatewarreke, rarle angketyeke ulyeye anthurrenge.
47 Todos que o ouviam se admiravam de seu entendimento e de suas respostas.
48 Nhenge renhe apmere yanhe kweneke aretye-alherremele akaltyele-anthenhe-anthenhe areyenge mpepele anerle-anerlenge, Joseph uthene Mary uthenele apatemele aretye-alherreke. Kele yanhe-ngentyele mikwe re ikwere angkeke, “Akweke atyinhe-aye, iwenheke-ame unte alakenhe-irreke? Ilerne-apenhe inke kwenye-irremele ngkwenge apale-untherle-aperreke.”
48 Quando o viram, seus pais ficaram perplexos. Sua mãe lhe disse: “Filho, por que você fez isso conosco? Seu pai e eu estávamos aflitos, procurando você por toda parte”.
49 Re angkirtneke, “Iwenheke-arle-ame mpwele-itanye atyenge apale-untherle-aperreke? Kele ayenge renhe mpwele itelaretyakenhe-irreke ayenge-arle Temple Jew areye-kenhele aneke, ilthe Akngeye atyinhe-kenhele.”
49 “Mas por que me procuravam?”, perguntou ele. “Não sabiam que eu devia estar na casa de meu Pai?”
50 Kenhe re-atherre uyarne itelarerle-anerreke nhenge Jesus-ele ikwere-atherre ilemele renhe Temple akngerre renhe-arle re atniweke ilthe Akngeye ikwerenhe-kenhe.
50 Não entenderam, porém, o que ele quis dizer.
51 Kele yanhe ikwerenge-ntyele Jesus re Temple Akngerrenge-ntyele imperle-alhemele ikwere-atherrenge apmere Nazareth-werne alpeke. Iwenhe apeke re-atherre ikwere mpwaretyeke ilerreke, kele re ikwere-atherre aywerrke-irremele aneke. Mikwe re alkngwirretyakenhe nthakenhe-arle-irreke, re nhenhe ikwere akwete itirrerle-aneke, ampe ikwerenhe Jesus re Temple Akngerrele anerlenge Jew akaltyele-anthenhe-anthenhe areye itneke angkerreke.
51 Então voltou com os pais para Nazaré, e lhes era obediente. Sua mãe guardava todas essas coisas no coração.
52 Ikwerenge-ntyele Jesus re amangkemele akngerre anteme-irreke, akaltye-irremele Ngkarte-akerte. Ngkarte-arlke arrpenhe areye-arlke ikwere akangketyenhe-werne.
52 Jesus crescia em sabedoria, em estatura e no favor de Deus e das pessoas.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.