Lucas 16

Angkentye Mwerre (AER) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Jesus atyewe ikwerenhe areyeke angkeke, “The arrekantherre ayeye nhenhe iletyeke ahentye aneme. Arrule artwe anyente anetyarte mane akngerre-akerte-arlke apmere akngerre arunthe-akerte. Re urrkapentye akngerre anyente atnyeneke ikwere-arle warrke-irremeke rarle mane ikwerenhe apmere-arlke arunthe itnenhene arntarnte-aretyarte. Kenhe artwe arrpenhe re mane akngerre-akerte artwe nhenge-werne apetyeke angkemele, ‘Urrkapentye akngerre ngkwinhele mane ngkwinhe uyerrelhe-ilemele itirretyakenhele.’
1 Jesus disse aos seus discípulos: "O administrador de um homem rico foi acusado de estar desperdiçando os seus bens.
2 Kele, alartetye urrkapentye akngerre ikwerenheke antangkemele angkeke, ‘The aweke unte-arle akwele mane atyinhe uyerrelhe-ileme. Kele the ngenhe nhenhenge-ntyele yerneme unte-arle akwele atyengenge warrke mpwaretyakenhe anemenge. Urreke unte alhetyenhenge, pipe-ke intelhe-ilaye mane yanhe ikwere-akerte.’ Urrkapentye akngerrele-arle alartetye renhe mane akngerre alhileke akwete-arle.
2 Então ele o chamou e lhe perguntou: ‘Que é isso que estou ouvindo a seu respeito? Preste contas da sua administração, porque você não pode continuar sendo o administrador’.
3 “Kenhe urrkapentye akngerre yanhe re-arrpe angkeke, ‘Alartetyele ayenge yerneme, nthakenhe-ame ayenge irreye? Kenhe ayenge ampwe-irreke ahelhe tnyetyeke. The apeke-arle arrpenhe yanhe areye maneke inketyeke, ayenge apure-irremere.
3 "O administrador disse a si mesmo: ‘Meu senhor está me despedindo. Que farei? Para cavar não tenho força, e tenho vergonha de mendigar...
4 The itelaremele nthakenhe mpwaretyeke. Ayenge arrpenhe itneke unthetyenhe alartetyele-arle merne-arlke, antere olive akngerre anthekeke. The arne arrpenheme itneke-ngentyele inirtnetyenhe alartetye atyinheke anthirtnetyenhenge. Itne atyenge akangkewarretyenhe anteme. Kele alartetye atyinhe re ayenge yerneke iperre, tyerrtye yanhe areyele ayenge arntarnte-arerrirretyenhenge, tharle itnenhene akweke wareke apayuthnerlenge.’
4 Já sei o que vou fazer para que, quando perder o meu emprego aqui, as pessoas me recebam em suas casas’.
5 “Kele imerte urrkapentye akngerre arrpenhe areyeke-arle untheke alartetye-arle arne areye alhilekeke akwete-arle. Re anyente renhe arrwekele apayuthneke, ‘Nthakentye alartetye atyinhele ngenhe antheke?’
5 "Então chamou cada um dos devedores do seu senhor. Perguntou ao primeiro: ‘Quanto você deve ao meu senhor? ’
6 “Artwe ikwere angkirtnerlenge, ‘Alartetye ngkwinhele tyampite akngerre 100 pele antere olive-akerte ayenge antheke.’
6 ‘Cem potes de azeite’, respondeu ele. "O administrador lhe disse: ‘Tome a sua conta, sente-se depressa e escreva cinqüenta’.
7 “Kenhe urrkapentye akngerrele arrpenhe renhe apayuthneke, ‘Nthakentye alartetye atyinhele ngenhe antheke?’
7 "A seguir ele perguntou ao segundo: ‘E você, quanto deve? ’ ‘Cem tonéis de trigo’, respondeu ele. "Ele lhe disse: ‘Tome a sua conta e escreva oitenta’.
8 — ausente —
8 "O senhor elogiou o administrador desonesto, porque agiu astutamente. Pois os filhos deste mundo são mais astutos no trato entre si do que os filhos da luz.
9 — ausente —
9 Por isso, eu lhes digo: usem a riqueza deste mundo ímpio para ganhar amigos, de forma que, quando ela acabar, estes os recebam nas moradas eternas.
10 “Kenhe angwenhe apekele arne akweke areye mwerre arntarnte-aremele, kenhe kele re arne akngerre areye arratye mwerre arntarnte-aretyenhe. Kenhe angwenhe apekele arne akweke areye anyelknge atnyenemele mwerre arntarnte-aretyakenhe-ilemele, kenhe kele re arne akngerre areye arratye mwerre arntarnte-aretyange. Kenhe arrpenhe itne renhe arratye itelarerrirretyange.
10 "Quem é fiel no pouco, também é fiel no muito, e quem é desonesto no pouco, também é desonesto no muito.
11 Kenhe arrantherre-artaye? Arrantherre-ame arrpenhe areye ahelhe nhenhele apwertele arntarnte-aretyarte? Kenhe arrantherre apeke arne areye arntarnte-arerrirretyakenhe irretyeke, kenhe Ngkartele akenhe arne arratye mwerre areye arrenhantherrenhe anthetyange apmere impene ikwerenhele.
11 Assim, se vocês não forem dignos de confiança em lidar com as riquezas deste mundo ímpio, quem lhes confiará as verdadeiras riquezas?
12 Kenhe mane renhe arrantherre-arle atnyenewarreme lyete arrekantherre-kwenye-arle, mane yanhe-arle Ngkarte-kenhe. Kenhe arrantherre-ame manele itnenhene arntarnte-areme? Arrangkwe apeke-arle, kele imerte Ngkartele arrenhantherrenhe arne mwerre akngerre areye anthetyakenhe-iletyenhe apmere impene ikwerenhele.
12 E se vocês não forem dignos de confiança em relação ao que é dos outros, quem lhes dará o que é de vocês?
13 “Tyerrtye-arle alartetye atherreke urrkapetyeke arrangkwe-arle. Re apeke-arle arrpenheke impenele awelhemele, arrpenhe irlpe artepele aweme. Re arrpenhe yanheke apeke-arle ahentye-arle-aneme arrpenheke akenhe re ahentye anetyakenhe apeke-arle. Alakenhe-arteke unte apeke apwerte ngkweltyeke ahentye-anemele kele unte Ngkarteke ahentye-anetyakenhe-arle, Unte Ngkarte uthene mane uthene anyentelhe-iletyeke arrangkwe-arle imerte itirremele anteme. Unte Ngkarte anyenteke-ante akangkwe-irretyeke-tetye, mane ngkweltyeke itirretyale.”
13 "Nenhum servo pode servir a dois senhores; pois odiará a um e amará ao outro, ou se dedicará a um e desprezará ao outro. Vocês não podem servir a Deus e ao Dinheiro".
14 Tyerrtye Pharisee Jew areye alartetye anerrirreme-arle, itne ntyelhe akngerre maneke. Nhenge itne awerrirremele iwenhe Jesus ikwerenhe areyeke angkerlenge, itne ikwere anhelhewarreke.
14 Os fariseus, que amavam o dinheiro, ouviam tudo isso e zombavam de Jesus.
15 Kenhe Jesus itneke angkeke, “Pharisee areye awerrirraye, arrantherre apwerte mane antherrirreme mane-kwenye areyeke. Kenhe arrantherre itnenhene mane renhe antherrirreme arrpenhe areyenge alkngetherre, itne akwele arrekantherre akangkewarretyenhenge akwele. Kenhe apmere ahelhe nhenhele, tyerrtye areyele alkngele arrenhantherrenhe arerrirremele, itne-arrpe ilelherlte-anemele arrantherre mwerre akngerre akwele-arle. Kenhe Ngkartele arrenhantherrenhe arerle-anemele, Re itelareme arrantherre-arle arne ingkirrekeke ntyelhe akngerre-arle anerrirreme. Re arrekantherre ahentye-anetyakenhe-irretyenhe arrantherre-arle alakenhe anemenge.
15 Ele lhes disse: "Vocês são os que se justificam a si mesmos aos olhos dos homens, mas Deus conhece os corações de vocês. Aquilo que tem muito valor entre os homens é detestável aos olhos de Deus".
16 “Arrule anthurrele, Ngkartele angkentye akngerre antheke Moses-eke. Re angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye ilemele tyerrtye arrpenhe areyeke ilerrirretyeke angkentye akngerre renhe apenterlte-anetyeke, ayeye itnenhene-arlke pipe-ke-arleke. Urreke re, John Baptist apetyeke tyerrtye itneke ilemele Ngkarte-werne utepe-irraye. Kenhe the akenhe itneke ilemele Ngkarte-arle itneke ahentye-aneme itnenhe ikwerenhe mpwaretyeke, itnenhene mwantyele arntarnte-aretyeke. Lyete tyerrtye arrpenhemele akwete arrkernewarremele arnterre anthurre apmere impene Ngkarte-kenheke irrperrirretyeke, itne Ngkartenge anyente-irretyeke ahentye anthurre aneme.
16 "A Lei e os Profetas profetizaram até João. Desse tempo em diante estão sendo pregadas as boas novas do Reino de Deus, e todos tentam forçar sua entrada nele.
17 Lyete-ulkere angkentye akngerre Moses-kenhe akngerre anthurre aneme tyerrtye ingkirrenyekeke. Lyete ware, apmere ahelhe nhenhe uthene, alkere uthene uyerretyenhe. Kenhe urreke rarle anetyenhe, tyerrtye arrpenhele uyarne urrparetyenhe angkentye Moses-kenhe akweke ware-arlke apeke, arrangkwe anthurre.”
17 É mais fácil o céu e a terra desaparecerem do que cair da Lei o menor traço.
18 Kele imerte Jesus itneke angkeke, “Artwe angwenhe apeke anewe ikwerenhenge akalke-irremele renhe yernirtnemele re anteme arelhe arrpenhe anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele. Re arne akenge anthurre ikwere-arrpe mpwareme. Kenhe artwe arrpenhele apeke arelhe-arle akalke-irrekeke anewe akemele, rarle mpwenye ikngwemele anteye. Yanhe re akurne anthurre rarle.”
18 "Quem se divorciar de sua mulher e se casar com outra mulher estará cometendo adultério, e o homem que se casar com uma mulher divorciada do seu marido estará cometendo adultério".
19 Kenhe Jesus tyerrtye areyeke angkeke, “Arrule anthurre artwe anyente anetyarte mane arunthe-akerte-arle mantere mwerre akngerre areye-akerte, merne arunthe-akerte kere arunthe-akerte-arlke, apmere mwerre akngerrele anetyarte.
19 "Havia um homem rico que se vestia de púrpura e de linho fino e vivia no luxo todos os dias.
20 Apmere yanhe ikwerele artwe arrpenhe Lazarus arritnye anetyarte. Artwe nhenhe re utyene akngerre-akerte. Arlte arrpe-anenhele re apmerenge arrwekele intetyarte arriwele.
20 Diante do seu portão fora deixado um mendigo chamado Lázaro, coberto de chagas;
21 Re artwe mane arunthe-akerteke akarelhetyarte, kenhe re merne uthene kere uthene ampenye renhe ahelheke-arleke iweke. Kenhe Lazarus-ele ampenye ahelhe-ngentyele arlkwetyarte. Kenhe akngwelye areyele utyene itnenhene awantyewarretyarte tyerrtye Lazarus-kenheke.
21 este ansiava comer o que caía da mesa do rico. Em vez disso, os cães vinham lamber as suas feridas.
22 Kenhe arlte arrpenhele, Lazarus akunye-apenhe re ilweke, arntyele Ngkarte-kenhe areyele renhe apmere alkere akertne-werne akngerlte-iwemele artwe Abraham itwele arrernewarreke. Kenhe artwe arrpenhe mane arunthe-akerte re anteme ilweke, itne renhe ahelhele arteke.
22 "Chegou o dia em que o mendigo morreu, e os anjos o levaram para junto de Abraão. O rico também morreu e foi sepultado.
23 Utnenge ikwerenhe apmere ure atetherre-werne Hades arritnye alheke. Yanhe ikwerele re ampemele ampwangkwemele uye itirremele. Re Abraham areke arlenge anthurrele, kenhe Lazarus re renhe itwele anerlenge.
23 No Hades, onde estava sendo atormentado, ele olhou para cima e viu Abraão de longe, com Lázaro ao seu lado.
24 Re Abraham-eke arlkeke, ‘Abraham Akngeyaye! Ayekaye, ayenge akunye-apenhe. Ayenge nhenhele ampeme, ampwangkwemele uye itirremele! Lazarus renhe ilaye iltye ikwerenhe kwatyeke arrernetyeke alenye atyinhe kwatyele anpetyeke ayenge irrernte-iletyeke!’
24 Então, chamou-o: ‘Pai Abraão, tem misericórdia de mim e manda que Lázaro molhe a ponta do dedo na água e refresque a minha língua, porque estou sofrendo muito neste fogo’.
25 — ausente —
25 "Mas Abraão respondeu: ‘Filho, lembre-se de que durante a sua vida você recebeu coisas boas, enquanto que Lázaro recebeu coisas más. Agora, porém, ele está sendo consolado aqui e você está em sofrimento.
26 — ausente —
26 E além disso, entre vocês e nós há um grande abismo, de forma que os que desejam passar do nosso lado para o seu, ou do seu lado para o nosso, não conseguem’.
27 — ausente —
27 "Ele respondeu: ‘Então eu lhe suplico, pai: manda Lázaro ir à casa de meu pai,
28 — ausente —
28 pois tenho cinco irmãos. Deixa que ele os avise, a fim de que eles não venham também para este lugar de tormento’.
29 “Kenhe Abraham artwe yanheke angkirtneke, ‘Arrangkwe-arle, the Lazarus yernetyange ngkwinhe atyeyangkwe areyeke iletyeke, itnenhe alkngarre-iletyeke apmere nhenhe-arle akurne anthurre anemeke. Itne kele itelarerrirremele angkentye akngerre Moses-kenhe ante ayeye areye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arle pipe-nge intelhe-ilerrirrekenge arrule anthurre. Itne angkentye yanhe areye awerrirretyeke!’
29 "Abraão respondeu: ‘Eles têm Moisés e os Profetas; que os ouçam’.
30 “Kenhe artwe yanhe ikwere angkerlenge, ‘Arrangkweyaye! Akurne-arle alakenhe! Itne angkentye akngerre Moses-kenhe awerrirretyange, ayeye areye awerrirretyange itelarentye akngerre Ngkarte-kenhe areyele-arle intelhe-ilerrirrekeke. Kenhe tyerrtye Lazarus-arteke re apeke ilweke-arle-ngentyele itethe-irrintye-alpeke, re apeke itneke-werne angketye-alpetyeke, kele itne renhe awerrirretyenhenge. Itne ingkirrenyeke apure-irrerirretyenhe akurne areyenge itne mpwarewarretyame, yanhe ikwerenge-ntyele itne Ngkarte-werne-atheke utepe-irretyeke.’
30 " ‘Não, pai Abraão’, disse ele, ‘mas se alguém dentre os mortos fosse até eles, eles se arrependeriam’.
31 “Kenhe Abraham ikwere angkirtneke, ‘Arrangkwe-arle! Itne apeke angkentye akngerre Moses-kenhe awerrirretyange ante ayeye areye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areye-ngentyele awerrirretyange, kele Lazarus re akwele ilweke-arle-ngentyele apetye-alpetyeke, itne renhe-inpe awerrirretyange anteye!’”
31 "Abraão respondeu: ‘Se não ouvem a Moisés e aos Profetas, tampouco se deixarão convencer, ainda que ressuscite alguém dentre os mortos’ ".

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 16, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.