João 7
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Nhenge arne yanhe areye aneke-iperrele, Jesus apmere arrpe-anenhe ikwerele untherle-apeke nhenge Galilee ampinyele. Re Judea ampinye-werne alhetyeke ahentye-anetyakenhe, rarle itelaremenge nhenge Jew akngerrepate areyele-arle renhe irrerlknge atwetyeke.
1 Depois disso, Jesus viajou pela Galileia. Queria ficar longe da Judeia, onde os líderes judeus planejavam sua morte.
2 Kele arlte arrawe-irrentye akngerre Jew areye-kenhe arrpenhe anteme itwe-irreme, “Ilthele Aneme” akeme.
2 Logo, porém, chegou o tempo da celebração judaica chamada Festa das Cabanas,
3 Atyeyikwe Jesus kenhe anteme ikwere angkeke, “Unte kwenhe impemele alhetyeke apmere Judea-werne alhetyeke, arne ilernpenye areye yanhe ikwerenge mpwaretyeke, nhenge yanhenge apententye akngerre ngkwinhe areyele itnenhene aretyenhenge!
3 e os irmãos de Jesus lhe disseram: “Saia daqui e vá à Judeia, onde seus seguidores poderão ver os milagres que realiza.
4 Nhenge tyerrtye apeke ahentye-aneme awentye-awerle anthurre irreme, tyerrtye arrpenhemele renhe alhengke anthurre areme. Re anteme arne arrpe-anenhe nhenge ahelhe akethenge mpwarerlenge kele ingkirrekele anteme renhe aretyeke. Re kwenhe arne anyelknge-anyelkngele mpwaretyale anetyeke. Kele nhenge alakenhe anteyele arrantherre arne areye ahelhe akethenge mpwaretyeke nhenge tyerrtye areyele arrenhantherrenhe aretyenhenge arrenhantherrenhe alhengke-anthurre-areme, tyerrtye ingkirreke anthurre apmere ahelhe nhenhente-arlkentye.”
4 Você não se tornará famoso escondendo-se dessa forma. Se você pode fazer coisas tão maravilhosas, mostre-se ao mundo!”.
5 Itne kwenhe itelaretyakenhe aneke nhenge rarle Akngeyenge-ntyele apetyeke, alakenhe ikwerenge re-anteme itne alakenhe ikwere angkeke.
5 Pois nem mesmo seus irmãos criam nele.
6 Kele Jesus anteme itneke angkirtneke, “Arlte lyete kwenhe arratye anetyakenhe nhenge ayenge alhetyeke. Kele arrantherre nhenge ilengare apeke alhetyekele aneme.
6 Jesus respondeu: “Agora não é o momento certo de eu ir, mas vocês podem ir a qualquer hora.
7 Tyerrtye ingkirreke nhengele ayenge arratye itelaretyakenhe aneme areye-arle arrekantherre ahentye-anetyakenhe-irreme. Kenhe itne akenhe ayenge kwenhe ilkelhetyakenhele tharle kwenhe akwetethe itnenhe ilerle-anemenge nhenge iwenhele itne-arle mpwarerlte-aneme kwenhe akurne aneme.
7 O mundo não pode odiá-los, mas a mim ele odeia, pois eu o acuso de fazer o mal.
8 Arrantherre arrekwele alhaye arrawe-irrentye yanhe ikwere-werne. Ayenge-arle Jerusalem-werne alhetyakenhele aneme arrawe-irrentye ikwere-werne lyete kwenhe aneme, arlte arratye anetyakenhe nhenge ayenge alhetyeke.”
8 Vão vocês. Eu ainda não irei a essa festa, pois meu tempo ainda não chegou”.
9 Nhenge rarle angkeke-iperrele re akweke ware aneke ingkerne apmere Galilee-le. Atyeyikwe areye-ante ware alheke.
9 Tendo dito isso, permaneceu na Galileia.
10 Nhenge, atyeyikwe areye-arle alheke-iperrele arrawe-irrentye ikwere, re alheke-anteye. Re kwenhe akethele alhetyakenhe aneke, re kwenhe alengke-iwelhemele alheke nhenge tyerrtye areyele renhe uyarne alengke-aretyenhenge.
10 Contudo, depois que seus irmãos partiram para a festa, ele também foi, mas em segredo, permanecendo distante dos olhos do público.
11 Kele arrawe-irrentye yanhe ikwerenge Jew akngerrepate areye ikwere aretyame nhenge itne renhe arntwirrketyeke. Itne tyerrtye areye apayuthnetyame, “Artwe nhenge-ame nthenhe?”
11 Os líderes judeus tentavam encontrá-lo na festa e perguntavam se alguém o tinha visto.
12 Tyerrtye areye yanhe ikwerele Jesus-akerte arretyelhe-ilerretyeme. Arrpenheme akenhe angketyame “Re kwenhe artwe mwerre aneme!” Kenhe arrpenhe areye akenhe angketyame-anteyele alakenhe, “Arrangkwe, re kwenhe urrtyirremele angkeme, re tyerrtye areye urrtyekelhe-ileme.”
12 Havia muita discussão a seu respeito entre as multidões. Alguns afirmavam: “Ele é um homem bom”, enquanto outros diziam: “Ele não passa de um impostor, que engana o povo”.
13 Ikwere-akerte akethenge angketyakenhele aneke nhenge itne-arle atere-anteye-arle-irreke nhenge Jew akngerrepate areye-ketyenge.
13 Mas ninguém tinha coragem de falar sobre ele em público, por medo dos líderes judeus.
14 Arrawe-irrentye nhenhe re-anteme nhenge arlte seven-peleke-atwetye. Nhenge mpwepe-ulkerenge ingwe atherre-arle iperre, Jesus tyatye Jew areye-kenheke irrpenheke tyerrtye areyeke angketyame itnenhe akaltyele-anthemele.
14 Então, na metade da festa, Jesus subiu ao templo e começou a ensinar.
15 Nhenge Jew akngerrepate areyele-arle renhe aweke nhenge iwenhele re angketyame itne apatemele anthurre angkerreke, “Artwe nhenhele kwenhe school anwerne-kenheke irretyakenhe nhenge atywerrenge anwerne-kenheke akaltye-irretyeke, kele nthakenhe-arle-ame re akaperte altywere anthurre anetyeke nhenge ingkirreke anthurre itelaremele?”
15 Os judeus que estavam ali ficaram admirados ao ouvi-lo. “Como ele sabe tanto sem ter estudado?”, perguntavam.
16 Jesus anteme itneke angkirtneke, “Angkentye nhenhe tharle akaltyele-antheme kwenhe atyenge-ngentyele apetyetyakenhe, angkentye nhenhe re kwenhe Akngeyenge-ntyele apetyeme, nhenge Rarle ayenge yerneke.
16 Jesus lhes respondeu: “Minha mensagem não vem de mim mesmo; vem daquele que me enviou.
17 Angwenhele apeke mpwareme iwenhele Akngeye ahentye-aneme, kele re itelaretyenhenge nhenge iwenhe-akertele the akaltyele-antheme-akerte. Re nhenge itelaretyenhenge Akngeyele apeke-arle aneme nhenge ayenge akaltyele-antheke, nhenge ayenge apeke ayenge-arrpe angkeme, ayenge apekele angkerle-aneme arne iwenhe apeke ikwere akaperte atyinhe-ngentyele ware. The apeke tyatye atweme, ithwenge apeke.
17 Quem quiser fazer a vontade de Deus saberá se meu ensino vem dele ou se falo por mim mesmo.
18 Ayenge apeke angkerlenge nhenge akaperte atyinhe-ngentyele ware arrpenhe areyele ayenge akertnele utyernetyeke. The kwenhe alakenhe mpwaretyakenhe. Kele-anteyele the-tetye arne areye nhenge mpwareme nhenge arrpenhe areyele akertne utyernetyenhenge Rarle ayenge yerneke. Ayenge angkentye akngerre angkentye iwenhele arratye aneme. Ayenge kwenhe urrtyirretyakenhe.
18 Aquele que fala por si mesmo busca sua própria glória, mas quem procura honrar aquele que o enviou diz a verdade, e não mentiras.
19 Atywerrenge yanhe-akerte itirrewarraye nhenge Moses-elarle arrenhantherrenhe antheke. Arrantherre kwenhe arne yanhe areye mpwaretyakenhe nhenge atywerrenge yanhele-arle ilemeke. Kele iwenhenge-arle-ame arrantherre ayenge irrerlknge atwetyeke ahentye-aneme, angkemele-arlke the akwele arne yanhe areye mpwaretyakenhele nhenge atywerrengele ilemeke?”
19 Moisés lhes deu a lei, mas nenhum de vocês obedece a ela. Então por que procuram me matar?”.
20 Kenhe arrpenheme akenhe angkirtneke, “Nhenhe angkemele kwenhe unte imerneme unte-arle arrentye atnyeneme! Anwerneke ilaye, angwenhe areyele-ame ngenhe irrerlknge atwetyeke ahentye aneme?”
20 A multidão respondeu: “Você está possuído por demônio! Quem procura matá-lo?”.
21 Jesus akenhe itneke angkirtneke, “Tharle arne mwerre akngerre mpwarekenge nhenge tyerrtye angkwerre-iwemele nhenge Arlte Apurrkele, alakenhe ikwerenge anteme arrantherre ingkirreke apateme anthurre.
21 Jesus respondeu: “Eu fiz um milagre no sábado, e vocês ficaram admirados.
22 — ausente —
22 No entanto, vocês também trabalham no sábado quando obedecem à lei da circuncisão que Moisés lhes deu, embora, na verdade, a circuncisão tenha começado com os patriarcas, muito antes da lei de Moisés.
23 — ausente —
23 Pois, se o tempo certo de circuncidar seu filho cai no sábado, vocês realizam a cerimônia, a fim de não quebrar a lei de Moisés. Então por que ficam indignados comigo pelo fato de eu curar um homem no sábado?
24 Akngerre itirretyale anaye nhenge arne iwenheke apeke re arratye nhenge apale apekele anemeke nhenge iwenhe apeke renhe ware aremele! Arrekwele-arle, mwantye itirretyeke, nhenge iwenhele arratye mwerre anemeke itirrentye akngerre!”
24 Não julguem de acordo com as aparências, mas julguem de maneira justa”.
25 Arrpenheme nhenge Jerusalem-arle anemeke-arle kwenhe uyarne itelareke, itne angkerreke, “Artwe nhenhe-ame aneme, alartetye areyele-arle akwetethe untherlte-aneme nhenge itne kwenhe ahentye-aneme nhenge renhe irrerlknge atwetyeke?
25 Alguns do povo, que moravam em Jerusalém, começaram a perguntar uns aos outros: “Não é este o homem a quem procuram matar?
26 Araye, yanhe kwenhe re! Re kwenhe itnekenge arrekwele tnerle-aneme akethe anthurrele angkerle-aneme nhenge ingkirrekele awetyeke, kenhe lyete anteme itne akenhe akwenpele awerle-anenhe! Itne kwenhe renhe alkngetherre iletyakenhe. Itne apekele itirreme rarle Christ arratyele anemeke nhenge renhe Akngeyele-arle alhileke yernetyeke.
26 Aqui está ele, porém, falando em público, e não lhe dizem coisa alguma. Será que nossos líderes acreditam que ele é o Cristo?
27 Artwe nhenhe apeke kwenhe Messiah anetyakenhe, anwerne-arle kwenhe itelaremenge re apmere nthenhe-arenye re apetyeke-ngentyele. Nhenge Messiah anthurre apetyerlenge tyerrtye areye kwenhe apale anetyenhe nhenge re nthenhe-arenye-arle.” Alakenhe renhe Jerusalem-arenye areye angkerreke.
27 Mas como pode ser este homem? Sabemos de onde ele vem. Quando o Cristo vier, ninguém saberá de onde ele é”.
28 Itne itelareke Jesus-arle Nazareth-arenye. Kele Jesus-arle tyerrtye areye akngerre tyatye akngerre kwenenge akaltyele-anthetyame tyatye re arnterre anthurre arlkeke, “Arrantherre-ame atyenge arratye akaltye, ayenge apeke nthenhe-arenye? Arrangkwe, arrantherre kwenhe akutne aneme. Ayenge kwenhe ware apetyetyakenhe. Kele, Akngeyele-arle kwenhe nhenge ayenge arratye yernekele, Re akwetethe arratye mwerre anerle-aneme. Arrantherre kwenhe ikwere akutne aneme.
28 Enquanto ensinava no templo, Jesus disse em alta voz: “Sim, vocês me conhecem e sabem de onde eu venho. Mas não estou aqui por minha própria conta. Aquele que me enviou é verdadeiro, e vocês não o conhecem.
29 Ayenge-ante ware kwenhe ikwere akaltye aneme, ayenge kwenhe ikwerenge-ntyele apetyekenge. Re kwenhe aneme nhenge ayenge-arle yerneke apmere ahelhe nhenhe-werne!”
29 Mas eu o conheço, porque venho dele, e ele me enviou a vocês”.
30 Nhenge akngerrepate Jew-arenye areyele nhenhe renhe awemele, arrpenheme itirreke nhenge renhe arntwirrketyeke. Arrangkwele akenhe aneke tyerrtyele kwenhe iltye arrernetyakenhe aneke arlte kwenhe anetyakenhe aneke-arle nhenge renhe arrpenhe areyele irrerlknge atwetyeke.
30 Então tentaram prendê-lo, mas ninguém pôs as mãos nele, porque ainda não havia chegado sua hora.
31 Kenhe arrpenhemele kwenhe renhe arratye itelareke nhenge rarle Akngeyenge-ntyele apetyeke, itne angkerreke, “Nhenhe kwenhe Messiah re aneme, nhenge Akngeyele-arle alhileke yernetyeke, rarle ngangkere akngerre-akertele arne mwerre anthurre areye mpwaremenge. Arrpenhele kwenhe arne mwerre anthurre alakenhe areye uyarne mpwareme yanhe rarle mpwareke-arteke. Re kwenhe alhileke-arle aneme.”
31 Muitos entre as multidões no templo creram nele e diziam: “Afinal, alguém espera que o Cristo faça mais sinais do que este homem tem feito?”.
32 Pharisee arrpenhemele anteme aweke tyerrtye areye arretyelhetyelhe-ilerrerlenge Jesus-akerte. Kele itne anteme kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyenge apurte-irrereke itnekenge angkemele. Itne anteme thultye arrpenheme yerneke Jesus arntwirrketyeke.
32 Quando os fariseus ouviram que as multidões sussurravam essas coisas, eles e os principais sacerdotes enviaram guardas do templo para prendê-lo.
33 Nhenge Jesus-ele itnenhe anaremele, itneke angkeke, “Ayenge kwenhe arrekantherrenge awethe akweke-ulkere anetyenhe, kele ayenge alpetyenhe nhenge ikwere-werne ayenge yerneke-arle-werne.
33 Jesus, porém, lhes disse: “Estarei com vocês só um pouco mais. Então voltarei para aquele que me enviou.
34 Kele arrantherre anteme atyenge apale unthetyenhe, arrantherre atyenge arrangkwele aretyenhe. Arrantherre uyarne apetyetyenhe apmere ayenge-arle alheme-werne.”
34 Vocês procurarão por mim, mas não me encontrarão. E não poderão ir para onde eu vou”.
35 Jew akngerrepate areyele uyarne itelareke nhenge iwenhele re angketyameke itne anteme angkerreke, “Nthenhe-werne-ame artwe nhenhe alhetyenhe nhenge anwerne akwele uyarne renhe aretyenhenge? Jew arrpenheme irrarnpe-irremele alheke Greek angkentye akngerre areyenge itne anetyeke alheke. Re apeke-ame apmere nhenhe impemele alhetyenhe itnekenge anemele-arlke itnenhe akaltyele-antheme?
35 Os judeus se perguntavam: “Para onde ele pretende ir? Será que planeja partir e ir aos judeus em outras terras? Talvez até ensine aos gregos!
36 Anwerne kwenhe uyarne nhenge itelareme iwenhele artwe nhenhe angkerle-anemeke. Nhenge re angkemele ‘Arrantherre atyenge unthemele, kenhe arrantherre atyenge uyaretyeke,’ re awethe angkeke, ‘Arrantherre uyarne apetyetyenhe apmere ayenge-arle alheme-werne, arrangkwe-arle.’ Nthakenhe-ame re angkerle-aneme?” Alakenhe renhe kwenhe Jew akngerrepate areye angkerretyame.
36 O que ele quer dizer quando fala: ‘Vocês procurarão por mim, mas não me encontrarão’ e ‘Não poderão ir para onde eu vou’?”.
37 Arlte ingkerne antemele aneke arrawe-irrentye ikwerele, nhenge arlte atyeperre anthurre-arle anekele, Jesus akeme-irremele tneke tyatye akngerre yanhe kwene ikwerenge arnterre anthurre re angkeke, “Nhenge angwenhe apeke rarle angkethakwe awelhemele, kwenhe atyenge-werne apetyetyeke antywetyeke.
37 No último dia, o mais importante da festa, Jesus se levantou e disse em alta voz: “Quem tem sede, venha a mim e beba!
38 Nhenge itne arrule anthurre intelhe-ileke pwekeke alakenhe, ‘Nhenge angwenhele apeke ayenge arratye itelareme, ikwerenge-ntyele kwatye untetyenhe. Utnenge ikwerenge-ntyele kwatye renhe itethe-werne akngetyerlenge, akwetethe untemele.’”
38 Pois as Escrituras declaram: ‘Rios de água viva brotarão do interior de quem crer em mim’”.
39 Nhenge Jesus-arle yanhe renhe angkeke, re kwenhe angketyame Utnenge Akngerre-akerte nhenge yanhe areyele-arle renhe arratye itelareme kele urreke inetyenhenge. Urreke anteme Utnenge Akngerre-arle itneke-ngentyele akwetethe untetyenhe nhenge kwatye pintye-arteke. Kenhe yanhe ikwerenge Utnenge Akngerre-arle apetyetyakenhe akwete-arle aneke, Jesus kwenhe ilwetyakenhe anerlenge, akeme-irremele alpeke Akngeye-werne, re kwenhe apmere ahelhe nhenhele anetyarte akwele.
39 Quando ele falou de “água viva”, estava se referindo ao Espírito que seria dado mais tarde a todos que nele cressem. Naquela ocasião o Espírito ainda não tinha sido dado, pois Jesus ainda não havia sido glorificado.
40 Nhenge arelhe arrpenhemele-arle angkentye nhenhe renhe awerrirreke, itne angkerrirreke, “Nhenhe re apeke kwenhe artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre, yanhe aneke nhenge Ngkartele-arle alhileke nhenge yernetyeke, urreke Messiah apetyetyenhenge! Re apeke kwenhe aneme nhenge anwerne akarelhetyarteke.”
40 Quando as multidões o ouviram dizer isso, alguns declararam: “Certamente este homem é o profeta por quem esperávamos”.
41 Kenhe arrpenhe areye angkerlenge, “Arrangkwe, re apeke kwenhe Messiah aneme yanhe nhenge Akngeyele alhileke nhenge yernetyeke-arle!” Arrpenhe areye akenhe, itirreme Jesus-arle Galilee-arle akwele akweke inteke-arle angkerrirreme, “Arrangkwe, Messiah kwenhe ahelhe Galilee-ngentyele apetyetyakenhe!
41 Outros afirmaram: “Ele é o Cristo”. E ainda outros disseram: “Não é possível! O Cristo virá da Galileia?
42 Anwerne kwenhe nhenheke akaltye aneme tyerrtye angwenhele-arle apeke re kwenhe angkentye Ngkarte-kenhe intelhe-ileke nhenge Pweke-nge arrule anthurre alakenhe, ‘Messiah kwenhe Alartetye nhenge David-kenheke-artweye areye-ngentyele arratetyenhe, re Bethlehem-ele akweke intetyenhe nhenge King David-ele anetyartele!’”
42 As Escrituras afirmam claramente que o Cristo nascerá da linhagem real de Davi, em Belém, o povoado onde o rei Davi nasceu”.
43 Alakenhe re-anteme arelhe arrpe-anenhe angkeke, akalke-irreke nhenge iwenhe-arle itne itirretyameke Jesus-akerte.
43 Assim, a multidão estava dividida a respeito de Jesus.
44 Arrpenheme itirreke nhenge renhe arntwirrketyeke, itne akenhe renhe impeke arntwirrketyale anteme.
44 Alguns queriam que ele fosse preso, mas ninguém pôs as mãos nele.
45 Nhenge thultye areye, nhenge tyatye akngerre Jew areye-kenhe arntarnte-arentye akngerre areye-arle, anteme apetyalpeke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areye-werne, Pharisee areye-werne, itne akenhe Jesus arntwirrketyakenhe akwetele. Kele tyatye akngerrepate areye itneke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre renhe arntwirrketyakenhe aneke nhenhe-werne akngetye-alpetyakenhele?”
45 Quando os guardas do templo voltaram sem ter prendido Jesus, os principais sacerdotes e fariseus perguntaram: “Por que vocês não o trouxeram?”.
46 Thultye itne anteme angkirtneke, “Anwerne renhe uyarne arntwirrkeme. Artwe nhengele kwenhe ayeye mwerre ilerle-aneme. Arne areye rarle angkerle-aneme kwenhe arrpenhe anthurre nhenge artwe arrpenhe ingkirreke apekele angkemenge-ularre.”
46 “Nunca ouvimos alguém falar como ele!”, responderam.
47 Kenhe Pharisee areyele itnenhe arnernkelhe-ileme angkemele, “Ayekaye, re-ame arrenhantherrenhe-arlke akngerne iwerre apalele-anteye?
47 “Vocês também foram enganados?”, zombaram os fariseus.
48 Jew akngerrepate anwerne-arlke, Pharisee anwerne-arlke kwenhe itelaretyakenhe aneme rarle Ngkarte-ngentyele apetyeke.
48 “Por acaso um de nós que seja, entre os líderes ou fariseus, crê nele?
49 Kenhe arrpenhemele nhenhe ikwerenge renhe itelarerrirreke. Itne kwenhe akutne anthurre aneme atywerrenge Moses-kenheke! Kele itne ure atetherre-werne alhetyenhe itne-arle renhe arratye awekenge.”
49 As multidões ignorantes o seguem, mas elas não têm conhecimento da lei. São amaldiçoadas!”
50 Pharisee anyentele akenhe yanhe ikwerenge itnekenge tnetyame, re kwenhe anekele arrekwele-arle ingwe ikwerele Jesus-werne alheke nhenge Nicodemus kwenhe. Re anteme Jew akngerrepate areyeke angkeke,
50 Então Nicodemos, o líder que antes havia se encontrado com Jesus, perguntou:
51 “Atywerrenge anwerne-kenhe alakenhe ileme, ‘Arrpenhe iparrpele ilpernetyale anetyeke, renhe imerrentye irrerlkngeke atwetyeke, urreke kwenhe arrantherre awetyenhenge iwenhele re ahentye aneke angketyeke.’”
51 “A lei permite condenar um homem antes mesmo de haver uma audiência?”.
52 Itne akenhe Nicodemus-eke anhernkeme angkemele, “Unte-ame Galilee-arenye anteye? Arnterre araye iwenhe-arle itne arrule anthurrele Pweke-nge intelhe-ileke akaltye-irretyeke nhenge angkentye ilentye akngerre Ngkarte-kenhe areyeke. Arrantherre aretyenhe artwe nhengele-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre, anyente renhe-arle Ngkartele alhilemele yernetyeke, re apmere Galilee-arenye-arle apetyetyakenhe, re-arteke aneme!”
52 “Você também é da Galileia?”, responderam eles. “Procure e veja por si mesmo: nenhum profeta vem da Galileia!”
53 Itne ingkirreke anteme impemele apmere itnekenhe-werne alperlte-iweke.
53 Então todos foram para casa.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 7, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.