Lucas 16
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “The arrekantherre ayeye nhenhe iletyeke ahentye aneme. Arrule artwe anyente anetyarte mane akngerre-akerte-arlke apmere akngerre arunthe-akerte. Re urrkapentye akngerre anyente atnyeneke ikwere-arle warrke-irremeke rarle mane ikwerenhe apmere-arlke arunthe itnenhene arntarnte-aretyarte. Kenhe artwe arrpenhe re mane akngerre-akerte artwe nhenge-werne apetyeke angkemele, ‘Urrkapentye akngerre ngkwinhele mane ngkwinhe uyerrelhe-ilemele itirretyakenhele.’
1 Jesus contou a seguinte história a seus discípulos: “Um homem rico tinha um administrador que cuidava de seus negócios. Certo dia, foram-lhe contar que esse administrador estava desperdiçando seu dinheiro.
2 Kele, alartetye urrkapentye akngerre ikwerenheke antangkemele angkeke, ‘The aweke unte-arle akwele mane atyinhe uyerrelhe-ileme. Kele the ngenhe nhenhenge-ntyele yerneme unte-arle akwele atyengenge warrke mpwaretyakenhe anemenge. Urreke unte alhetyenhenge, pipe-ke intelhe-ilaye mane yanhe ikwere-akerte.’ Urrkapentye akngerrele-arle alartetye renhe mane akngerre alhileke akwete-arle.
2 Então mandou chamá-lo e disse: ‘O que é isso que ouço a seu respeito? Preste contas de sua administração, pois não pode mais permanecer nesse cargo’.
3 “Kenhe urrkapentye akngerre yanhe re-arrpe angkeke, ‘Alartetyele ayenge yerneme, nthakenhe-ame ayenge irreye? Kenhe ayenge ampwe-irreke ahelhe tnyetyeke. The apeke-arle arrpenhe yanhe areye maneke inketyeke, ayenge apure-irremere.
3 “O administrador pensou consigo: ‘E agora? Meu patrão vai me demitir. Não tenho força para trabalhar no campo, e sou orgulhoso demais para mendigar.
4 The itelaremele nthakenhe mpwaretyeke. Ayenge arrpenhe itneke unthetyenhe alartetyele-arle merne-arlke, antere olive akngerre anthekeke. The arne arrpenheme itneke-ngentyele inirtnetyenhe alartetye atyinheke anthirtnetyenhenge. Itne atyenge akangkewarretyenhe anteme. Kele alartetye atyinhe re ayenge yerneke iperre, tyerrtye yanhe areyele ayenge arntarnte-arerrirretyenhenge, tharle itnenhene akweke wareke apayuthnerlenge.’
4 Já sei como garantir que as pessoas me recebam em suas casas quando eu for despedido!’.
5 “Kele imerte urrkapentye akngerre arrpenhe areyeke-arle untheke alartetye-arle arne areye alhilekeke akwete-arle. Re anyente renhe arrwekele apayuthneke, ‘Nthakentye alartetye atyinhele ngenhe antheke?’
5 “Então ele convocou todos que deviam dinheiro a seu patrão. Perguntou ao primeiro: ‘Quanto você deve a meu patrão?’.
6 “Artwe ikwere angkirtnerlenge, ‘Alartetye ngkwinhele tyampite akngerre 100 pele antere olive-akerte ayenge antheke.’
6 O homem respondeu: ‘Devo cem tonéis de azeite’. Então o administrador lhe disse: ‘Pegue depressa sua conta e mude-a para cinquenta tonéis’.
7 “Kenhe urrkapentye akngerrele arrpenhe renhe apayuthneke, ‘Nthakentye alartetye atyinhele ngenhe antheke?’
7 “‘E quanto você deve a meu patrão?’, perguntou ao segundo. “Devo cem cestos grandes de trigo’, respondeu ele. E o administrador disse: ‘Tome sua conta e mude-a para oitenta cestos’.
8 — ausente —
8 “O patrão elogiou o administrador desonesto por sua astúcia. E é verdade que os filhos deste mundo são mais astutos ao lidar com o mundo ao redor que os filhos da luz.
9 — ausente —
9 Esta é a lição: usem a riqueza deste mundo para fazer amigos. Assim, quando suas posses se extinguirem, eles os receberão num lar eterno.
10 “Kenhe angwenhe apekele arne akweke areye mwerre arntarnte-aremele, kenhe kele re arne akngerre areye arratye mwerre arntarnte-aretyenhe. Kenhe angwenhe apekele arne akweke areye anyelknge atnyenemele mwerre arntarnte-aretyakenhe-ilemele, kenhe kele re arne akngerre areye arratye mwerre arntarnte-aretyange. Kenhe arrpenhe itne renhe arratye itelarerrirretyange.
10 “Se forem fiéis nas pequenas coisas, também o serão nas grandes. Mas, se forem desonestos nas pequenas coisas, também o serão nas maiores.
11 Kenhe arrantherre-artaye? Arrantherre-ame arrpenhe areye ahelhe nhenhele apwertele arntarnte-aretyarte? Kenhe arrantherre apeke arne areye arntarnte-arerrirretyakenhe irretyeke, kenhe Ngkartele akenhe arne arratye mwerre areye arrenhantherrenhe anthetyange apmere impene ikwerenhele.
11 E, se vocês não são confiáveis ao lidar com a riqueza injusta deste mundo, quem lhes confiará a verdadeira riqueza?
12 Kenhe mane renhe arrantherre-arle atnyenewarreme lyete arrekantherre-kwenye-arle, mane yanhe-arle Ngkarte-kenhe. Kenhe arrantherre-ame manele itnenhene arntarnte-areme? Arrangkwe apeke-arle, kele imerte Ngkartele arrenhantherrenhe arne mwerre akngerre areye anthetyakenhe-iletyenhe apmere impene ikwerenhele.
12 E, se não são fiéis com os bens dos outros, por que alguém lhes confiaria o que é de vocês?
13 “Tyerrtye-arle alartetye atherreke urrkapetyeke arrangkwe-arle. Re apeke-arle arrpenheke impenele awelhemele, arrpenhe irlpe artepele aweme. Re arrpenhe yanheke apeke-arle ahentye-arle-aneme arrpenheke akenhe re ahentye anetyakenhe apeke-arle. Alakenhe-arteke unte apeke apwerte ngkweltyeke ahentye-anemele kele unte Ngkarteke ahentye-anetyakenhe-arle, Unte Ngkarte uthene mane uthene anyentelhe-iletyeke arrangkwe-arle imerte itirremele anteme. Unte Ngkarte anyenteke-ante akangkwe-irretyeke-tetye, mane ngkweltyeke itirretyale.”
13 “Ninguém pode servir a dois senhores, pois odiará um e amará o outro; será dedicado a um e desprezará o outro. Vocês não podem servir a Deus e ao dinheiro”.
14 Tyerrtye Pharisee Jew areye alartetye anerrirreme-arle, itne ntyelhe akngerre maneke. Nhenge itne awerrirremele iwenhe Jesus ikwerenhe areyeke angkerlenge, itne ikwere anhelhewarreke.
14 Os fariseus, que tinham grande amor ao dinheiro, ouviam isso tudo e zombavam de Jesus.
15 Kenhe Jesus itneke angkeke, “Pharisee areye awerrirraye, arrantherre apwerte mane antherrirreme mane-kwenye areyeke. Kenhe arrantherre itnenhene mane renhe antherrirreme arrpenhe areyenge alkngetherre, itne akwele arrekantherre akangkewarretyenhenge akwele. Kenhe apmere ahelhe nhenhele, tyerrtye areyele alkngele arrenhantherrenhe arerrirremele, itne-arrpe ilelherlte-anemele arrantherre mwerre akngerre akwele-arle. Kenhe Ngkartele arrenhantherrenhe arerle-anemele, Re itelareme arrantherre-arle arne ingkirrekeke ntyelhe akngerre-arle anerrirreme. Re arrekantherre ahentye-anetyakenhe-irretyenhe arrantherre-arle alakenhe anemenge.
15 Então ele disse: “Vocês gostam de parecer justos em público, mas Deus conhece o seu coração. Aquilo que este mundo valoriza é detestável aos olhos de Deus.
16 “Arrule anthurrele, Ngkartele angkentye akngerre antheke Moses-eke. Re angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye ilemele tyerrtye arrpenhe areyeke ilerrirretyeke angkentye akngerre renhe apenterlte-anetyeke, ayeye itnenhene-arlke pipe-ke-arleke. Urreke re, John Baptist apetyeke tyerrtye itneke ilemele Ngkarte-werne utepe-irraye. Kenhe the akenhe itneke ilemele Ngkarte-arle itneke ahentye-aneme itnenhe ikwerenhe mpwaretyeke, itnenhene mwantyele arntarnte-aretyeke. Lyete tyerrtye arrpenhemele akwete arrkernewarremele arnterre anthurre apmere impene Ngkarte-kenheke irrperrirretyeke, itne Ngkartenge anyente-irretyeke ahentye anthurre aneme.
16 “Até a chegada de João, a lei de Moisés e a mensagem dos profetas eram seus guias. Agora, porém, as boas-novas do reino de Deus estão sendo anunciadas, e todos estão ansiosos para entrar.
17 Lyete-ulkere angkentye akngerre Moses-kenhe akngerre anthurre aneme tyerrtye ingkirrenyekeke. Lyete ware, apmere ahelhe nhenhe uthene, alkere uthene uyerretyenhe. Kenhe urreke rarle anetyenhe, tyerrtye arrpenhele uyarne urrparetyenhe angkentye Moses-kenhe akweke ware-arlke apeke, arrangkwe anthurre.”
17 É mais fácil o céu e a terra desaparecerem que ser anulado até o menor traço da lei de Deus.
18 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Artwe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele renhe yernirtnemele re anteme arelhe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele. Re arne akenge anthurre ikwere-arrpe mpwareme. Kenhe artwe arrpenhele apeke arelhe-arle akalke-irrekeke anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele anteye. Yanhe re akurne anthurre rarle.”
18 “Assim, o homem que se divorcia de sua esposa e se casa com outra mulher comete adultério. E o homem que se casa com uma mulher divorciada também comete adultério”.
19 Kenhe Jesus tyerrtye areyeke angkeke, “Arrule anthurre artwe anyente anetyarte mane arunthe-akerte-arle mantere mwerre akngerre areye-akerte, merne arunthe-akerte kere arunthe-akerte-arlke, apmere mwerre akngerrele anetyarte.
19 Jesus disse: “Havia um homem rico que se vestia de púrpura e linho fino e vivia sempre cercado de luxos.
20 Apmere yanhe ikwerele artwe arrpenhe Lazarus arritnye anetyarte. Artwe nhenhe re utyene akngerre-akerte. Arlte arrpe-anenhele re apmerenge arrwekele intetyarte arriwele.
20 À sua porta ficava um mendigo coberto de feridas chamado Lázaro.
21 Re artwe mane arunthe-akerteke akarelhetyarte, kenhe re merne uthene kere uthene ampenye renhe ahelheke-arleke iweke. Kenhe Lazarus-ele ampenye ahelhe-ngentyele arlkwetyarte. Kenhe akngwelye areyele utyene itnenhene awantyewarretyarte tyerrtye Lazarus-kenheke.
21 Ele ansiava comer o que caía da mesa do homem rico, e os cachorros vinham lamber suas feridas abertas.
22 Kenhe arlte arrpenhele, Lazarus akunye-apenhe re ilweke, arntyele Ngkarte-kenhe areyele renhe apmere alkere akertne-werne akngerlte-iwemele artwe Abraham itwele arrernewarreke. Kenhe artwe arrpenhe mane arunthe-akerte re anteme ilweke, itne renhe ahelhele arteke.
22 “Por fim, o mendigo morreu, e os anjos o levaram para junto de Abraão. O rico também morreu e foi sepultado,
23 Utnenge ikwerenhe apmere ure atetherre-werne Hades arritnye alheke. Yanhe ikwerele re ampemele ampwangkwemele uye itirremele. Re Abraham areke arlenge anthurrele, kenhe Lazarus re renhe itwele anerlenge.
23 e foi para o lugar dos mortos. Ali, em tormento, ele viu Abraão de longe, com Lázaro ao seu lado.
24 Re Abraham-eke arlkeke, ‘Abraham Akngeyaye! Ayekaye, ayenge akunye-apenhe. Ayenge nhenhele ampeme, ampwangkwemele uye itirremele! Lazarus renhe ilaye iltye ikwerenhe kwatyeke arrernetyeke alenye atyinhe kwatyele anpetyeke ayenge irrernte-iletyeke!’
24 “O rico gritou: ‘Pai Abraão, tenha compaixão de mim! Mande Lázaro aqui para que molhe a ponta do dedo em água e refresque minha língua. Estou em agonia nestas chamas!’.
25 — ausente —
25 “Abraão, porém, respondeu: ‘Filho, lembre-se de que durante a vida você teve tudo que queria e Lázaro não teve coisa alguma. Agora, ele está aqui sendo consolado, e você está em agonia.
26 — ausente —
26 Além do mais, há entre nós um grande abismo. Ninguém daqui pode atravessar para o seu lado, e ninguém daí pode atravessar para o nosso’.
27 — ausente —
27 “Então o rico disse: ‘Por favor, Pai Abraão, pelo menos mande Lázaro à casa de meu pai,
28 — ausente —
28 pois tenho cinco irmãos e quero avisá-los para que não terminem neste lugar de tormento’.
29 “Kenhe Abraham artwe yanheke angkirtneke, ‘Arrangkwe-arle, the Lazarus yernetyange ngkwinhe atyeyangkwe areyeke iletyeke, itnenhe alkngarre-iletyeke apmere nhenhe-arle akurne anthurre anemeke. Itne kele itelarerrirremele angkentye akngerre Moses-kenhe ante ayeye areye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle pipe-nge intelhe-ilerrirrekenge arrule anthurre. Itne angkentye yanhe areye awerrirretyeke!’
29 “‘Moisés e os profetas já os avisaram’, respondeu Abraão. ‘Seus irmãos podem ouvir o que eles disseram.’
30 “Kenhe artwe yanhe ikwere angkerlenge, ‘Arrangkweyaye! Akurne-arle alakenhe! Itne angkentye akngerre Moses-kenhe awerrirretyange, ayeye areye awerrirretyange itelarentye akngerre Ngkarte-kenhe areyele-arle intelhe-ilerrirrekeke. Kenhe tyerrtye Lazarus-arteke re apeke ilweke-arle-ngentyele itethe-irrintye-alpeke, re apeke itneke-werne angketye-alpetyeke, kele itne renhe awerrirretyenhenge. Itne ingkirrenyeke apure-irrerirretyenhe akurne areyenge itne mpwarewarretyame, yanhe ikwerenge-ntyele itne Ngkarte-werne-atheke utepe-irretyeke.’
30 “Então o rico disse: ‘Não, Pai Abraão! Mas, se alguém dentre os mortos lhes fosse enviado, eles se arrependeriam!’.
31 “Kenhe Abraham ikwere angkirtneke, ‘Arrangkwe-arle! Itne apeke angkentye akngerre Moses-kenhe awerrirretyange ante ayeye areye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye-ngentyele awerrirretyange, kele Lazarus re akwele ilweke-arle-ngentyele apetye-alpetyeke, itne renhe-inpe awerrirretyange anteye!’”
31 “Abraão, porém, disse: ‘Se eles não ouvem Moisés e os profetas, não se convencerão, mesmo que alguém ressuscite dos mortos’”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.