Lucas 23
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Kenhe Jew alartetye areyele Jesus renhe Pilate-werne akngerlte-iweke, artwe nhenge alartetye tyerrtye Israel-eke-artweye areyeke anthetyeke.
1 Levantou-se a sessão e conduziram Jesus diante de Pilatos,
2 Yanhe ikwerenge-ntyele itne Jesus renhe thilewarremele Pilate re aretyeke renhe, ikwere rarle itne urrtyirrewarretyame, alakenhe, “Artwe nhenhe Jesus re urrtyirreke anwerne-kenheke. Re itnenhene ileke mane anthetyale Rome-arenye alartetye renhe, Caesar arritnye aneke. Nhenhe Jesus re ilelheke Christ rarle akwele, anwerneke ingkirrekeke-artweye akwele re, anwerne Jew-arenye areyeke.”
2 e puseram-se a acusá-lo: Temos encontrado este homem excitando o povo à revolta, proibindo pagar imposto ao imperador e dizendo-se Messias e rei.
3 Kenhe Pilate re Jesus renhe apayuthneke, “Unte-ame Alartetye tyerrtye Jew-arenye areyeke?”
3 Pilatos perguntou-lhe: És tu o rei dos judeus? Jesus respondeu: Sim.
4 Kele imerte Pilate kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Jew-kenhe areyeke angkeke tyerrtye arrpenhe areyeke-arlke tnerlte-anerlenge, “The renhe iwenheke-arle atwetyenhe? Re iwenhe apeke akurne renhe mpwaretyakenhe-arle, arrangkwe-arle.”
4 Declarou Pilatos aos príncipes dos sacerdotes e ao povo: Eu não acho neste homem culpa alguma.
5 Kenhe tyerrtye itne Pilate ikwere angkirtnewarrerlenge, “Arrangkwe-arle, artwe nhenhe akurne akwete-arle! Re apmere Galilee-le unthetyarte tyerrtye itnenhene ulperte-ilemele. Re apmere Galilee-ngentyele impemele apmere Judea-werne alheke ikwere anteme-arle awethe akurne mpwaretyarte. Kele imerte re ikwerenge-ntyele apmere nhenhe-werne apetyeke Jerusalem ikwere-werne nhenhe-arenye itnenhene anteme ulperte-iletyeke.”
5 Mas eles insistiam fortemente: Ele revoluciona o povo ensinando por toda a Judéia, a começar da Galiléia até aqui.
6 Kenhe Pilate re nhenhe aweke-arle-iperre, re apayuthnemele, “Artwe nhenhe re-ame apmere Galilee-arenye anteme?”
6 A estas palavras, Pilatos perguntou se ele era galileu.
7 Kenhe artwe arrpenhe anyente Herod arritnye aneke, Galilee-arenye areyeke alartetye impene anetyarte, apmere Jerusalem-ele aneme anteye. Herod re Pilate uthene, alknge-uthnerretyarte. Kenhe Pilate re akenhe arrpenhe areyeke ahentye-anetyakenhe renhe ilperneme, rarle akwele Jesus atwekenge. Alakenhe ikwerenge Pilate-le Jesus renhe Herod-werne yerneke, re renhe aretyeke apayuthnemele.
7 E, quando soube que era da jurisdição de Herodes, enviou-o a Herodes, pois justamente naqueles dias se achava em Jerusalém.
8 Kenhe Herod re aweke-arle-iperre Pilate rarle Jesus ikwere-werne yernekenge, re akangkentye anthurre aneke, rarle renhe ware awetyarte-ante. Re atheke-irremele Jesus ikwere ahentye-anemele aretyeke tyerrtye rlkerte itnenhene mwerrelhe-ilerlenge. Kenhe itne Jesus renhe Herod ikwere-werne akngerlte-iweke, Herod re akangkentye anthurre renhe aretyeke.
8 Herodes alegrou-se muito em ver Jesus, pois de longo tempo desejava vê-lo, por ter ouvido falar dele muitas coisas, e esperava presenciar algum milagre operado por ele.
9 Kenhe Herod-ele Jesus renhe iwenhe apeke ikwere akwete anthurre apayuthneme. Jesus-ele awemele impeke, Re yanhe ikwerele nterte anthurre tnetyame, arrkngenteke impetyakenhe.
9 Dirigiu-lhe muitas perguntas, mas Jesus nada respondeu.
10 Kele imerte kwertengerle tyatye-arenye Jew areye-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe Ngkarte-kenhe areye-arlke Herod-eke urrtyirreke Jesus-akerte, rarle akurne akwele.
10 Ali estavam os príncipes dos sacerdotes e os escribas, acusando-o com violência.
11 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Herod re-arlke ikwerenhe thultye areye-arlke Jesus ikwere anhelhewarreke, arrkentye-arlke ilemele. Kele imerte itne ikwere-arleke antyame mwerre akngerre arrernewarremele Pilate ikwere-werne yernirtneke.
11 Herodes, com a sua guarda, tratou-o com desprezo, escarneceu dele, mandou revesti-lo de uma túnica branca e reenviou-o a Pilatos.
12 Kele yanhe-ngentyele, Herod uthene Pilate uthene ipeltye anemele, kele imerte re-atherre mwerre anteme aneke.
12 Naquele mesmo dia, Pilatos e Herodes fizeram as pazes, pois antes eram inimigos um do outro.
13 Kele yanhe-ngentyele, Pilate re kwertengerle Jew-arenye areyeke-arlke antangkeke, itnekenhe alartetye arrpenhe areyeke-arlke, arrpenheme wareke-arlke, itne ingkirreke apmere akngerre ikwerenhe-werne apetyewarretyeke rarle itneke angketyenhe-werne.
13 Pilatos convocou então os príncipes dos sacerdotes, os magistrados e o povo, e disse-lhes:
14 — ausente —
14 Apresentastes-me este homem como agitador do povo, mas, interrogando-o eu diante de vós, não o achei culpado de nenhum dos crimes de que o acusais.
15 — ausente —
15 Nem tampouco Herodes, pois no-lo devolveu. Portanto, ele nada fez que mereça a morte.
16 Kenhe the tyerrtye atyinhe areye ware iletyenhe renhe akweke ware atwerrirretyeke, kele apeke imerte renhe ipmentye alhetyeke impemele apeke.”
16 Por isso, soltá-lo-ei depois de o castigar.
17 — ausente —
17 {Acontecia que em cada festa ele era obrigado a soltar-lhes um preso.}
18 — ausente —
18 Todo o povo gritou a uma voz: À morte com este, e solta-nos Barrabás.
19 — ausente —
19 {Este homem fora lançado ao cárcere devido a uma revolta levantada na cidade, por causa de um homicídio.}
20 Kenhe Pilate re akenhe Jesus ipmentye aywepetyeke ahentye-aneke, itnenhene apayuthnemele, “The Jesus renhe ipmentye aywepeye? Nthakenhe arrantherre-ame itirrewarreme?”
20 Pilatos, porém, querendo soltar Jesus, falou-lhes de novo,
21 Kenhe itne akenhe arlkerrirrerlenge, “Renhe arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernaye, iltye atherre arne arrirlpele atweme ingke anyente!”
21 mas eles vociferavam: Crucifica-o! Crucifica-o!
22 Kenhe Pilate-le yanhe areye apayuthneme awethe, “Kenhe renhe the ingkirrekeke apayuthneke, nthakenhe-arle re angkentye akngerre anwerne-kenhe ingkirreke ultakeke? Iwenhenge-arle the renhe atwetyeke? The tyerrtye atyinhe areye ware iletyenhe renhe akweke ware atwerrirretyeke kele imerte renhe impemele ware alhetyeke.”
22 Pela terceira vez, Pilatos ainda interveio: Mas que mal fez ele, então? Não achei nele nada que mereça a morte; irei, portanto, castigá-lo e, depois, o soltarei.
23 — ausente —
23 Mas eles instavam, reclamando em altas vozes que fosse crucificado, e os seus clamores recrudesciam.
24 — ausente —
24 Pilatos pronunciou então a sentença que lhes satisfazia o desejo.
25 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, thultye itne Barabbas renhe jail-ngentyele arratelhe-ileke, artwe rarle nhenge imerrentye re, arrpenhe itnenhene re ulpertelhe-ilemele atwerretyeke. Yanhe-ngentyele, Pilate-le Jesus iltye antheke thultye ikwerenhe areye. Re anteme thultye ikwerenhe areye ileke Jesus whip-ele atwetyeke imerte nail-ele arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernemele.
25 Soltou-lhes aquele que eles reclamavam e que havia sido lançado ao cárcere por causa do homicídio e da revolta, e entregou Jesus à vontade deles.
26 Kenhe thultye-le areye uternewarreke Jesus re arne arntarlkwe renhe re-arrpe akngetyeke. Kenhe Jesus arrpenhe areyele-arlenge arratemele apmere Jerusalem-engentyele, itne imerte arerrirremele artwe anyente apmere arrpenhe-ngentyele apetyerlenge. Artwe nhenhe Simon arritnye aneke, apmere akweke Cyrene-arenye. Kenhe thultye itne renhe-arle uternewarreke arne arntarlkwe ulthentye akngerre akngernerle-apetyeke.
26 Enquanto o conduziam, detiveram um certo Simão de Cirene, que voltava do campo, e impuseram-lhe a cruz para que a carregasse atrás de Jesus.
27 Kenhe tyerrtye arunthe areyele Jesus renhe apenterlte-apeke. Kenhe arelhe areye akenhe ikwere artnerrirremenge.
27 Seguia-o uma grande multidão de povo e de mulheres, que batiam no peito e o lamentavam.
28 Kele imerte Jesus re ngkernelhemele ularre-irremele arelhe itneke angkemele, “Arelhe Jerusalem-arenye areyaye, atyenge artnerrirretyalaye! Arrantherre-arrpe artnerrirraye ampe arrekantherrenheke!
28 Voltando-se para elas, Jesus disse: Filhas de Jerusalém, não choreis sobre mim, mas chorai sobre vós mesmas e sobre vossos filhos.
29 Kenhe arne areye-arlke ingkirreke arrekantherre lterrke anthurre irretyenhe. Kele imerte urreke rarle, tyerrtye arrpenhe areye itne angkerrirretyenhe arrekantherre-akertele nthakenhe-arle irretyenheke, ‘Arelhe ampe-akertele, re ikwerenhe aparlpe-iletyenhe re alhwarrpe anetyenhe. Kenhe arelhe angwenhe apeke re ampe akweke-kwenye-arle aneme, rarle akangketyenheke.’
29 Porque virão dias em que se dirá: Felizes as estéreis, os ventres que não geraram e os peitos que não amamentaram!
30 Kenhe arlte akurne yanhe ikwerele urreke re, tyerrtye itne angkerrirretyenhe,
30 Então dirão aos montes: Caí sobre nós! E aos outeiros: Cobri-nos!
31 Kenhe ayenge akenhe artwe mwerre-arle aneme, itne akenhe ayenge atwerre-akwete-arle-irretyenhe, arntarlkweke arlpare arrernemele, arne arrirlpele atwemele iltye atherreke ingke anyenteke. Nthakenhe-arle arrantherre irretyenhe? Arrantherre ingkirrenyeke ayenge-arteke mwerre anetyakenhe-arle. Itne-ame arrenhantherrenhe imperrirretyenhe, arrenhantherrenhe atwerrirretyakenhe? Yanhe arratye anetyakenhe, itne-arle arrenhantherrenhe atwerrirretyenhe akwete-arle! Arrekantherre urlerte artnerrirraye, atyenge kwenye!”
31 Porque, se eles fazem isto ao lenho verde, que acontecerá ao seco?
32 — ausente —
32 Eram conduzidos ao mesmo tempo dois malfeitores para serem mortos com Jesus.
33 — ausente —
33 Chegados que foram ao lugar chamado Calvário, ali o crucificaram, como também os ladrões, um à direita e outro à esquerda.
34 Kenhe urreke Jesus re ilwetyenhenge Ngkarte ikwerenheke angkeke, “Akngeyaye, tyerrtye nhenhe areyele apeke ayenge itelarerrirreke arrekwele, kenhe itne ayenge arne arntarlkweke arlpare arrernetyakenhe-arle anemele. Kenhe itne akenhe atyenge akutne-arle lyete. Itneke ipeltye-irraye itne-arle ayenge akutne anerrirrerlenge, akurne itne-arle mpwarewarrekenge urrparaye!”
34 E Jesus dizia: Pai, perdoa-lhes; porque não sabem o que fazem. Eles dividiram as suas vestes e as sortearam.
35 Kenhe alartetye Jew-kenhe itne arrpenhe areyele-arlenge tnerrirreme Jesus ikwere anhelhewarremele ikwere arlkerrirremele, “Nhenhele tyerrtye arrpenhe areye itetheke mpwareme, kenhe re-arrpe itetheke mpwarelhetyakenhe! Unte Christ akelheme, Ngkartele-arle akngakekeke! Kenhe unte apeke Christ anthurre arne arntarlkwe-ngentyele atnarnpaye!”
35 A multidão conservava-se lá e observava. Os príncipes dos sacerdotes escarneciam de Jesus, dizendo: Salvou a outros, que se salve a si próprio, se é o Cristo, o escolhido de Deus!
36 Kenhe thultye arrpenhe re mantere ngkweltye inemele alterremele akweke, arneke ayernemele, kele ngkwarle irrkerteyeke irrpelhe-ilemele. Kele imerte re Jesus ikwere-werne unteke mantere arnele-arlenge renhe arrakerteke-arleke arrernemele re akweke ware arrkernetyeke.
36 Do mesmo modo zombavam dele os soldados. Aproximavam-se dele, ofereciam-lhe vinagre e diziam:
37 Kenhe thultye itne Jesus ikwere anhelhewarremele angkerrirreke, “Unte apeke alartetye Jew-kenhe areyeke kele arntarlkwe yanhe-ngentyele atnarnpaye!”
37 Se és o rei dos judeus, salva-te a ti mesmo.
38 Kele imerte itne pipe ngkweltye inerrirremele ikwere-arleke intelhe-ilerrirremele, “JEW AREYEKE ALARTETYE.” Alakenhe rarle itne intelhe-ilerrirreke, kele imerte itne arntarlkwe akertneke arrernemele.
38 Por cima de sua cabeça pendia esta inscrição: Este é o rei dos judeus.
39 Kenhe akurne anyente re Jesus ikwere anhelhemele, angketyame, “Unte apeke Christ anthurre, arne arntarlkwe-ngentyele atnarnpaye, ilweketyenge itetheke mpwarelhemele nhenhe ilerne-arlke, itethe akwete anerlte-anetyeke!” Kenhe re akenhe Jesus ikwere anhelhemele ware-arle angkeke yanhe.
39 Um dos malfeitores, ali crucificados, blasfemava contra ele: Se és o Cristo, salva-te a ti mesmo e salva-nos a nós!
40 Kenhe akurne arrpenhe re akenhe Jesus-eke-arle angkeke renhe alkngetherre anthurre renhe ileke, “Renhe impaye, ikwere anhelhetyale! Unte-ame Ngkarte ikweretye atere-irretyakenhe-arle? Anwerne urrpetye arne arntarlkwe nhenhe areyeke ilwerrirretyenhe.
40 Mas o outro o repreendeu: Nem sequer temes a Deus, tu que sofres no mesmo suplício?
41 Artwe nhenhe re apele akurne-arlke arrwekelenge mpwaretyakenhe. Kenhe ilerne akenhe arratye-arle akurne mpwarerle-anerreke. Ilerne apeke ilwerle-anerremele, kele rarle!”
41 Para nós isto é justo: recebemos o que mereceram os nossos crimes, mas este não fez mal algum.
42 Kele imerte re Jesus ikwere angkeke, “Unte alkere akertnenyele alartetye anemele, atyenge itirreme.”
42 E acrescentou: Jesus, lembra-te de mim, quando tiveres entrado no teu Reino!
43 Kenhe Jesus re ikwere angkirtnerlenge, “The ngenhe alhileme-arle, lyete nhenhe unte-arle atyengenge akwete anetyenhe alkere akertnenyele.”
43 Jesus respondeu-lhe: Em verdade te digo: hoje estarás comigo no paraíso.
44 Kenhe arlte yanhe ikwerele, arlte mpepele uterne ingwemerte-irreke. Kenhe re ingwemerte akwete angwerreke-atwetye. Kenhe tyerrtye ingkirrekele alernnge arerrirretyakenhe, arrangkwe akwete aneke.
44 Era quase à hora sexta e em toda a terra houve trevas até a hora nona.
45 Kenhe arlte yanhe ikwerele anteye antyame-arteke-arle anetyarte tyatye akngerre ikwerele irlpare aneme alterrelheke mpwepenge akertne-ngentyele kwene-atheke kele apmere ameke-ameke renhe anteme akethelhe-anthurre-ileke.
45 Escureceu-se o sol e o véu do templo rasgou-se pelo meio.
46 Kele imerte yanhe iperrele, Jesus Ngkarteke arnterre arlkeke, “Akngeyaye, the ngenhe utnenge atyenhe antheme!” Re ilweke anteme.
46 Jesus deu então um grande brado e disse: Pai, nas tuas mãos entrego o meu espírito. E, dizendo isso, expirou.
47 Kenhe thultye arrpenhe anyente-arle arne arntarlkwenge arrekwele tnetyame, re areke-arle-iperre Jesus ilwekenge, re Ngkarteke akngerre anthurre angkeke, “Artwe nhenhe mwerre anthurre kwenhe. Re akurne anetyakenhe.”
47 Vendo o centurião o que acontecia, deu glória a Deus e disse: Na verdade, este homem era um justo.
48 Kenhe arrpenhe akngerre areye arntarlkwe ikwerele arrwekele, ingkernele, iterele, artepe arrpenhele nhenge yanhe areye-arle tnerlte-anemeke arerrirremele Jesus ilwemenge, itne ikwere artnerrirremele alhwarrpe-irrerirreme. Kele re ilwekarle-nge itne apmere-werne alperlte-iweke.
48 E toda a multidão dos que assistiam a este espetáculo e viam o que se passava, voltou batendo no peito.
49 Kenhe atyewe Jesus-kenhe areye renhe arlenge-ngentyele arerrirretyame. Kenhe arelhe ingkirrenyeke yanhe-arle areye Jesus-nge apetyewarreke apmere Galilee-ngentyele apmere Jerusalem-engentyele, itne-arlke arlenge-ngentyele arerrirretyame.
49 Os amigos de Jesus, como também as mulheres que o tinham seguido desde a Galiléia, conservavam-se a certa distância, e observavam estas coisas.
50 Kenhe arne arntarlkweke itwele artwe Joseph arritnye tnetyame, re apmere Arimathea-arenye aneke. Artwe nhenhe re Council Jew-kenhe areye alartetye aneke, re Jew-kenhe areye arntarnte-arerle-anemele-arle. Artwe alartetye arrpenhe areyenge itne apurte warrke-irrerirretyarte. Re artwe mwerre anthurre aneke, angkentye Ngkarte-kenhe areye apentetyeke.
50 Havia um homem, por nome José, membro do conselho, homem reto e justo.
51 Joseph rarle arrwekele artwe alartetye arrpenhe yanhe areyeke re itneke ilkelhetyakenhe anetyarte itne Jesus-eke angkerrirrerlenge renhe atwerrirretyeke-arle. Re akwetethenhe-akwetethe angketyarte alakenhe rarle, “Ngkarte-aye, tyerrtye ingkirrenyeke anthurreke apmere arrpe-anenhele akngerre anaye.”
51 Ele não havia concordado com a decisão dos outros nem com os atos deles. Originário de Arimatéia, cidade da Judéia, esperava ele o Reino de Deus.
52 Kele Jesus ilwekarle iperrenge Joseph re Pilate renhe apayuthnetye-alheke atyalangke Jesus-kenhe inteyeke arrernetyeke.
52 Foi ter com Pilatos e lhe pediu o corpo de Jesus.
53 — ausente —
53 Ele o desceu da cruz, envolveu-o num pano de linho e colocou-o num sepulcro, escavado na rocha, onde ainda ninguém havia sido depositado.
54 — ausente —
54 Era o dia da Preparação e já ia principiar o sábado.
55 — ausente —
55 As mulheres, que tinham vindo com Jesus da Galiléia, acompanharam José. Elas viram o túmulo e o modo como o corpo de Jesus ali fora depositado.
56 — ausente —
56 Elas voltaram e prepararam aromas e bálsamos. No dia de sábado, observaram o preceito do repouso.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.