Lucas 24

Angkentye Mwerre (AER) vs ARA

Sair da comparação
ARA Almeida Revista e Atualizada 1993
1 Kenhe arlte Sunday ingweleme anthurrele, aherlkemenge, arelhe yanhe areye apmere irrare-werne alherlte-iwemele Jesus antere ntyentyele apernewarretyeke, antere nhenge itne-arle kele mpwarewarreke arlte apmwerrkenge.
1 Mas, no primeiro dia da semana, alta madrugada, foram elas ao túmulo, levando os aromas que haviam preparado.
2 Kenhe nhenge itne inteye yanheke irrerirremele, arerrirreke kele altywere-arle apwerte renhe-arle anamelhe-ilerlenge.
2 E encontraram a pedra removida do sepulcro;
3 Nhenge itne inteyeke irrperrirremele, Jesus ikwere arrangkwe-arle.
3 mas, ao entrarem, não acharam o corpo do Senhor Jesus.
4 Itne apatewarreke anthurre. Ikwere-anteye artwe atherre arraterle-anerremele, arelhe areye itweke-itwe tnerle-anerreke. Mantere ikwere-atherrenhele alernnge-arteke-arle pwarrtyeme.
4 Aconteceu que, perplexas a esse respeito, apareceram-lhes dois varões com vestes resplandecentes.
5 Kenhe arelhe itne akenhe atere anthurre irrerirremele, ikwere-atherrenge arrekwelenge kwene-irrerirreke. Kenhe artwe re-atherre itnenhene apayuthnerle-anerrerlenge, “Iwenheke-ame arrantherre Jesus-eke apmere irrare nhenhele untherrirreme? Re apele itethe-irrirtneke!
5 Estando elas possuídas de temor, baixando os olhos para o chão, eles lhes falaram: Por que buscais entre os mortos ao que vive?
6 Re nhenhele anetyakenhe. Kenhe Ngkartele renhe itethe-ilirtneke! Rarle ayeye nhenge arrekantherre ileke apmere Galilee-ke, itelaraye?
6 Ele não está aqui, mas ressuscitou. Lembrai-vos de como vos preveniu, estando ainda na Galileia,
7 Rarle arrekantherre ilemele rarle Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke. Re rarle arrekantherre ileke anteye nhenhe renhe, Jew areyele-arle arrpenhe akurne itneke renhe antherrirretyenhe. Renhe itne atwerrirretyeke arne arntarlkweke-arleke arlpare arrernemele. Re awethe-arle ayeye nhenhe arrekantherre ilemele: rarle arlte atherre-ngentyele itethe-irrirtnetyenhe. Arlte lyete ingweleme arratye re!”
7 quando disse: Importa que o Filho do Homem seja entregue nas mãos de pecadores, e seja crucificado, e ressuscite no terceiro dia.
8 — ausente —
8 Então, se lembraram das suas palavras.
9 — ausente —
9 E, voltando do túmulo, anunciaram todas estas coisas aos onze e a todos os mais que com eles estavam.
10 — ausente —
10 Eram Maria Madalena, Joana e Maria, mãe de Tiago; também as demais que estavam com elas confirmaram estas coisas aos apóstolos.
11 Kenhe atyewe areye ikwere akangkwe-irretyakenhe-arle rarle akwele urrtyirreke-arlenge. “Arelhe yanhe areye apeke arerte-arle alakenhe re,” itne angkerreme.
11 Tais palavras lhes pareciam um como delírio, e não acreditaram nelas.
12 Kele imerte Peter apmere irrare ikwere-werne untetye-alpeke re-arrpe aretyeke. Apmere yanheke irremele, re kwene-irremele inteye yanhe kwene areke. Re akenhe mantere-ante ware areke nhenge itne-arle atyalangke ikwerenhe imarteye-iweke. Re apateke anthurre, kele imerte re apmere-werne alpemele ware.
12 Pedro, porém, levantando-se, correu ao sepulcro. E, abaixando-se, nada mais viu, senão os lençóis de linho; e retirou-se para casa, maravilhado do que havia acontecido.
13 Arlte yanhe ikwerele, arlte apurrkele, atyewe Jesus-kenhe atherre alherreke apmere Jerusalem-engentyele apmere arrpenhe-werne-atheke Emmaus arritnye arlenge-ulkere-werne.
13 Naquele mesmo dia, dois deles estavam de caminho para uma aldeia chamada Emaús, distante de Jerusalém sessenta estádios.
14 Re-atherre angkerrerle-apeme Jesus-akerteke nthakenhe-arle-irreke-akerte.
14 E iam conversando a respeito de todas as coisas sucedidas.
15 Nhenge re-atherre angkerrerle-apemele, Jesus akenhe ingkernele apetyerlenge ikwere-atherrele-arlenge alhemele.
15 Aconteceu que, enquanto conversavam e discutiam, o próprio Jesus se aproximou e ia com eles.
16 Nhenge re-atherre renhe arerle-anerremele renhe alhengke-arerle-anerretyakenhe akwete.
16 Os seus olhos, porém, estavam como que impedidos de o reconhecer.
17 Kele imerte, Jesus ikwere-atherre angkemele, “Iwenheke-ame mpwele angkerle-aperreme?”
17 Então, lhes perguntou Jesus: Que é isso que vos preocupa e de que ides tratando à medida que caminhais? E eles pararam entristecidos.
18 Arrpenhe anyente Cleopas arritnye apatemele ikwere angkeke, “Unte-ame anyente-arle apmere Jerusalem-arenye ayeye akurne awetyakenheke? Unte-ame akutne nthakenhe-arle-irrerne-akerteke, apmwerrke?”
18 Um, porém, chamado Cleopas, respondeu, dizendo: És o único, porventura, que, tendo estado em Jerusalém, ignoras as ocorrências destes últimos dias?
19 Kenhe Jesus re akenhe ikwere-atherre angkirtneke, “Ayenge apateme. Itne nthakenhe-arle-irremenge?”
19 Ele lhes perguntou: Quais? E explicaram: O que aconteceu a Jesus, o Nazareno, que era varão profeta, poderoso em obras e palavras, diante de Deus e de todo o povo,
20 Kenhe kwertengerle tyatye-arenye Jew areye-kenhe areye-arlke, alartetye akurne arrpenhe anwerne-kenhe areye-arlke ikwere ahentye-kwenye. Kele itne renhe apmere Rome-arenye alartetyeke akngemele antherrirreke. Alartetye nhengele akenhe thultye ikwerenhe areye ilerlenge renhe atwerrirremele arne arntarlkweke-arleke arlpare arrernewarremele.
20 e como os principais sacerdotes e as nossas autoridades o entregaram para ser condenado à morte e o crucificaram.
21 Kenhe ilerne apatemele iwenhe ikwere apeke-arle. Anwerne itirrewarreke kele-arle akwele Ngkartele Jesus renhe anwerne Israel-eke-artweye areyeke yernekeke-athene anwerne-arle akwele ahelhe anwerne-kenhe Rome-arenye itnekenge inirtnewarretyeke. Kenhe arrangkwe akwete-arle! Arlte apmwerrkenge arrwekele-arle re uyerreke.
21 Ora, nós esperávamos que fosse ele quem havia de redimir a Israel; mas, depois de tudo isto, é já este o terceiro dia desde que tais coisas sucederam.
22 — ausente —
22 É verdade também que algumas mulheres, das que conosco estavam, nos surpreenderam, tendo ido de madrugada ao túmulo;
23 — ausente —
23 e, não achando o corpo de Jesus, voltaram dizendo terem tido uma visão de anjos, os quais afirmam que ele vive.
24 Ikwerenge-ntyele, anwerne-kenhe arrpenheme areye apmere irrare ikwere irrperle-anerreke Jesus ikwere aretye-alherremele, arrangkwe-arle.”
24 De fato, alguns dos nossos foram ao sepulcro e verificaram a exatidão do que disseram as mulheres; mas não o viram.
25 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus artwe ikwere-atherre angkeke, “Re-atherre-ame arerte? Mpwele-ame ayeye awerle-anerretyakenhe angkentye akaltyele-anthenhe-anthenhe Ngkarte-kenhe areyele-arle arrule anthurre intelhe-ilekeke?
25 Então, lhes disse Jesus: Ó néscios e tardos de coração para crer tudo o que os profetas disseram!
26 Ayeye areye itelaraye, itne-arle Payepuleke intelhe-ilekeke arrule re. Yanhenge-arle athewe nhenhe re, ‘Ngkartele artwe Christ-arle ahelhe nhenhe-werne yernetyenhe, tyerrtye ingkirrenyekeke apmere arrpe-anenheke rarle uye anthurre itirretyenhenge ilwemele itneke.’ Itne Payepuleke intelhe-ileke, ‘Rarle ilwetyenhe ikwere iperre-ngentyele re itethe-irrirtnemele Ngkartenge akwete-ante anetyenhe Apmere Impene Ikwerenhele Alkere Akertnele.’”
26 Porventura, não convinha que o Cristo padecesse e entrasse na sua glória?
27 Nhenge itne alherlte-iwetyame akwete, Jesus-ele ayeye Moses-akerte ilerle-apetyame, angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre arrpenhe areye-akerte anteye. Re ikwere-atherre ileke, itne-arle Christ-akerte Payepuleke arrule intelhe-ileke-arle.
27 E, começando por Moisés, discorrendo por todos os Profetas, expunha-lhes o que a seu respeito constava em todas as Escrituras.
28 Kele itne apmere akweke ikwere irrpenherlte-iweke Emmaus arritnye ikwere. Artwe re-atherre apmere intetyenheke arerle-aperremele. Kenhe Jesus re akenhe alherlenge akwete.
28 Quando se aproximavam da aldeia para onde iam, fez ele menção de passar adiante.
29 Kenhe artwe re-atherre Jesus-eke angkerle-anerreke, “Apmere Emmaus nhenhe ikwerele ilernekenge anaye, angwerre-arle irremenge, arlennge-arle lyete-atheke irrpemenge.” Kele imerte Jesus re apmere yanhe ikwerele ikwere-atherrenge aneke.
29 Mas eles o constrangeram, dizendo: Fica conosco, porque é tarde, e o dia já declina. E entrou para ficar com eles.
30 Urreke ankwe irretyenhenge itne arrernewarremele merne arlkwerrirretyeke kwatye apeke antywerrirretyeke. Kele imerte Jesus-ele merne inemele Ngkarte ikwere akangkentyele angkeke. Yanhe ikwerenge-ntyele, merne renhe mpepenge ultakeke renhe-atherre anthemele.
30 E aconteceu que, quando estavam à mesa, tomando ele o pão, abençoou-o e, tendo-o partido, lhes deu;
31 Kenhe re-atherre akenhe Jesus renhe alhengke-arerle-anerreke iparrpe anthurre, kenhe Jesus re akenhe yanhe-ngentyele uyerrerlenge-arle.
31 então, se lhes abriram os olhos, e o reconheceram; mas ele desapareceu da presença deles.
32 Kele imerte, artwe re-atherre angkerreke, “Ayekaye, nhenge anwerne iwerrele untherlte-apemele re ayeye Christ-akerte Payepule-ngentyele ilerle-apekenge, yanhe re mwerre anthurre rarle, ilerne akangkentye anthurre aneke.”
32 E disseram um ao outro: Porventura, não nos ardia o coração, quando ele, pelo caminho, nos falava, quando nos expunha as Escrituras?
33 Kele imerte, re-atherre apmere Jerusalem-werne alperreke artwe eleven atyewe nhenge areyeke unthetyeke. Itnenhene areke apenterlte-apeme arrpenheme itnekele-arlenge.
33 E, na mesma hora, levantando-se, voltaram para Jerusalém, onde acharam reunidos os onze e outros com eles,
34 Kenhe itne akenhe angkerrirrerlenge ikwere-atherre, “Arratye apeke? Jesus itethe arratye apeke! Rarle Peter-eke arraterne lyete ware-arle!”
34 os quais diziam: O Senhor ressuscitou e já apareceu a Simão!
35 Kele imerte, re-atherre itneke ilerle-anerremele nthakenhe-arle irreme-akerte iwerrele ikwere-atherre apetyemele Jesus re ilerneke ilerle-apeke-akerte. Re-atherre itneke ilerle-anerreke rarle merne mpepenge ultakeke-akerte ikwere-atherre kele imerte renhe-atherrenhe anthemele kenhe re-atherre akenhe renhe alhengke-arerle-anerreke yanhe ikwerenge-ntyele.
35 Então, os dois contaram o que lhes acontecera no caminho e como fora por eles reconhecido no partir do pão.
36 Artwe re-atherre atyewe itneke angkerle-anerrerlenge, Jesus rarle itneke arrateke itneke-arleke irrpemele awethe anteye itneke ingkirreke anthurreke anteme. Re itneke angkeke, “Ngkartenge mwerre anerrirre!”
36 Falavam ainda estas coisas quando Jesus apareceu no meio deles e lhes disse: Paz seja convosco!
37 Kenhe atyewe areye akenhe utnenge kwenye anthurre irrerirrerlenge itne-arle ikwere itirrewarreke irrerlkngeke-athene.
37 Eles, porém, surpresos e atemorizados, acreditavam estarem vendo um espírito.
38 Kenhe re akenhe itneke angkeke, “Atyengetye atere-irrerirretyalaye! Iwenhenge-arle-ame arrantherre ayenge itelarerrirretyakenhe? Ayenge apele irrerlknge kwenye!
38 Mas ele lhes disse: Por que estais perturbados? E por que sobem dúvidas ao vosso coração?
39 Arerrirraye! Iltye atherre-arlke ingke atherre-arlke nhenhe arerrirraye. Kele arrantherre apeke arratye itelarerrirreme ayenge-arle Jesus rarle, arrantherre-ame awerrirreme? Kenhe lthane tyelke uthene ngkwerne uthene atnyenetyakenhe-arle. Ayenge anperrirraye kele imerte arrantherre itelarerrirremele ayenge itethe arratye.”
39 Vede as minhas mãos e os meus pés, que sou eu mesmo; apalpai-me e verificai, porque um espírito não tem carne nem ossos, como vedes que eu tenho.
40 Kele imerte Jesus itneke imernelheke iltye atherre uthene ingke atherre uthene.
40 Dizendo isto, mostrou-lhes as mãos e os pés.
41 Kenhe atyewe ikwerenhe areyele iltye ikwerenhe ingke-arlke apanewarremele, kele itne akangkewarreke. Itne angkerreke, “Arratye rarle, Jesus rarle nhenhe! Kenhe nthakenhe-ame re itethe-irrirtneke?”
41 E, por não acreditarem eles ainda, por causa da alegria, e estando admirados, Jesus lhes disse: Tendes aqui alguma coisa que comer?
42 Itne imerte Jesus irrpennge antherrirrerlenge itne-arle arrekwele iterrirrekeke.
42 Então, lhe apresentaram um pedaço de peixe assado [e um favo de mel].
43 Itne arerrirremele Jesus-ele irrpennge inemele renhe arlkwerlenge.
43 E ele comeu na presença deles.
44 Ikwerenge-ntyele, re itneke angkeke, “Ayenge arrekantherrele-arlenge anetyarte itelaraye. The arrekantherre ileke ayenge-arle ilwetyenhe ikwerenge-ntyele imerte ayenge-arle itethe-irrirtnetyenhenge. Kele arratye rarle, ayenge itethe-irrirtneke-arle. Angkentye nhenhe Moses-elarle atyenge-akerte Payepuleke intelhe-ilekeke arrule re, kenhe angkentye nhenhe areye re-anteye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele arrwekele-arle Payepuleke intelhe-ileke renhe anteye. Kenhe angkentye nhenhe areye re-anteye-arle pweke Psalms ikwerele. Kenhe lyete ayeye nhenhe anthurre rarle arratye aneme.”
44 A seguir, Jesus lhes disse: São estas as palavras que eu vos falei, estando ainda convosco: importava se cumprisse tudo o que de mim está escrito na Lei de Moisés, nos Profetas e nos Salmos.
45 Ikwerenge-ntyele, Jesus-ele akaperte-arlke irlpe-arlke altywere-ileke itnenhene awerrirretyeke, akaperte itnekenhe ayeyele renhe atnyenewarretyeke angkentye yanhe ikwere-akerte Payepule-ngentyele.
45 Então, lhes abriu o entendimento para compreenderem as Escrituras;
46 Re itneke ilelheke, “Ayenge-arle Christ rarle. Arrantherre-ame awerrirreme angkentye atyenge-akerte-tetye Payepule yanhe ikwerele? Alakenhe re angkeke, ‘Urreke rarle Ngkartele artwe anyente ahelhe nhenhe-werne yernetyenhe Christ arritnye, kenhe arrpenhe areyele renhe atwetyenhe. Kenhe re akenhe tyerrtye ingkirrenyeke anthurreke ilwetyenhe anteme. Kele ilweke-arle-iperre, re itethe-irrintye-alpetyenhe arlte atherre-ngentyele.
46 e lhes disse: Assim está escrito que o Cristo havia de padecer e ressuscitar dentre os mortos no terceiro dia
47 Kele re imerte atyewe ikwerenhe areye-arlke arrpenhe areye-arlke apmere arrpe-anenhe-werne yernetyenhe. Kele itne Jerusalem-arenye areye-werne arrekwele alherlte-iwetyenhe angkentye nhenge Christ-akerte renhe antekelhe-iletyeke. Angkentye yanhe Christ-akerte-arle Payepule ikwerele aneme-akerte arrpenhe areyele-arle arrule anthurrenge intelhe-ilekeke. Kele imerte itne apmere arrpenheke-arrpenhe areye-werne alherlte-iwetyenhenge yanhe iperrele itneke anteme-arle ilerrirretyeke. Kenhe yanhe-ngentyele, Ngkartele itnekenge akurne areye urrparetyenhenge, itne-arle mpwarekeke, itneke ipeltye-irremele.’
47 e que em seu nome se pregasse arrependimento para remissão de pecados a todas as nações, começando de Jerusalém.
48 Kenhe the akenhe arrenhantherrenhe yernetyenhe angkentye atyenge-akerte tyerrtye arrpenhe itneke-werne akngetyeke apmere arrpe-anenhe-werne. Kenhe arrantherre itneke ilerrirretyenhe ayenge-arle ilweke iperre, ayenge itethe-irrirtneke.
48 Vós sois testemunhas destas coisas.
49 Kenhe arrule anthurre, Akngeye atyinhe alhileke Rarle Utnenge Akngerre Ikwerenhe yernetyenhenge arrekantherre-werne. Kenhe arrantherre apmere nhenhe Jerusalem-ele akarelherrirretyeke, Ngkartele lterrke Ikwerenhe alkere akertne-ngentyele yernetyeke.” Alakenhe rarle Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke.
49 Eis que envio sobre vós a promessa de meu Pai; permanecei, pois, na cidade, até que do alto sejais revestidos de poder.
50 Kenhe Jesus atyewe ikwerenhe areye-akerte akwete anemele, re itneke arrwekelirreme Jerusalem-engentyele apmere arrpenhe Bethany-werne-atheke alherlte-iwetyeke. Kele imerte Jesus iltye akertne-irremele, Ngkarteke angkemele itnenhene arntarnte-aretyeke ileke.
50 Então, os levou para Betânia e, erguendo as mãos, os abençoou.
51 Re itneke akwete angkemele ware uyerreke yanhe ikwerenge, kenhe Ngkartele renhe alkere akertne-werne akngirtnerlenge.
51 Aconteceu que, enquanto os abençoava, ia-se retirando deles, sendo elevado para o céu.
52 Kele imerte atyewe areye amperele-arlenge tnerrirremele Jesus-eke akangkemele angkerrirreke. Yanhe ikwerenge-ntyele itne akeme-irrerirremele apmere Jerusalem-werne alperlte-iwemele, akangkentye anthurre anerrirretyarte.
52 Então, eles, adorando-o, voltaram para Jerusalém, tomados de grande júbilo;
53 Arlte arrpe-anenhele itne Temple Jew areye-kenhe ikwere-werne apmere Jerusalem ikwerele alherlte-iwetyarte Ngkarteke akangkemele angkerlte-anetyeke. Kele.
53 e estavam sempre no templo, louvando a Deus.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 24, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.