João 6
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Ikwere-iperrele Jesus uthene apententye akngerre ikwerenhe areye nhenge ikwerenge apetyeke areye-arle kwatye alaye akngerre-werne alheke. Alaye yanhe rarle arritnye atherre atnyeneke, Galilee ante Tiberias. Nhenge kwatye alaye itere ikwerele anteme irreke itne boat-eke antyerrirreke itere arrpenhe-werne tyaneke.
1 Depois disso, Jesus atravessou o lago da Galileia, que também é chamado de Tiberíades.
2 Tyerrtye atningke anthurrele anteme renhe apenteke kwatye itere ikwerele itne-arle arekenge arne mwerre anthurre ante ilyernpenye anthurre-arle re mpwarekenge, rlkerte areye anpemele angkwerre-iwemele.
2 Uma grande multidão o seguia porque eles tinham visto os milagres que Jesus tinha feito, curando os doentes.
3 Nhenge Jesus uthene atyewe ikwerenhe areye uthene kwatye alaye itere arrpenheke irreke, itne boat-engentyele atnarnpeke, imerte apwerte akwekenge antyemele nhenge akertne-antepe mpwepele anetye-alpeltiweke.
3 Ele subiu um monte e sentou-se ali com os seus discípulos.
4 Ikwerenge akenhe aneke pwentye Jew-kenhe Passover arritnye nhenge arltele itwe-irreke.
4 A Páscoa , a festa principal dos judeus, estava perto.
5 Nhenge itne-arle yanhe ikwerele anetyame, Jesus-ele kwene-atheke areke, re-anteme areke tyerrtye atningke anthurre apetyerlenge ikwere-werne atheke. Itnenhe areke-iperrele re akngarte-iwelhemeke apententye akngerre anyente ikwerenhe-werne atheke nhenge Philip arritnye-werne ikwere angkeke, “Nthenhe-ngentyele-ame anwerne merne inetyenhe pay-eme-ileme nhenge tyerrtye ingkirreke nhenhe arlkwetyeke?”
5 Jesus olhou em volta de si e viu que uma grande multidão estava chegando perto dele. Então disse a Filipe:
6 Re kwenhe Philip arrkernemele apayuthneke nhenge iwenhe-arle re itirretyenheke Jesus kwenhe kele akaltye aneke iwenhe-arle re mpwaretyenheke.
6 Ele sabia muito bem o que ia fazer, mas disse isso para ver qual seria a resposta de Filipe.
7 Philip akngirtneke, “Anwerne apekele apwerte ngkweltye akngerre atnyeneke anwerne merne akngerre inetyakenhele aneme nhenge yanhe-ngentyele arelhe ingkirrekele akweke ware arlkwetyenhenge. Anwerne kwenhe apwerte ngkweltye akngerre atnyenetyakenhe!”
7 Filipe respondeu assim: — Para cada pessoa poder receber um pouco de pão, nós precisaríamos gastar mais de duzentas moedas de prata .
8 Yanhe ikwerele apententye akngerre Jesus-kenhe arrpenhe itwele tnyetyame, atyeyikwe Simon-Peter-kenhe Andrew arritnye. Re angkeke,
8 Então um dos discípulos, André, irmão de Simão Pedro, disse:
9 “Nhenhe kwenhe urreye akweke anyente aneme nhenge merne tampe five-pele irrpennge mpenge atherre ware-akerte. Nthakenhe-arle-ame merne urrpetye irrpennge atherre nhenhe tyerrtye atningke nhenhe areye wantetyenhe nhenhe ikwere?”
9 — Está aqui um menino que tem cinco pães de cevada e dois peixinhos. Mas o que é isso para tanta gente?
10 Apmere re atherrke mwerre anthurre-akerte aneke. Kele Jesus anteme apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke ileke, “Tyerrtye ingkirreke anthurreke arrernelhetyeke ilaye.” Kele tyerrtye ingkirreke anthurre anteme arrernelheke atherrke ikwere-arleke. Yanhe ikwerele aneke artwe five thousand-pele anthurre nhenge arrernerle-alheke, arelhe areye-arlke, ampe areye-arlke.
10 Jesus disse: Então todos se sentaram. (Havia muita grama naquele lugar.) Estavam ali quase cinco mil homens.
11 Jesus anteme merne tampe uthene kere kwatye-arenye uthene akngemele Ngkarte akertne utyerneke. Kele re anteme merne renhe ultakeke, kere kwatye-arenye nhenge ngkweltye-ngkweltye-ilemele, re antheke apententye akngerre ikwerenhe areye. Itne untherlte-apemele merne uthene kere kwatye-arenye akweke ware anthirtnaneke tyerrtye apurte-arle anerrirreke itnenhe. Ingkirreke anthurrele arlkweke anhelke anteme awelheke.
11 Em seguida Jesus pegou os pães, deu graças a Deus e os repartiu com todos; e fez o mesmo com os peixes. E todos comeram à vontade.
12 Ingkerrekele-arle kele merne anthurre arlkweke-iperrele re apententye akngerre ikwerenhe areye angkeke, “Apurtelhe-ilaye merne ngkweltye ingkirreke ampenye areye. Merne impetyale anetyeke nhenge intetyeke.”
12 Quando já estavam satisfeitos, ele disse aos discípulos:
13 Kele itne anteme unthemele merne ampenye apurtelhe-ilemele kutyeke ante arrerneke nhenge tyampite areye-karleke. Itne tyampite akngerre 12-pele anteke nhenge merne ampenye areyele nhenge arelhele-arle impeke nhenge arlkwemele anhelkele itne irreke merne five-pele uthene irrpennge atherre uthene-ngentyele.
13 Eles ajuntaram os pedaços e encheram doze cestos com o que sobrou dos cinco pães.
14 Nhenge tyerrtye areyele-arle areke Jesus nhenge arne mwerre akngerre nhenhe renhe mpwarerlenge ngangkere akngerre-akertele itne angkeke, “Tyerrtye nhenhe apeke kwenhe arratye angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre, Moses-elarle arrule anthurre ileke nhenge apmere ahelhe nhenhe-werne-arle apetyetyenhe.”
14 Os que viram esse milagre de Jesus disseram: — De fato, este é o
15 Kenhe Jesus akenhe itelareke iwenheke-arle itne ahentye aneke nhenge mpwaretyeke, kele anteyele itirremele, “Itne apeke ayenge arntwirrketyeke ayenge anteme alartetye itnekenhe arrernemele akwele.” Kele itne anteme renhe arntwirrkeketye renhe alartetye arrernetyeke, re iparrpe anthurre uyerremele alheke re-arrpe nhenge apwerte-werne-atheke.
15 Jesus ficou sabendo que queriam levá-lo à força para o fazerem rei; então voltou sozinho para o monte.
16 Nhenge angwerre-angwerre-antemele-irreke, apententye akngerre Jesus-kenhe areye kwatye alaye Galilee-werne akerleke.
16 De tardinha, os discípulos de Jesus desceram até o lago.
17 Nhenge ingwele-anteme-arle-irreke ante Jesus-arle apetye-alpetyakenhe akwete aneke apententye akngerre ikwerenhe anyente-irretyeke, itne boat-eke antyemele arnpenheke kwatye alayele tyanemele apmere Capernaum-werne-atheke.
17 Subiram num barco e começaram a atravessar o lago na direção da cidade de Cafarnaum. Quando já estava escuro, Jesus ainda não tinha vindo se encontrar com eles.
18 Nhenge itne kwatyele tyanemele kele rlke akngerrele werneke nhenge kwatye ulpertelhe-ileme arnmarre akngerre anthurre mpwareke.
18 De repente, um vento forte começou a soprar e a levantar as ondas.
19 Apententye akngerre ikwerenhe areyele arne nhenge itnekenhe kwatyeke-arleke boat anamelhe-iletyeke. Itne arlenge alheke-iperrele, nhenge kilometre five-pele apeke six-peleke-atwetye apeke, itne areke Jesus itneke-werne-atheke apetyerlenge kwatye akertnele. Nhenge itne renhe aremele itne atere anthurre irreke.
19 Os discípulos já tinham remado uns cinco ou seis quilômetros, quando viram Jesus andando em cima da água e chegando perto do barco. E ficaram com muito medo.
20 Jesus akenhe angkerlenge, “Atere-irretyale anaye! Ayengeyaye!”
20 Mas Jesus disse:
21 Itne angkentye ikwerenhe alhengke-aweke-iperrele itne akangkemele anthurre renhe boat-eke-arleke arrerneke. Nhenge re boat-eke antyemele arteke re iparrpe anthurre itere arrpenhe-werne irreke nhenge apmere Capernaum-werne itwe.
21 Então eles o receberam com prazer no barco e logo chegaram ao lugar para onde estavam indo.
22 Ingweleme arrpenhele, kwatye nhenge itere arrpenhele, tyerrtye areye anteme apurte-irretyame kwatye itwe ikwerele, nhenge akarelhemele Jesus aretyeke. Itne kwenhe itelareke boat anyente-ante ware yanhele tnerlenge. Itne areke apententye akngerre Jesus-kenhe areyele boat nhengeke antyeke, itne akenhenge renhe ingkerne imperlte-alhemele.
22 No dia seguinte a multidão que estava no lado leste do lago viu que ali só havia um barco pequeno. Sabiam que Jesus não tinha embarcado com os discípulos, pois estes haviam saído sozinhos.
23 Nhenge itne yanhe ikwerele anetyame itirremele boat atningke apmere Tiberias-ngentyele apetyeke yanhe ikwerele tnerrirrekenge. Apmere nhenge ikwerenge kwenhe Jesus-elarle merne antheke akertne-atheke utyernemele re itnenhe antheke itne anteme anhelke anetyeke.
23 Enquanto isso, outros barcos chegaram da cidade de Tiberíades e encostaram perto do lugar onde a multidão tinha comido pão depois de o Senhor Jesus ter dado graças.
24 Nhenge tyerrtye areyele Jesus-eke apententye akngerre ikwerenhe areyeke-arlke uyarne untheke itne boat areyeke antyemele alheke kwatyele tyanemele Capernaum-werne Jesus-eke aretyeke.
24 Quando viram que Jesus e os seus discípulos não estavam ali, subiram nos barcos e saíram para Cafarnaum a fim de procurá-lo.
25 Nhenge itne itere arrpenhe-werne irretye-alheke itne apale untheke aretye-alheke Jesus nhenge tyatye kweneke renhe apayuthneke, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye! Ilengare-ame unte apmere nhenhe-werne apetyeke, nthakenhe unte apetyerne?”
25 A multidão encontrou Jesus no lado oeste do lago, e perguntaram a ele: — Mestre, quando foi que o senhor chegou aqui?
26 Jesus anteme itneke angkirtneke, “Mwantyele nhenhe awerrirraye; Arrantherre kwenhe atyenge unthetyakenhe, arrantherre-arle itelaremenge nhenge ayenge-arle angwenhe anemeke, nhenge the arne mwerre ilenpenye mpwareke. Arrantherre atyenge untheme-tetye tharle arne mwerre ilenpenye mpwarerlenge, arrantherre-arle kwenhe merne akngerre atnyenekenge arlkwetyeke atnerte anhelke anteme aneke.
26 Jesus respondeu:
27 Merne yanhe akenhe ahelhe nhenhe-arenye-arle akweke ware kwenhe anthenge aneme, kele imerte akurne-irremele. Arrantherre kwenhe impetyeke merne apmere ahelhe nhenhe-arenyeke ahentye anerlte-anetyale. Kele arrantherre-tetye apeke merne arrpenheke ahentye-anetyeke, nhenge yanheke arrenhantherrenhe itethe alethe akwete anentye akngerreke nhenge apurte anetyenhenge Ngkartenge. Ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, kwenhe arrenhantherrenhe merne yanhe anthetyenhe, Ngkarte Akngeye-arle kwenhe atyenge akangkerlenge anthurre, Re ayenge yerneke ngangkere ikwerenhe-akerte.”
27 Não trabalhem a fim de conseguir a comida que se estraga, mas a fim de conseguir a comida que dura para a vida eterna. O
28 Itne Jesus apayuthneke, “Kele, urrkapentye iwenhe anteme Akngeye ahentye aneme anwerne nhenge mpwaretyeke?”
28 — O que é que Deus quer que a gente faça? — perguntaram eles.
29 Jesus anteme angkirtneke, “Akngeye kwenhe ahentye aneme arrantherre nhenhe mpwaretyeke; Re kwenhe ahentye aneme arrantherre arratye itelaretyeke nhenge ayenge-arle Rarle yernekele.”
29 — Ele quer que vocês creiam naquele que ele enviou! — respondeu Jesus.
30 Itne anteme ikwere angkeke, “Yewe, arne mwerre akngerre awethe mpwaraye yanhenge anwerne aretyeke arratye itelaretyenhenge unte apetyeke Ngkarte-ngentyele. Arne mwerre anthurre iwenhe-ame unte mpwaretyenhe?
30 Eles disseram: — Que milagre o senhor vai fazer para a gente ver e crer no senhor? O que é que o senhor pode fazer?
31 Arrule anthurre arrengatye ante atyemeye anwerne-kenhe areyele merne nhenge renhe arlkweke, nhenge Ngkartele-arle itnenhe antheke nhenge arne mwerre anthurre-arle re mpwaretyarte apmere arrangkethe ikwerele. Arrpenhele arrule pwekeke intelhe-ileke alakenhe, ‘Re itnenhe merne alkere-ngentyele arlkwetyeke anthekenge.’” Exodus 16:4.
31 Os nossos antepassados comeram o maná no deserto, como dizem as Escrituras Sagradas : “Do céu ele deu pão para eles comerem.”
32 Kenhe Jesus akenhe itneke alakenhe angkerlenge, “The kwenhe arrekantherre arratye ileme, arrantherre kwenhe apale itirreme Moses-elarle arrengangkwe ante atyemeye arrekantherrenhe areye anthekeke-athene merne nhenge alkere-ngentyele. Arrangkwe-arle akenhe, Akngeye atyinhele kwenhe itnenhe merne nhenge antheke. Re kwenhe arrenhantherrenhe merne arratye antheme alkere-ngentyele.
32 Jesus disse:
33 Ayenge kwenhe nhenge merne arratye-artekele aneme nhenge Akngeyenge-ntyele. Ayenge alkere-ngentyele akerleke. Re kwenhe ayenge yerneke tyerrtye areyele apeke ayenge arnterre itelaretyenhenge itethe alethe akwete anteme anetyeke.”
33 Porque o pão que Deus dá é aquele que desce do céu e dá vida ao mundo.
34 Itne kwenhe renhe uyarne itelareme nhenge iwenhele itnenhe re ileke, itne anteme ikwere angkeke, “Akngerrepataye, arlte arrpe-anenhele merne yanhe renhe anwernenhe antherle-anaye!”
34 — Queremos que o senhor nos dê sempre desse pão! — pediram eles.
35 Jesus akenhe itneke angkerlenge, “Merne-artekele kwenhe tyerrtye arrekantherrenhe itethe akwete atnyenetyeke, The kwenhe utnenge arrekantherrenhe itethe-iletyeke, itethe alethe akwete anetyeke. Nhenge yanhe areyele merne arlkweme kwatye antyweme apmere ahelhe nhenhe-ngentyele kwenhe urreke itne angayakwe ante angkethakwe anetyenhe. Kenhe yanhe areye atyenge-werne apetyeme utnenge nhenge atyenge-ngentyele inetyeke itne imerte akwetethe atnerte anhelke anerle-aneme, itne anetyenhe utnenge akangkentye-akerte alethe akwete anentye akngerre.
35 Jesus respondeu:
36 Arrantherre akenhe ayenge arratye itelaretyakenhele aneme nhenge arrantherre-arle ayenge aremeke ante areke arne areye tharle mpwareke nhenge ngangkere akngerre-akertele.
36 Mas eu já disse que vocês não creem em mim, embora estejam me vendo.
37 Kele, tyerrtye ingkirreke nhenge Akngeye atyinhele-arle ayenge antheme atyenge-werne apetyetyenhe, the itnenhe aywepetyakenhe, the kwenhe itnenhe akwetethe arntarnte-arerle-anetyenhe.
37 Todos aqueles que o Pai me dá virão a mim; e de modo nenhum jogarei fora aqueles que vierem a mim.
38 Ayenge kwenhe alkere akertne-ngentyele apetyeke nhenge urrkapentye ingkirreke mpwaretyeke Akngeye atyinhe-arle ahentye-anemeke. Rarle ayenge yerneke, ayenge-arrpe anteme itirretyakenhe nhenge the-arrpe arne areye mpwaretyakenhe, kele the mpwaretyeke nhenge iwenhele Re ilemeke ware.
38 Pois eu desci do céu para fazer a vontade daquele que me enviou e não para fazer a minha própria vontade.
39 Ngkarte ahentye-aneme the arntarnte-aretyeke mwantye arerle-anetyeke yanhe areye nhenge Rarle ayenge antheke. The kwenhe itnenhe aparlpe-iletyale anetyeke; kele nhenge arlte ingkernenge anteme the itnenhe ingkirreke itethe-ilirtnetyeke.
39 E a vontade de quem me enviou é esta: que nenhum daqueles que o Pai me deu se perca, mas que eu ressuscite todos no último dia.
40 Akngeye atyinhe kwenhe arelhe ingkirrekeke ahentye-aneme nhenge ayenge-arle itelaremeke nhenge ayenge-arle Alere Ngkarte-kenhe anemeke ante atyenge akangkwe-irremele itethe akwete anteme Ikwerenge aneme. Urreke anteme the itnenhe akemelhe-iletyenhe nhenge irrerlknge intekenge nhenge arlte ingkernenge.”
40 Pois a vontade do meu Pai é que todos os que veem o Filho e creem nele tenham a vida eterna; e no último dia eu os ressuscitarei.
41 Kenhe Jew akngerrepate areyele-arle akenhe nhenhe renhe awemele itne atnerte akngarte-iwelhemele ikwere-akerte angkerreke alakenhe-arle re angkekenge, “Ayenge kwenhe aneme merne arratye-arteke-arle nhenge alkere-ngentyele kwenekerle apetyeke.”
41 Eles começaram a criticar Jesus porque ele tinha dito: “Eu sou o pão que desceu do céu.”
42 Itne anteme angkeke, “Arrangkwe, artwe nhenhe kwenhe Jesus, alere Joseph-kenhe. Anwerne kwenhe akaltye aneme akngeye uthene meye ikwerenhe utheneke nhenge atherre-anteye-kenhe arritnyeke. Re kwenhe alkere-ngentyele apetyetyakenhe, kele iwenhenge-arle-ame re angkerle-aneme, ‘Ayenge-arle alkere-ngentyele-arle apetyeke’? Re apeke kwenhe urrtyirreme!”
42 E diziam: — Este não é Jesus, filho de José? Por acaso nós não conhecemos o pai e a mãe dele? Como é que agora ele diz que desceu do céu?
43 Jesus akenhe itneke angkirtneke, “Angkerretyale anerrirraye nhenge iwenhe-arle ayenge lyete angkerne-akerte!
43 Jesus respondeu:
44 Tyerrtye kwenhe re-arrpe itirretyakenhe atyenge-werne imerte apetyemele, nhenge yanhe areye ware kwenhele atyenge-werne Akngeye atyinhele-arle yerneke kwenhe ayenge arratye itelaretyenhe. The kwenhe itnenhe akemelhe-iletyenhe nhenge irrerlkngele inteke-iperre the itnenhe itethe awetheke mpwaretyenhe nhenge arlte ingkernenge.
44 Só poderão vir a mim aqueles que forem trazidos pelo Pai, que me enviou, e eu os ressuscitarei no último dia.
45 Nhenge arrule anthurre arrpenhele-arle nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre nhenhe alakenhe intelhe-ileke, ‘Ngkartele kwenhe tyerrtye ingkirreke akaltyele-anthetyenhe.’ Kele, arelhe areyele anteme awetyenhe iwenhe-arle Akngeye atyinhele angketyenheke ikwerenge-ntyele anteme akaltye-irretyenhe imerte atyenge-werne apetyemele ayenge arratye itelaremele.
45 Nos
46 Ayenge kwenhe Akngeyenge-ntyele apetyeke, the anyentele ware kwenhe Akngeye atyinhe areke-arle. Arrpenhele apeke kwenhe renhe aretyakenhe.
46 Isso não quer dizer que alguém já tenha visto o Pai, a não ser aquele que vem de Deus; ele já viu o Pai.
47 “Nhenhe mwantyele awerrirraye; ingkirrekele-arle apeke ayenge arratye itelaremele kwenhe itethe alethe akwete nhenge anetyenhe Ngkartenge.
47 — Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem crê tem a vida eterna.
48 Nhenge merne-artekele tyerrtye arrekantherrenhe itethe akwete atnyenetyeke, the kwenhe nhenge utnenge arrekantherrenhe itethe-iletyeke, itethe alethe akwete anetyeke.
48 Eu sou o pão da vida.
49 Arrule anthurre anteme arrantherre itelaretyenhe nhenge apmere arrangkethe-arle arrengangkwe areyele-arle merne manna nhenge renhe arlkweke. Nhenge arlkweke-arle-iperrele, itne-ame itethe alethe akwete aneke? Arrangkwe, itne ingkirreke anthurre-arle ilweke.
49 Os antepassados de vocês comeram o maná no deserto, mas morreram.
50 Kenhe merne nhenge ayenge-arle angkeme-akerte kwenhe rarle apetyeke kwenekerle alkere-ngentyele. Nhenge tyerrtye areyele apeke merne yanhe renhe arlkweme, utnenge itnekenhe ilwetyakenhe anetyenhe, kenhe itne Akngeyenge itethe alethe akwete anetyenhe.
50 Aqui está o pão que desce do céu; e quem comer desse pão nunca morrerá.
51 Ayenge kwenhe merne nhenge alkere-ngentyele-arle apetyeke. Angwenhele merne arlkweme tharle itnenhe antheme, itne itethe alethe akwete anetyenhenge. Merne nhenge tharle itnenhe antheme kwenhe tyelke atyinhe, nhenge tharle mwantyele anthetyenhe tyerrtye ingkirreke anthurreke ahelhe nhenhele-arle aneme areyeke itne nhenge utnenge alkarle atnyenetyenhenge.” Nhenge Jesus-arle angkeke-arteke.
51 Eu sou o pão vivo que desceu do céu. Se alguém comer desse pão, viverá para sempre. E o pão que eu darei para que o mundo tenha vida é a minha carne.
52 Nhenge itne renhe aweke angkerlenge alakenhe nhenhe Jew akngerrepate areye ahele anthurre awelheke itne ahele angkerreke. “Nthakenhe-arle-ame artwe nhenhele anwernenhe tyelke ikwerenhe-arrpe anthetyenhe arlkwetyeke?”
52 Aí eles começaram a discutir entre si. E perguntavam: — Como é que este homem pode dar a sua própria carne para a gente comer?
53 Jesus anteme itneke angkeke, “Nhenhe mwantyele awerrirraye; The kwenhe arrekantherre arratye ileme. Nhenge arrantherre apeke tyelke atyinhe arlkwetyakenhe, alhwe atyinhe antywetyakenhe arrantherre itethe anetyakenhele aneme. Arrantherre apeke ayenge arlkwetyakenhe aneme, nhenge Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, kele arrantherre itethe alethe akwete anetyakenhele aneme.
53 Então Jesus disse:
54 Nhenge tyelke atyinhele arlkweke-arle alhwe atyinhe antywemele tyerrtye kele itethe alethe akwete-arle aneme. Urreke anteme the renhe akemelhe-ileme ilweke-arle-iperre imerte alethe re anemele apurte Akngeyenge.
54 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue tem a vida eterna, e eu o ressuscitarei no último dia.
55 Ayenge kwenhe alakenhe angkeme tyelke uthene arratye anhelke-ilemele alhwe atyinhe uthene kwenhe atnerte antyernelheme anetyeke.
55 Pois a minha carne é a comida verdadeira, e o meu sangue é a bebida verdadeira.
56 Nhenge yanhe areyele tyelke atyinhe arlkweme alhwe atyinhe antywemele kwenhe itethe alethe akwete atyengenge anetyenhe, ayenge itnekenge alethe akwete anteye anetyenhe.
56 Quem come a minha carne e bebe o meu sangue vive em mim, e eu vivo nele.
57 “Akngeye atyinhe, itethe-arle aneme, ayenge yerneke, alakenhe ikwerenge anteme ayenge itethe akwete aneme. Alakenhe-anteye-arle aneme arelhe areyele nhenge tyelke atyinhe arlkwemele nhenge itethe akwete aneme nhenge iwenhele tharle itneke mpwaremenge.
57 O Pai, que tem a vida, foi quem me enviou, e por causa dele eu tenho a vida. Assim, também, quem se alimenta de mim terá vida por minha causa.
58 Ayenge kwenhe merne aneme nhenge alkere-ngentyele apetyekele, nhenge merne yanhe-arteke anetyakenhele arrengangkwe uthene atyemeye arrekantherre-arle arrule arlkweke-arteke ikwere-iperre anteme itne ilweke. Ayenge akenhe arrpenhe-arle aneme, nhenge tyerrtyele apeke merne nhenhe arlkwerlenge kele re itethe alethe akwete-arle apurte Akngeyenge aneme.”
58 Este é o pão que desceu do céu. Não é como o pão que os antepassados de vocês comeram e mesmo assim morreram. Quem come deste pão viverá para sempre.
59 Jesus kwenhe alakenhe angkeke nhenge re akaltyele-anthetyame tyerrtye areye tyatye Jew areye-kenhenge nhenge apmere Capernaum-enge.
59 Jesus disse isso quando estava ensinando na sinagoga de Cafarnaum.
60 Nhenge Jesus-arle aweke-iperrele iwenhele-arle re akaltyele-anthetyamenge arelhe arrpenheme nhenge renhe apenteke areye angkeke, “Re kwenhe angkentye lterrke anthurre akaltyele-antheme. Nthakenhe-arle-ame anwerne itelareme ikwere akangkwe-irretyenhenge?”
60 Muitos seguidores de Jesus ouviram isso e reclamaram: — O que ele ensina é muito difícil! Quem pode aceitar esses ensinamentos?
61 Jesus-elarle itelareke itne-arle atnerte akngarte-iwelheme angkerretyameke itne-arle nhenge itirreke iwenhele re angkekenge kwenhe uyarne anthurre itne itelareke. Kele re-anteme itneke angkeke, “Wertaye? Nthakenhe arrantherre itirreme nhenge iwenhele ayenge angkerneke? Arrantherre apeke kwenhe itirreme atyenge-ngentyele untyeme-irretyeke.
61 Não disseram nada a Jesus, mas ele sabia que eles estavam resmungando contra ele. Por isso perguntou:
62 Arrantherre apeke kwenhe ayenge aretyenhe, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, alkere-werne alperlenge nhenge apmere ikwerenhe-arrpe-werne. Kele iwenhe anteme-arle arrantherre itirretyenhe?
62 E o que aconteceria se vocês vissem o
63 Mwantyele awerrirraye. Tyerrtye kwenhe re-arrpe itethe-irretyakenhe. Utnenge Ngkarte-kenhele ware kwenhe-arle renhe itethelhe-iletyeke. Angkentye atyinhele arrenhantherrenhe utnenge antheme, arrantherre ingkirrekele Utnenge Ngkarte-kenhe kele atnyenemele.
63 O Espírito de Deus é quem dá a vida, mas o ser humano não pode fazer isso. As palavras que eu lhes disse são espírito e vida,
64 Kenhe arrpenheme nhenge kwenhe angkentye atyinhe arratye itelaretyakenhe.” Jesus kwenhe alakenhe angkeke nhenge arrekwele-ngentyele rarle itnenhe akaltyele-antherlenge arrpenheme angkentye ikwerenheke akangkwe-irretyakenhe aneke. Re kwenhe itelareke-arlke nhenge angwenhele-arle renhe iltye anthetyenhenge.
64 mas mesmo assim alguns de vocês não creem. Jesus disse isso porque já sabia desde o começo quem eram os que não iam crer nele e sabia também quem ia traí-lo.
65 Kele imerte re itneke angkeke, “Alakenhe ikwerenge akwele the arrenhantherrenhe arrekwele ileke tyerrtye areyele-arle atyenge-werne ware apetyetyakenhe. Tyerrtye areye kwenhe atyenge-werne apetyetyenhe ware nhenge Akngeyele-arle nhenge itnenhe ilkelheye ilemele.”
65 Jesus continuou:
66 Nhenge arrpenhemele apententye akngerre Jesus-kenhe areye-arle nhenhe awemele itne anteme ikwere-ketyenge impelheke renhe apentetyakenhe aneke.
66 Por causa disso muitos seguidores de Jesus o abandonaram e não o acompanhavam mais.
67 Jesus-ele anteme apententye akngerre 12-pele ikwerenhe areye apayuthneke, “Arrantherre-ame ayenge impemele-anteye alpeme?”
67 Então ele perguntou aos doze discípulos:
68 Simon-Peter akenhe angkerlenge, “Arrangkwe, Akngerrepataye, nhenge anwerne-arle apeke ngenhe imperlenge, arrpenheke arrangkwe unte-arteke aneme, anwerneke-arle apeke alhetyeke! Unte kwenhe angkentye atnyeneme nhenge tyerrtye areye itethe alethe akwete atnyeneme!
68 Simão Pedro respondeu: — Quem é que nós vamos seguir? O senhor tem as palavras que dão vida eterna!
69 Anwerne angkentye nhenhe arratye itelareme, anwerne akaltye unte-ante kwenhe tyeperre anthurre aneme nhenge Ngkarte-ngentyele-arle apetyemeke.”
69 E nós cremos e sabemos que o senhor é o Santo que Deus enviou.
70 Jesus anteme angkeke, “Unte kwenhe angkeme nhenge unte-arle angkeme 12-pele ingkirrekeke-anteye tharle akngakeke. Kenhe anyentele akenhe mpwaretyenhe nhenge iwenhele Arrentye Satan ahentye-anemele nhenge re mpwaretyeke.”
70 Jesus disse:
71 Re kwenhe Judas-akerte angketyame nhenge alere Simon Iscariot-kenhe. Re kwenhe apententye akngerre Jesus-kenhe aneke, nhenge anyente 12-pelenge nhenge Jesus-elarle akngakeke. Kele urreke anteme re Jesus iltye anthetyenhe nhenge Jew akngerrepate areyeke.
71 Ele estava falando de Judas, filho de Simão Iscariotes. Pois Judas, embora fosse um dos doze discípulos, ia trair Jesus.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 6, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.