Lucas 11
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Arlte arrpenhele, Jesus Ngkarte Anyikweke angketyame. Re angkeke-arle-iperre aneke, atyewe ikwerenhe anyente ikwere-werne apetyeke ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwernenhe akaltyele-anthaye nthakenhe-akenhe Ngkarteke anwerne angkerrirretyeke. Unte itelareme, nhenge John-ele atyewe ikwerenhe areye-arle akaltyele-antheke-arteke, nthakenhe-akenhe Ngkarteke itne angkerrirretyeke.”
1 Certo dia, Jesus estava orando em determinado lugar. Quando terminou, um de seus discípulos lhe disse: “Senhor, ensine-nos a orar, como João ensinou aos discípulos dele”.
2 Kenhe Jesus itneke angkirtnerlenge, “Nhenge arrantherre Ngkarteke angkerrirremele, alakenhe angkerrirraye:
2 Jesus disse: “Orem da seguinte forma: “Pai, Venha o teu reino.
3 Arlte nhenhenge anwernenhe merne anthaye.
3 Dá-nos hoje o pão para este dia,
4 Anwerne akurne mpwareke-arle iperre,
4 e perdoa nossos pecados, assim como perdoamos aqueles que pecam contra nós. E não nos deixes cair em tentação”.
5 — ausente —
5 E ele prosseguiu: “Suponha que você fosse à casa de um amigo à meia-noite para pedir três pães, dizendo:
6 — ausente —
6 ‘Um amigo meu acaba de chegar para me visitar e não tenho nada para lhe oferecer’,
7 “Kenhe kake akngerrepate re ngkwenge angkirtnerlenge, ‘Anwernenhe impaye, ingwe akngerrele imarte nhenhe. Iwenheke-ame unte apetyeke nhenge ingkirreke ankwe-arle interrirrerlenge-werne? Arrangkwe-arle, ayenge akeme-irretyakenhe ngenhe merne anthetyeke.’ Kenhe atyeyikwe re akenhe yanhe ikwerele akwete tnerle-anemele renhe apayuthnerle-aneme akwete anthurre.
7 e ele respondesse lá de dentro: ‘Não me perturbe. A porta já está trancada, e minha família e eu já estamos deitados. Não posso ajudá-lo’.
8 Kenhe the arrekantherre ileme, tyerrtye nhenhe re akeme-irretyange ngenhe merne anthetyeke atyeyikwe-arle anerlenge, arrangkwe-arle. Kenhe re akenhe akeme-irremele ngenhe anthetyenhe iwenhe apeke ikwere ahentye-aneme, unte-arle renhe akwete anthurre apayuthnerlenge.
8 Eu lhes digo que, embora ele não o faça por amizade, se você continuar a bater à porta, ele se levantará e lhe dará o que precisa por causa da sua insistência.
9 — ausente —
9 “Portanto eu lhes digo: peçam, e receberão. Procurem, e encontrarão. Batam, e a porta lhes será aberta.
10 — ausente —
10 Pois todos que pedem, recebem. Todos que procuram, encontram. E, para todos que batem, a porta é aberta.
11 “Kenhe arrantherre nthakenhe-arle irretyenhe alere arrekantherrenhe apeke irrpenngeke apayuthnerlenge? Arrantherre-ame renhe apmwe anthetyenhe? Arrangkwe! Arrantherre-arle renhe irrpennge-arrpe-arle anthetyenhe arlkwetyeke.
11 “Vocês que são pais, respondam: Se seu filho lhe pedir um peixe, você lhe dará uma cobra?
12 Arrantherre nthakenhe-arle irretyenhe re apeke arrenhantherrenhe kwarteke apayuthnerlenge? Arrantherre-ame renhe atnethakerte-arle anthetyenhe? Arrangkwe! Arrantherre renhe kwarte-arrpe-arle arlkwetyeke anthetyeke.
12 Ou, se lhe pedir um ovo, você lhe dará um escorpião?
13 “Kele arrantherre ampe arrekantherrenhe areye arne mwerre antherlte-aneme itne arrenhantherrenhe apayuthnerlenge, kele arrantherre-arle akurne akwete mpwarerlte-anemenge. Kele Akngeye arrekantherrenhe alkere akertnele-arle anemeke arrantherre itirrewarremele iwenhe-arteke-arle Re aneke? Rarle nhenge mwerre anthurre aneme, arrekantherrenge mwerre akngerre ulkere, Re akenhe Utnenge Akngerre aywerrkele anthentye akngerre-arle arrantherre apayuthnerlenge.”
13 Portanto, se vocês que são pecadores sabem como dar bons presentes a seus filhos, quanto mais seu Pai no céu dará o Espírito Santo aos que lhe pedirem!”.
14 Arlte arrpenhele, artwe anyente angketyakenhe arrentye-arle ikwerele-arlenge anekenge. Kenhe Jesus re akenhe artwe yanhe renhe angketyeke mwerre-ileke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areyele arerrirreke renhe nthakenhe-ilerlenge, itne apatewarreke.
14 Certo dia, Jesus expulsou um demônio que deixava um homem mudo e, quando o demônio saiu, o homem começou a falar. A multidão ficou admirada,
15 Nhenge arrpenhemele arerrirreke renhe nthakenhe-ilerlenge, itne angkerrirreke, “Nthakenhe-arle-ame yanhele re-ante-arle arrentye yanhe renhe ayweperne? Kenhe Arrentye nhenge Beelzebul-ele ngangkere ikwerenhe renhe antheke. Arrantherre itelareme arrentye alartetye nhenge arrentye arrpenhe areyeke, alakenhenge akwele re arrentye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele.”
15 mas alguns disseram: “É pelo poder de Belzebu, o príncipe dos demônios, que ele expulsa os demônios”.
16 Kenhe arrpenhe areyele akenhe Jesus renhe arrkernemele urrtyirremele ware, ikwere angkerrirreke, “Unte tyerrtye itnenhene mwerre-ilaye ngangkerele unte itirreke Ngkartele-arle akwele ngenhe antheke-arle. Kenhe kele anwerne itelarerrirretyenhe Ngkarte ngkwenge akangkentye anemenge.”
16 Outros exigiram que Jesus lhes desse um sinal do céu para provar sua autoridade.
17 — ausente —
17 Jesus, conhecendo seus pensamentos, disse: “Todo reino dividido internamente está condenado à ruína. Uma família dividida contra si mesma se desintegrará.
18 — ausente —
18 Vocês dizem que eu expulso demônios pelo poder de Belzebu. Mas, se Satanás está dividido e luta contra si mesmo, como o seu reino sobreviverá?
19 Kenhe arrantherre akenhe angkeme arrentye Beelzebul arritnyele-arle akwele ngangkere ayenge antheme arrentye areye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele. The apeke-arle arrentye aywepeme ngangkere ikwerenhele angwenhele-arle akenhe arrenhantherrenhe ngangkere antheke arrentye aywepetyeke? Arrentye Satan-eleye? Arrangkwe, Ngkartele-arle itnenhe ngangkere anthekenge arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre apale angkeme Beelzebul-ele akwele ayenge ngangkere ikwerenhe anthemenge arrentye areye aywepetyeke.
19 E, se meu poder vem de Belzebu, o que dizer de seus discípulos? Eles também expulsam demônios, de modo que condenarão vocês pelo que acabaram de dizer.
20 Kenhe Utnenge Ngkarte-kenhe re apele ayenge ngangkere-arle antheme the arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre ayenge areke-arle iperrele arrentye ayweperlenge itelaretyenhe Ngkarte-arle apetyeke arrenhantherrenhe apurtelhe-iletyeke arrekantherre Alartetye anetyenhenge.”
20 Se, contudo, expulso demônios pelo poder de Deus, então o reino de Deus já chegou a vocês.
21 Kenhe ikwerenge-ntyele Jesus-ele itneke ayeye akweke artwe lterrke anthurre ikwere-akerte ileke, Satan nhenhe ikwere-akerte. “Kenhe artwe anyentele arne ingkirrekeke-artweye arntarnte-arerle-aneme apmere kwenele anerle-anemele anyelkngele inerrirreketye. Re irraweye anthurre anerle-aneme alkwerte-arlke-akerte, irrtyarte-arlke-akerte, alye-arlke-akerte anyelkngele inerrirreketye. Alakenhe rarle re akwetethenhe-akwetethe arntarnte-arepareme apmere ikwerenhe-arrpe.
21 Pois, quando um homem forte está bem armado e guarda seu palácio, seus bens estão seguros,
22 Kenhe nthakenhe irretyenhe urreke re, nhenge arrpenhe apetyerlenge ikwerenge lterrke akngerre ulkere? Nthakenhe anteme-arle re irretyenhe nhenge lterrke akngerre yanhe re arne ikwerenhe areye anyelkngele inerlenge? Kenhe lterrke akngerrele akenhe artwe arrpenhe renhe atwetyenhe, alkwerte-arlke, irrtyarte-arlke ikwerenge-ntyele rakemele. Kele imerte re arne arrpenhe areye-arlke ikwerenge-ntyele ingkirrenyeke raketyenhe. Kele yanhe ikwerenge-ntyele re arrpenhe itnenhene anteme anthetyenhenge. Kele.” Kenhe ayeye nhenhe arratye anthurre rarle, Jesus-ele lterrke renhe Satan ikwerenge-ntyele rakemele aywepeke.
22 até que alguém ainda mais forte o ataque e o vença, tire dele suas armas e leve embora seus pertences.
23 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus tyerrtye Jew areyeke angkeke, “Tyerrtye apeke atyengenge apurte urrkapetyakenhe kele re arrentye Satan-kenhe-arle atyenge ahele-irremele. Re apeke tyerrtye areye Ngkarte-werne akngetye-alpetyakenhe kele re itnenhe aterele-anthemele atyenge-ketyenge aywepemele.”
23 “Quem não está comigo opõe-se a mim, e quem não trabalha comigo trabalha contra mim.
24 Kenhe Jesus re angkeke, “Nhenge arrentye tyerrtye ikwerenge-ntyele arratemele, re apmere ingkinyele-arteke anteme anemenge, tyerrtye arrpenhe anetyakenhe anteme, arrangkwe anthurre. Kenhe arrentye-arle apmere kwatye-kwenyele-arlke ahurratye untherle-apemele, apmere mwerreke arerle-apemele anetyeke. Kenhe re apeke apmere mwerreke uyarne aremele anetyeke re ilelhemele alhepalheme, ‘Ayenge-arle tyerrtye nhenge-werne alpetyeke itirreme ikwerele-arlenge arrekwele ayenge-arle aneke-werne. Kenhe arrpenheke arrangkwe rarle re lyete aneme.’
24 “Quando um espírito impuro sai de uma pessoa, anda por lugares secos à procura de descanso. Mas, não o encontrando, diz: ‘Voltarei à casa da qual saí’.
25 Arratye rarle, arrentye tyerrtye nhenge-werne alpemele renhe aretye-alpeke apmere alkarle-arteke renhe ingkirreke-arle akngarte-iwerlenge.
25 Ele volta para sua antiga casa e a encontra vazia, varrida e arrumada.
26 Re anteme alpemele arrentye 7-pele arrpenhe akngetye-alpeke, ikwerenge akurne anthurre ulkere-arle. Kele itne tyerrtye yanheke irrpirtnewarremele atneme ikwerele-arlenge apmere mpwaremele. Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, tyerrtye arrentye areye-akerte re akurne awethe-arle re anekenge-ntyele anpere anthurre anteme aneme.”
26 Então o espírito busca outros sete espíritos, piores que ele, e todos entram na pessoa e passam a morar nela, e a pessoa fica pior que antes”.
27 Jesus-ele akwete renhe-arle arrentye itne-akerte ilerle-anemenge, arelhe re akenhe Jesus ikwere angkeke, “Kele the itelareme meye ngkwinhe kele re mwerre akangkentye anthurre anerle-aneme. Re ngenhe atnyeneke amangkelhe-ilemele!”
27 Enquanto ele falava, uma mulher na multidão gritou: “Feliz é sua mãe, que o deu à luz e o amamentou!”.
28 Kenhe Jesus arelheke angkirtnerlenge, “Yanhe apeke apele arratye rarle. Kenhe the akenhe ngenhe ileme, angwenhele apeke angkentye Ngkarte-kenhe mwantyele aweme, kenhe Ngkartele renhe-arle akangkentye anthurre mpwarerlenge!”
28 Jesus, porém, respondeu: “Ainda mais felizes são os que ouvem a palavra de Deus e a praticam”.
29 — ausente —
29 Enquanto a multidão se apertava contra Jesus, ele disse: “Esta geração perversa insiste que eu lhe mostre um sinal, mas o único sinal que lhes darei será o de Jonas.
30 — ausente —
30 O que aconteceu com ele foi um sinal para o povo de Nínive. O que acontecer com o Filho do Homem será um sinal para esta geração.
31 — ausente —
31 “A rainha de Sabá se levantará contra esta geração no dia do juízo e a condenará, pois veio de uma terra distante para ouvir a sabedoria de Salomão; e vocês têm à sua frente alguém maior que Salomão!
32 — ausente —
32 Os habitantes de Nínive também se levantarão contra esta geração no dia do juízo e a condenarão, pois eles se arrependeram de seus pecados quando ouviram a mensagem anunciada por Jonas; e vocês têm à sua frente alguém maior que Jonas!”
33 Arlte arrpenhele re, Jesus tyerrtye itneke angkeke, “nhenge tyerrtyele apmere kweneke-arle lamp alkngenthe-ilemele imerte urtne akwekele artetyakenhe anemele, kenhe re akenhe akertneke arrernemele ingkirrekele alkngenthe irrelenge aretyenhenge.
33 “Não faz sentido acender uma lâmpada e depois escondê-la ou colocá-la sob um cesto. Pelo contrário, ela é colocada num pedestal, de onde sua luz é vista por todos que entram na casa.
34 Alknge ngkwinhe-arle alkngenthe-arteke tyerrtye ngkwinheke. Alknge mwerre apeke unte mwerre aretyeke, unthemele mwerre. Kenhe alknge ngkwinhe akurne apeke, ingwemertele aneme-arteke, aretyeke arrangkwe-arle, unte itelaretyakenhe-arle irreme.
34 “Seus olhos são como uma lâmpada que ilumina todo o corpo. Quando os olhos são bons, todo o corpo se enche de luz. Mas, quando são maus, o corpo se enche de escuridão.
35 Alakenhe ikweretye rarle, arrantherre mwantye anthurre anerrirraye. Alkngenthe impene Ngkarte-kenhele arrenhantherrenhe iwerre arratye arrekwele-ileme.
35 Portanto, tomem cuidado para que sua luz não seja, na verdade, escuridão.
36 Kenhe arrantherre Ngkarte ikwere arratye mwerre rarle apenterlte-anaye, arrantherre arrtyernelhemele alkngenthe akngerre-arteke. Ingwemertele arrenhantherrenhe artetyakenhe ntulye-arteke.” Alakenhe renhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
36 Se estiverem cheios de luz, sem nenhum canto escuro, sua vida inteira será radiante, como se uma lamparina os estivesse iluminando”.
37 Jesus tyerrtye itneke angkeke-arle-iperrenge, kenhe artwe Pharisee areye-ngentyele anyente ikwere-werne apetyemele angketye-alheke, “Atyengenge apetyaye apmere atyinhe-werne merne arlkwetyeke.” Kenhe Jesus re akenhe ikwerenge alheke apmere ikwerenhe-werne.
37 Quando Jesus terminou de falar, um dos fariseus o convidou para comer em sua casa. Ele foi e tomou lugar à mesa.
38 Kenhe artwele merne Jesus ikwere akngetyeke, re arlkwerlenge. Kenhe urreke merne renhe arlkwetyenhenge re iltyeke-amparre alhewelhetyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe Pharisee akenhe Jesus-eke apatemele angkeke, “Urreke unte merne arlkwetyenhenge, iltyeke-amparre alhewelhaye, angkentye Moses-kenhenge ularre mwerrentye.”
38 Seu anfitrião ficou surpreso por ele não realizar primeiro a cerimônia de lavar as mãos, como era costume entre os judeus.
39 Kenhe Jesus re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Urreke arrantherre Pharisee areyele arlkwerrirretyenhenge, arrantherre tyampite uthene plate uthene akethe-ante urlkernemele, kwene akenhe aternnge-arle. Arrantherre yanhe-arteke, arrantherre-arrpe akethele alkarle anthurre mpwarelhemele, kenhe kwenele akurne akwete anerrirreme. Arrantherre arrpenhe areyenge anyelkngele ineme, ankeye akngerre-inpe anerrirremele.
39 Então o Senhor lhe disse: “Vocês, fariseus, têm o cuidado de limpar o exterior do copo e do prato, mas estão sujos por dentro, cheios de ganância e perversidade.
40 Arrantherre arerte! Ngkartele tyerrtye arrenhantherrenhe mpwareke, kwene-arlke arrenhantherrenhe re mpwareke, utnenge-arlke, akurrknge-arlke. Kenhe arrantherre akenhe aketheke ware itirrewarreme iwenhe ikwere apeke-arlke arrpenhe areyele arerrirretyeke.
40 Tolos! Acaso Deus não fez tanto o interior como o exterior?
41 Ngkarte arrekantherre ahentye-aneme arne-arlke anetyakenhe areye-arle arntarnte-arerrirretyeke. Nhenhe ikwere-arle Re ahentye-aneme: Arrantherre apeke merne atnyenewarreme, itnenhene antherrirre. Nhenge arrantherre itnenhene antherrirremele, arrantherre angkentye akngerre Moses-kenhe renhe-arle apentewarreme.
41 Portanto, limpem o interior dando ofertas aos necessitados e ficarão limpos por completo.
42 “Kenhe arrantherre Pharisee areye, ayenge arrekantherre alhwarrpe-arle-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge arrantherre arne akweke areye karteneke ngkerneme itne lyaperlenge, arunthe akweke arlpelhe-akerte areye, arne akweke nhenge mint-arlke, rue-arlke, merne atherrke arrpenhe areye-arlke. Kele imerte itneke-ngentyele arrantherre merne annge 100 akngeme, imerte akngakemele Ngkarteke 10-pele anthemele angkentye ikwerenhenge-arle anemenge. Alakenhe nhenhe rarle angkentye Moses-kenhenge ularre. Kele mwerre-arle. Kenhe arrantherre-artaye? Arrantherre-tetye-arle akenhe angkentye Moses-kenhe nhenhe renhe apentewarretyeke, tyerrtye arrpenhe itneke-arlke mwerre anerrirraye, Ngkarte ikwere-arlke ahentye-anerrirretyeke anteye.
42 “Que aflição os espera, fariseus! Vocês têm o cuidado de dar o dízimo da hortelã, da arruda e de todas as ervas, mas negligenciam a justiça e o amor de Deus. Sim, vocês deviam fazer essas coisas, mas sem descuidar das mais importantes.
43 “Kenhe arrantherre Pharisee areye, ayenge arrekantherre alhwarrpe-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge arrantherre tyatye akweke-werne alherlte-iwemele, arrantherre imerte apmere mwerre akngerreke-arle arerlte-apeme arrernelhetyeke. Nhenhe akurne-arle. Nhenge arrantherre alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, arrantherre arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye arrekantherre akaperte kwene-irrerlenge, akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge.
43 “Que aflição os espera, fariseus! Pois gostam de sentar-se nos lugares de honra nas sinagogas e de receber saudações respeitosas enquanto andam pelas praças.
44 “Kenhe ayenge akenhe Pharisee areye alhwarrpe-arle-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Kenhe arrpenheme itirrewarreme arrantherre-arle mwerre anerrirremenge akwele. Kenhe arrangkwe-arle. Kenhe arrantherre akurne iperte areye-arteke ilweke-arle areye-arle arteke. Kenhe arrpenhe nhenhe areyele apeke ahelhe iperte areye itelarerrirretyakenhe-arle, itne iperte yanhe areyele akertnele tyanenhemele alherlte-iwepiweme itne itelaretyakenhe areye apeke. Kenhe itne apeke alakenhe renhe mpwarewarreme, kele angkentye Moses-kenhenge ularre itne akurne-irretyenhenge Temple Jew areye-kenheke irrpetyeke arrangkwe, week anyenteke. Kenhe yanhe-arteke tyerrtye itne akutne arrantherre-arle akurne anemenge. Kele imerte itne arrenhantherrenhe areke-arle iperre itne akurne-irrerirreme arrantherre-arteke.”
44 Sim, que aflição os espera! Pois são como túmulos escondidos: as pessoas passam por cima deles sem saber onde estão pisando”.
45 Ikwere iperre-ngentyele, artwe Jew anyente, angkentye akngerre itne-kenheke-arle akaltyele-anthetyarte, Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, unte anwernenhe akurne atniweme, iwenheke-arle-ame unte anwerneke angkentye akurne yanhe angkeme?”
45 Então um especialista da lei disse: “Mestre, o senhor insultou também a nós com o que acabou de dizer”.
46 Kenhe Jesus-ele tyerneke, “Ayenge arrekantherre akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke alhwarrpe-irreme, Ngkartele arrenhantherrenhe alharlkwetyenhe! Arrantherre akwetethe-arle itirreme arne arrpe-anenheke tyerrtye arrpenhe areyele mpwaretyeke itnenhe akwetethe-arlke uternemele arne itnenhe mpwaretyeke. Kele arrantherre tyerrtye yanhe areye aremele, itnenhe alpe-eme-iletyeke arrangkwe-arle. Nhenge alartetyele-arle urrkapentye akngerre ikwerenhe uternemele-arteke arne ulthentye akngernetyeke re-arrpe. Nhenge re-arrpe uyarne akemelhe-ilemele akertne-iletyeke anyentele, alartetyele renhe akwenpele-arle arerle-aneme. Alakenhe anetyale anetyeke.
46 Jesus respondeu: “Sim, que aflição também os espera, especialistas da lei! Pois oprimem as pessoas com exigências insuportáveis e não movem um dedo sequer para aliviar seus fardos.
47 — ausente —
47 Que aflição os espera! Pois constroem monumentos para os profetas que seus próprios antepassados assassinaram.
48 — ausente —
48 Com isso, porém, testemunham que concordam com o que seus antepassados fizeram. Eles mataram os profetas, e vocês cooperam com eles construindo os monumentos!
49 Kenhe ayeye nhenhe anyente re-anteye Ngkartele, ingkirreke anthurreke-arle akaltye anthurre anemeke, arrule anthurre ileke. Re angkemele, ‘The Atyenge angkentye akngerre areye-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke yernetyenhe, tyerrtye areyeke Atyenge-akerte ilerrirretyeke. Kenhe itne akenhe awetyakenhe anetyenhe, arrangkwe anthurre akwete! Itne arrpenhe yanhe areyeke ahele-irrerirretyenhe, itnenhene atwerrirretyenhenge.’ Alakenhe re, Ngkartele re arrule anthurre ileke.
49 Foi a isto que Deus, em sua sabedoria, se referiu: ‘Eu lhes enviarei profetas e apóstolos, mas eles matarão alguns e perseguirão outros’.
50 — ausente —
50 “Portanto, esta geração será responsabilizada pelo assassinato de todos os profetas de Deus desde a criação do mundo,
51 — ausente —
51 desde o assassinato do justo Abel até o de Zacarias, morto entre o altar e o santuário. Sim, certamente esta geração será considerada responsável.
52 “Kenhe ayenge akenhe arrekantherre akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke alhwarrpe-irreke, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge tyerrtye areye Ngkarteke anerlte-anetyeke arrkernerlenge, arrantherre-arle arriwe metye-arteke-arle aneme, itnenhe ayakemele apmere Ngkarte-kenheke irrpenheme-ketye. Kele, arrantherre-arlke irrpenhetyeke arrangkwe-arle, kele arrantherre tyerrtye arrpenhe areye ayakeme-arle irrpenheme-ketye.”
52 “Que aflição os espera, especialistas da lei! Vocês se apossaram da chave do conhecimento e, além de não entrarem no reino, impedem que outros entrem”.
53 — ausente —
53 Quando Jesus se retirou dali, os mestres da lei e os fariseus ficaram extremamente irados e tentaram provocá-lo com muitas perguntas.
54 — ausente —
54 Queriam apanhá-lo numa armadilha, levando-o a dizer algo que pudessem usar contra ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.