Lucas 11
Angkentye Mwerre (AER) vs NVI
1 Arlte arrpenhele, Jesus Ngkarte Anyikweke angketyame. Re angkeke-arle-iperre aneke, atyewe ikwerenhe anyente ikwere-werne apetyeke ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwernenhe akaltyele-anthaye nthakenhe-akenhe Ngkarteke anwerne angkerrirretyeke. Unte itelareme, nhenge John-ele atyewe ikwerenhe areye-arle akaltyele-antheke-arteke, nthakenhe-akenhe Ngkarteke itne angkerrirretyeke.”
1 Certo dia Jesus estava orando em determinado lugar. Tendo terminado, um dos seus discípulos lhe disse: "Senhor, ensina-nos a orar, como João ensinou aos discípulos dele".
2 Kenhe Jesus itneke angkirtnerlenge, “Nhenge arrantherre Ngkarteke angkerrirremele, alakenhe angkerrirraye:
2 Ele lhes disse: "Quando vocês orarem, digam: ‘Pai! Santificado seja o teu nome. Venha o teu Reino.
3 Arlte nhenhenge anwernenhe merne anthaye.
3 Dá-nos cada dia o nosso pão cotidiano.
4 Anwerne akurne mpwareke-arle iperre,
4 Perdoa-nos os nossos pecados, pois também perdoamos a todos os que nos devem. E não nos deixes cair em tentação’ ".
5 — ausente —
5 Então lhes disse: "Suponham que um de vocês tenha um amigo e que recorra a ele à meia-noite e diga: ‘Amigo, empreste-me três pães,
6 — ausente —
6 porque um amigo meu chegou de viagem, e não tenho nada para lhe oferecer’.
7 “Kenhe kake akngerrepate re ngkwenge angkirtnerlenge, ‘Anwernenhe impaye, ingwe akngerrele imarte nhenhe. Iwenheke-ame unte apetyeke nhenge ingkirreke ankwe-arle interrirrerlenge-werne? Arrangkwe-arle, ayenge akeme-irretyakenhe ngenhe merne anthetyeke.’ Kenhe atyeyikwe re akenhe yanhe ikwerele akwete tnerle-anemele renhe apayuthnerle-aneme akwete anthurre.
7 "E o que estiver dentro responda: ‘Não me incomode. A porta já está fechada, e meus filhos estão deitados comigo. Não posso me levantar e lhe dar o que me pede’.
8 Kenhe the arrekantherre ileme, tyerrtye nhenhe re akeme-irretyange ngenhe merne anthetyeke atyeyikwe-arle anerlenge, arrangkwe-arle. Kenhe re akenhe akeme-irremele ngenhe anthetyenhe iwenhe apeke ikwere ahentye-aneme, unte-arle renhe akwete anthurre apayuthnerlenge.
8 Eu lhes digo: embora ele não se levante para dar-lhe o pão por ser seu amigo, por causa da importunação se levantará e lhe dará tudo o que precisar.
9 — ausente —
9 "Por isso lhes digo: Peçam, e lhes será dado; busquem, e encontrarão; batam, e a porta lhes será aberta.
10 — ausente —
10 Pois todo o que pede, recebe; o que busca, encontra; e àquele que bate, a porta será aberta.
11 “Kenhe arrantherre nthakenhe-arle irretyenhe alere arrekantherrenhe apeke irrpenngeke apayuthnerlenge? Arrantherre-ame renhe apmwe anthetyenhe? Arrangkwe! Arrantherre-arle renhe irrpennge-arrpe-arle anthetyenhe arlkwetyeke.
11 "Qual pai, entre vocês, se o filho lhe pedir um peixe, em lugar disso lhe dará uma cobra?
12 Arrantherre nthakenhe-arle irretyenhe re apeke arrenhantherrenhe kwarteke apayuthnerlenge? Arrantherre-ame renhe atnethakerte-arle anthetyenhe? Arrangkwe! Arrantherre renhe kwarte-arrpe-arle arlkwetyeke anthetyeke.
12 Ou se pedir um ovo, lhe dará um escorpião?
13 “Kele arrantherre ampe arrekantherrenhe areye arne mwerre antherlte-aneme itne arrenhantherrenhe apayuthnerlenge, kele arrantherre-arle akurne akwete mpwarerlte-anemenge. Kele Akngeye arrekantherrenhe alkere akertnele-arle anemeke arrantherre itirrewarremele iwenhe-arteke-arle Re aneke? Rarle nhenge mwerre anthurre aneme, arrekantherrenge mwerre akngerre ulkere, Re akenhe Utnenge Akngerre aywerrkele anthentye akngerre-arle arrantherre apayuthnerlenge.”
13 Se vocês, apesar de serem maus, sabem dar boas coisas aos seus filhos, quanto mais o Pai que está no céu dará o Espírito Santo a quem o pedir! "
14 Arlte arrpenhele, artwe anyente angketyakenhe arrentye-arle ikwerele-arlenge anekenge. Kenhe Jesus re akenhe artwe yanhe renhe angketyeke mwerre-ileke. Kenhe tyerrtye arrpenhe areyele arerrirreke renhe nthakenhe-ilerlenge, itne apatewarreke.
14 Jesus estava expulsando um demônio que era mudo. Quando o demônio saiu, o mudo falou, e a multidão ficou admirada.
15 Nhenge arrpenhemele arerrirreke renhe nthakenhe-ilerlenge, itne angkerrirreke, “Nthakenhe-arle-ame yanhele re-ante-arle arrentye yanhe renhe ayweperne? Kenhe Arrentye nhenge Beelzebul-ele ngangkere ikwerenhe renhe antheke. Arrantherre itelareme arrentye alartetye nhenge arrentye arrpenhe areyeke, alakenhenge akwele re arrentye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele.”
15 Mas alguns deles disseram: "É por Belzebu, o príncipe dos demônios, que ele expulsa demônios".
16 Kenhe arrpenhe areyele akenhe Jesus renhe arrkernemele urrtyirremele ware, ikwere angkerrirreke, “Unte tyerrtye itnenhene mwerre-ilaye ngangkerele unte itirreke Ngkartele-arle akwele ngenhe antheke-arle. Kenhe kele anwerne itelarerrirretyenhe Ngkarte ngkwenge akangkentye anemenge.”
16 Outros o punham à prova, pedindo-lhe um sinal do céu.
17 — ausente —
17 Jesus, conhecendo os seus pensamentos, disse-lhes: "Todo reino dividido contra si mesmo será arruinado, e uma casa dividida contra si mesma cairá.
18 — ausente —
18 Se Satanás está dividido contra si mesmo, como o seu reino pode subsistir? Digo isso porque vocês estão dizendo que expulso demônios por Belzebu.
19 Kenhe arrantherre akenhe angkeme arrentye Beelzebul arritnyele-arle akwele ngangkere ayenge antheme arrentye areye ayweperle-anetyeke tyerrtye areye-ngentyele. The apeke-arle arrentye aywepeme ngangkere ikwerenhele angwenhele-arle akenhe arrenhantherrenhe ngangkere antheke arrentye aywepetyeke? Arrentye Satan-eleye? Arrangkwe, Ngkartele-arle itnenhe ngangkere anthekenge arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre apale angkeme Beelzebul-ele akwele ayenge ngangkere ikwerenhe anthemenge arrentye areye aywepetyeke.
19 Se eu expulso demônios por Belzebu, por quem os expulsam os filhos de vocês? Por isso, eles mesmos estarão como juízes sobre vocês.
20 Kenhe Utnenge Ngkarte-kenhe re apele ayenge ngangkere-arle antheme the arrentye areye aywepetyeke. Arrantherre ayenge areke-arle iperrele arrentye ayweperlenge itelaretyenhe Ngkarte-arle apetyeke arrenhantherrenhe apurtelhe-iletyeke arrekantherre Alartetye anetyenhenge.”
20 Mas se é pelo dedo de Deus que eu expulso demônios, então chegou a vocês o Reino de Deus.
21 Kenhe ikwerenge-ntyele Jesus-ele itneke ayeye akweke artwe lterrke anthurre ikwere-akerte ileke, Satan nhenhe ikwere-akerte. “Kenhe artwe anyentele arne ingkirrekeke-artweye arntarnte-arerle-aneme apmere kwenele anerle-anemele anyelkngele inerrirreketye. Re irraweye anthurre anerle-aneme alkwerte-arlke-akerte, irrtyarte-arlke-akerte, alye-arlke-akerte anyelkngele inerrirreketye. Alakenhe rarle re akwetethenhe-akwetethe arntarnte-arepareme apmere ikwerenhe-arrpe.
21 "Quando um homem forte, bem armado, guarda sua casa, seus bens estão seguros.
22 Kenhe nthakenhe irretyenhe urreke re, nhenge arrpenhe apetyerlenge ikwerenge lterrke akngerre ulkere? Nthakenhe anteme-arle re irretyenhe nhenge lterrke akngerre yanhe re arne ikwerenhe areye anyelkngele inerlenge? Kenhe lterrke akngerrele akenhe artwe arrpenhe renhe atwetyenhe, alkwerte-arlke, irrtyarte-arlke ikwerenge-ntyele rakemele. Kele imerte re arne arrpenhe areye-arlke ikwerenge-ntyele ingkirrenyeke raketyenhe. Kele yanhe ikwerenge-ntyele re arrpenhe itnenhene anteme anthetyenhenge. Kele.” Kenhe ayeye nhenhe arratye anthurre rarle, Jesus-ele lterrke renhe Satan ikwerenge-ntyele rakemele aywepeke.
22 Mas quando alguém mais forte o ataca e vence, tira-lhe a armadura em que confiava e divide os despojos.
23 Kele yanhe ikwerenge-ntyele, Jesus tyerrtye Jew areyeke angkeke, “Tyerrtye apeke atyengenge apurte urrkapetyakenhe kele re arrentye Satan-kenhe-arle atyenge ahele-irremele. Re apeke tyerrtye areye Ngkarte-werne akngetye-alpetyakenhe kele re itnenhe aterele-anthemele atyenge-ketyenge aywepemele.”
23 "Aquele que não está comigo é contra mim, e aquele que comigo não ajunta, espalha.
24 Kenhe Jesus re angkeke, “Nhenge arrentye tyerrtye ikwerenge-ntyele arratemele, re apmere ingkinyele-arteke anteme anemenge, tyerrtye arrpenhe anetyakenhe anteme, arrangkwe anthurre. Kenhe arrentye-arle apmere kwatye-kwenyele-arlke ahurratye untherle-apemele, apmere mwerreke arerle-apemele anetyeke. Kenhe re apeke apmere mwerreke uyarne aremele anetyeke re ilelhemele alhepalheme, ‘Ayenge-arle tyerrtye nhenge-werne alpetyeke itirreme ikwerele-arlenge arrekwele ayenge-arle aneke-werne. Kenhe arrpenheke arrangkwe rarle re lyete aneme.’
24 "Quando um espírito imundo sai de um homem, passa por lugares áridos procurando descanso, e não o encontrando, diz: ‘Voltarei para a casa de onde saí’.
25 Arratye rarle, arrentye tyerrtye nhenge-werne alpemele renhe aretye-alpeke apmere alkarle-arteke renhe ingkirreke-arle akngarte-iwerlenge.
25 Quando chega, encontra a casa varrida e em ordem.
26 Re anteme alpemele arrentye 7-pele arrpenhe akngetye-alpeke, ikwerenge akurne anthurre ulkere-arle. Kele itne tyerrtye yanheke irrpirtnewarremele atneme ikwerele-arlenge apmere mpwaremele. Kenhe yanhe ikwerenge-ntyele, tyerrtye arrentye areye-akerte re akurne awethe-arle re anekenge-ntyele anpere anthurre anteme aneme.”
26 Então vai e traz outros sete espíritos piores do que ele, e entrando passam a viver ali. E o estado final daquele homem torna-se pior do que o primeiro".
27 Jesus-ele akwete renhe-arle arrentye itne-akerte ilerle-anemenge, arelhe re akenhe Jesus ikwere angkeke, “Kele the itelareme meye ngkwinhe kele re mwerre akangkentye anthurre anerle-aneme. Re ngenhe atnyeneke amangkelhe-ilemele!”
27 Quando Jesus dizia estas coisas, uma mulher da multidão exclamou: "Feliz é a mulher que te deu à luz e te amamentou".
28 Kenhe Jesus arelheke angkirtnerlenge, “Yanhe apeke apele arratye rarle. Kenhe the akenhe ngenhe ileme, angwenhele apeke angkentye Ngkarte-kenhe mwantyele aweme, kenhe Ngkartele renhe-arle akangkentye anthurre mpwarerlenge!”
28 Ele respondeu: "Antes, felizes são aqueles que ouvem a palavra de Deus e lhe obedecem".
29 — ausente —
29 Aumentando a multidão, Jesus começou a dizer: "Esta é uma geração perversa. Ela pede um sinal miraculoso, mas nenhum sinal lhe será dado, exceto o sinal de Jonas.
30 — ausente —
30 Pois assim como Jonas foi um sinal para os ninivitas, o Filho do homem também o será para esta geração.
31 — ausente —
31 A rainha do Sul se levantará no juízo com os homens desta geração e os condenará, pois ela veio dos confins da terra para ouvir a sabedoria de Salomão, e agora está aqui o que é maior do que Salomão.
32 — ausente —
32 Os homens de Nínive se levantarão no juízo com esta geração e a condenarão; pois eles se arrependeram com a pregação de Jonas, e agora está aqui o que é maior do que Jonas".
33 Arlte arrpenhele re, Jesus tyerrtye itneke angkeke, “nhenge tyerrtyele apmere kweneke-arle lamp alkngenthe-ilemele imerte urtne akwekele artetyakenhe anemele, kenhe re akenhe akertneke arrernemele ingkirrekele alkngenthe irrelenge aretyenhenge.
33 "Ninguém acende uma candeia e a coloca em lugar onde fique escondida ou debaixo de uma vasilha. Pelo contrário, coloca-a no lugar apropriado, para que os que entram possam ver a luz.
34 Alknge ngkwinhe-arle alkngenthe-arteke tyerrtye ngkwinheke. Alknge mwerre apeke unte mwerre aretyeke, unthemele mwerre. Kenhe alknge ngkwinhe akurne apeke, ingwemertele aneme-arteke, aretyeke arrangkwe-arle, unte itelaretyakenhe-arle irreme.
34 Os olhos são a candeia do corpo. Quando os seus olhos forem bons, igualmente todo o seu corpo estará cheio de luz. Mas quando forem maus, igualmente o seu corpo estará cheio de trevas.
35 Alakenhe ikweretye rarle, arrantherre mwantye anthurre anerrirraye. Alkngenthe impene Ngkarte-kenhele arrenhantherrenhe iwerre arratye arrekwele-ileme.
35 Portanto, cuidado para que a luz que está em seu interior não sejam trevas.
36 Kenhe arrantherre Ngkarte ikwere arratye mwerre rarle apenterlte-anaye, arrantherre arrtyernelhemele alkngenthe akngerre-arteke. Ingwemertele arrenhantherrenhe artetyakenhe ntulye-arteke.” Alakenhe renhe-arle Jesus-ele itneke ileke.
36 Logo, se todo o seu corpo estiver cheio de luz, e nenhuma parte dele estiver em trevas, estará completamente iluminado, como quando a luz de uma candeia brilha sobre você".
37 Jesus tyerrtye itneke angkeke-arle-iperrenge, kenhe artwe Pharisee areye-ngentyele anyente ikwere-werne apetyemele angketye-alheke, “Atyengenge apetyaye apmere atyinhe-werne merne arlkwetyeke.” Kenhe Jesus re akenhe ikwerenge alheke apmere ikwerenhe-werne.
37 Tendo terminado de falar, um fariseu o convidou para comer com ele. Então Jesus foi, e reclinou-se à mesa;
38 Kenhe artwele merne Jesus ikwere akngetyeke, re arlkwerlenge. Kenhe urreke merne renhe arlkwetyenhenge re iltyeke-amparre alhewelhetyakenhe, arrangkwe-arle. Kenhe Pharisee akenhe Jesus-eke apatemele angkeke, “Urreke unte merne arlkwetyenhenge, iltyeke-amparre alhewelhaye, angkentye Moses-kenhenge ularre mwerrentye.”
38 mas o fariseu, notando que Jesus não se lavara cerimonialmente antes da refeição, ficou surpreso.
39 Kenhe Jesus re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Urreke arrantherre Pharisee areyele arlkwerrirretyenhenge, arrantherre tyampite uthene plate uthene akethe-ante urlkernemele, kwene akenhe aternnge-arle. Arrantherre yanhe-arteke, arrantherre-arrpe akethele alkarle anthurre mpwarelhemele, kenhe kwenele akurne akwete anerrirreme. Arrantherre arrpenhe areyenge anyelkngele ineme, ankeye akngerre-inpe anerrirremele.
39 Então o Senhor lhe disse: "Vocês, fariseus, limpam o exterior do copo e do prato, mas interiormente estão cheios de ganância e da maldade.
40 Arrantherre arerte! Ngkartele tyerrtye arrenhantherrenhe mpwareke, kwene-arlke arrenhantherrenhe re mpwareke, utnenge-arlke, akurrknge-arlke. Kenhe arrantherre akenhe aketheke ware itirrewarreme iwenhe ikwere apeke-arlke arrpenhe areyele arerrirretyeke.
40 Insensatos! Quem fez o exterior não fez também o interior?
41 Ngkarte arrekantherre ahentye-aneme arne-arlke anetyakenhe areye-arle arntarnte-arerrirretyeke. Nhenhe ikwere-arle Re ahentye-aneme: Arrantherre apeke merne atnyenewarreme, itnenhene antherrirre. Nhenge arrantherre itnenhene antherrirremele, arrantherre angkentye akngerre Moses-kenhe renhe-arle apentewarreme.
41 Mas dêem o que está dentro do prato como esmola, e verão que tudo lhes ficará limpo.
42 “Kenhe arrantherre Pharisee areye, ayenge arrekantherre alhwarrpe-arle-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge arrantherre arne akweke areye karteneke ngkerneme itne lyaperlenge, arunthe akweke arlpelhe-akerte areye, arne akweke nhenge mint-arlke, rue-arlke, merne atherrke arrpenhe areye-arlke. Kele imerte itneke-ngentyele arrantherre merne annge 100 akngeme, imerte akngakemele Ngkarteke 10-pele anthemele angkentye ikwerenhenge-arle anemenge. Alakenhe nhenhe rarle angkentye Moses-kenhenge ularre. Kele mwerre-arle. Kenhe arrantherre-artaye? Arrantherre-tetye-arle akenhe angkentye Moses-kenhe nhenhe renhe apentewarretyeke, tyerrtye arrpenhe itneke-arlke mwerre anerrirraye, Ngkarte ikwere-arlke ahentye-anerrirretyeke anteye.
42 "Ai de vocês, fariseus, porque dão a Deus o dízimo da hortelã, da arruda e de toda a sorte de hortaliças, mas desprezam a justiça e o amor de Deus! Vocês deviam praticar estas coisas, sem deixar de fazer aquelas.
43 “Kenhe arrantherre Pharisee areye, ayenge arrekantherre alhwarrpe-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge arrantherre tyatye akweke-werne alherlte-iwemele, arrantherre imerte apmere mwerre akngerreke-arle arerlte-apeme arrernelhetyeke. Nhenhe akurne-arle. Nhenge arrantherre alhemele merne uthene kere uthene inetyeke, arrantherre arnterre anthurre-arle akangkemele tyerrtye arrpenhe areye arrekantherre akaperte kwene-irrerlenge, akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke akerlenge.
43 "Ai de vocês, fariseus, porque amam os lugares de honra nas sinagogas e as saudações em público!
44 “Kenhe ayenge akenhe Pharisee areye alhwarrpe-arle-irreme, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Kenhe arrpenheme itirrewarreme arrantherre-arle mwerre anerrirremenge akwele. Kenhe arrangkwe-arle. Kenhe arrantherre akurne iperte areye-arteke ilweke-arle areye-arle arteke. Kenhe arrpenhe nhenhe areyele apeke ahelhe iperte areye itelarerrirretyakenhe-arle, itne iperte yanhe areyele akertnele tyanenhemele alherlte-iwepiweme itne itelaretyakenhe areye apeke. Kenhe itne apeke alakenhe renhe mpwarewarreme, kele angkentye Moses-kenhenge ularre itne akurne-irretyenhenge Temple Jew areye-kenheke irrpetyeke arrangkwe, week anyenteke. Kenhe yanhe-arteke tyerrtye itne akutne arrantherre-arle akurne anemenge. Kele imerte itne arrenhantherrenhe areke-arle iperre itne akurne-irrerirreme arrantherre-arteke.”
44 "Ai de vocês, porque são como túmulos que não se vêem, por sobre os quais os homens andam sem o saber! "
45 Ikwere iperre-ngentyele, artwe Jew anyente, angkentye akngerre itne-kenheke-arle akaltyele-anthetyarte, Jesus-eke angkeke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, unte anwernenhe akurne atniweme, iwenheke-arle-ame unte anwerneke angkentye akurne yanhe angkeme?”
45 Um dos peritos na lei lhe respondeu: "Mestre, quando dizes essas coisas, insultas também a nós".
46 Kenhe Jesus-ele tyerneke, “Ayenge arrekantherre akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke alhwarrpe-irreme, Ngkartele arrenhantherrenhe alharlkwetyenhe! Arrantherre akwetethe-arle itirreme arne arrpe-anenheke tyerrtye arrpenhe areyele mpwaretyeke itnenhe akwetethe-arlke uternemele arne itnenhe mpwaretyeke. Kele arrantherre tyerrtye yanhe areye aremele, itnenhe alpe-eme-iletyeke arrangkwe-arle. Nhenge alartetyele-arle urrkapentye akngerre ikwerenhe uternemele-arteke arne ulthentye akngernetyeke re-arrpe. Nhenge re-arrpe uyarne akemelhe-ilemele akertne-iletyeke anyentele, alartetyele renhe akwenpele-arle arerle-aneme. Alakenhe anetyale anetyeke.
46 "Quanto a vocês, peritos na lei", disse Jesus, "ai de vocês também! porque sobrecarregam os homens com fardos que dificilmente eles podem carregar, e vocês mesmos não levantam nem um dedo para ajudá-los.
47 — ausente —
47 "Ai de vocês, porque edificam os túmulos dos profetas, sendo que foram os seus próprios antepassados que os mataram.
48 — ausente —
48 Assim vocês dão testemunho de que aprovam o que os seus antepassados fizeram. Eles mataram os profetas, e vocês lhes edificam os túmulos.
49 Kenhe ayeye nhenhe anyente re-anteye Ngkartele, ingkirreke anthurreke-arle akaltye anthurre anemeke, arrule anthurre ileke. Re angkemele, ‘The Atyenge angkentye akngerre areye-arlke, akaltyele-anthenhe-anthenhe areye-arlke yernetyenhe, tyerrtye areyeke Atyenge-akerte ilerrirretyeke. Kenhe itne akenhe awetyakenhe anetyenhe, arrangkwe anthurre akwete! Itne arrpenhe yanhe areyeke ahele-irrerirretyenhe, itnenhene atwerrirretyenhenge.’ Alakenhe re, Ngkartele re arrule anthurre ileke.
49 Por isso, Deus disse em sua sabedoria: ‘Eu lhes mandarei profetas e apóstolos, dos quais eles matarão alguns, e a outros perseguirão’.
50 — ausente —
50 Pelo que, esta geração será considerada responsável pelo sangue de todos os profetas, derramado desde o princípio do mundo:
51 — ausente —
51 desde o sangue de Abel até o sangue de Zacarias, que foi morto entre o altar e o santuário. Sim, eu lhes digo, esta geração será considerada responsável por tudo isso.
52 “Kenhe ayenge akenhe arrekantherre akaltyele-anthenhe-anthenhe areyeke alhwarrpe-irreke, kenhe Ngkartele akenhe arrenhantherrenhe ipmentye iweme! Nhenge tyerrtye areye Ngkarteke anerlte-anetyeke arrkernerlenge, arrantherre-arle arriwe metye-arteke-arle aneme, itnenhe ayakemele apmere Ngkarte-kenheke irrpenheme-ketye. Kele, arrantherre-arlke irrpenhetyeke arrangkwe-arle, kele arrantherre tyerrtye arrpenhe areye ayakeme-arle irrpenheme-ketye.”
52 "Ai de vocês, peritos na lei, porque se apoderaram da chave do conhecimento. Vocês mesmos não entraram e impediram os que estavam prestes a entrar! "
53 — ausente —
53 Quando Jesus saiu dali, os fariseus e os mestres da lei começaram a opor-se fortemente a ele e a interrogá-lo com muitas perguntas,
54 — ausente —
54 esperando apanhá-lo em algo que dissesse.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Lucas 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.