Lucas 2
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Arlte nhenhe ikwerele nhenge John Baptist akweke inteke-arle, kenhe artwe anyente Caesar Augustus arritnye alartetye anetyarte tyerrtye ingkirrekeke apmere arrpe-anenheke. Arlte anyentele re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileke apmere arrpe-anenhe-werne alherlte-iwetyeke arritnye tyerrtye ingkirreke-kenhe-arle pipe-ke arrernerlte-apetyeke apmere yanhe areyele-arle anerrirreme areye ingkirreke anthurre.
1 Naquele tempo o imperador Augusto mandou uma ordem para todos os povos do Império. Todas as pessoas deviam se registrar a fim de ser feita uma contagem da população.
2 Lyete-atheke-ante-arle itne arritnye ingkirreke-kenhe areye arrernerlte-apetyeke pipe-ke alakenhe. Kenhe nhenhe ikwerele ureke, artwe arrpenhe Quirinius arritnye aneke re arrpenhe areyeke alartetye anetyarte apmere akngerre Syria-le.
2 Quando foi feito esse primeiro recenseamento, Cirênio era governador da Síria.
3 Kenhe urreke itnekenhe arritnye pipe-ke yanhe ikwere arrernelhetyenhenge, tyerrtye atningke anthurre apmere aknganentye itnekenhe-werne alperlte-alperlte-iwetyeke, itne-arle akweke interrirreke-werne.
3 Então todos foram se registrar, cada um na sua própria cidade.
4 — ausente —
4 Por isso José foi de Nazaré, na Galileia, para a região da Judeia, a uma cidade chamada Belém, onde tinha nascido o rei Davi. José foi registrar-se lá porque era descendente de Davi.
5 — ausente —
5 Levou consigo Maria, com quem tinha casamento contratado . Ela estava grávida,
6 — ausente —
6 e aconteceu que, enquanto se achavam em Belém, chegou o tempo de a criança nascer.
7 — ausente —
7 Então Maria deu à luz o seu primeiro filho. Enrolou o menino em panos e o deitou numa manjedoura , pois não havia lugar para eles na pensão.
8 Apmere Bethlehem itwele, name artnele, yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre arrpenheme anerrirreke. Ingwele itne yepe-yepe itnekenhe areye arntarnte-arerrirretyame, alakenhe renhe-arle itne mpwarewarretyarte.
8 Naquela região havia pastores que estavam passando a noite nos campos, tomando conta dos rebanhos de ovelhas.
9 Kenhe arntyele Ngkarte-kenhe anyente impeltye-ngentyele arratintyemele itneke arrwekele tneke. Re Ngkarte-ngentyele renhe pwarrtyetyame anthurre, kenhe yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye akenhe inke kwenye anthurre irrerirrerlenge ikwere-ketyenge.
9 Então um anjo do Senhor apareceu, e a luz gloriosa do Senhor brilhou por cima dos pastores. Eles ficaram com muito medo,
10 Kenhe arntyele akenhe itneke angkeke, “Atere-irrerirretyalaye! Ayenge nhenhe-werne apetyerne arrekantherre ayeye mwerre iletyeke kele ingkirreke anthurre akangkewarretyenhenge.
10 mas o anjo disse: — Não tenham medo! Estou aqui a fim de trazer uma boa notícia para vocês, e ela será motivo de grande alegria também para todo o povo!
11 Apmere Bethlehem-ele, arrule anthurrele David rarle ampe akweke inteke-arle-ngentyele, kenhe ampe urreye akweke nhenhe anteme lyete inteme apmere ikwerele-anteye. Christ re, arrekantherre Alartetye, renhe-arle nhenge Ngkartele akngakemele nhenhe-werne arrekantherre ingkirreke-werne yerneke. Rarle arrenhantherrenhe itethe atnyenetyenhe akurne-ketyenge arntarnte-arerle-anetyenhenge.
11 Hoje mesmo, na cidade de Davi , nasceu o Salvador de vocês — o Messias , o Senhor!
12 The arrekantherre ileme nthenhe apeke ampe yanhe ikwere arrantherre arerrirretyeke. Kele nhenge arrantherre Bethlehem-eke irrpemele untherrirremele renhe ilthe akwekeke arerrirretyenhenge pweleke areye itweke. Kenhe ampe re arne urtne-artekele-arlenge interlenge, antyamele imarteye.”
12 Esta será a prova: vocês encontrarão uma criancinha enrolada em panos e deitada numa manjedoura .
13 Kenhe arntyele rarle angkeke iperrenge, arntyele arrpenhe areye aneme impeltyenge itnekenge akertnenge arratewarrerlenge. Itne ingkirreke Ngkarte-werne-atheke akangkemele alyelhewarreme alakenhe:
13 No mesmo instante apareceu junto com o anjo uma multidão de outros anjos, como se fosse um exército celestial. Eles cantavam hinos de louvor a Deus, dizendo:
14 “Anwerne Ngkarteke akangkentye anthurre anerrirreme alkere artepenyele-arle anemeke.
14 — Glória a Deus nas maiores alturas do céu! E paz na terra para as pessoas a quem ele quer bem!
15 Yanhe ikwerenge-ntyele, arntyele yanhe areye alkere artepenye-werne alperlte-iweke. Kele yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye itne angkerreke, “Mpe, anwerne ingkirreke Bethlehem-eke irrpenhewarretyekaye ampe akweke ikwere untherrirretyeke arntyele Ngkarte-kenhe-arle anwerneke ileke-arle!”
15 Quando os anjos voltaram para o céu, os pastores disseram uns aos outros: — Vamos até Belém para ver o que aconteceu; vamos ver aquilo que o Senhor nos contou.
16 Kele itne iparrpe Bethlehem-eke irrpenhewarremele ilthe akweke pweleke-kenhe ikwere untherrirreke. Apmere ikwere irrpintyewarremele Mary uthene Joseph uthene ampe akweke ikwere-akerte anerle-anerrerlenge. Re akenhe arne urtne-artekele-arlenge inteke.
16 Eles foram depressa, e encontraram Maria e José, e viram o menino deitado na manjedoura.
17 Kenhe yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyele anteme aremele ampe akweke yanhele interlenge, itne anyikweke ante mikweke ilerrirreke ayeye arntyele-arle itneke ileke-arle.
17 Então contaram o que os anjos tinham dito a respeito dele.
18 — ausente —
18 Todos os que ouviram o que os pastores disseram ficaram muito admirados.
19 — ausente —
19 Maria guardava todas essas coisas no seu coração e pensava muito nelas.
20 — ausente —
20 Então os pastores voltaram para os campos, cantando hinos de louvor a Deus pelo que tinham ouvido e visto. E tudo tinha acontecido como o anjo havia falado.
21 Kele week anyentenge ampe yanhe re intetye-alheke-ngentyele, Mary uthene Joseph uthene re-atherre irrkapere anthetyeke alherreke. Alakenhe renhe rarle Israel-eke-artweye areyele itne arrule mpwarewarretyarte angkentye akngerre Moses-kenhe-ngentyele ularre. Kenhe re-atherre arritnye Jesus renhe antheke, arritnye renhe arntyelele-arle Mary ikwere ilekenge-ntyele arrwekele.
21 Uma semana depois, quando chegou o dia de circuncidar o menino, puseram nele o nome de Jesus. Pois o anjo tinha dado esse nome ao menino antes de ele nascer.
22 — ausente —
22 Chegou o dia de Maria e José cumprirem a cerimônia da purificação , conforme manda a Lei de Moisés. Então eles levaram a criança para Jerusalém a fim de apresentá-la ao Senhor.
23 — ausente —
23 Pois está escrito na Lei do Senhor: “Todo primeiro filho será separado e dedicado ao Senhor.”
24 Re-atherre thipe akweke atherre-arlke akngetye-alherreke. Arrule Ngkartele nhenge Moses-eke Angkentye Akngerre arrpenhe ileke alakenhe, “Atnyentye anyente ampe akweke inteke-ngentyele, arelhele thipe akweke atherre kwertengerle Temple-arenye-werne akngetye-alhetyeke, thipe kwelakarrkwe apeke thipe arntepe apeke. Kele ikwerenge-ntyele kwertengerle Temple-arenyele-arle thipe akweke renhe-atherre itemele tyawerrelye Ngkarte Akngerreke. Nhenhe ikwerenge-ntyele arelhe re mwerre anetyenhenge re akethele unthetyeke awethe arrpenhe areyeke awethe anyente-irretyeke.” Kele alakenhe renhe-arle re-atherre mpwarerle-anerreke.
24 Eles foram lá também para oferecer em sacrifício duas rolinhas ou dois pombinhos, como a Lei do Senhor manda.
25 — ausente —
25 Em Jerusalém morava um homem chamado Simeão. Ele era bom e piedoso e esperava a salvação do povo de Israel. O Espírito Santo estava com ele,
26 — ausente —
26 e o próprio Espírito lhe tinha prometido que, antes de morrer, ele iria ver o Messias enviado pelo Senhor.
27 Nhenge Mary uthene Joseph uthene Jesus ikwere-akerte thipe akweke atherre-arlke-akerte Temple Jew areye-kenhe ikwere-werne alherremele. Kenhe Utnenge Ngkarte-kenhe Simeon-eke angkeke, re yanhe ikwere-werne anteye-arle alhetyeke.
27 Guiado pelo Espírito, Simeão foi ao Templo. Quando os pais levaram o menino Jesus ao Templo para fazer o que a Lei manda,
28 Nhenge Simeon re Temple akngerreke irrpenhemele ampe akweke Jesus renhe aretye-alheke. Kele re ampe renhe inetye-alhemele amultele atnyenemele Ngkarte akertnenye-werne-atheke alyelhemele:
28 Simeão pegou o menino no colo e louvou a Deus. Ele disse:
29 “Akngerrepataye, angkentye renhe Unte-arle atyenge arrwekele ileke arratye mwerre renhe.
29 — Agora, Senhor, cumpriste a promessa que fizeste e já podes deixar este teu partir em paz.
30 — ausente —
30 Pois eu já vi com os meus próprios olhos a tua salvação,
31 — ausente —
31 que preparaste na presença de todos os povos:
32 Re alkngenthe mwerre akngerre-arteke. Re tyerrtye ingkirrekeke imernetyenhenge, Ngkarteke-arle akutne anemeke, apmere arrpe-anenheke, itne Ngkwenge arratye mwerre anerlte-anetyeke.
32 uma luz para mostrar o teu caminho a todos os que não são judeus e para dar
33 Kenhe anyikwe Jesus-kenhe uthene mikwe uthene re-atherre apaterle-anerreke Simeon renhe awemele angkentye yanhe areyeke alyelherlenge. Re-atherre uyarne itelareke.
33 O pai e a mãe do menino ficaram admirados com o que Simeão disse a respeito dele.
34 — ausente —
34 Simeão os abençoou e disse a Maria, a mãe de Jesus: — Este menino foi escolhido por Deus tanto para a destruição como para a salvação de muita gente em Israel. Ele vai ser um sinal de Deus; muitas pessoas falarão contra ele,
35 — ausente —
35 e assim os pensamentos secretos delas serão conhecidos. E a tristeza, como uma espada afiada, cortará o seu coração, Maria.
36 Kenhe apmere yanhe Jerusalem-ele arelhe ampwe Anna arritnye anetyarte. Anna nhenhe re arelhe angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle, Ikwere re angketyarte. Re ampe Phanuel-kenhe, Asher-arenye areye-ngentyele re aneke. Nhenge re marle wenke anemele, re artwe anewe akeke kele re year seven-peleke-atwetye aneke, kenhe artwe re apenhe akenhe ilwekenge.
36 Havia ali também uma profetisa chamada Ana, que era viúva e muito idosa. Ela era filha de Fanuel, da tribo de Aser. Sete anos depois que ela havia casado, o seu marido morreu.
37 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele re year 84-peleke-atwetye warlekwerte aneke. Re akwete apmere yanhe ikwerele anetyarte, arlte arrpe-anenhele re Temple Jew areye-kenhe-werne alhetyarte Ngkarteke angketyeke. Re arltele-akake ingwele-akake Ikwere angkerle-anemele, kenhe arlte arrpenhemele anteme merne-arlke arlkwetyakenhe re Ngkarteke angketyarte.
37 Agora ela estava com oitenta e quatro anos de idade. Nunca saía do pátio do Templo e adorava a Deus dia e noite, jejuando e fazendo orações.
38 Nhenge Simeon angkentye yanhe areye Jesus-akerteke alyelheke, kenhe Anna re akenhe Temple Akngerre ikwere irrpintyerlenge-arle Ngkarte ikwere akangkemele alyelhetyeke anteye-arle. Re tyerrtye ingkirrekeke Christ-akerte ayeye ileke, kenhe tyerrtye yanhe areye Ngkarteke akarelhetyarte itneke-arle Rarle Christ renhe yernetyenheke Re Jerusalem-arenye yanhe areye itnenhene akurne akngerre areye itnekenhe-ngentyele itethe-iletyenheke.
38 Naquele momento ela chegou e começou a louvar a Deus e a falar a respeito do menino para todos os que esperavam a libertação de Jerusalém.
39 Kenhe Mary uthene Joseph uthenele ingkirreke mpwarerle-anerreke-iperre Angkentye Akngerrenge ularre, re-atherre anteme apmere ikwere-atherrenhe Nazareth-werne alperreke apmere akngerre Galilee ikwere-werne.
39 Quando terminaram de fazer tudo o que a Lei do Senhor manda, José e Maria voltaram para a Galileia, para a casa deles na cidade de Nazaré.
40 Kenhe Jesus rarle amangkemele akngerre-irreke. Re lterrke-irremele akaltye anthurre irreke, kenhe Ngkarte Re ikwere akangkerlenge anthurre.
40 O menino crescia e ficava forte; tinha muita sabedoria e era abençoado por Deus.
41 Year arrpe-anenhele anyikwe Jesus-kenhe uthene mikwe uthene apmere Jerusalem-werne alherretyarte Passover-eke ikwere-werne, tyerrtye atningke arrpenhe areye yanhe ikwerele anyente-irrekenge-arle. Itne kere yepe-yepe Passover-eke atwemele anyente-irrerirreme-werne. Alakenhe rarle re-atherre alherretyarte Passover-werne itelaretyeke nhenge arntyelele-arle apmere Egypt-ele ampe akweke areye atwekenge-ntyele arrule yanhe ikwere-werne.
41 Todos os anos os pais de Jesus iam a Jerusalém para a Festa da Páscoa .
42 Nhenge Jesus re year 12-pele anemele, re itnekenge alheke anteme. Re-atherre renhe akngerle-anerreke apmere Jerusalem-werne Passover-eke ikwere-werne.
42 Quando Jesus tinha doze anos, eles foram à Festa, conforme o seu costume.
43 Passover-enge ikwerenge anyente-irremele-iperre anteme, Joseph uthene Mary uthene kele apmere-werne-atheke alperretyeke anteme tharte-irreke arrpenhe atningke areyenge. Kenhe Jesus re akenhe Jerusalem-ele akwete-arle aneke, kenhe ikwere-artweye nhenhe atherrele itelaretyange akwete-arle apetye-alperreke.
43 Depois que a Festa acabou, eles começaram a viagem de volta para casa. Mas Jesus tinha ficado em Jerusalém, e os seus pais não sabiam disso.
44 Re-atherre akwenpe akwete alperretyamele itelaremele Jesus-arle akwele arunthe yanhenge areye apetye-alpeme. Kele arlte anyente angwerre-angwerre ikwerele re-atherre ikwere areyenge alperreperremele itirrerle-aperreke kele akwerrke itnekenge anteme re-atherre apale untheke Jesus ikwere.
44 Eles pensavam que ele estivesse no grupo de pessoas que vinha voltando e por isso viajaram o dia todo. Então começaram a procurá-lo entre os parentes e amigos.
45 Unthemele, unthemele, ikwere uyarne anthurre untheke. Re-atherre kele Jerusalem-werne alperretyeke anteme tharte-irreke ikwere aneme unthetyeke.
45 Como não o encontraram, voltaram a Jerusalém para procurá-lo.
46 Kele arlte ikwerele akwete re-atherre alethe alperretyame akwete kele re-atherre Jerusalem-eke irrpetye-alperreke. Arlte ingweleme arrpenhele re-atherre renhe aretye-alperreke apmere akngerre Ngkarte-kenhe kweneke Jew akaltyele-anthenhe-anthenhe areyele-arlenge mpepele anerle-anerlenge, itnenhene awerle-anemele, apayuthnerle-anemele itnekele-arlenge anerle-anemele.
46 Três dias depois encontraram o menino num dos pátios do Templo, sentado no meio dos mestres da Lei, ouvindo-os e fazendo perguntas a eles.
47 Kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe yanhe areyele itne Jesus awerrirretyame apayuthnerrirremele Ngkarte-akerteke, kenhe re itneke arratye ileke. Itne akenhe apatewarreke, rarle angketyeke ulyeye anthurrenge.
47 Todos os que o ouviam estavam muito admirados com a sua inteligência e com as respostas que dava.
48 Nhenge renhe apmere yanhe kweneke aretye-alherremele akaltyele-anthenhe-anthenhe areyenge mpepele anerle-anerlenge, Joseph uthene Mary uthenele apatemele aretye-alherreke. Kele yanhe-ngentyele mikwe re ikwere angkeke, “Akweke atyinhe-aye, iwenheke-ame unte alakenhe-irreke? Ilerne-apenhe inke kwenye-irremele ngkwenge apale-untherle-aperreke.”
48 Quando os pais viram o menino, também ficaram admirados. E a sua mãe lhe disse: — Meu filho, por que foi que você fez isso conosco? O seu pai e eu estávamos muito aflitos procurando você.
49 Re angkirtneke, “Iwenheke-arle-ame mpwele-itanye atyenge apale-untherle-aperreke? Kele ayenge renhe mpwele itelaretyakenhe-irreke ayenge-arle Temple Jew areye-kenhele aneke, ilthe Akngeye atyinhe-kenhele.”
49 Jesus respondeu:
50 Kenhe re-atherre uyarne itelarerle-anerreke nhenge Jesus-ele ikwere-atherre ilemele renhe Temple akngerre renhe-arle re atniweke ilthe Akngeye ikwerenhe-kenhe.
50 Mas eles não entenderam o que ele disse.
51 Kele yanhe ikwerenge-ntyele Jesus re Temple Akngerrenge-ntyele imperle-alhemele ikwere-atherrenge apmere Nazareth-werne alpeke. Iwenhe apeke re-atherre ikwere mpwaretyeke ilerreke, kele re ikwere-atherre aywerrke-irremele aneke. Mikwe re alkngwirretyakenhe nthakenhe-arle-irreke, re nhenhe ikwere akwete itirrerle-aneke, ampe ikwerenhe Jesus re Temple Akngerrele anerlenge Jew akaltyele-anthenhe-anthenhe areye itneke angkerreke.
51 Então Jesus voltou com os seus pais para Nazaré e continuava a ser obediente a eles. E a sua mãe guardava tudo isso no coração.
52 Ikwerenge-ntyele Jesus re amangkemele akngerre anteme-irreke, akaltye-irremele Ngkarte-akerte. Ngkarte-arlke arrpenhe areye-arlke ikwere akangketyenhe-werne.
52 Conforme crescia, Jesus ia crescendo também em sabedoria, e tanto Deus como as pessoas gostavam cada vez mais dele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 2, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.