Lucas 1

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Ye, Theophilus, angkentye nhenhe ngkwenge.
1 Prezado Teófilo, Muitas pessoas têm se esforçado para escrever a história das coisas que aconteceram entre nós.
2 Kenhe arrpenhe areyele-inpe renhe arerrirreke-arle re nhenge ahelhe nhenhele itethe anerle-anerlenge. Kele re nhenge Akngeye ikwerenhe-werne alpeke-iperre, kenhe itne apmere ingkirreke-werne alherlte-iwerlenge ayeye ikwere-akerte tyerrtye arrpenhe itneke ilerrirretyeke. Itne ayeye yanhe anwerneke-inpe ileke.
2 Elas escreveram o que foi contado por aqueles que viram essas coisas desde o começo e anunciaram a mensagem do evangelho .
3 The-inpe ayeye yanhe aweke kenhe ayenge nhenhe ikwere mwantye anthurre akaltye-irrerle-aneme. Kele the ayeye nhenhe Jesus-akerte ngkwenge intelhe-iletyeke ahentye-aneme, Theophilus atyewe atyinhe.
3 Portanto, Excelência, eu estudei com todo o cuidado como foi que essas coisas aconteceram desde o princípio e achei que seria bom escrever tudo em ordem para o senhor,
4 Unte ayeye ikwere-akerte kele aweke-arle, unte nthakenhe apeke itirremele ayeye nhenhe-akerte, arratye apeke, ithwenge. Kenhe unte-arle ayeye nhenhe arratye anthurre akaltye-irretyeke, alakenhe ikwerenge anteme the ngkwenge ayeye intelhe-ileme.
4 a fim de que o senhor pudesse conhecer toda a verdade sobre os ensinamentos que recebeu.
5 Arrule anthurre artwe Herod arritnye anetyarte. Artwe nhenhe tyerrtye ingkirrekeke alartetye apmere akngerre Judea ikwerele-arle anetyarte. Kenhe apmere ikwerele artwe anyente Zechariah arritnye anetyarte, kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenheke anemele apmere Jerusalem ikwerele, ikwerenhe arrekwelenye areye itne Abijah-eke-artweye areye-ngentyele. Anewikwe Elizabeth arritnye aneke re Aaron-eke-artweye areye-ngentyele.
5 Quando Herodes era o rei da terra de Israel, havia um sacerdote chamado Zacarias, que era do grupo dos sacerdotes de Abias. A esposa dele se chamava Isabel e também era de uma família de sacerdotes.
6 Zechariah uthene Elizabeth uthene re-atherre-arle Ngkarte ikwere arratye mwerre anerle-anerretyarte, ikwerenhe angkentye akwetethe atnyenerle-anerremele akwete anthurre alkngwirretyakenhele, rarle iwenhe apeke renhe-atherrenhe ileke mpwaretyeke ratherre mpwarerle-anerreke.
6 Esse casal vivia a vida que para Deus é correta, obedecendo fielmente a todas as leis e mandamentos do Senhor.
7 Kenhe re-atherre ampwe anteme-irrerle-anerremele anerle-anerremele ampeke arrangkwe aneke. Elizabeth-ele ampe akweke uyarne atnyeneme.
7 Mas não tinham filhos porque Isabel não podia ter filhos e porque os dois já eram muito velhos.
8 Arlte arrpenhele Zechariah re ilthe akngerre Jew-kenhele aneke apmere Jerusalem-ele mpwaretyame kwertengerle tyatye-arenye arrpenhe areyenge re-arteke, nhenhe Abijah-arenye areyenge.
8 Certo dia no Templo de Jerusalém, Zacarias estava fazendo o seu trabalho de sacerdote, pois era a sua vez de fazer aquele trabalho diário.
9 Kenhe arlte arrpe-anenhele kwertengerle tyatye-arenye areyele artwe anyente akngaketyarte apmere ikwerele kwene-irrerle-anetyeke Ngkarteke arne mwerre akngerre-arle kwenele ntyemele amperle-anetyenhenge. Arne mwerre akngerre ntyeme areye altar akertnele amperlenge. Kele arlte ikwerele itne Zechariah renhe akngakeke. Re ilthe akngerre Jew-kenhe areye kwene ikwere-werne irrpenheke re arne renhe nthiletyeke.
9 Conforme o costume dos sacerdotes, ele havia sido escolhido por sorteio para queimar o incenso no altar e por isso entrou no Templo do Senhor.
10 Kenhe tyerrtye arrpenhe areye kwertengerle tyatye-arenye arrpenhe areyenge akethele anerlte-anemele Ngkarteke angkerlte-anemele.
10 Durante o tempo em que o incenso queimava, o povo lá fora fazia orações.
11 Kenhe Zechariah kwene ikwerele tnerle-anemenge, arntyele alkere-arenye Ngkarte-ngentyele re impeltye-ngentyele ware arrateke. Arntyele re altar akwe-arratyele tnemele arne ure rarle amperle-aneme itwele.
11 Então um anjo do Senhor apareceu em frente de Zacarias, de pé, do lado direito do altar.
12 Kenhe Zechariah re renhe yanheke tnerlenge aremele, apatemele atere anthurre irreke.
12 Quando Zacarias o viu, ficou com medo e não sabia o que fazer.
13 — ausente —
13 Mas o anjo lhe disse: — Não tenha medo, Zacarias, pois Deus ouviu a sua oração! A sua esposa vai ter um filho, e você porá nele o nome de João.
14 — ausente —
14 O nascimento dele vai trazer alegria e felicidade para você e para muita gente,
15 — ausente —
15 pois para o Senhor Deus ele será um grande homem. Ele não deverá beber vinho nem cerveja. Ele será cheio do Espírito Santo desde o nascimento
16 — ausente —
16 e levará muitos israelitas ao Senhor, o Deus de Israel.
17 — ausente —
17 Ele será mandado por Deus como mensageiro e será forte e poderoso como o profeta Elias. Ele fará com que pais e filhos façam as pazes e que os desobedientes voltem a andar no caminho direito. E conseguirá preparar o povo de Israel para a vinda do Senhor.
18 Kenhe Zechariah ikwere angkirtneke, “Kweye! Anewarte ilanthe arrule-ngentyele ampwe atherre anteme. Nthakenhe-arle-ame ilanthe ampe urreye akweke atnyenetyenhe?”
18 Então Zacarias perguntou ao anjo: — Como é que eu vou saber que isso é verdade? Estou muito velho, e a minha mulher também.
19 Kele arntyele ikwere angkeke, “Ayenge Gabriel arritnye. Unte-ame ayenge aweme? Ayenge nhenhele tneme Ngkartenge alkngenge ularre rarle. Kenhe Re ayenge nhenhe-werne yerneke ayeye mwerre ampe ikwerenhe-akerte nhenhe ngkwenge iletyeke.
19 O anjo respondeu: — Eu sou Gabriel,
20 Kenhe unte ayenge urrtyekele-iweme. Kele ayenge awaye! Kele lyete-ngentyele unte awethe angkentye anyente-arlke angketyakenhe anetyenhe. Unte urreke anthurreke-atwetye nterte anerle-anetyenhe. Ampe ngkwinhe-arle inteke-ngentyele, kele yanhe iperrele-ante Ngkartele angketyeke ngenhe mpwaretyenhe awethe.”
20 Você não está acreditando no que eu disse, mas isso acontecerá no tempo certo. E, porque você não acreditou, você ficará mudo e não poderá falar até o dia em que o seu filho nascer.
21 Kenhe arntyele re ilthe akngerre Ngkarte-kenhe kwene ikwerele Zechariah-ke angketyame, kenhe tyerrtye arrpenhe areye akethele anerlte-anerlenge ikwere akarelhemele arratenhetyenheke. Itne itirrerlte-anetyame iwenhe renhe apeke-ame re kwenele mpwarerle-aneme akwete anthurre.
21 Enquanto isso, o povo estava esperando Zacarias, e todos estavam admirados com a demora dele no Templo.
22 Nhenge re arratemele, re itneke iletyakenhe rarle arntyele areke-arle. Rarle itneke iltyele-ante uye ilekenge. Itne imerte itele anteme arerrirreke ilthe akngerre Ngkarte-kenheke rarle arne mwerre akngerre arekenge-arle.
22 Quando saiu, Zacarias não podia falar. Então perceberam que ele havia tido uma visão no Templo. Sem poder falar, ele fazia sinais com as mãos para o povo.
23 Kenhe yanhe ikwere iperrele, Zechariah re ilthe akngerre Ngkarte-kenhele arlte urrpetyenge anerle-alpeke. Re warrke mpwareke-arle iperre, re anteme apmere ikwerenhe-werne alpeke.
23 Quando terminaram os seus dias de serviço no Templo, Zacarias voltou para casa.
24 Kele urreke arrpenhele re, anewikwe Elizabeth akngerre-apenhe irreke. Kele yanhe-ngentyele re ilthe kwene ikwerenhele akwete re anetyarte urrekeke-ante atnyentye five-peleke-atwetye anteme kenhe arrpenhe areyele renhe apurele-antherrirreketyenge.
24 Pouco tempo depois Isabel, a sua esposa, ficou grávida e durante cinco meses não saiu de casa. E ela disse:
25 Re ikwere-arrpe angkeme, “Tyerrtye arrpenhe areyele atyenge akwetethe angkerrirrepirreme, ayenge apurele-antherrirremele ampe akweke atnyenetyakenhenge. Kenhe lyete-ante-arle Ngkartele ayenge ampe akweke antheke. Kenhe lyete ware-arle ayenge ilthe atyinhe-ngentyele arratemele akethe-werne alheme. Lyete-ngentyele-arle tyerrtye areyele ayenge arerrirremele atyenge akangkewarretyenhenge!”
25 — Agora que o Senhor me ajudou, ninguém mais vai me desprezar por eu não ter filhos.
26 Atnyentye arrpenhele Ngkartele arntyele Gabriel renhe alkere akertne-ngentyele apmere Nazareth ikwere-werne yerneke apmere akngerre Galilee ikwerele.
26 Quando Isabel estava no sexto mês de gravidez, Deus enviou o anjo Gabriel a uma cidade da Galileia chamada Nazaré.
27 Rarle renhe yerneke marle wenke-werne Mary arritnyeke angketye-alhetyeke. Marle re artwenge arrwekelenge intetyakenhe akwete, kenhe re akenhe artwe Joseph arritnyeke alhilentye-arle aneke akwete. Kenhe artwe nhenhe rarle David-engentyele-arle aneke.
27 O anjo levava uma mensagem para uma virgem que tinha casamento contratado com um homem chamado José, descendente do rei Davi. Ela se chamava Maria.
28 Arntyele re Mary ikwere-werne apetyeke angketyeke, “Arratye, Mary! Ngkarte re ngkwengele-arlenge aneme re ngkwenge akangkentye anthurre aneme!”
28 O anjo veio e disse: — Que a paz esteja com você, Maria! Você é muito abençoada. O Senhor está com você.
29 Kenhe Mary re apatemele aweke iwenheke arntyele ikwere angkemeke.
29 Porém Maria, quando ouviu o que o anjo disse, ficou sem saber o que pensar. E, admirada, ficou pensando no que ele queria dizer.
30 Kenhe arntyele ikwere angkeke, “Mary-aye, Ngkarte re ngkwenge akangkentye aneme, atere-irretyalaye!
30 Então o anjo continuou: — Não tenha medo, Maria! Deus está contente com você.
31 Urreke lyete ware unte-arle atnerte akngerre-irretyenhe, kenhe yanhe ikwerenge-ntyele ngkwinhe ampe urreye akweke anetyenhe, kenhe unte renhe Jesus arritnye anthetyenhenge.
31 Você ficará grávida, dará à luz um filho e porá nele o nome de Jesus .
32 Kele nhenge re amangkemele artwe akngerre-irremele alartetye irretyenhe. Kenhe tyerrtye itne renhe Alere Ngkarte-kenhe aketyenhe, rarle akertne-arenye. Ngkartele renhe akngakeke aknganekarle ikwerenhe David anetyeke-arteke, arrule anthurre-arle Israel-eke-artweye areyeke alartetye anekeke.
32 Ele será um grande homem e será chamado de Filho do Deus Altíssimo. Deus, o Senhor, vai fazê-lo rei, como foi o antepassado dele, o rei Davi.
33 Yewe, ampe ngkwinhe re tyerrtye Israel-eke-artweye areyeke alartetye akwete, re tyerrtye Ngkarte-kenhe ingkirrekeke alartetye akwete-arle anetyenhe!”
33 Ele será para sempre rei dos descendentes de Jacó, e o Reino dele nunca se acabará.
34 Kele Mary-ele arntyele apayuthneke, “Ayenge-arle arrangkwe-arle artwenge intetyakenhe. Nthakenhe-arle-ame the ampe urreye akweke atnyenetyenhe?”
34 Então Maria disse para o anjo: — Isso não é possível, pois eu sou virgem!
35 Kenhe arntyele ikwere angkirtneke, “Utnenge Ngkarte-kenhe-arle ngkwenge-arleke irrpetyenhe, lterrke Ngkarte-kenhele akertne-ngentyele ngkwengele-arlenge arnterre aneke, unte atnerte-irretyenhenge Utnenge Akngerrele, alakenhe. Kenhe ampe akweke ngkwinhe intetyenhe, re Ngkarte-kenhe anetyenhe, kenhe tyerrtye itne renhe Alere Ngkarte-kenhe aketyenhenge.
35 O anjo respondeu: — O Espírito Santo virá sobre você, e o poder do Deus Altíssimo a envolverá com a sua sombra. Por isso o menino será chamado de santo e Filho de Deus.
36 Itelaraye, ngkwenge-artweye Elizabeth, tyerrtye areye ikwere anhelhewarretyarte akwetethe re ampeke arrangkwe anerlenge. Kele lyete re akenhe atnerte akngerre-apenhe anteme, kele atnyentye urrpetye-ngentyele anteme re ampe urreye akweke atnyenetyenhenge.
36 Fique sabendo que a sua parenta Isabel está grávida, mesmo sendo tão idosa. Diziam que ela não podia ter filhos, no entanto agora ela já está no sexto mês de gravidez.
37 Arratye apelaye! Kenhe Ngkarte re akenhe ameke-arle-areye anthurre aneme! Rarle ampe arelhe ampwe-inpe itnenhene arratye renhe-arle antheme!”
37 Porque para Deus nada é impossível.
38 Kenhe Mary re anteme arntyele ikwere angkeke, “Arratye apelaye, unte-arle atyenge ilerne! Ayenge-arle yanhe Ikwere ahentye-anemele itirreme anetyeke yanhe renhe Ikwere mpwaretyeke. Kele ayenge Ngkarteke akarelheme ampe akweke-arle ayenge anthetyenheke.” Kele yanhe ikwerenge-ntyele arntyele re Mary renhe imperle-alheke.
38 Maria respondeu: — Eu sou uma E o anjo foi embora.
39 Arlte urrpetye-ngentyele, Mary re apmere ikwerenhe-ngentyele alheke apmere Judea-werne Elizabeth renhe iparrpe anthurre aretye-alhetyeke apmere ikwerenhe apwerte-apwertele artelheme-werne.
39 Alguns dias depois, Maria se aprontou e foi depressa para uma cidade que ficava na região montanhosa da Judeia.
40 Re apmere Zechariah-kenhe-ke irremele re kweneke irrpenhemele Elizabeth renhe aretyeke.
40 Entrou na casa de Zacarias e cumprimentou Isabel.
41 — ausente —
41 Quando Isabel ouviu a saudação de Maria, a criança se mexeu na barriga dela. Então, cheia do poder do Espírito Santo,
42 — ausente —
42 Isabel disse bem alto: — Você é a mais abençoada de todas as mulheres, e a criança que você vai ter é abençoada também!
43 — ausente —
43 Quem sou eu para que a mãe do meu Senhor venha me visitar?!
44 — ausente —
44 Quando ouvi você me cumprimentar, a criança ficou alegre e se mexeu dentro da minha barriga.
45 Yewe arratye, angkentye yanhe arntyele Ngkarte-kenhe-arle ngkwenge angkeke, angkentye yanhe areye arratye rarle anetyenhe, lyete unte akangkentye akngerre anetyenhe!”
45 Você é abençoada, pois acredita que vai acontecer o que o Senhor lhe disse.
46 — ausente —
46 Então Maria disse:
47 — ausente —
47 — A minha alma anuncia a grandeza do Senhor. O meu espírito está alegre por causa de Deus, o meu Salvador.
48 — ausente —
48 Pois ele lembrou de mim, sua humilde De agora em diante todos vão me chamar de mulher abençoada,
49 Ngkarte re lterrke anthurre aneme. Ayenge akangkentye akngerre awelheme, Rarle ayenge ampe urreye akweke anthemenge, Ikwere Alere!
49 porque o Deus Poderoso fez grandes coisas por mim. O seu nome é santo,
50 Ngkartele tyerrtye areye mwerre akwetethenhe-akwete arntarnte-arerle-aneme,
50 e ele mostra a sua bondade a todos os que o em todas as
51 Kenhe tyerrtye yanhe areye, itneke-arrpe-arle tnakelhekeke, kenhe Ngkartele akenhe lterrke ikwerenhele itnenhene ingkirreke akalkelhe-ilerlenge, itnenhene ingkirrenyeke anthurre aywepeke.
51 Deus levanta a sua mão poderosa e derrota os orgulhosos com todos os planos deles.
52 Kenhe tyerrtye arrpenhe areye-arle akenhe ahelhe nhenhe-arenye, itelarentye akngerre areye, re itnenhene ikwerenge ingkerneke-arle arrernerlenge,
52 Derruba dos seus tronos reis poderosos e põe os humildes em altas posições.
53 Kenhe tyerrtye areye angayakwe aneke-arle, arneke-arlke arrangkwe aneke, kenhe Re itnenhene merne mwerre areye antheke. Kenhe arrpenhe areye, arne arunthe atnyeneke-arle, kenhe Re itnenhene anthetyakenhe. Arrangkwe, Re itnenhene iltye-ante anthurrele yerneke.
53 Dá fartura aos que têm fome e manda os ricos embora com as mãos vazias. que fez aos nossos antepassados e ajudou o povo de Israel, seu servo. Lembrou de mostrar a sua bondade a Abraão e a todos os seus descendentes, para sempre.
56 Kenhe yanhe ikwere iperrele, Mary re artweyikwe Elizabeth ikwerenge atnyentye urrpetyele anemele apmere ikwerenhele. Kele yanhe-ngentyele Mary apmere ikwerenhe-werne alpeke Nazareth-werne.
56 Maria ficou mais ou menos três meses com Isabel e depois voltou para casa.
57 Mary re imperle-alpemele alpeke, kenhe yanhe ikwerenge-ntyele Elizabeth re ampe urreye akweke ikwerenhe inteke.
57 Chegou o tempo de Isabel ter a criança, e ela deu à luz um menino.
58 Kenhe tyerrtye areyele, apmere itwe-arenye aneme-arle, awerrirreke Ngkartele-arle renhe ampe urreye akweke antheke-arle, itne akangkentye anthurre anerrirreke.
58 Os vizinhos e parentes ouviram falar da grande bondade do Senhor para com Isabel, e todos ficaram alegres com ela.
59 Ampe akweke-arle re intetye-alheke-iperre, urreke week anyentenge tyerrtye yanhe areye apmere Elizabeth-kenhe-werne apetyewarreke ampe urreye akweke yanhe renhe arne nhenge mpwaretyeke artwe-iletyeke itnekenhe angkentye akngerrenge ularre. Kenhe itne itirrewarremele renhe Zechariah arritnye anthetyeke, arritnye anyikwe-kenhe-arteke.
59 Quando o menino estava com oito dias, vieram circuncidá-lo e queriam lhe dar o nome do pai, isto é, Zacarias.
60 Kenhe Elizabeth re itnenhene ntertelhe-ilemele angkeke, “Akarelherrirraye! Zechariah arritnye renhe anthetyalaye! Kenhe arrantherre renhe John arritnye anthetyenhenge.”
60 Mas a sua mãe disse: — Não. O nome dele vai ser João.
61 Itne ikwere angkirtnewarreke, “Iwenheke-ame renhe anwerne-tetye-arle John arritnye atniwetyakenhe-irreke. Ngkwenge-artweye areye arritnye yanhe-arteke arrangkwe-arle!”
61 Então disseram: — Mas você não tem nenhum parente com esse nome!
62 Kele itne Zechariah renhe iltyele apayuthneke, “Iwenhe-ame unte ampe urreye nhenhe arritnye anthetyenhe?”
62 Aí fizeram sinais ao pai, perguntando que nome ele queria pôr no menino.
63 Kenhe Zechariah re itnenhene iltyele apayuthneke arne ilperre-ilperreke yanhe ikwere intelhe-iletyeke. Kele re angkentye nhenhe areye arne ikwere-arleke intelhe-ileke, “Arritnye ikwerenhe John rarle.” Kenhe itne-arle akenhe arratye apatewarreke aremele.
63 Zacarias pediu uma tabuinha de escrever e escreveu: “O nome dele é João.” E todos ficaram muito admirados.
64 Zechariah-le arritnye yanhe arrerneke-arteke, Ngkartele renhe angketyeke mpwareke, kenhe re akenhe yanhe iperre Ngkarte renhe utyernerlenge anthurre tnakeke.
64 Nesse momento Zacarias pôde falar novamente e começou a louvar a Deus.
65 Kenhe tyerrtye itne apmere yanhe ikwerele anerrirremele atere-irrerirremele Zechariah renhe awerrirremele. Kenhe itne uyarne itelarerrirreke. Kele itne apmere yanhe ikwerenge-ntyele tyerrtye arrpenhe areye-werne ayeye itneke iletyeke alherlte-iweke apmere apwerte-apwertele-arle anerle-atherre-aneme Judea-werne.
65 Os vizinhos ficaram com muito medo, e as notícias dessas coisas se espalharam por toda a região montanhosa da Judeia.
66 Kenhe arrpenhe yanhe areyele ayeye ampe akweke John-akerte awerrirrerlenge, itne itelarerrirreke Utnenge Ngkarte-kenhe-arle ikwerele-arlenge aneke. Kele itne itirrewarremele apayuthnerreke, “Urreke-tetye ampe urreye akweke nhenhe akngerre-irremele, iwenhe-ame re mpwaretyenhe?”
66 Todos os que ouviam essas coisas e pensavam nelas perguntavam: — O que será que esse menino vai ser? Pois, de fato, o poder do Senhor estava com ele.
67 Yanhe ikwerenge-ntyele Utnenge Ngkarte-kenhe Zechariah-ke-arleke irrpeke, ikwere imerneke nthakenhe-arle irretyenhe-akerte, re ikwere-akerte alyelhetyeke-arteke irrerleke,
67 Zacarias, o pai de João, cheio do Espírito Santo, começou a profetizar . Ele disse:
68 “Anwerne Israel-eke-artweye areye, anwerne ingkirreke utyernemele tnakewarreye Ngkarte anwerne-kenheke.
68 — Louvemos o Senhor, o Deus de Israel, pois ele veio ajudar o seu povo e lhe dar a liberdade.
69 Re anwerneke Tyerrtye Itethe Atnyenentye Akngerre Renhe yernetyenhe anwernenhe ingkirreke-arle itethe-iletyenhenge,
69 Enviou para nós um poderoso Salvador, aquele que é descendente do seu
70 — ausente —
70 Faz muito tempo que Deus disse isso por meio dos seus santos
71 — ausente —
71 Ele prometeu nos salvar dos nossos inimigos e nos livrar do poder de todos os que nos odeiam.
72 Kenhe Re anwernenhe alhileke Rarle angkentye ikwerenhe atnyenetyenhe anwernenhe mwantye-mwantye-iletyenhenge,
72 Disse que ia mostrar a sua bondade aos nossos antepassados e lembrar da sua santa ao nosso antepassado Abraão; prometeu que nos livraria dos nossos inimigos e que ia nos deixar servi-lo sem medo,
75 — ausente —
75 para que sejamos somente dele e façamos o que ele quer em todos os dias da nossa vida.
76 — ausente —
76 E você, menino, será chamado de profeta do Deus Altíssimo e irá adiante do Senhor a fim de preparar o caminho para ele.
77 — ausente —
77 Você anunciará ao povo de Deus a salvação que virá por meio do perdão dos pecados deles.
78 — ausente —
78 Pois o nosso Deus é misericordioso e bondoso. Ele fará brilhar sobre nós a sua luz
79 — ausente —
79 e do céu iluminará todos os que vivem na escuridão da sombra da morte, para guiar os nossos passos no caminho da paz.
80 Kele ikwerenge-ntyele, urreye John amangkemele akngerre anteme irreke, Utnenge Ngkarte-kenhe ikwerele-arlenge aneke. John lterrke irreke. Re apmere ahurratyele anyente-arenye-arle anetyarte, arne-arlke atherrke-arlke anetyakenhe. Urreke, re tyerrtye areyeke Ngkarte-akerte iletyenhe.
80 O menino cresceu e ficou forte de espírito. E viveu no deserto até o dia em que apareceu diante do povo de Israel.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.