João 4
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 — ausente —
1 Jesus sabia que os fariseus tinham ouvido dizer que ele batizava e fazia mais discípulos que João,
2 — ausente —
2 embora Jesus mesmo não os batizasse, e sim seus discípulos.
3 Nhenge Jesus-ele awemele iwenhe-arle tyerrtye areye ikwere-akerte angkerrirrerlenge, re apmere Judea impemele alheke, re awethe alheke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte nhenge apmere Galilee-werne nhenge Pharisee areye-arle ikwere arlkarentye-irretyakenhe anetyeke.
3 Assim, deixou a Judeia e voltou para a Galileia.
4 Iwerre Galilee-werne atheke-arle aneke ahelhe Samaria-le angkwerre Ngkarte-arle ahentye-anerlenge Jesus-eke iwerre yanhe ikwerele alhetyeke.
4 No caminho, teve de passar por Samaria.
5 Itne Samaria-le angkwerre alhemele itne anteme arratetye-alheke apmere Sychar arritnyenge. Apmere nhenhe kwenhe ahelhe iterele aneke nhenge Jacob-elarle arrule antheke alere ikwerenheke Joseph-eke.
5 Chegou ao povoado samaritano de Sicar, perto do campo que Jacó tinha dado a seu filho José.
6 Kele kwatye arnkwerrknge yanhe Jacob-kenhe anetyarte apmere yanhe ikwerele. Kenhe Jesus iwerrele-arle alhetyame nhenge arlte mpepeke-atwetye, ikwere-iperrele re apurrke-anteme-irreke re kwatye arnkwerrknge ikwere itwele anetye-alpeke.
6 O poço de Jacó ficava ali, e Jesus, cansado da longa caminhada, sentou-se junto ao poço, por volta do meio-dia.
7 — ausente —
7 Pouco depois, uma mulher samaritana veio tirar água, e Jesus lhe disse: “Por favor, dê-me um pouco de água para beber”.
8 — ausente —
8 Naquele momento, seus discípulos tinham ido ao povoado comprar comida.
9 Kenhe arelhe re atnulkemele angkerlenge, “Iwenhenge-arle-ame unte ayenge kwatyeke apayuthneme? Unte kwenhe Jew aneme, ayenge Samaria-arenye.” Arelhe re kwenhe alakenhe angkeke Jew areye-arle kwenhe anyente-irretyakenhenge nhenge tyerrtye Samaria-arenye areyenge, itne apurtele antywemele anetyakenhe urele nhenge anemele arrangkwe.
9 A mulher ficou surpresa, pois os judeus se recusam a ter qualquer contato com os samaritanos. “Você é judeu, e eu sou uma mulher samaritana”, disse ela a Jesus. “Como é que me pede água para beber?”
10 Jesus anteme ikwere angkirtneke, “Awaye, unte itelaretyakenhe iwenhe-arle Ngkarte ahentye anekeke ngenhe anthetyeke. Unte atyenge akutne, nhenge the ngenhe apayuthneme antywetyeke. Unte apekele itelareme unte arratye ayenge apayuthnemere, the ngenhe anthemele kwatye nhenge tyerrtye areye itethe atnyenentye akngerre.”
10 Jesus respondeu: “Se ao menos você soubesse que presente Deus tem para você e com quem está falando, você me pediria e eu lhe daria água viva”.
11 Arelhe re apale itirreke nhenge rarle akwele kwatye arnkwerrknge-nge-arle angkemeke-athene. Arelhe re-anteme ikwere angkeke, “Unte kwenhe bucket nhenge rope ayernentye akngerre atnyenetyakenhe, kwatye arnkwerrknge yanhe akenhe iperte anthurre-arle. Kele nthenheke-arle-ame unte kwatye ineme nhenge tyerrtye areye itethe akwete atnyenentye akngerre?
11 “Mas você não tem corda nem balde, e o poço é muito fundo”, disse ela. “De onde tiraria essa água viva?
12 Arrengatye Jacob-ele kwatye arnkwerrknge nhenhe tnyeke alere ikwerenhe areyeke arrenge ikwerenhe areyeke-arlke, atnunthe areyeke-arlke, kwatye nhenhe renhe itne antyweke. Arrenge impene anthurre nhenge kwatye ngentye nhenhe renhe anwerneke atnyeke. Unte-ame angkeme unte-arle akwele arrengatye Jacob-enge tyeperre anthurre-ulkere?”
12 Além do mais, você se considera mais importante que nosso antepassado Jacó, que nos deu este poço? Como pode oferecer água melhor que esta que Jacó, seus filhos e seus animais bebiam?”
13 Kenhe Jesus akenhe angkirtneke, “Ingkerrekele nhenge kwatye arnkwerrknge nhenhenge antyweme urreke-arle awethe angkethakwe-irretyenhe.
13 Jesus respondeu: “Quem bebe desta água logo terá sede outra vez,
14 Kenhe nhenge yanhe areyele kwatye antyweme tharle itnenhe anthetyenhe, itne awethe angkethakwe-irretyakenhe anetyenhe. Kele-anteyele kwatye nhenge tharle itnenhe antheme nhenge kwatye pirnte-arteke-irretyenhenge itneke kwenenge, rarle itnenhe itethe alethe akwete atnyenetyenhenge.”
14 mas quem bebe da água que eu dou nunca mais terá sede. Ela se torna uma fonte que brota dentro dele e lhe dá a vida eterna”.
15 Arelhe re kwenhe uyarne itelareke Jesus-arle angketyame-akerte arne iwenhele apeke renhe apele utnenge ikwerenhe itethe alethe akwete atnyenetyeke. Kele re-anteme ikwere angkeke, “Kwatye yanhe-arteke renhe ayenge anthaye nhenge ayenge awethe angkethakwe-irretyakenhe anetyenhenge, ayenge nhenhe-werne awethe ampetyele apetye-alpetyakenhe anetyenhenge kwatye inetyeke!”
15 “Por favor, senhor, dê-me dessa água!”, disse a mulher. “Assim eu nunca mais terei sede nem precisarei vir aqui para tirar água.”
16 Jesus akenhe itelareke rarle uyarne itelarekeke, re-anteme ikwere angkeke, “Kele alhaye, anewe ngkwinhe inetyeke alhaye renhe nhenhe-werne akngetyaye!”
16 “Vá buscar seu marido”, disse Jesus.
17 Kele arelhe re-anteme angkirtneke, “Ayenge aneweke-artweye kwenye anentye akngerre.”
17 “Não tenho marido”, respondeu a mulher. Jesus disse: “É verdade. Você não tem marido,
18 Arratye kwenhe aneme-arlke unte-arle anewe five-pele atnyeneke-arle, anewe anyenteke-anyentele anteme itne ngenhe impemele alheke. Ante artwe nhenge unte-arle lyete interle-aneme anewe ngkwinhe anetyakenhe! Angkentye nhenge areye unte-arle atyenge angkerne kwenhe arratye aneme.”
18 pois teve cinco maridos e não é casada com o homem com quem vive agora. Certamente você disse a verdade”.
19 Nhenge arelhele nhenhe renhe awemele re ikwere angkeke, “Ayekaye, kele the alhengke-areme, unte apeke kwenhe artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre unte kwenhe akaltye aneme tyerrtye ingkirreke-akerte.
19 “O senhor deve ser profeta”, disse a mulher.
20 Arrengatye anwerne-kenhe areyele kwenhe Ngkarte akertne utyernetyarte apwerte nhenhe ikwerenge apmere Samaria-le, kenhe arrantherre Jew areye angkeme, ‘Anwerne kwenhe Ngkarte akertne utyernetyeke Jerusalem-ele-ante ware.’ Kele the ngenhe apayuthnetyeke, angwenhe-ante-angwenhe arratye anemeke?”
20 “Então diga-me: por que os judeus insistem que Jerusalém é o único lugar de adoração, enquanto nós, os samaritanos, afirmamos que é aqui, no monte Gerizim, onde nossos antepassados adoraram?”
21 Jesus akenhe angkerlenge, “Arelhaye, Ayenge kwenhe ngkwenge anthurre angkeme unte kwenhe itelaretyeke iwenhe ayenge-arle angkemeke. Kele kwenhe arlte re itwe-anteme-irreme nhenge mwerre perre arrantherre apekele Ngkarte arrekantherrenhe Akngeye apwerte akngerre nhenhe ikwerenge apeke nhenge Jerusalem-ele apeke nthenhenge-arlke apeke renhe apmere.
21 Jesus respondeu: “Creia em mim, mulher, está chegando a hora em que já não importará se você adora o Pai neste monte ou em Jerusalém.
22 Arrantherre nhenge Samaria-arenye kwenhe akutne aneme nhenge angwenhe-arle arrantherre akertne utyernemeke, Jew anwerne-ngentyele-arle kwenhe Ngkartele-arle anyente renhe yerneke nhengele tyerrtye areye itetheke mpwaretyenheke itnenhe arntarnte-aretyenhe akayake-ilemele arrilentye-ketyenge.
22 Vocês, samaritanos, sabem muito pouco a respeito daquele a quem adoram. Nós adoramos com conhecimento, pois a salvação vem por meio dos judeus.
23 Kenhe, arlte kwenhe urreke anetyenhe, kele kwenhe aneme, nhenge yanhe areyele-arle Akngeye akertne utyernemele renhe arratye tnaketyenhe Utnenge Ikwerenhele itneke imerneme-arteke. Tyerrtye areyele-arle nhenge Akngeye akertne utyerneme alakenhe re-artekele, nhenhe areyeke rarle ahentye anthurre aneme.
23 Mas está chegando a hora, e de fato já chegou, em que os verdadeiros adoradores adorarão o Pai em espírito e em verdade. O Pai procura pessoas que o adorem desse modo.
24 Nhenge itelaretyeke nhenge iwenhe-artekele Ngkarte anemeke, kwenhe tyerrtyele itelaretyeke iwenhe-arle Utnenge Akngerre aneme-arteke, Utnenge kwenhe Ngkarte-arteke anerlenge. Alakenhe ikwerenge anteme nhenge arelhe areyele renhe akertne utyernemele kwenhe renhe arratye anthurre akertne utyernetyeke nhenge Utnenge Ikwerenhele itneke imernemele.”
24 Pois Deus é Espírito, e é necessário que seus adoradores o adorem em espírito e em verdade”.
25 Arelhe re ikwere angkeke, “Ayenge kwenhe akaltye aneme Messiah-arle apetyemeke. Messiah kwenhe Christ-anteye ileme, re kwenhe aneme ‘Rarle nhenge Ngkartele alhileke-arle-iperre yernetyeke.’ Nhenge re apetyemele, re kwenhe anwerneke iletyenhe arne ingkirreke nhenge anwerne akaltye anetyenhenge.”
25 A mulher disse: “Eu sei que o Messias (aquele que é chamado Cristo) virá. Quando vier, ele nos explicará tudo”.
26 Kenhe Jesus anteme angkeke, “Ayenge kwenhe aneme, unte-arle nhenge angkerle-anemeke, anyente renhe Ngkartele-arle alhileke yernetyeke.”
26 Então Jesus lhe disse: “Sou eu, o que fala com você!”.
27 Nhenge Jesus-arle yanhe ikwerele anetyame arelhe ikwere angkemele apententye akngerre ikwerenhe areye tantyipe-ngentyele apetyalpeke, itne atnulkeke anthurre renhe aremele arelhenge angkerle-anerlenge. Itne itirreke-anteye nhenge arelhe apayuthnetyeke, “Iwenhenge-arle-ame unte Jesus-eke angkerle-aneme?” Itne itirreke-anteye-arlke Jesus apayuthnetyeke, “Iwenhe ikwerenge-arle-ame unte angkerle-aneme arelhe Samaria-arenyeke?” Itne akenhe itirreke-ante warele aneke nhenge angketyeke ikwere-atherre, itne nterte aneke angketye-arlke-akenhe.
27 Naquele momento, seus discípulos voltaram. Ficaram surpresos de encontrá-lo falando com uma mulher, mas nenhum deles se atreveu a perguntar: “O que o senhor quer?” ou “Por que conversa com ela?”.
28 Arelhele, nhenge kwatye inetyakenhele, arne tyampite ikwerenhe ingkerne impemele alheke apmere ikwere-werne alpeke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke angketye-alpeke,
28 A mulher deixou sua vasilha de água junto ao poço e correu de volta para o povoado, dizendo a todos:
29 “Aretyeke apetyewarraye artwe nhakwe nhenge arratyele ayenge ilerne arne areye-akerte nhenge tharle mpwareke-akerte nhenge the perre renhe arrekwele aretyakenhe! Artwe nhenhe apeke Messiah aneye, arrantherre itelareme artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke yernetyeke?”
29 “Venham ver um homem que me disse tudo que eu já fiz na vida! Será que não é ele o Cristo?”.
30 Nhenge itne nhenhe awemele tyerrtye atningke apmere yanhe impemele alheke Jesus aretyeke alherlte-iweke.
30 Então as pessoas saíram do povoado para vê-lo.
31 Nhenge arelhe apmere yanhe ikwerele anerlenge apententye akngerre Jesus-kenhe areye-arle akwele ikwere ahentye aneke merne arlkwetyeke.
31 Enquanto isso, os discípulos insistiam com Jesus: “Rabi, coma alguma coisa”.
32 Kenhe Jesus itneke angkerlenge, “Kele kwenhe the merne atnyeneme arlkwetyeke, arrantherre kwenhe akutne aneme merne yanhe ikwere-akerte.”
32 Ele, porém, respondeu: “Eu tenho um tipo de alimento que vocês não conhecem”.
33 Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye anteme angkerreke, “Arrpenhele apeke ikwere merne akngetyerne, anwerne-arlke aretyakenhele.”
33 Os discípulos perguntaram uns aos outros: “Será que alguém lhe trouxe comida?”.
34 Jesus akenhe angkerlenge, “Kele kwenhe ayenge atnerte ulthemele nhenge aywerrkele mpwareme iwenhe apeke renhe-arle Akngeye atyenge mpwaretyeke ahentye-anemenge, urrkapentye renhe uyerrelhe-ilemele rarle ayenge anthekenge, yanhe kwenhe merne atyinhe-arteke aneme.
34 Então Jesus explicou: “Meu alimento consiste em fazer a vontade daquele que me enviou e em terminar a sua obra.
35 Nhenge arrantherre-arle merne ntange ahelheke ngkerneke-iperre arrantherre nhenge akwete-akwete aweme tyerrtye areye angkerlenge, ‘Kele, lyete-ngentyele kwenhe anwerne akarelhetyeke nhenge atnyentye 4-peleke-atwetye merne mpenge-irretyeke, anwerne anteme renhe apurtelhe-ilemele ineme.’ Ayenge akenhe arrekantherre alakenhe angkeme, ‘Alknge alkngampaye arnterre anthurre aremele apmere arrpe-anenhe, tyerrtye atningke anthurre-arle kwenhe akarelherlenge awetyeke Angkentye Mwerre. Itirrewarraye nhenge nthakenhe-arle merne nhenge mpenge-irreme akarelhemele nhenge urrkapentye areyeke renhe apurtelhe-ilemele kutyetyeke. Alakenhe renhe-arteke akwele itne akarelheme nhenge yanhe areyeke angkentye-akerte-arle apetyetyenheke angkentye renhe anteme itneke iletyeke.
35 Vocês não costumam dizer: ‘Ainda faltam quatro meses para a colheita’? Mas eu lhes digo: despertem e olhem em volta. Os campos estão maduros para a colheita.
36 Tyerrtye anyentele nhenge ayeye ileme arrpenhe areyele akenhe awetyakenhele anerlenge ikwere arrkerenye-irremele. Urreke anteme nhenge arrpenhele ayeye ileme tyerrtye atningke anthurrele awemele imerte arratye itelaremele ayeye yanhe renhe, itelareke-arle-iperrele itne akwetethele anyente-irremele Ngkartenge. Kele yanhe atherre, tyerrtye nhenge arrekwele-arle angkeke, tyerrtye interte-arle angkeke kwenhe apurte akangkentye anerle-anerretyenhe. Itirraye nhenge nthakenhe-arle tyerrtye anyentele ntange ngkerneke. Itirre-anteme nhenge nthakenhe-arle ntange akintye-ngkeke mpenge-anteme-irreke, kenhe tyerrtye arrpenhe anteme apetyeke apurtelhe-iletyeke merne mpenge renhe. Itirraye nhenge nthakenhe-arle yanhe atherrele apwerte ngkweltye ikwere-atherrenhe ineke kele imerte akangkemele anemele merne akngerre-arle anerlenge. Alakenhe-artekele aneme.’
36 Os que colhem já recebem salário, e os frutos que ajuntam são as pessoas que passam a ter a vida eterna. Que alegria espera tanto o que semeia como o que colhe!
37 Nhenge iwenhe-arle tyerrtye areye angkerlte-aneme kwenhe arratye aneme, ‘Artwe anyentele ntange areye ngkerneme, urreke ulkerele anteme arrpenhele merne mpenge areye anteme apurtelhe-ilemele ineke.’
37 Vocês conhecem o ditado: ‘Um semeia e outro colhe’. E é verdade.
38 Arrenhantherrenhe kwenhe the yerneke apmere arrpenhe-werne nhenge unthetyeke merne mpenge areye apurtelhe-ilemele. Arrantherre kwenhe ahelhe tnyetyakenhe merne yanhe renhe kele-arle ngkerneke, arrpenhe areyele renhe ngkerneke. Kele arrantherre anteme merne mpenge areye apurtelhe-ileme arrpenhe areyele-arle ngkernekenge arrantherre anteme akangkeme-arle anemeke.” Alakenhe renhe Jesus kwenhe apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke.
38 Eu envio vocês para colher onde não semearam; outros realizaram o trabalho, e agora vocês ajuntarão a colheita”.
39 Kenhe tyerrtye atningke Samaria-arenyele nhenge apmere yanhe ikwere-arle aneke areye arratye itelareke Jesus-arle anekenge nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle yernetyeke apmere ahelhe nhenhe-werne urrkapentye ikwerenhe mpwaretyeke itne-arle kwenhe awerlenge iwenhele arelhe nhenge-arle ikwere-akerte angkeke, “Artwe yanhele kwenhe ayenge arratye ilerne nhenge arne ingkirrekele the nhenge mpwarekeke.”
39 Muitos samaritanos do povoado creram em Jesus por causa daquilo que a mulher relatou: “Ele me disse tudo que eu já fiz!”.
40 Nhenge itne awemele atningke apmere Samaria-arenye apetyeke Jesus akwete anthurre apayuthnetyame, “Unte-ame anwernekenge aneme?” Jesus anteme itnekenge aneke nhenge arlte atherreke angkentye itneke angkeke.
40 Quando saíram para vê-lo, insistiram que ficasse no povoado. Jesus permaneceu ali dois dias,
41 Kenhe arrpenhe areyele renhe arratye itelareke-anteyele nhenge itne-arle angkentye nhenhe renhe aweke-iperrele.
41 e muitos outros ouviram sua palavra e creram.
42 Apmere yanhe-arenye areye arelhe yanheke angkeke, “Arrekwele kwenhe anwerne Jesus arratye itelareke iwenhe-arle unte angkerlenge. Kenhe lyete anteme anwerne arratye anthurre itelareme anwerne-arle kwenhe arerne aweke irlpe anwerne-kenhe-arrpele, anwerne akaltye aneme rarle apetyeke tyerrtye ingkirreke ahelhe nhenhe-arenye akayake-ilemele atnyenetyeke.”
42 Então disseram à mulher: “Agora cremos, não apenas por causa do que você nos contou, mas porque nós mesmos o ouvimos. Agora sabemos que ele é, de fato, o Salvador do mundo”.
43 — ausente —
43 Depois daqueles dois dias, Jesus partiu para a Galileia.
44 — ausente —
44 Ele mesmo tinha dito que um profeta não é honrado em sua própria terra.
45 Nhenge itne apmere yanhe ikwere arratetye-alheke, tyerrtye Galilee-arenye areye akangkeke anthurre Jesus aretyeke itne-arle nhenge apmere Jerusalem-ele anekenge nhenge pwentye Passover-ele ureke, itne mwerrantye anthurre mpwarentye akngerre areke apmere yanhe ikwerenge.
45 Mas, uma vez que os galileus haviam estado em Jerusalém para a festa da Páscoa e visto tudo que Jesus fizera, eles o receberam.
46 Jesus anteme alheke apmere Cana-werne ahelhe Galilee-le. Apmere yanhe ikwerenge anteme re kwatye ngkwarle-werne akngarte-iweke-arle. Yanhe ikwerele aneke alartetye government-arenye apmere Capernaum-ele anetyarte alere ikwerenhe kwenhe rlkerte akngerre intetyame apmerele.
46 Enquanto Jesus viajava pela Galileia, chegou a Caná, onde tinha transformado água em vinho. Perto dali, em Cafarnaum, havia um oficial do governo cujo filho estava muito doente.
47 Artwe nhengele aweke Jesus-arle apetyekenge Judea-ngentyele apmere yanhe Cana-werne ahelhe Galilee-le, re anteme arnterre apayuthnetyeke Jesus apetyetyeke alere ikwerenhe angkwerre-iwetyeke. Re renhe apayuthneke, “Atyenge alhwarrpe-irraye! Alere atyinhe kwenhe rlkerte akngerre yanhe ikwerele ilwetyeke-urletye interle-aneme. Unte-ame apetyeme Capernaum-werne renhe angkwerre-iwetyeke?”
47 Quando soube que Jesus viera da Judeia para a Galileia, foi até ele e suplicou que fosse a Cafarnaum para curar seu filho, que estava à beira da morte.
48 Jesus akenhe ikwere angkerlenge, “Arrantherre kwenhe ayenge arratye awetyakenhe nhenge ayenge angkerlenge, arrantherre ayenge warele itelareme nhenge arrantherre ayenge arekenge nhenge the arne mwerrantye akngerre ilyernpenye mpwarerlenge.”
48 Jesus exclamou: “Jamais crerão, a menos que vejam sinais e maravilhas!”.
49 Kenhe artwe re-anteme angkeke, “The kwenhe ngenhe arratye itelareme. Iparrpaye apmere atyinhe-werne apetyaye nhenge alere atyinhe ilweme-ketye!”
49 O oficial implorou: “Senhor, por favor, venha antes que meu filho morra”.
50 Kele Jesus anteme angkeke, “Kele kwenhe, apmere-werne-ante alpaye. Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-anteye irrirtnetyenhe.” Artwe nhengele renhe arratye aweke apmere-werne anteme re alpeke.
50 “Volte!”, disse Jesus. “Seu filho viverá.” O homem creu nas palavras de Jesus e partiu para casa.
51 Arlte arrpenhe nhenge re apmere itwele anteme alpetyame urrkapentye akngerre ikwerenhe areye arnekarnarele apetyemele, ikwere ileke, “Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-anteme-irrerne.”
51 Enquanto estava a caminho, alguns de seus servos vieram a seu encontro com a notícia de que seu filho estava vivo e bem.
52 Re itnenhene apayuthneke, “Ilengare-ame re mwerre anteme-irreke?”
52 Ele perguntou quando o menino havia começado a melhorar, e eles responderam: “Ontem à tarde, à uma hora, a febre subitamente desapareceu!”.
53 Artwe nhengele aweke-iperrele re itirreke, “Yewe, arlte yanhe ikwerenge akwele Jesus atyenge angkeke, ‘Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-irretyenhe.’” Re-arlke, ikwere-artweye areyele-arlke, urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele-arlke Jesus arratye itelarerrirreke.
53 Então o pai percebeu que havia sido naquele exato momento que Jesus tinha dito: “Seu filho viverá”. E o oficial e todos de sua casa creram em Jesus.
54 Yewe, nhenhe kwenhe atherrenge-anteme Jesus-ele arne mwerrentye akngerre mpwareke Galilee-werne apetyemele nhenge Judea-ngentyele.
54 Esse foi o segundo sinal que Jesus realizou na Galileia, depois que veio da Judeia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.