Lucas 23

Angkentye Mwerre (AER) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Kenhe Jew alartetye areyele Jesus renhe Pilate-werne akngerlte-iweke, artwe nhenge alartetye tyerrtye Israel-eke-artweye areyeke anthetyeke.
1 Levantando-se toda a assembleia, levaram Jesus a Pilatos.
2 Yanhe ikwerenge-ntyele itne Jesus renhe thilewarremele Pilate re aretyeke renhe, ikwere rarle itne urrtyirrewarretyame, alakenhe, “Artwe nhenhe Jesus re urrtyirreke anwerne-kenheke. Re itnenhene ileke mane anthetyale Rome-arenye alartetye renhe, Caesar arritnye aneke. Nhenhe Jesus re ilelheke Christ rarle akwele, anwerneke ingkirrekeke-artweye akwele re, anwerne Jew-arenye areyeke.”
2 E ali começaram a acusá-lo, dizendo: — Encontramos este homem pervertendo a nossa nação, impedindo que se pague imposto a César e afirmando ser ele o Cristo, o Rei.
3 Kenhe Pilate re Jesus renhe apayuthneke, “Unte-ame Alartetye tyerrtye Jew-arenye areyeke?”
3 Então Pilatos perguntou a Jesus: — Você é o rei dos judeus? Jesus respondeu:
4 Kele imerte Pilate kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Jew-kenhe areyeke angkeke tyerrtye arrpenhe areyeke-arlke tnerlte-anerlenge, “The renhe iwenheke-arle atwetyenhe? Re iwenhe apeke akurne renhe mpwaretyakenhe-arle, arrangkwe-arle.”
4 Então Pilatos disse aos principais sacerdotes e às multidões: — Não vejo neste homem crime algum.
5 Kenhe tyerrtye itne Pilate ikwere angkirtnewarrerlenge, “Arrangkwe-arle, artwe nhenhe akurne akwete-arle! Re apmere Galilee-le unthetyarte tyerrtye itnenhene ulperte-ilemele. Re apmere Galilee-ngentyele impemele apmere Judea-werne alheke ikwere anteme-arle awethe akurne mpwaretyarte. Kele imerte re ikwerenge-ntyele apmere nhenhe-werne apetyeke Jerusalem ikwere-werne nhenhe-arenye itnenhene anteme ulperte-iletyeke.”
5 Mas eles insistiam cada vez mais, dizendo: — Ele agita o povo, ensinando por toda a Judeia. Começou na Galileia e agora chegou aqui.
6 Kenhe Pilate re nhenhe aweke-arle-iperre, re apayuthnemele, “Artwe nhenhe re-ame apmere Galilee-arenye anteme?”
6 Quando Pilatos ouviu isso, perguntou se o homem era galileu.
7 Kenhe artwe arrpenhe anyente Herod arritnye aneke, Galilee-arenye areyeke alartetye impene anetyarte, apmere Jerusalem-ele aneme anteye. Herod re Pilate uthene, alknge-uthnerretyarte. Kenhe Pilate re akenhe arrpenhe areyeke ahentye-anetyakenhe renhe ilperneme, rarle akwele Jesus atwekenge. Alakenhe ikwerenge Pilate-le Jesus renhe Herod-werne yerneke, re renhe aretyeke apayuthnemele.
7 Ao saber que Jesus era da região governada por Herodes, e estando este em Jerusalém naqueles dias, Pilatos enviou Jesus a Herodes.
8 Kenhe Herod re aweke-arle-iperre Pilate rarle Jesus ikwere-werne yernekenge, re akangkentye anthurre aneke, rarle renhe ware awetyarte-ante. Re atheke-irremele Jesus ikwere ahentye-anemele aretyeke tyerrtye rlkerte itnenhene mwerrelhe-ilerlenge. Kenhe itne Jesus renhe Herod ikwere-werne akngerlte-iweke, Herod re akangkentye anthurre renhe aretyeke.
8 Quando Herodes viu Jesus, ficou muito contente, pois havia muito queria vê-lo, por ter ouvido falar a respeito dele. Esperava também vê-lo fazer algum sinal.
9 Kenhe Herod-ele Jesus renhe iwenhe apeke ikwere akwete anthurre apayuthneme. Jesus-ele awemele impeke, Re yanhe ikwerele nterte anthurre tnetyame, arrkngenteke impetyakenhe.
9 E de muitas maneiras o interrogava, mas Jesus não lhe respondia nada.
10 Kele imerte kwertengerle tyatye-arenye Jew areye-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe Ngkarte-kenhe areye-arlke Herod-eke urrtyirreke Jesus-akerte, rarle akurne akwele.
10 Os principais sacerdotes e os escribas ali presentes o acusavam com veemência.
11 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Herod re-arlke ikwerenhe thultye areye-arlke Jesus ikwere anhelhewarreke, arrkentye-arlke ilemele. Kele imerte itne ikwere-arleke antyame mwerre akngerre arrernewarremele Pilate ikwere-werne yernirtneke.
11 Mas Herodes, juntamente com os seus soldados, tratou Jesus com desprezo. E, para zombar de Jesus, mandou que o vestissem com um manto luxuoso, e o devolveu a Pilatos.
12 Kele yanhe-ngentyele, Herod uthene Pilate uthene ipeltye anemele, kele imerte re-atherre mwerre anteme aneke.
12 Naquele mesmo dia, Herodes e Pilatos se reconciliaram, pois antes eram inimigos.
13 Kele yanhe-ngentyele, Pilate re kwertengerle Jew-arenye areyeke-arlke antangkeke, itnekenhe alartetye arrpenhe areyeke-arlke, arrpenheme wareke-arlke, itne ingkirreke apmere akngerre ikwerenhe-werne apetyewarretyeke rarle itneke angketyenhe-werne.
13 Pilatos, então, reuniu os principais sacerdotes, as autoridades e o povo
14 — ausente —
14 e lhes disse: — Vocês me apresentaram este homem como sendo um agitador do povo. Mas, tendo-o interrogado na presença de vocês, nada verifiquei contra ele dos crimes de que vocês o acusam.
15 — ausente —
15 Nem mesmo Herodes, pois o mandou de volta para cá. Assim, é claro que ele não fez nada que mereça a pena de morte.
16 Kenhe the tyerrtye atyinhe areye ware iletyenhe renhe akweke ware atwerrirretyeke, kele apeke imerte renhe ipmentye alhetyeke impemele apeke.”
16 Portanto, após castigá-lo, ordenarei que seja solto.
17 — ausente —
17 [E ele era obrigado a soltar-lhes um detento por ocasião da festa.]
18 — ausente —
18 Toda a multidão, porém, gritava: — Fora com este! Solte-nos Barrabás!
19 — ausente —
19 Barrabás estava preso por causa de uma revolta na cidade e também por homicídio.
20 Kenhe Pilate re akenhe Jesus ipmentye aywepetyeke ahentye-aneke, itnenhene apayuthnemele, “The Jesus renhe ipmentye aywepeye? Nthakenhe arrantherre-ame itirrewarreme?”
20 Pilatos, querendo soltar Jesus, falou outra vez ao povo.
21 Kenhe itne akenhe arlkerrirrerlenge, “Renhe arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernaye, iltye atherre arne arrirlpele atweme ingke anyente!”
21 Eles, porém, gritavam mais ainda: — Crucifique! Crucifique-o!
22 Kenhe Pilate-le yanhe areye apayuthneme awethe, “Kenhe renhe the ingkirrekeke apayuthneke, nthakenhe-arle re angkentye akngerre anwerne-kenhe ingkirreke ultakeke? Iwenhenge-arle the renhe atwetyeke? The tyerrtye atyinhe areye ware iletyenhe renhe akweke ware atwerrirretyeke kele imerte renhe impemele ware alhetyeke.”
22 Então, pela terceira vez, Pilatos lhes perguntou: — Que mal fez este? De fato, não achei nada contra ele para condená-lo à morte. Portanto, depois de o castigar, mandarei soltá-lo.
23 — ausente —
23 Mas eles insistiam com grandes gritos, pedindo que fosse crucificado. E o clamor deles prevaleceu.
24 — ausente —
24 Então Pilatos decidiu atender-lhes o pedido.
25 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, thultye itne Barabbas renhe jail-ngentyele arratelhe-ileke, artwe rarle nhenge imerrentye re, arrpenhe itnenhene re ulpertelhe-ilemele atwerretyeke. Yanhe-ngentyele, Pilate-le Jesus iltye antheke thultye ikwerenhe areye. Re anteme thultye ikwerenhe areye ileke Jesus whip-ele atwetyeke imerte nail-ele arne arntarlkweke-arleke irlpare arrernemele.
25 Soltou aquele que estava encarcerado por causa da revolta e do homicídio, a quem eles pediam; e, quanto a Jesus, entregou-o à vontade deles.
26 Kenhe thultye-le areye uternewarreke Jesus re arne arntarlkwe renhe re-arrpe akngetyeke. Kenhe Jesus arrpenhe areyele-arlenge arratemele apmere Jerusalem-engentyele, itne imerte arerrirremele artwe anyente apmere arrpenhe-ngentyele apetyerlenge. Artwe nhenhe Simon arritnye aneke, apmere akweke Cyrene-arenye. Kenhe thultye itne renhe-arle uternewarreke arne arntarlkwe ulthentye akngerre akngernerle-apetyeke.
26 E, enquanto o conduziam, eles agarraram um cireneu, chamado Simão, que vinha do campo, e puseram-lhe a cruz sobre os ombros, para que a levasse após Jesus.
27 Kenhe tyerrtye arunthe areyele Jesus renhe apenterlte-apeke. Kenhe arelhe areye akenhe ikwere artnerrirremenge.
27 Uma grande multidão de povo o seguia, e também mulheres que batiam no peito e o lamentavam.
28 Kele imerte Jesus re ngkernelhemele ularre-irremele arelhe itneke angkemele, “Arelhe Jerusalem-arenye areyaye, atyenge artnerrirretyalaye! Arrantherre-arrpe artnerrirraye ampe arrekantherrenheke!
28 Porém Jesus, voltando-se para elas, disse:
29 Kenhe arne areye-arlke ingkirreke arrekantherre lterrke anthurre irretyenhe. Kele imerte urreke rarle, tyerrtye arrpenhe areye itne angkerrirretyenhe arrekantherre-akertele nthakenhe-arle irretyenheke, ‘Arelhe ampe-akertele, re ikwerenhe aparlpe-iletyenhe re alhwarrpe anetyenhe. Kenhe arelhe angwenhe apeke re ampe akweke-kwenye-arle aneme, rarle akangketyenheke.’
29 Porque virão dias em que se dirá: “Bem-aventuradas as estéreis, que não geraram, nem amamentaram.”
30 Kenhe arlte akurne yanhe ikwerele urreke re, tyerrtye itne angkerrirretyenhe,
30 Nesses dias, dirão aos montes: “Caiam em cima de nós!” E às colinas: “Cubram-nos!”
31 Kenhe ayenge akenhe artwe mwerre-arle aneme, itne akenhe ayenge atwerre-akwete-arle-irretyenhe, arntarlkweke arlpare arrernemele, arne arrirlpele atwemele iltye atherreke ingke anyenteke. Nthakenhe-arle arrantherre irretyenhe? Arrantherre ingkirrenyeke ayenge-arteke mwerre anetyakenhe-arle. Itne-ame arrenhantherrenhe imperrirretyenhe, arrenhantherrenhe atwerrirretyakenhe? Yanhe arratye anetyakenhe, itne-arle arrenhantherrenhe atwerrirretyenhe akwete-arle! Arrekantherre urlerte artnerrirraye, atyenge kwenye!”
31 Porque, se isto é feito com a madeira verde, o que será da madeira seca?
32 — ausente —
32 E também eram levados outros dois, que eram malfeitores, para serem executados com Jesus.
33 — ausente —
33 Quando chegaram ao lugar chamado Calvário, ali o crucificaram, bem como aos malfeitores, um à sua direita, outro à sua esquerda.
34 Kenhe urreke Jesus re ilwetyenhenge Ngkarte ikwerenheke angkeke, “Akngeyaye, tyerrtye nhenhe areyele apeke ayenge itelarerrirreke arrekwele, kenhe itne ayenge arne arntarlkweke arlpare arrernetyakenhe-arle anemele. Kenhe itne akenhe atyenge akutne-arle lyete. Itneke ipeltye-irraye itne-arle ayenge akutne anerrirrerlenge, akurne itne-arle mpwarewarrekenge urrparaye!”
34 Mas Jesus dizia: Então, para repartir as roupas dele, lançaram sortes.
35 Kenhe alartetye Jew-kenhe itne arrpenhe areyele-arlenge tnerrirreme Jesus ikwere anhelhewarremele ikwere arlkerrirremele, “Nhenhele tyerrtye arrpenhe areye itetheke mpwareme, kenhe re-arrpe itetheke mpwarelhetyakenhe! Unte Christ akelheme, Ngkartele-arle akngakekeke! Kenhe unte apeke Christ anthurre arne arntarlkwe-ngentyele atnarnpaye!”
35 O povo estava ali e observava tudo. Também as autoridades zombavam e diziam: — Salvou os outros. Que salve a si mesmo, se é, de fato, o Cristo de Deus, o escolhido.
36 Kenhe thultye arrpenhe re mantere ngkweltye inemele alterremele akweke, arneke ayernemele, kele ngkwarle irrkerteyeke irrpelhe-ilemele. Kele imerte re Jesus ikwere-werne unteke mantere arnele-arlenge renhe arrakerteke-arleke arrernemele re akweke ware arrkernetyeke.
36 Igualmente os soldados zombavam dele e, aproximando-se, trouxeram-lhe vinagre, dizendo:
37 Kenhe thultye itne Jesus ikwere anhelhewarremele angkerrirreke, “Unte apeke alartetye Jew-kenhe areyeke kele arntarlkwe yanhe-ngentyele atnarnpaye!”
37 — Se você é o rei dos judeus, salve a si mesmo.
38 Kele imerte itne pipe ngkweltye inerrirremele ikwere-arleke intelhe-ilerrirremele, “JEW AREYEKE ALARTETYE.” Alakenhe rarle itne intelhe-ilerrirreke, kele imerte itne arntarlkwe akertneke arrernemele.
38 Acima de Jesus estava a seguinte inscrição: “ Este é o Rei dos Judeus ”.
39 Kenhe akurne anyente re Jesus ikwere anhelhemele, angketyame, “Unte apeke Christ anthurre, arne arntarlkwe-ngentyele atnarnpaye, ilweketyenge itetheke mpwarelhemele nhenhe ilerne-arlke, itethe akwete anerlte-anetyeke!” Kenhe re akenhe Jesus ikwere anhelhemele ware-arle angkeke yanhe.
39 Um dos malfeitores crucificados blasfemava contra Jesus, dizendo: — Você não é o Cristo? Salve a si mesmo e a nós também.
40 Kenhe akurne arrpenhe re akenhe Jesus-eke-arle angkeke renhe alkngetherre anthurre renhe ileke, “Renhe impaye, ikwere anhelhetyale! Unte-ame Ngkarte ikweretye atere-irretyakenhe-arle? Anwerne urrpetye arne arntarlkwe nhenhe areyeke ilwerrirretyenhe.
40 Porém o outro malfeitor o repreendeu, dizendo: — Você nem ao menos teme a Deus, estando sob igual sentença?
41 Artwe nhenhe re apele akurne-arlke arrwekelenge mpwaretyakenhe. Kenhe ilerne akenhe arratye-arle akurne mpwarerle-anerreke. Ilerne apeke ilwerle-anerremele, kele rarle!”
41 A nossa punição é justa, porque estamos recebendo o castigo que os nossos atos merecem; mas este não fez mal nenhum.
42 Kele imerte re Jesus ikwere angkeke, “Unte alkere akertnenyele alartetye anemele, atyenge itirreme.”
42 E acrescentou: — Jesus, lembre-se de mim quando você vier no seu Reino.
43 Kenhe Jesus re ikwere angkirtnerlenge, “The ngenhe alhileme-arle, lyete nhenhe unte-arle atyengenge akwete anetyenhe alkere akertnenyele.”
43 Jesus lhe respondeu:
44 Kenhe arlte yanhe ikwerele, arlte mpepele uterne ingwemerte-irreke. Kenhe re ingwemerte akwete angwerreke-atwetye. Kenhe tyerrtye ingkirrekele alernnge arerrirretyakenhe, arrangkwe akwete aneke.
44 Já era quase meio-dia, e, escurecendo-se o sol, houve trevas sobre toda a terra até as três horas da tarde.
45 Kenhe arlte yanhe ikwerele anteye antyame-arteke-arle anetyarte tyatye akngerre ikwerele irlpare aneme alterrelheke mpwepenge akertne-ngentyele kwene-atheke kele apmere ameke-ameke renhe anteme akethelhe-anthurre-ileke.
45 E o véu do santuário se rasgou pelo meio.
46 Kele imerte yanhe iperrele, Jesus Ngkarteke arnterre arlkeke, “Akngeyaye, the ngenhe utnenge atyenhe antheme!” Re ilweke anteme.
46 Então Jesus clamou em alta voz: E, dito isto, expirou.
47 Kenhe thultye arrpenhe anyente-arle arne arntarlkwenge arrekwele tnetyame, re areke-arle-iperre Jesus ilwekenge, re Ngkarteke akngerre anthurre angkeke, “Artwe nhenhe mwerre anthurre kwenhe. Re akurne anetyakenhe.”
47 O centurião, vendo o que tinha acontecido, deu glória a Deus, dizendo: — Verdadeiramente este homem era justo.
48 Kenhe arrpenhe akngerre areye arntarlkwe ikwerele arrwekele, ingkernele, iterele, artepe arrpenhele nhenge yanhe areye-arle tnerlte-anemeke arerrirremele Jesus ilwemenge, itne ikwere artnerrirremele alhwarrpe-irrerirreme. Kele re ilwekarle-nge itne apmere-werne alperlte-iweke.
48 E todas as multidões reunidas para aquele espetáculo, vendo o que havia acontecido, retiraram-se, batendo no peito.
49 Kenhe atyewe Jesus-kenhe areye renhe arlenge-ngentyele arerrirretyame. Kenhe arelhe ingkirrenyeke yanhe-arle areye Jesus-nge apetyewarreke apmere Galilee-ngentyele apmere Jerusalem-engentyele, itne-arlke arlenge-ngentyele arerrirretyame.
49 Entretanto, todos os conhecidos de Jesus e as mulheres que o tinham seguido desde a Galileia ficaram de longe, contemplando estas coisas.
50 Kenhe arne arntarlkweke itwele artwe Joseph arritnye tnetyame, re apmere Arimathea-arenye aneke. Artwe nhenhe re Council Jew-kenhe areye alartetye aneke, re Jew-kenhe areye arntarnte-arerle-anemele-arle. Artwe alartetye arrpenhe areyenge itne apurte warrke-irrerirretyarte. Re artwe mwerre anthurre aneke, angkentye Ngkarte-kenhe areye apentetyeke.
50 E eis que havia um homem, chamado José, membro do Sinédrio, homem bom e justo,
51 Joseph rarle arrwekele artwe alartetye arrpenhe yanhe areyeke re itneke ilkelhetyakenhe anetyarte itne Jesus-eke angkerrirrerlenge renhe atwerrirretyeke-arle. Re akwetethenhe-akwetethe angketyarte alakenhe rarle, “Ngkarte-aye, tyerrtye ingkirrenyeke anthurreke apmere arrpe-anenhele akngerre anaye.”
51 que não tinha concordado com o plano e a ação dos outros; era natural de Arimateia, cidade dos judeus, e esperava o Reino de Deus.
52 Kele Jesus ilwekarle iperrenge Joseph re Pilate renhe apayuthnetye-alheke atyalangke Jesus-kenhe inteyeke arrernetyeke.
52 Ele foi até Pilatos e lhe pediu o corpo de Jesus.
53 — ausente —
53 E, tirando-o da cruz, envolveu-o num lençol de linho e o depositou num túmulo aberto numa rocha, onde ninguém havia sido sepultado ainda.
54 — ausente —
54 Era o dia da preparação, e o sábado estava para começar.
55 — ausente —
55 As mulheres que tinham vindo com Jesus desde a Galileia seguiram José e viram o túmulo e como o corpo foi colocado ali.
56 — ausente —
56 Então se retiraram para preparar óleos aromáticos e perfumes. E, no sábado, descansaram, segundo o mandamento.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 23, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.