Lucas 22

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Jew Jerusalem-arenye areye anyente-irretyenhe arrawe-irrentye akngerre atnyenetyenhe Passover arritnyeke aneke, arrawe-irrentye akngerre arrpenhe-arlke Merne Ilperre-ilperre arritnye aneke.
1 A Festa dos Pães sem Fermento, também chamada de Páscoa, se aproximava.
2 Arlte yanhe ikwerele, kwertengerle tyatye-arenye areye, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke angkerretyame nthakenhe Jesus anyelknge-anyelkngele arntwirrketyeke renhe irrerlknge atwetyeke. Itne angketyame, “Anwerne akarelheye urrekeke-atwetye, Passover arrawe-irrentye akngerre nhenge kele uyerretyeke. Anwerne apeke renhe lyete mpwarerlenge arrawe-irrentye akngerrele-ureke, tyerrtye nhenhe-werne-arle apetyewarreke areye anwerneke ahele-irremere, ahele-ahele akemele. Itne-arle itirremenge renhe-arle akwele Ngkartele alhilekenge yernetyeke.
2 Os principais sacerdotes e mestres da lei tramavam uma forma de matar Jesus, mas tinham medo da reação do povo.
3 Kenhe artwe Jew-arenye alartetye itne akwete-arle itirrewarreme Jesus atwerrirretyeke. Kenhe yanhe ikwerenge Arrentye akngerre Satan Judas-eke-arleke irrpeke. Artwe nhenhe rarle Jesus akenhe atyewe-arle aneke.
3 Então Satanás entrou em Judas Iscariotes, um dos Doze,
4 Yanhe ikwerenge Judas Iscariot, re akenhe atyewe anyente re, alartetye Jew-kenhe areye-werne alheke, Jesus iltye anthetyeke. Re itneke ileke, “The arrenhantherrenhe ileme nthakenhe-arle renhe inerrirretyeke.”
4 e ele foi aos principais sacerdotes e aos capitães da guarda do templo para combinar a melhor maneira de lhes entregar Jesus.
5 Kenhe itne akenhe awemele-arteke itne akangkeke. Itne renhe apwerte ngkweltye anthetyeke alhileke.
5 Eles ficaram muito satisfeitos e lhe prometeram dinheiro.
6 Kenhe Judas re imerte arelheke ilengare Jesus itnenhe iltye anthetyeke itne-arle renhe arntwirrkewarretyenhenge, arrpenhe areyele itnenhene arerrirreketye.
6 Judas concordou e começou a procurar uma oportunidade de trair Jesus, para que o prendessem quando as multidões não estivessem por perto.
7 Arlte arrpenhele, urreke-arle alernnge kwene-irretyenhenge, Jew areye Jerusalem-arenye areyele, yepe-yepe anyente inetyete-alheke ite akerrirremele renhe itemele arlkwerrirretyeke Arlte Akngerre Passover ikwerele.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento, quando o cordeiro pascal era sacrificado.
8 Kenhe Jesus re Peter uthene John utheneke angkeke, “Alherraye, kere yepe-yepe akweke atwerle-anerretyeke anwerneke. Renhe imerte iterle-anerremele anwerne-arle arlkwerrirretyenhe urreke alernnge kwene-irretyenhenge.”
8 Jesus mandou Pedro e João na frente e disse: “Vão e preparem a refeição da Páscoa, para que a comamos juntos”.
9 Kenhe Peter uthene John uthenele renhe apayuthnerle-anerreke, “Nthenhe-werne-ame unte ilernenhe yernetyenhe merne-arlke kere-arlke ngkwenge itetyeke Passover-eke irlpangkemele?”
9 “Onde o senhor quer que a preparemos?”, perguntaram.
10 Kele Jesus-ele renhe-atherre yerneke angkemele, “Mpwele alherraye apmere Jerusalem-werne, nhenge mpwele arerle-anerremele artwe kwatye-akerte pwerlepe ikwerenheke-arleke arratintyerlenge, apmere ikwerenhe-werne renhe apentaye.
10 Ele respondeu: “Logo que vocês entrarem em Jerusalém, um homem carregando uma vasilha de água virá ao seu encontro. Sigam-no. Na casa onde ele entrar,
11 Apmereke-artweye yanheke angkaye, ‘Yewe, Akaltyele-anthenhe-anthenhele kwenhe ilernenhe yernerne. Room nthenhele-ame anwerne merne arlkwetyenhe, arrawe-irrentye akngerre Passover mpwaretyenhenge?’
11 digam ao dono: ‘O Mestre pergunta: Onde fica o aposento no qual comerei a refeição da Páscoa com meus discípulos?’.
12 Re mpweleke imernetyenhenge room akngerre akertnele nhenge rarle mpwareke. Mpwele merne uthene kere uthene itetyeke, yanheke impetyeke.”
12 Ele os levará a uma sala grande no andar superior, que já estará arrumada. Preparem ali a refeição”.
13 Kele ratherre Jerusalem-werne alherremele mpwareke nthakenhe-arle ikwere-atherre ilekeke Jesus-ele-arteke akwete kele ratherre merne tampe ilperre-ilperre renhe iteke kere-arlke imerte ingwele arlkwetyeke arrernemele.
13 Eles foram e encontraram tudo como Jesus tinha dito, e ali prepararam a refeição da Páscoa.
14 Uterne-arle irrpeke-iperrele, Jesus-ele kere yepe-yepe arlkweke atyewe ikwerenhe areye-akertele.
14 Quando chegou a hora, Jesus e seus apóstolos tomaram lugar à mesa.
15 — ausente —
15 Jesus disse: “Estava ansioso para comer a refeição da Páscoa com vocês antes do meu sofrimento.
16 — ausente —
16 Pois eu lhes digo agora que não voltarei a comê-la até que ela se cumpra no reino de Deus”.
17 — ausente —
17 Então tomou um cálice de vinho e agradeceu a Deus. Depois, disse: “Tomem isto e partilhem entre vocês.
18 — ausente —
18 Pois não beberei vinho outra vez até que venha o reino de Deus”.
19 Jesus-ele merne tampe ineke. Ngkarte utyerneke-arle iperre re tampe renhe ultakirtnanemele angkeke, “Nhenhe kwenhe tyerrtye atyinhe arrekantherre the antheme-arle. Nhenhe renhe inemele arlkwaye nhenge ayenge itelaretyenhenge.”
19 Tomou o pão e agradeceu a Deus. Depois, partiu-o e o deu aos discípulos, dizendo: “Este é o meu corpo, entregue por vocês. Façam isto em memória de mim”.
20 Nhenge merne arlkweke-arle iperrele Jesus-ele anteme tyampite ngkwarle-akerte ineke Ngkarte ikwere utyerneke imerte angkemele, “Nhenhe alhwe atyinhe tyerrtye areyeke-arle thelelhetyenhe. Nhenge ayenge ilwerlenge alhwe atyinhe thelelhemele, Ngkartele akenhe alhileme anyente-irretyeke tyerrtye areyenge itnenhe ilpernetyakenhe anemele itne-arle akurne mpwarekenge.”
20 Depois da ceia, Jesus tomou o cálice de vinho e disse: “Este é o cálice da nova aliança, confirmada com o meu sangue, que é derramado como sacrifício por vocês.
21 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, ilerne apurtele merne tampe urtneke thweke-eme-ilemele arlkwetyenhe. Anyente yanhe rarle ayenge iltye anthetyenhe.
21 “Mas aqui, partilhando da mesa conosco, está o homem que vai me trair.
22 Yewe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ilwetyenhe, alakenhe re arrule aneke intelhe-ileke-arle Bible-le inteme. Kenhe ayenge alhwarrpe awelheme artwe nhenheke ayenge-arle iltye anthetyenheke. Ikwere akurne anthurre anetyenhe rarle ayenge iltye anthemenge!”
22 Pois foi determinado que o Filho do Homem deve morrer. Mas que aflição espera aquele que o trair!”
23 Nhenge atyewe areyele awerrirreke Jesus angkerlenge, itne imerte apayuthnerremele, “Angwenhele renhe ayeyele ileke? The apeke?”
23 Os discípulos perguntavam uns aos outros qual deles faria uma coisa dessas.
24 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, atyewe areye ahele angkerretyame, “Angwenhe apeke lyete anwernekenge arrekwelenye ulkere aneme?”
24 Depois, começaram a discutir entre si qual deles era o mais importante.
25 Kele Jesus itneke angkeke, “Angwenhe apeke akngerre akelheme apmere nhenhe ikwerele, alartetye-arteke, rarle arrpenhe itnenhene uternerle-anemeke warrke-irretyeke, re arrpenhe areyeke ahentye-aneme renhe mwerre aketyeke, itne-arle akwele ikwere ahentye-anerrirreme.
25 Jesus lhes disse: “Neste mundo, os reis e os grandes homens exercem poder sobre o povo e, no entanto, são chamados de seus benfeitores.
26 Kenhe arrantherre akenhe itnenhe interte-aketyalaye! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge alartetye anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
26 Entre vocês, porém, será diferente. Que o maior entre vocês ocupe a posição inferior, e o líder seja o servo.
27 Kenhe ahelhe nhenhele anerrirreme areye, itne alakenhe re itirrewarretyakenhe, arrangkwe-arle. Itne itirrewarreme arrpenhe areyele akwele itneke mpwarewarretyeke, merne-arlke apeke kere-arlke apeke itne iterrirretyeke. Kenhe itne akenhe arrpenhe areye akurne-arle akerrirreme, yanhe areye itneke-arle warrke-irremeke. Itne-arteke anerrirretyale anerrirraye! Ayenge-arle arrekantherre warrke-irreke. Ayenge-arteke anerrirraye!”
27 Quem é mais importante, o que está à mesa ou o que serve? Não é aquele que está à mesa? Mas não aqui! Pois eu estou entre vocês como quem serve.
28 Kenhe arlte atyenge itweke-irrerlenge, nhenge ayenge ilwetyenhe. Kenhe arrantherre akenhe atyengenge akwete anerrirretyarte, ayenge impetyakenhe, atyengenge-arlenge akwenpele anerlte-aneme.
28 “Vocês permaneceram comigo durante meu tempo de provação.
29 Kenhe Akngeye atyinhe re ayenge alartetye arrerneke tyerrtye ingkirrenyekeke alkere akertnele. Yanhe-arteke renhe the arrenhantherrenhe alartetye areye arrernetyenhe tyerrtye arrpenhe yanhe areyeke.
29 E, assim como meu Pai me concedeu um reino, eu agora lhes concedo o direito de
30 Kele arrantherre apententye akngerre 12 pele atyinhe, alakenhe-arteke chair atyeperre 12-pele-nge anetyenhe, kele arrantherre Israel-arenye arrwekelenye areyeke itirretyenhe nthakenhe itneke mpwaretyeke.
30 comer e beber à minha mesa, em meu reino. Vocês se sentarão em tronos e julgarão as doze tribos de Israel”.
31 Yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus angkeke Simon Peter-eke, “Simon, ayenge awaye. Kenhe arrentye akngerre Satan ahentye-aneme arrenhantherrenhe Ngkartenge raketyeke. Kenhe Ngkarte akenhe Satan ikwere yewe angkeke arrenhantherrenhe akurne-akurne iwerrele akngetyeke arrkernemele.
31 Então o Senhor disse: “Simão, Simão, Satanás pediu para peneirar cada um de vocês como trigo.
32 Kenhe unte atyengenge untyeme-irretyenhe. Kenhe lyete ayenge akenhe Ngkarteke ngkwenge angkeme unte-arle atyengenge untyeme-irretyenhenge. Kenhe Ngkartele akenhe ngenhe akngetyale-alpetyenhe atyenge-werne. Nhenge unte atyenge-werne apetye-alpemele, atyewe arrpenhe areye lterrke-irrerirretyenhe. Kele imerte arrantherre ingkirrenyekele ayenge akwetethenhe-akwetethe apenterlte-anetyenhenge.”
32 Contudo, supliquei em oração por você, Simão, para que sua fé não vacile. Portanto, quando tiver se arrependido e voltado para mim, fortaleça seus irmãos”.
33 Kenhe Peter Jesus-eke angkeke, “Alartetye atyinhe-aye, itne apeke ngenhe jail-ke akwernetyenhe, kenhe ayenge ngkwengenge alhetyenhe. Itne apeke-arle ngenhe atwerrirrerlenge, itne ayenge-arlke atwerrirreye.”
33 Pedro disse: “Senhor, estou pronto a ir para a prisão, e até a morrer ao seu lado”.
34 Jesus Peter-eke angkirtneke, “Peter-aye, ayenge nhenhe ngkwenge angkeme. Lyete anthurre, urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.”
34 Jesus, porém, respondeu: “Pedro, vou lhe dizer uma coisa: hoje, antes que o galo cante, você negará três vezes que me conhece”.
35 Kele anteme, Jesus-ele atyewe ikwerenhe areye apayuthneke, “Arrule-arle, the arrenhantherrenhe mane-kwenye yerneke-iperre, ayakwethe-kwenye, ingke-kenhe-kwenye, Ngkartele-ame arrenhantherrenhe arntarnte-areke?”
35 Em seguida, Jesus lhes perguntou: “Quando eu os enviei para anunciar as boas-novas sem dinheiro, sem bolsa de viagem e sem sandálias extras, alguma coisa lhes faltou?”. “Não”, responderam eles.
36 — ausente —
36 Então ele disse: “Agora, porém, peguem dinheiro e uma bolsa de viagem. E, se não tiverem uma espada, vendam sua capa e comprem uma.
37 — ausente —
37 Pois é necessário que se cumpra esta profecia a meu respeito: ‘Ele foi contado entre os rebeldes’. Sim, tudo que os profetas escreveram a meu respeito se cumprirá”.
38 Kele imerte atyewe areye Jesus-eke angkerrirremele, “Urrempere atherrame-aye, anwerne-kenhe.”
38 Eles responderam: “Senhor, temos aqui duas espadas”. “É suficiente”, disse ele.
39 Ikwere iperre, Jesus-ele Temple Jew areye-kenhe-ngentyele impeke Apwerte Akngerre Arne Olive-akerte-werne anteme alheme atyewe ikwerenhe areye-akerte, apmere nhenge nthenhele-arle itne alherlte-iwetyarte.
39 Então, acompanhado de seus discípulos, Jesus foi, como de costume, ao monte das Oliveiras.
40 Nhenge itne apmere yanhe ikwere irretye-alhemele, Jesus itneke angkeke, “Arelhewarraye, Ngkarteke angketyeke rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke.”
40 Ao chegar, disse: “Orem para que vocês não cedam à tentação”.
41 Kenhe atyewe ikwerenhe yanhe ikwerele anerlte-anemenge, Jesus re akenhe arrekwele alheke amperele-arlenge tnemele Ngkarteke angketyeke,
41 Afastou-se a uma distância como de um arremesso de pedra, ajoelhou-se e orou:
42 “Akngeye atyinhe-aye! Unte atyenge ilekeke, ayenge-arle ilwetyenhe, ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte-ame apeke angkentye yanhe akngarte-iwetyeke ayenge-arle rlkerte awelhetyeke anetyakenhe. Kenhe arrangkwe, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere ayenge ahentye-anemenge mpwaretyale!”
42 “Pai, se queres, afasta de mim este cálice. Contudo, que seja feita a tua vontade, e não a minha”.
43 — ausente —
43 Então apareceu um anjo do céu, que o fortalecia.
44 — ausente —
44 Ele orou com ainda mais fervor, e sua angústia era tanta que seu suor caía na terra como gotas de sangue.
45 Kele yanhe-ngentyele Jesus akeme-irremele tneke. Re atyewe ikwerenhe areye-werne alpeke anerre-arle-irreme-werne. Nhenge re apetye-alpemele aretye-alpeke itnenhene ankwe akngerre ingkirreke. Itne alhwarrpe anthurre irrerirreke ankwe-irrerirremele anteme.
45 Por fim, ele se levantou, voltou aos discípulos e os encontrou dormindo, exaustos de tristeza.
46 Re itneke awethe angkeke, “Arelhewarraye, Ngkarteke angketyeke rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke. Arrantherre mpwaretyeke ahentye-anemele iwenhe the ilerlenge, kenhe arrantherre arewampe aneme.”
46 “Por que vocês dormem?”, perguntou ele. “Levantem-se e orem para que não cedam à tentação.”
47 Nhenge Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angketyamenge, atyewe Judas re akenhe atningke ikwerenhe areye-akerte apetyeke. Re itnenhene Jesus ikwere-werne akngemele renhe arrwantyeke.
47 Enquanto Jesus ainda falava, chegou uma multidão conduzida por Judas, um dos Doze. Ele se aproximou de Jesus e o cumprimentou com um beijo.
48 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Judas-aye, ayenge itirreke unte-arle akwele atyinhe anekeke-athene. Unte-ame ayenge itneke imerneme? Unte ayenge, Alkere akertnenye-arenye ahelhe nhenhele-arle akweke intekeke, arrwantyeke-iperre itne-ame atyenge apetyewarretyenhenge ayenge arntirrkwetyeke?”
48 Jesus, porém, lhe disse: “Judas, com um beijo você trai o Filho do Homem?”.
49 Nhenge thultye areyele Judas arerrirremele Jesus arrwantyekenge, itne apetyewarreke Jesus inerrirretyeke. Kenhe atyewe areyele Jesus apayuthnerrirreke, “Anwerne-ame thultye areye urremperele atwerrirreye?”
49 Quando aqueles que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: “Senhor, devemos lutar? Trouxemos as espadas!”.
50 Kele imerte atyewe anyentele urrkapentye akngerre irlpe akwe-arratye alywekele akeke, artwe nhenhe re kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke warrkene aneke.
50 E um deles feriu o servo do sumo sacerdote, cortando-lhe a orelha direita.
51 Jesus imerte atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Renhe impaye, atwetyale!” Kele imerte re irlpe mpwarirtneke anpeke mwerre-ilemele, re mwerre-irreke.
51 Mas Jesus disse: “Basta!”. E, tocando a orelha do homem, curou-o.
52 Yanhe ikwerenge-ntyele Jesus re angkeke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyeke, arrpenhe alartetye areyeke-arlke, thultye areyeke-arlke, “Ayenge anyelkngalthe anetyakenhe! Iwenheke-ame arrantherre nhenhe-werne apetyewarreke akwetere-arlke irrtyarte-arlke-akerte ayenge arntirrkwewarretyeke?
52 Então Jesus se dirigiu aos principais sacerdotes, aos capitães da guarda do templo e aos líderes do povo que tinham vindo buscá-lo: “Por acaso sou um revolucionário perigoso para que venham me prender com espadas e pedaços de pau?
53 Arlte arrpe-anenhele ayenge arrekantherre-akerte Temple Akngerre ikwerele anetyarte akwetethenhe-akwetethe. Nthakenheke arrantherre yanhe ikwerele ayenge arntirrkwewarretyange irrerirreke? Satan rarle akenhe arrekantherre pwathe. Kele ayenge inerrirraye!”
53 Por que não me prenderam no templo? Todos os dias eu estava ali, ensinando. Mas esta é a hora de vocês, o tempo em que reina o poder das trevas”.
54 Yanhe ikwerenge-ntyele thultye areyele Jesus akngerlte-iweke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-werne. Itne apmere yanheke irrperrenheke. Kenhe Peter re akenhe itnekenge ingkernele apetyeke.
54 Então eles o prenderam e o levaram à casa do sumo sacerdote. Pedro o seguiu de longe.
55 Re irrpenheke yarte kwene-werne apmere ikwerenge. Re thultye areyenge apurte-irremele anetyame, urenge arrtyenelhemele anetyame, akarelhemele aretyeke nthakenhe-arle-irretyenhenge.
55 Os guardas acenderam uma fogueira no meio do pátio e sentaram-se em volta, e Pedro sentou-se com eles.
56 Peter yanhe ikwerele tnetyamenge, marle urrkapentye akngerre anyente itnekele-arlenge tnemele Peter ikwere-werne itweke-irreke. Re inngerre ikwerenhe arerle-aneke. Kele imerte re arrpenhe itneke angkeke, “Artwe nhenhe Jesus ikwerele-arlenge aneke.”
56 Uma criada o notou à luz da fogueira e começou a olhar fixamente para ele. Por fim, disse: “Este homem era um dos seguidores de Jesus!”.
57 Kenhe Peter re akenhe marle yanhe ikwere ularele-arle angkirtnerlenge, “Arelhaye, ayenge artwe yanheke akutne!”
57 Mas Pedro negou, dizendo: “Mulher, eu nem o conheço!”.
58 Yanhe ikwerenge-ntyele, tyerrtye arrpenhe Peter ikwere angketye-alheke, “Unte akwele atyewe Jesus-kenhe.”
58 Pouco depois, um homem olhou para ele e disse: “Você também é um deles!”. “Não sou!”, retrucou Pedro.
59 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, arrpenhele anteme Peter areke, itneke angkemele, “Artwe nhenhe-arle angkeme, re apmere Galilee-arenye antime Jesus-arteke, re atyewe Jesus-kenhe arratye!”
59 Cerca de uma hora mais tarde, outro homem afirmou: “Com certeza esse aí também estava com ele, pois também é galileu!”.
60 Kenhe Peter re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Nhenhe arratye anetyakenhe! Ayenge akutne iwenhe ikwere unte angkemenge.” Rarle angkemenge ikwerele-anteye, tyweke-tyweke iparrpe arlkeke.
60 Pedro, porém, respondeu: “Homem, eu não sei do que você está falando”. E, no mesmo instante, o galo cantou.
61 Kele imerte Jesus re Peter ikwere-werne ularre-irreke renhe aremele. Kenhe iparrpe Peter-ele itelareke iwenhe-arle Jesus-ele ikwere arrekwele ileke, “Urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.”
61 Então o Senhor se voltou e olhou para Pedro. E Pedro se lembrou das palavras dele: “Hoje, antes que o galo cante, você me negará três vezes”.
62 Kenhe Peter re akenhe akethe-werne alhemele arnterre anthurre artneke.
62 E Pedro saiu dali, chorando amargamente.
63 Ikwerenge-ntyele artwe thultye areye Jesus-eke anhelhewarremele renhe atwerrirretyame.
63 Os guardas encarregados de Jesus começaram a zombar dele e a bater nele.
64 Itne alknge ikwerenhe manterele ayernewarreke, re uyarne areme, renhe anteye atwerrirremele ikwere angkerrirremele, “Anwerneke ilaye, angwenhele-ame ngenhe atwerne?”
64 Vendaram seus olhos e diziam: “Profetize para nós! Quem foi que lhe bateu desta vez?”.
65 Alakenhe renhe-arle itne iltemele anhelhemele Jesus-eke angkerlte-aneke.
65 E o insultavam de muitas outras maneiras.
66 Kenhe ingweleme anthurre arrpenhe-arle, tyerrtye ingkirreke apurte-irrerirremele Jesus-akerte angkerrirretyeke, kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe areye, angkentye akngerreke akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke. Itne angkerretyame nthakenhe-akenhe itne Jesus atwerrirretyeke. Ikwere iperrenge, itne Jesus alartetye tyerrtye ingkirreke-kenhe areye-werne akngerlte-iweke.
66 Ao amanhecer, todos os líderes do povo se reuniram, incluindo os principais sacerdotes e os mestres da lei. Jesus foi conduzido à presença desse conselho,
67 Itne Jesus apayuthnerrirreke, “Anwerneke ilaye, unte-ame Christ re, arratyeye?”
67 e eles perguntaram: “Diga-nos, você é o Cristo?”. Jesus respondeu: “Se eu lhes disser, de modo algum acreditarão em mim.
68 Kenhe the apeke arrenhantherrenhe iwenhe apeke renhe apayuthnetyeke, arrantherre atyenge angkirtnewarretyakenhenge.
68 E, se eu lhes fizer uma pergunta, não responderão.
69 Kenhe lyete-ngentyele arrantherre aretyenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, aretyeke anetyenhe, Ngkarte Angkeye akwe-arratye itwele alartetye anerlenge.”
69 Mas, de agora em diante, o Filho do Homem se sentará à direita do Deus Poderoso”.
70 Kele imerte itne renhe apayuthnerrirreke, “Unte-ame Alere Ngkarte-kenhe arratye?”
70 Todos gritaram: “Então você afirma que é o Filho de Deus?”. E ele respondeu: “Vocês dizem que eu sou”.
71 Ikwerenge-ntyele itne angkerreke, “Jesus Alere Ngkarte-kenhe akelherne. Iwenheke-arle akenhe anwerne arrpenheke unthetyenhe renhe ayeyele iletyeke? Re rarle thewe, nhenhe kele anwerne renhe atwetyeke iparrpe.”
71 “Que necessidade temos de outras testemunhas?”, disseram eles. “Nós mesmos o ouvimos de sua boca!”

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.