Lucas 24
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Kenhe arlte Sunday ingweleme anthurrele, aherlkemenge, arelhe yanhe areye apmere irrare-werne alherlte-iwemele Jesus antere ntyentyele apernewarretyeke, antere nhenge itne-arle kele mpwarewarreke arlte apmwerrkenge.
1 No primeiro dia da semana, bem cedo, as mulheres foram ao túmulo, levando as especiarias que haviam preparado,
2 Kenhe nhenge itne inteye yanheke irrerirremele, arerrirreke kele altywere-arle apwerte renhe-arle anamelhe-ilerlenge.
2 e viram que a pedra tinha sido afastada da entrada.
3 Nhenge itne inteyeke irrperrirremele, Jesus ikwere arrangkwe-arle.
3 Quando entraram no túmulo, não encontraram o corpo do Senhor Jesus.
4 Itne apatewarreke anthurre. Ikwere-anteye artwe atherre arraterle-anerremele, arelhe areye itweke-itwe tnerle-anerreke. Mantere ikwere-atherrenhele alernnge-arteke-arle pwarrtyeme.
4 Enquanto estavam ali, perplexas, dois homens apareceram, vestidos com mantos resplandecentes.
5 Kenhe arelhe itne akenhe atere anthurre irrerirremele, ikwere-atherrenge arrekwelenge kwene-irrerirreke. Kenhe artwe re-atherre itnenhene apayuthnerle-anerrerlenge, “Iwenheke-ame arrantherre Jesus-eke apmere irrare nhenhele untherrirreme? Re apele itethe-irrirtneke!
5 As mulheres ficaram amedrontadas e se curvaram com o rosto em terra. Então os homens perguntaram: “Por que vocês procuram entre os mortos aquele que vive?
6 Re nhenhele anetyakenhe. Kenhe Ngkartele renhe itethe-ilirtneke! Rarle ayeye nhenge arrekantherre ileke apmere Galilee-ke, itelaraye?
6 Ele não está aqui. Ressuscitou! Lembrem-se do que ele lhes disse na Galileia:
7 Rarle arrekantherre ilemele rarle Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke. Re rarle arrekantherre ileke anteye nhenhe renhe, Jew areyele-arle arrpenhe akurne itneke renhe antherrirretyenhe. Renhe itne atwerrirretyeke arne arntarlkweke-arleke arlpare arrernemele. Re awethe-arle ayeye nhenhe arrekantherre ilemele: rarle arlte atherre-ngentyele itethe-irrirtnetyenhe. Arlte lyete ingweleme arratye re!”
7 ‘É necessário que o Filho do Homem seja traído e entregue nas mãos de pecadores, seja crucificado e ressuscite no terceiro dia’”.
8 — ausente —
8 Então lembraram-se dessas palavras de Jesus
9 — ausente —
9 e, voltando do túmulo, foram contar aos onze discípulos e a todos os outros o que havia acontecido.
10 — ausente —
10 Maria Madalena, Joana, Maria, mãe de Tiago, e as outras mulheres que as acompanhavam relataram tudo aos apóstolos.
11 Kenhe atyewe areye ikwere akangkwe-irretyakenhe-arle rarle akwele urrtyirreke-arlenge. “Arelhe yanhe areye apeke arerte-arle alakenhe re,” itne angkerreme.
11 Para eles, porém, a história pareceu absurda, e não acreditaram nelas.
12 Kele imerte Peter apmere irrare ikwere-werne untetye-alpeke re-arrpe aretyeke. Apmere yanheke irremele, re kwene-irremele inteye yanhe kwene areke. Re akenhe mantere-ante ware areke nhenge itne-arle atyalangke ikwerenhe imarteye-iweke. Re apateke anthurre, kele imerte re apmere-werne alpemele ware.
12 Mas Pedro se levantou e correu até o túmulo. Abaixando-se, olhou atentamente para dentro e viu os panos de linho vazios; então voltou para casa, admirado com o que havia acontecido.
13 Arlte yanhe ikwerele, arlte apurrkele, atyewe Jesus-kenhe atherre alherreke apmere Jerusalem-engentyele apmere arrpenhe-werne-atheke Emmaus arritnye arlenge-ulkere-werne.
13 Naquele mesmo dia, dois dos seguidores de Jesus caminhavam para o povoado de Emaús, a onze quilômetros de Jerusalém.
14 Re-atherre angkerrerle-apeme Jesus-akerteke nthakenhe-arle-irreke-akerte.
14 No caminho, falavam a respeito de tudo que havia acontecido.
15 Nhenge re-atherre angkerrerle-apemele, Jesus akenhe ingkernele apetyerlenge ikwere-atherrele-arlenge alhemele.
15 Enquanto conversavam e discutiam, o próprio Jesus se aproximou e começou a andar com eles.
16 Nhenge re-atherre renhe arerle-anerremele renhe alhengke-arerle-anerretyakenhe akwete.
16 Os olhos deles, porém, estavam como que impedidos de reconhecê-lo.
17 Kele imerte, Jesus ikwere-atherre angkemele, “Iwenheke-ame mpwele angkerle-aperreme?”
17 Jesus lhes perguntou: “Sobre o que vocês tanto debatem enquanto caminham?”. Eles pararam, com o rosto entristecido.
18 Arrpenhe anyente Cleopas arritnye apatemele ikwere angkeke, “Unte-ame anyente-arle apmere Jerusalem-arenye ayeye akurne awetyakenheke? Unte-ame akutne nthakenhe-arle-irrerne-akerteke, apmwerrke?”
18 Então um deles, chamado Cleopas, respondeu: “Você deve ser a única pessoa em Jerusalém que não sabe das coisas que aconteceram lá nos últimos dias”.
19 Kenhe Jesus re akenhe ikwere-atherre angkirtneke, “Ayenge apateme. Itne nthakenhe-arle-irremenge?”
19 “Que coisas?”, perguntou Jesus. “As coisas que aconteceram com Jesus de Nazaré”, responderam eles. “Ele era um profeta de palavras e ações poderosas aos olhos de Deus e de todo o povo.
20 Kenhe kwertengerle tyatye-arenye Jew areye-kenhe areye-arlke, alartetye akurne arrpenhe anwerne-kenhe areye-arlke ikwere ahentye-kwenye. Kele itne renhe apmere Rome-arenye alartetyeke akngemele antherrirreke. Alartetye nhengele akenhe thultye ikwerenhe areye ilerlenge renhe atwerrirremele arne arntarlkweke-arleke arlpare arrernewarremele.
20 Mas os principais sacerdotes e outros líderes religiosos o entregaram para que fosse condenado à morte e o crucificaram.
21 Kenhe ilerne apatemele iwenhe ikwere apeke-arle. Anwerne itirrewarreke kele-arle akwele Ngkartele Jesus renhe anwerne Israel-eke-artweye areyeke yernekeke-athene anwerne-arle akwele ahelhe anwerne-kenhe Rome-arenye itnekenge inirtnewarretyeke. Kenhe arrangkwe akwete-arle! Arlte apmwerrkenge arrwekele-arle re uyerreke.
21 Tínhamos esperança de que ele fosse aquele que resgataria Israel. Isso tudo aconteceu há três dias.
22 — ausente —
22 “Algumas mulheres de nosso grupo foram até seu túmulo hoje bem cedo e voltaram contando uma história surpreendente.
23 — ausente —
23 Disseram que o corpo havia sumido e que viram anjos que lhes disseram que Jesus está vivo.
24 Ikwerenge-ntyele, anwerne-kenhe arrpenheme areye apmere irrare ikwere irrperle-anerreke Jesus ikwere aretye-alherremele, arrangkwe-arle.”
24 Alguns homens de nosso grupo correram até lá para ver e, de fato, tudo estava como as mulheres disseram, mas não o viram.”
25 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus artwe ikwere-atherre angkeke, “Re-atherre-ame arerte? Mpwele-ame ayeye awerle-anerretyakenhe angkentye akaltyele-anthenhe-anthenhe Ngkarte-kenhe areyele-arle arrule anthurre intelhe-ilekeke?
25 Então Jesus lhes disse: “Como vocês são tolos! Como custam a entender o que os profetas registraram nas Escrituras!
26 Ayeye areye itelaraye, itne-arle Payepuleke intelhe-ilekeke arrule re. Yanhenge-arle athewe nhenhe re, ‘Ngkartele artwe Christ-arle ahelhe nhenhe-werne yernetyenhe, tyerrtye ingkirrenyekeke apmere arrpe-anenheke rarle uye anthurre itirretyenhenge ilwemele itneke.’ Itne Payepuleke intelhe-ileke, ‘Rarle ilwetyenhe ikwere iperre-ngentyele re itethe-irrirtnemele Ngkartenge akwete-ante anetyenhe Apmere Impene Ikwerenhele Alkere Akertnele.’”
26 Não percebem que era necessário que o Cristo sofresse essas coisas antes de entrar em sua glória?”.
27 Nhenge itne alherlte-iwetyame akwete, Jesus-ele ayeye Moses-akerte ilerle-apetyame, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre arrpenhe areye-akerte anteye. Re ikwere-atherre ileke, itne-arle Christ-akerte Payepuleke arrule intelhe-ileke-arle.
27 Então Jesus os conduziu por todos os escritos de Moisés e dos profetas, explicando o que as Escrituras diziam a respeito dele.
28 Kele itne apmere akweke ikwere irrpenherlte-iweke Emmaus arritnye ikwere. Artwe re-atherre apmere intetyenheke arerle-aperremele. Kenhe Jesus re akenhe alherlenge akwete.
28 Aproximando-se de Emaús, o destino deles, Jesus fez como quem seguiria viagem,
29 Kenhe artwe re-atherre Jesus-eke angkerle-anerreke, “Apmere Emmaus nhenhe ikwerele ilernekenge anaye, angwerre-arle irremenge, arlennge-arle lyete-atheke irrpemenge.” Kele imerte Jesus re apmere yanhe ikwerele ikwere-atherrenge aneke.
29 mas eles insistiram: “Fique conosco esta noite, pois já é tarde”. E Jesus foi para casa com eles.
30 Urreke ankwe irretyenhenge itne arrernewarremele merne arlkwerrirretyeke kwatye apeke antywerrirretyeke. Kele imerte Jesus-ele merne inemele Ngkarte ikwere akangkentyele angkeke. Yanhe ikwerenge-ntyele, merne renhe mpepenge ultakeke renhe-atherre anthemele.
30 Quando estavam à mesa, ele tomou o pão e o abençoou. Depois, partiu-o e lhes deu.
31 Kenhe re-atherre akenhe Jesus renhe alhengke-arerle-anerreke iparrpe anthurre, kenhe Jesus re akenhe yanhe-ngentyele uyerrerlenge-arle.
31 Então os olhos deles foram abertos e o reconheceram. Nesse momento, ele desapareceu.
32 Kele imerte, artwe re-atherre angkerreke, “Ayekaye, nhenge anwerne iwerrele untherlte-apemele re ayeye Christ-akerte Payepule-ngentyele ilerle-apekenge, yanhe re mwerre anthurre rarle, ilerne akangkentye anthurre aneke.”
32 Disseram um ao outro: “Não ardia o nosso coração quando ele falava conosco no caminho e nos explicava as Escrituras?”.
33 Kele imerte, re-atherre apmere Jerusalem-werne alperreke artwe eleven atyewe nhenge areyeke unthetyeke. Itnenhene areke apenterlte-apeme arrpenheme itnekele-arlenge.
33 E, na mesma hora, levantaram-se e voltaram para Jerusalém. Ali, encontraram os onze discípulos e os outros que estavam reunidos com eles,
34 Kenhe itne akenhe angkerrirrerlenge ikwere-atherre, “Arratye apeke? Jesus itethe arratye apeke! Rarle Peter-eke arraterne lyete ware-arle!”
34 que lhes disseram: “É verdade que o Senhor ressuscitou! Ele apareceu a Pedro!”.
35 Kele imerte, re-atherre itneke ilerle-anerremele nthakenhe-arle irreme-akerte iwerrele ikwere-atherre apetyemele Jesus re ilerneke ilerle-apeke-akerte. Re-atherre itneke ilerle-anerreke rarle merne mpepenge ultakeke-akerte ikwere-atherre kele imerte renhe-atherrenhe anthemele kenhe re-atherre akenhe renhe alhengke-arerle-anerreke yanhe ikwerenge-ntyele.
35 Então os dois contaram como Jesus tinha aparecido enquanto andavam pelo caminho, e como o haviam reconhecido quando ele partiu o pão.
36 Artwe re-atherre atyewe itneke angkerle-anerrerlenge, Jesus rarle itneke arrateke itneke-arleke irrpemele awethe anteye itneke ingkirreke anthurreke anteme. Re itneke angkeke, “Ngkartenge mwerre anerrirre!”
36 Enquanto contavam isso, o próprio Jesus apareceu entre eles e lhes disse: “Paz seja com vocês!”.
37 Kenhe atyewe areye akenhe utnenge kwenye anthurre irrerirrerlenge itne-arle ikwere itirrewarreke irrerlkngeke-athene.
37 Eles se assustaram e ficaram amedrontados, pensando que viam um fantasma.
38 Kenhe re akenhe itneke angkeke, “Atyengetye atere-irrerirretyalaye! Iwenhenge-arle-ame arrantherre ayenge itelarerrirretyakenhe? Ayenge apele irrerlknge kwenye!
38 “Por que estão perturbados?”, perguntou ele. “Por que seu coração está cheio de dúvida?
39 Arerrirraye! Iltye atherre-arlke ingke atherre-arlke nhenhe arerrirraye. Kele arrantherre apeke arratye itelarerrirreme ayenge-arle Jesus rarle, arrantherre-ame awerrirreme? Kenhe lthane tyelke uthene ngkwerne uthene atnyenetyakenhe-arle. Ayenge anperrirraye kele imerte arrantherre itelarerrirremele ayenge itethe arratye.”
39 Vejam minhas mãos e meus pés. Sou eu mesmo! Toquem-me e vejam que não sou um fantasma, pois fantasmas não têm carne nem ossos e, como veem, eu tenho.”
40 Kele imerte Jesus itneke imernelheke iltye atherre uthene ingke atherre uthene.
40 Enquanto falava, mostrou-lhes as mãos e os pés.
41 Kenhe atyewe ikwerenhe areyele iltye ikwerenhe ingke-arlke apanewarremele, kele itne akangkewarreke. Itne angkerreke, “Arratye rarle, Jesus rarle nhenhe! Kenhe nthakenhe-ame re itethe-irrirtneke?”
41 Eles continuaram sem acreditar, cheios de alegria e espanto. Então Jesus perguntou: “Vocês têm aqui alguma coisa para comer?”.
42 Itne imerte Jesus irrpennge antherrirrerlenge itne-arle arrekwele iterrirrekeke.
42 Eles lhe deram um pedaço de peixe assado,
43 Itne arerrirremele Jesus-ele irrpennge inemele renhe arlkwerlenge.
43 e ele comeu diante de todos.
44 Ikwerenge-ntyele, re itneke angkeke, “Ayenge arrekantherrele-arlenge anetyarte itelaraye. The arrekantherre ileke ayenge-arle ilwetyenhe ikwerenge-ntyele imerte ayenge-arle itethe-irrirtnetyenhenge. Kele arratye rarle, ayenge itethe-irrirtneke-arle. Angkentye nhenhe Moses-elarle atyenge-akerte Payepuleke intelhe-ilekeke arrule re, kenhe angkentye nhenhe areye re-anteye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele arrwekele-arle Payepuleke intelhe-ileke renhe anteye. Kenhe angkentye nhenhe areye re-anteye-arle pweke Psalms ikwerele. Kenhe lyete ayeye nhenhe anthurre rarle arratye aneme.”
44 Em seguida, disse: “Enquanto ainda estava com vocês, eu lhes falei que devia se cumprir tudo que a lei de Moisés, os profetas e os salmos diziam a meu respeito”.
45 Ikwerenge-ntyele, Jesus-ele akaperte-arlke irlpe-arlke altywere-ileke itnenhene awerrirretyeke, akaperte itnekenhe ayeyele renhe atnyenewarretyeke angkentye yanhe ikwere-akerte Payepule-ngentyele.
45 Então ele lhes abriu a mente para que entendessem as Escrituras,
46 Re itneke ilelheke, “Ayenge-arle Christ rarle. Arrantherre-ame awerrirreme angkentye atyenge-akerte-tetye Payepule yanhe ikwerele? Alakenhe re angkeke, ‘Urreke rarle Ngkartele artwe anyente ahelhe nhenhe-werne yernetyenhe Christ arritnye, kenhe arrpenhe areyele renhe atwetyenhe. Kenhe re akenhe tyerrtye ingkirrenyeke anthurreke ilwetyenhe anteme. Kele ilweke-arle-iperre, re itethe-irrintye-alpetyenhe arlte atherre-ngentyele.
46 e disse: “Sim, está escrito que o Cristo haveria de sofrer, morrer e ressuscitar no terceiro dia,
47 Kele re imerte atyewe ikwerenhe areye-arlke arrpenhe areye-arlke apmere arrpe-anenhe-werne yernetyenhe. Kele itne Jerusalem-arenye areye-werne arrekwele alherlte-iwetyenhe angkentye nhenge Christ-akerte renhe antekelhe-iletyeke. Angkentye yanhe Christ-akerte-arle Payepule ikwerele aneme-akerte arrpenhe areyele-arle arrule anthurrenge intelhe-ilekeke. Kele imerte itne apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne alherlte-iwetyenhenge yanhe iperrele itneke anteme-arle ilerrirretyeke. Kenhe yanhe-ngentyele, Ngkartele itnekenge akurne areye urrparetyenhenge, itne-arle mpwarekeke, itneke ipeltye-irremele.’
47 e que a mensagem de arrependimento para o perdão dos pecados seria proclamada com a autoridade de seu nome a todas as nações, começando por Jerusalém.
48 Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe yernetyenhe angkentye atyenge-akerte tyerrtye arrpenhe itneke-werne akngetyeke apmere arrpe-anenhe-werne. Kenhe arrantherre itneke ilerrirretyenhe ayenge-arle ilweke iperre, ayenge itethe-irrirtneke.
48 Vocês são testemunhas dessas coisas.
49 Kenhe arrule anthurre, Akngeye atyinhe alhileke Rarle Utnenge Akngerre Ikwerenhe yernetyenhenge arrekantherre-werne. Kenhe arrantherre apmere nhenhe Jerusalem-ele akarelherrirretyeke, Ngkartele lterrke Ikwerenhe alkere akertne-ngentyele yernetyeke.” Alakenhe rarle Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke.
49 “Agora, envio a vocês a promessa de meu Pai. Mas fiquem na cidade até que sejam revestidos do poder do céu”.
50 Kenhe Jesus atyewe ikwerenhe areye-akerte akwete anemele, re itneke arrwekelirreme Jerusalem-engentyele apmere arrpenhe Bethany-werne-atheke alherlte-iwetyeke. Kele imerte Jesus iltye akertne-irremele, Ngkarteke angkemele itnenhene arntarnte-aretyeke ileke.
50 Depois Jesus os levou a Betânia e, levantando as mãos para o céu, os abençoou.
51 Re itneke akwete angkemele ware uyerreke yanhe ikwerenge, kenhe Ngkartele renhe alkere akertne-werne akngirtnerlenge.
51 Enquanto ainda os abençoava, deixou-os e foi elevado ao céu.
52 Kele imerte atyewe areye amperele-arlenge tnerrirremele Jesus-eke akangkemele angkerrirreke. Yanhe ikwerenge-ntyele itne akeme-irrerirremele apmere Jerusalem-werne alperlte-iwemele, akangkentye anthurre anerrirretyarte.
52 Então eles o adoraram e voltaram para Jerusalém cheios de grande alegria.
53 Arlte arrpe-anenhele itne Temple Jew areye-kenhe ikwere-werne apmere Jerusalem ikwerele alherlte-iwetyarte Ngkarteke akangkemele angkerlte-anetyeke. Kele.
53 E estavam sempre no templo, louvando a Deus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.