Lucas 22
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Jew Jerusalem-arenye areye anyente-irretyenhe arrawe-irrentye akngerre atnyenetyenhe Passover arritnyeke aneke, arrawe-irrentye akngerre arrpenhe-arlke Merne Ilperre-ilperre arritnye aneke.
1 Faltava pouco tempo para a Festa dos Pães sem Fermento , chamada Páscoa .
2 Arlte yanhe ikwerele, kwertengerle tyatye-arenye areye, angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke angkerretyame nthakenhe Jesus anyelknge-anyelkngele arntwirrketyeke renhe irrerlknge atwetyeke. Itne angketyame, “Anwerne akarelheye urrekeke-atwetye, Passover arrawe-irrentye akngerre nhenge kele uyerretyeke. Anwerne apeke renhe lyete mpwarerlenge arrawe-irrentye akngerrele-ureke, tyerrtye nhenhe-werne-arle apetyewarreke areye anwerneke ahele-irremere, ahele-ahele akemele. Itne-arle itirremenge renhe-arle akwele Ngkartele alhilekenge yernetyeke.
2 Os chefes dos sacerdotes e os mestres da Lei procuravam um jeito para matar Jesus em segredo porque tinham medo do povo.
3 Kenhe artwe Jew-arenye alartetye itne akwete-arle itirrewarreme Jesus atwerrirretyeke. Kenhe yanhe ikwerenge Arrentye akngerre Satan Judas-eke-arleke irrpeke. Artwe nhenhe rarle Jesus akenhe atyewe-arle aneke.
3 Então Satanás entrou em Judas, chamado Iscariotes, que era um dos doze discípulos.
4 Yanhe ikwerenge Judas Iscariot, re akenhe atyewe anyente re, alartetye Jew-kenhe areye-werne alheke, Jesus iltye anthetyeke. Re itneke ileke, “The arrenhantherrenhe ileme nthakenhe-arle renhe inerrirretyeke.”
4 Judas foi falar com os chefes dos sacerdotes e com os oficiais da guarda do Templo para combinar a maneira como ele ia lhes entregar Jesus.
5 Kenhe itne akenhe awemele-arteke itne akangkeke. Itne renhe apwerte ngkweltye anthetyeke alhileke.
5 Eles ficaram muito contentes e prometeram dar dinheiro a ele.
6 Kenhe Judas re imerte arelheke ilengare Jesus itnenhe iltye anthetyeke itne-arle renhe arntwirrkewarretyenhenge, arrpenhe areyele itnenhene arerrirreketye.
6 Judas aceitou e começou a procurar uma oportunidade para entregar Jesus a eles, sem que o povo ficasse sabendo.
7 Arlte arrpenhele, urreke-arle alernnge kwene-irretyenhenge, Jew areye Jerusalem-arenye areyele, yepe-yepe anyente inetyete-alheke ite akerrirremele renhe itemele arlkwerrirretyeke Arlte Akngerre Passover ikwerele.
7 Chegou o dia da Festa dos Pães sem Fermento , dia em que os judeus matavam carneirinhos para comemorar a Páscoa .
8 Kenhe Jesus re Peter uthene John utheneke angkeke, “Alherraye, kere yepe-yepe akweke atwerle-anerretyeke anwerneke. Renhe imerte iterle-anerremele anwerne-arle arlkwerrirretyenhe urreke alernnge kwene-irretyenhenge.”
8 Então Jesus deu a Pedro e a João a seguinte ordem:
9 Kenhe Peter uthene John uthenele renhe apayuthnerle-anerreke, “Nthenhe-werne-ame unte ilernenhe yernetyenhe merne-arlke kere-arlke ngkwenge itetyeke Passover-eke irlpangkemele?”
9 Eles perguntaram: — Onde o senhor quer que a gente prepare o jantar?
10 Kele Jesus-ele renhe-atherre yerneke angkemele, “Mpwele alherraye apmere Jerusalem-werne, nhenge mpwele arerle-anerremele artwe kwatye-akerte pwerlepe ikwerenheke-arleke arratintyerlenge, apmere ikwerenhe-werne renhe apentaye.
10 Jesus respondeu:
11 Apmereke-artweye yanheke angkaye, ‘Yewe, Akaltyele-anthenhe-anthenhele kwenhe ilernenhe yernerne. Room nthenhele-ame anwerne merne arlkwetyenhe, arrawe-irrentye akngerre Passover mpwaretyenhenge?’
11 e digam ao dono dela: “O Mestre mandou perguntar a você onde fica a sala em que ele e os seus discípulos vão comer o jantar da Páscoa.”
12 Re mpweleke imernetyenhenge room akngerre akertnele nhenge rarle mpwareke. Mpwele merne uthene kere uthene itetyeke, yanheke impetyeke.”
12 Então ele mostrará a vocês uma grande sala mobiliada, no andar de cima. Preparem ali o jantar.
13 Kele ratherre Jerusalem-werne alherremele mpwareke nthakenhe-arle ikwere-atherre ilekeke Jesus-ele-arteke akwete kele ratherre merne tampe ilperre-ilperre renhe iteke kere-arlke imerte ingwele arlkwetyeke arrernemele.
13 Os dois discípulos foram até a cidade e encontraram tudo como Jesus tinha dito. Então prepararam o jantar da Páscoa.
14 Uterne-arle irrpeke-iperrele, Jesus-ele kere yepe-yepe arlkweke atyewe ikwerenhe areye-akertele.
14 Quando chegou a hora, Jesus sentou-se à mesa com os apóstolos
15 — ausente —
15 e lhes disse:
16 — ausente —
16 Pois eu digo a vocês que nunca comerei este jantar até que eu coma o verdadeiro jantar que haverá no
17 — ausente —
17 Então Jesus pegou o cálice de vinho, deu graças a Deus e disse:
18 — ausente —
18 Pois eu afirmo a vocês que nunca mais beberei deste vinho até que chegue o Reino de Deus.
19 Jesus-ele merne tampe ineke. Ngkarte utyerneke-arle iperre re tampe renhe ultakirtnanemele angkeke, “Nhenhe kwenhe tyerrtye atyinhe arrekantherre the antheme-arle. Nhenhe renhe inemele arlkwaye nhenge ayenge itelaretyenhenge.”
19 Depois pegou o pão e deu graças a Deus. Em seguida partiu o pão e o deu aos apóstolos, dizendo:
20 Nhenge merne arlkweke-arle iperrele Jesus-ele anteme tyampite ngkwarle-akerte ineke Ngkarte ikwere utyerneke imerte angkemele, “Nhenhe alhwe atyinhe tyerrtye areyeke-arle thelelhetyenhe. Nhenge ayenge ilwerlenge alhwe atyinhe thelelhemele, Ngkartele akenhe alhileme anyente-irretyeke tyerrtye areyenge itnenhe ilpernetyakenhe anemele itne-arle akurne mpwarekenge.”
20 Depois do jantar, do mesmo modo deu a eles o cálice de vinho, dizendo:
21 Kenhe Jesus itneke angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, ilerne apurtele merne tampe urtneke thweke-eme-ilemele arlkwetyenhe. Anyente yanhe rarle ayenge iltye anthetyenhe.
21 Mas vejam: o traidor está aqui sentado comigo à mesa!
22 Yewe, ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, ilwetyenhe, alakenhe re arrule aneke intelhe-ileke-arle Bible-le inteme. Kenhe ayenge alhwarrpe awelheme artwe nhenheke ayenge-arle iltye anthetyenheke. Ikwere akurne anthurre anetyenhe rarle ayenge iltye anthemenge!”
22 Pois o
23 Nhenge atyewe areyele awerrirreke Jesus angkerlenge, itne imerte apayuthnerremele, “Angwenhele renhe ayeyele ileke? The apeke?”
23 Então os apóstolos começaram a perguntar uns aos outros quem seria o traidor.
24 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, atyewe areye ahele angkerretyame, “Angwenhe apeke lyete anwernekenge arrekwelenye ulkere aneme?”
24 Os apóstolos tiveram uma forte discussão sobre qual deles deveria ser considerado o mais importante.
25 Kele Jesus itneke angkeke, “Angwenhe apeke akngerre akelheme apmere nhenhe ikwerele, alartetye-arteke, rarle arrpenhe itnenhene uternerle-anemeke warrke-irretyeke, re arrpenhe areyeke ahentye-aneme renhe mwerre aketyeke, itne-arle akwele ikwere ahentye-anerrirreme.
25 Então Jesus disse:
26 Kenhe arrantherre akenhe itnenhe interte-aketyalaye! Kenhe angwenhe re apeke arrekantherrenge alartetye anetyeke, re arrpenhe itnekenge ingkerneke arrernelhetyeke, urrkapentye akngerre-arteke anetyeke, arrpenhe ingkirrekeke urrkaperle-anetyeke.
26 Mas entre vocês não pode ser assim. Pelo contrário, o mais importante deve ser como o menos importante; e o que manda deve ser como o que é mandado.
27 Kenhe ahelhe nhenhele anerrirreme areye, itne alakenhe re itirrewarretyakenhe, arrangkwe-arle. Itne itirrewarreme arrpenhe areyele akwele itneke mpwarewarretyeke, merne-arlke apeke kere-arlke apeke itne iterrirretyeke. Kenhe itne akenhe arrpenhe areye akurne-arle akerrirreme, yanhe areye itneke-arle warrke-irremeke. Itne-arteke anerrirretyale anerrirraye! Ayenge-arle arrekantherre warrke-irreke. Ayenge-arteke anerrirraye!”
27 Quem é o mais importante? É o que está sentado à mesa para comer ou é o que está servindo? Claro que é o que está sentado à mesa. Mas entre vocês eu sou como aquele que serve.
28 Kenhe arlte atyenge itweke-irrerlenge, nhenge ayenge ilwetyenhe. Kenhe arrantherre akenhe atyengenge akwete anerrirretyarte, ayenge impetyakenhe, atyengenge-arlenge akwenpele anerlte-aneme.
28 — Vocês têm estado sempre comigo nos meus sofrimentos.
29 Kenhe Akngeye atyinhe re ayenge alartetye arrerneke tyerrtye ingkirrenyekeke alkere akertnele. Yanhe-arteke renhe the arrenhantherrenhe alartetye areye arrernetyenhe tyerrtye arrpenhe yanhe areyeke.
29 Por isso, assim como o meu Pai me deu o direito de governar, eu também dou o mesmo direito a vocês.
30 Kele arrantherre apententye akngerre 12 pele atyinhe, alakenhe-arteke chair atyeperre 12-pele-nge anetyenhe, kele arrantherre Israel-arenye arrwekelenye areyeke itirretyenhe nthakenhe itneke mpwaretyeke.
30 Vocês vão comer e beber à minha mesa no meu
31 Yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus angkeke Simon Peter-eke, “Simon, ayenge awaye. Kenhe arrentye akngerre Satan ahentye-aneme arrenhantherrenhe Ngkartenge raketyeke. Kenhe Ngkarte akenhe Satan ikwere yewe angkeke arrenhantherrenhe akurne-akurne iwerrele akngetyeke arrkernemele.
31 Jesus continuou:
32 Kenhe unte atyengenge untyeme-irretyenhe. Kenhe lyete ayenge akenhe Ngkarteke ngkwenge angkeme unte-arle atyengenge untyeme-irretyenhenge. Kenhe Ngkartele akenhe ngenhe akngetyale-alpetyenhe atyenge-werne. Nhenge unte atyenge-werne apetye-alpemele, atyewe arrpenhe areye lterrke-irrerirretyenhe. Kele imerte arrantherre ingkirrenyekele ayenge akwetethenhe-akwetethe apenterlte-anetyenhenge.”
32 Mas eu tenho orado por você, Simão, para que não lhe falte fé. E, quando você voltar para mim, anime os seus irmãos.
33 Kenhe Peter Jesus-eke angkeke, “Alartetye atyinhe-aye, itne apeke ngenhe jail-ke akwernetyenhe, kenhe ayenge ngkwengenge alhetyenhe. Itne apeke-arle ngenhe atwerrirrerlenge, itne ayenge-arlke atwerrirreye.”
33 Então Pedro disse a Jesus: — Estou pronto para ser preso e morrer com o senhor!
34 Jesus Peter-eke angkirtneke, “Peter-aye, ayenge nhenhe ngkwenge angkeme. Lyete anthurre, urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.”
34 Então Jesus afirmou:
35 Kele anteme, Jesus-ele atyewe ikwerenhe areye apayuthneke, “Arrule-arle, the arrenhantherrenhe mane-kwenye yerneke-iperre, ayakwethe-kwenye, ingke-kenhe-kwenye, Ngkartele-ame arrenhantherrenhe arntarnte-areke?”
35 Depois Jesus perguntou aos discípulos: — Não faltou nada! — responderam eles.
36 — ausente —
36 Então Jesus disse:
37 — ausente —
37 Pois as
38 Kele imerte atyewe areye Jesus-eke angkerrirremele, “Urrempere atherrame-aye, anwerne-kenhe.”
38 Aí os seus discípulos disseram: — Senhor, aqui estão duas espadas.
39 Ikwere iperre, Jesus-ele Temple Jew areye-kenhe-ngentyele impeke Apwerte Akngerre Arne Olive-akerte-werne anteme alheme atyewe ikwerenhe areye-akerte, apmere nhenge nthenhele-arle itne alherlte-iwetyarte.
39 Jesus saiu e foi, como de costume, ao monte das Oliveiras; e os seus discípulos foram com ele.
40 Nhenge itne apmere yanhe ikwere irretye-alhemele, Jesus itneke angkeke, “Arelhewarraye, Ngkarteke angketyeke rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke.”
40 Quando chegou ao lugar escolhido, Jesus disse:
41 Kenhe atyewe ikwerenhe yanhe ikwerele anerlte-anemenge, Jesus re akenhe arrekwele alheke amperele-arlenge tnemele Ngkarteke angketyeke,
41 Então se afastou a uma distância de mais ou menos trinta metros. Ajoelhou-se e começou a orar,
42 “Akngeye atyinhe-aye! Unte atyenge ilekeke, ayenge-arle ilwetyenhe, ayenge uye anthurre itirretyeke mpwareme. Unte-ame apeke angkentye yanhe akngarte-iwetyeke ayenge-arle rlkerte awelhetyeke anetyakenhe. Kenhe arrangkwe, iwenhe apeke ikwere unte ahentye-anemele mpware, iwenhe apeke ikwere ayenge ahentye-anemenge mpwaretyale!”
42 dizendo:
43 — ausente —
43 [Então um anjo do céu apareceu e o animava.
44 — ausente —
44 Cheio de uma grande aflição, Jesus orava com mais força ainda. O seu suor era como gotas de sangue caindo no chão.]
45 Kele yanhe-ngentyele Jesus akeme-irremele tneke. Re atyewe ikwerenhe areye-werne alpeke anerre-arle-irreme-werne. Nhenge re apetye-alpemele aretye-alpeke itnenhene ankwe akngerre ingkirreke. Itne alhwarrpe anthurre irrerirreke ankwe-irrerirremele anteme.
45 Depois de orar, ele se levantou, voltou para o lugar onde os discípulos estavam e os encontrou dormindo, pois a tristeza deles era muito grande.
46 Re itneke awethe angkeke, “Arelhewarraye, Ngkarteke angketyeke rarle arrenhantherrenhe atnyenetyeke, arrentye Satan-ele arrenhantherrenhe uterne-ketye ayenge imperle-alhetyeke. Arrantherre mpwaretyeke ahentye-anemele iwenhe the ilerlenge, kenhe arrantherre arewampe aneme.”
46 E disse:
47 Nhenge Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angketyamenge, atyewe Judas re akenhe atningke ikwerenhe areye-akerte apetyeke. Re itnenhene Jesus ikwere-werne akngemele renhe arrwantyeke.
47 Jesus ainda estava falando, quando chegou uma multidão. Judas, um dos doze discípulos, que era quem guiava aquela gente, chegou perto de Jesus para beijá-lo.
48 Kenhe Jesus ikwere angkeke, “Judas-aye, ayenge itirreke unte-arle akwele atyinhe anekeke-athene. Unte-ame ayenge itneke imerneme? Unte ayenge, Alkere akertnenye-arenye ahelhe nhenhele-arle akweke intekeke, arrwantyeke-iperre itne-ame atyenge apetyewarretyenhenge ayenge arntirrkwetyeke?”
48 Mas Jesus disse:
49 Nhenge thultye areyele Judas arerrirremele Jesus arrwantyekenge, itne apetyewarreke Jesus inerrirretyeke. Kenhe atyewe areyele Jesus apayuthnerrirreke, “Anwerne-ame thultye areye urremperele atwerrirreye?”
49 Quando os discípulos que estavam com Jesus viram o que ia acontecer, disseram: — Senhor, devemos atacar essa gente com as nossas espadas?
50 Kele imerte atyewe anyentele urrkapentye akngerre irlpe akwe-arratye alywekele akeke, artwe nhenhe re kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke warrkene aneke.
50 Um deles feriu com a espada o empregado do Grande Sacerdote , cortando a sua orelha direita.
51 Jesus imerte atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “Renhe impaye, atwetyale!” Kele imerte re irlpe mpwarirtneke anpeke mwerre-ilemele, re mwerre-irreke.
51 Mas Jesus ordenou: Aí tocou na orelha do homem e o curou.
52 Yanhe ikwerenge-ntyele Jesus re angkeke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyeke, arrpenhe alartetye areyeke-arlke, thultye areyeke-arlke, “Ayenge anyelkngalthe anetyakenhe! Iwenheke-ame arrantherre nhenhe-werne apetyewarreke akwetere-arlke irrtyarte-arlke-akerte ayenge arntirrkwewarretyeke?
52 Em seguida disse aos chefes dos sacerdotes, aos oficiais da guarda do Templo e aos líderes judeus que tinham vindo para prendê-lo:
53 Arlte arrpe-anenhele ayenge arrekantherre-akerte Temple Akngerre ikwerele anetyarte akwetethenhe-akwetethe. Nthakenheke arrantherre yanhe ikwerele ayenge arntirrkwewarretyange irrerirreke? Satan rarle akenhe arrekantherre pwathe. Kele ayenge inerrirraye!”
53 Eu estava com vocês todos os dias no pátio do Templo, e vocês não tentaram me prender. Mas esta é a hora de vocês e também a hora do poder da escuridão.
54 Yanhe ikwerenge-ntyele thultye areyele Jesus akngerlte-iweke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-werne. Itne apmere yanheke irrperrenheke. Kenhe Peter re akenhe itnekenge ingkernele apetyeke.
54 Eles prenderam Jesus e o levaram até a casa do Grande Sacerdote . E Pedro os seguia de longe.
55 Re irrpenheke yarte kwene-werne apmere ikwerenge. Re thultye areyenge apurte-irremele anetyame, urenge arrtyenelhemele anetyame, akarelhemele aretyeke nthakenhe-arle-irretyenhenge.
55 Quando acenderam uma fogueira no meio do pátio, Pedro foi e sentou-se com os que estavam em volta do fogo.
56 Peter yanhe ikwerele tnetyamenge, marle urrkapentye akngerre anyente itnekele-arlenge tnemele Peter ikwere-werne itweke-irreke. Re inngerre ikwerenhe arerle-aneke. Kele imerte re arrpenhe itneke angkeke, “Artwe nhenhe Jesus ikwerele-arlenge aneke.”
56 Uma das empregadas o viu sentado ali perto da fogueira, olhou bem para ele e disse: — Este homem também estava com Jesus!
57 Kenhe Peter re akenhe marle yanhe ikwere ularele-arle angkirtnerlenge, “Arelhaye, ayenge artwe yanheke akutne!”
57 Mas Pedro negou, dizendo: — Mulher, eu nem conheço esse homem!
58 Yanhe ikwerenge-ntyele, tyerrtye arrpenhe Peter ikwere angketye-alheke, “Unte akwele atyewe Jesus-kenhe.”
58 Pouco tempo depois, um homem o viu ali e disse: — Você também é um deles! Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sou um deles.
59 Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, arrpenhele anteme Peter areke, itneke angkemele, “Artwe nhenhe-arle angkeme, re apmere Galilee-arenye antime Jesus-arteke, re atyewe Jesus-kenhe arratye!”
59 Mais ou menos uma hora depois, outro insistiu: — Você estava mesmo com ele porque também é galileu.
60 Kenhe Peter re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Nhenhe arratye anetyakenhe! Ayenge akutne iwenhe ikwere unte angkemenge.” Rarle angkemenge ikwerele-anteye, tyweke-tyweke iparrpe arlkeke.
60 Mas Pedro respondeu: — Homem, eu não sei do que é que você está falando! Naquele instante, enquanto ele falava, o galo cantou.
61 Kele imerte Jesus re Peter ikwere-werne ularre-irreke renhe aremele. Kenhe iparrpe Peter-ele itelareke iwenhe-arle Jesus-ele ikwere arrekwele ileke, “Urreke tyweke-tyweke arlketyenhenge, unte angketyenhe urrpetye-ngare unte-arle atyenge akutne aneme.”
61 Então o Senhor virou-se e olhou firme para Pedro, e ele lembrou das palavras que o Senhor lhe tinha dito: “Hoje, antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.”
62 Kenhe Peter re akenhe akethe-werne alhemele arnterre anthurre artneke.
62 Então Pedro saiu dali e chorou amargamente.
63 Ikwerenge-ntyele artwe thultye areye Jesus-eke anhelhewarremele renhe atwerrirretyame.
63 Os homens que estavam guardando Jesus zombavam dele e batiam nele.
64 Itne alknge ikwerenhe manterele ayernewarreke, re uyarne areme, renhe anteye atwerrirremele ikwere angkerrirremele, “Anwerneke ilaye, angwenhele-ame ngenhe atwerne?”
64 Taparam os olhos dele e perguntavam: — Quem foi que bateu em você? Adivinhe!
65 Alakenhe renhe-arle itne iltemele anhelhemele Jesus-eke angkerlte-aneke.
65 E diziam muitas outras coisas para insultá-lo.
66 Kenhe ingweleme anthurre arrpenhe-arle, tyerrtye ingkirreke apurte-irrerirremele Jesus-akerte angkerrirretyeke, kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe areye, angkentye akngerreke akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke. Itne angkerretyame nthakenhe-akenhe itne Jesus atwerrirretyeke. Ikwere iperrenge, itne Jesus alartetye tyerrtye ingkirreke-kenhe areye-werne akngerlte-iweke.
66 Quando amanheceu, alguns líderes dos judeus, alguns chefes dos sacerdotes e alguns mestres da Lei se reuniram. Depois mandaram levar Jesus diante do Conselho Superior .
67 Itne Jesus apayuthnerrirreke, “Anwerneke ilaye, unte-ame Christ re, arratyeye?”
67 Então lhe disseram: — Diga para nós se você é o Ele respondeu:
68 Kenhe the apeke arrenhantherrenhe iwenhe apeke renhe apayuthnetyeke, arrantherre atyenge angkirtnewarretyakenhenge.
68 E, se eu fizer uma pergunta, vocês não vão responder.
69 Kenhe lyete-ngentyele arrantherre aretyenhe ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, aretyeke anetyenhe, Ngkarte Angkeye akwe-arratye itwele alartetye anerlenge.”
69 Mas de agora em diante o
70 Kele imerte itne renhe apayuthnerrirreke, “Unte-ame Alere Ngkarte-kenhe arratye?”
70 Aí todos perguntaram: — Então você é o Filho de Deus? Jesus respondeu:
71 Ikwerenge-ntyele itne angkerreke, “Jesus Alere Ngkarte-kenhe akelherne. Iwenheke-arle akenhe anwerne arrpenheke unthetyenhe renhe ayeyele iletyeke? Re rarle thewe, nhenhe kele anwerne renhe atwetyeke iparrpe.”
71 E eles disseram: — Não precisamos mais de testemunhas. Nós mesmos ouvimos o que ele disse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.