João 4

Angkentye Mwerre (AER) vs ARA

Sair da comparação
ARA Almeida Revista e Atualizada 1993
1 — ausente —
1 Quando, pois, o Senhor veio a saber que os fariseus tinham ouvido dizer que ele, Jesus, fazia e batizava mais discípulos que João
2 — ausente —
2 (se bem que Jesus mesmo não batizava, e sim os seus discípulos),
3 Nhenge Jesus-ele awemele iwenhe-arle tyerrtye areye ikwere-akerte angkerrirrerlenge, re apmere Judea impemele alheke, re awethe alheke apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte nhenge apmere Galilee-werne nhenge Pharisee areye-arle ikwere arlkarentye-irretyakenhe anetyeke.
3 deixou a Judeia, retirando-se outra vez para a Galileia.
4 Iwerre Galilee-werne atheke-arle aneke ahelhe Samaria-le angkwerre Ngkarte-arle ahentye-anerlenge Jesus-eke iwerre yanhe ikwerele alhetyeke.
4 E era-lhe necessário atravessar a província de Samaria.
5 Itne Samaria-le angkwerre alhemele itne anteme arratetye-alheke apmere Sychar arritnyenge. Apmere nhenhe kwenhe ahelhe iterele aneke nhenge Jacob-elarle arrule antheke alere ikwerenheke Joseph-eke.
5 Chegou, pois, a uma cidade samaritana, chamada Sicar, perto das terras que Jacó dera a seu filho José.
6 Kele kwatye arnkwerrknge yanhe Jacob-kenhe anetyarte apmere yanhe ikwerele. Kenhe Jesus iwerrele-arle alhetyame nhenge arlte mpepeke-atwetye, ikwere-iperrele re apurrke-anteme-irreke re kwatye arnkwerrknge ikwere itwele anetye-alpeke.
6 Estava ali a fonte de Jacó. Cansado da viagem, assentara-se Jesus junto à fonte, por volta da hora sexta.
7 — ausente —
7 Nisto, veio uma mulher samaritana tirar água. Disse-lhe Jesus: Dá-me de beber.
8 — ausente —
8 Pois seus discípulos tinham ido à cidade para comprar alimentos.
9 Kenhe arelhe re atnulkemele angkerlenge, “Iwenhenge-arle-ame unte ayenge kwatyeke apayuthneme? Unte kwenhe Jew aneme, ayenge Samaria-arenye.” Arelhe re kwenhe alakenhe angkeke Jew areye-arle kwenhe anyente-irretyakenhenge nhenge tyerrtye Samaria-arenye areyenge, itne apurtele antywemele anetyakenhe urele nhenge anemele arrangkwe.
9 Então, lhe disse a mulher samaritana: Como, sendo tu judeu, pedes de beber a mim, que sou mulher samaritana (porque os judeus não se dão com os samaritanos )?
10 Jesus anteme ikwere angkirtneke, “Awaye, unte itelaretyakenhe iwenhe-arle Ngkarte ahentye anekeke ngenhe anthetyeke. Unte atyenge akutne, nhenge the ngenhe apayuthneme antywetyeke. Unte apekele itelareme unte arratye ayenge apayuthnemere, the ngenhe anthemele kwatye nhenge tyerrtye areye itethe atnyenentye akngerre.”
10 Replicou-lhe Jesus: Se conheceras o dom de Deus e quem é o que te pede: dá-me de beber, tu lhe pedirias, e ele te daria água viva.
11 Arelhe re apale itirreke nhenge rarle akwele kwatye arnkwerrknge-nge-arle angkemeke-athene. Arelhe re-anteme ikwere angkeke, “Unte kwenhe bucket nhenge rope ayernentye akngerre atnyenetyakenhe, kwatye arnkwerrknge yanhe akenhe iperte anthurre-arle. Kele nthenheke-arle-ame unte kwatye ineme nhenge tyerrtye areye itethe akwete atnyenentye akngerre?
11 Respondeu-lhe ela: Senhor, tu não tens com que a tirar, e o poço é fundo; onde, pois, tens a água viva?
12 Arrengatye Jacob-ele kwatye arnkwerrknge nhenhe tnyeke alere ikwerenhe areyeke arrenge ikwerenhe areyeke-arlke, atnunthe areyeke-arlke, kwatye nhenhe renhe itne antyweke. Arrenge impene anthurre nhenge kwatye ngentye nhenhe renhe anwerneke atnyeke. Unte-ame angkeme unte-arle akwele arrengatye Jacob-enge tyeperre anthurre-ulkere?”
12 És tu, porventura, maior do que Jacó, o nosso pai, que nos deu o poço, do qual ele mesmo bebeu, e, bem assim, seus filhos, e seu gado?
13 Kenhe Jesus akenhe angkirtneke, “Ingkerrekele nhenge kwatye arnkwerrknge nhenhenge antyweme urreke-arle awethe angkethakwe-irretyenhe.
13 Afirmou-lhe Jesus: Quem beber desta água tornará a ter sede;
14 Kenhe nhenge yanhe areyele kwatye antyweme tharle itnenhe anthetyenhe, itne awethe angkethakwe-irretyakenhe anetyenhe. Kele-anteyele kwatye nhenge tharle itnenhe antheme nhenge kwatye pirnte-arteke-irretyenhenge itneke kwenenge, rarle itnenhe itethe alethe akwete atnyenetyenhenge.”
14 aquele, porém, que beber da água que eu lhe der nunca mais terá sede; pelo contrário, a água que eu lhe der será nele uma fonte a jorrar para a vida eterna.
15 Arelhe re kwenhe uyarne itelareke Jesus-arle angketyame-akerte arne iwenhele apeke renhe apele utnenge ikwerenhe itethe alethe akwete atnyenetyeke. Kele re-anteme ikwere angkeke, “Kwatye yanhe-arteke renhe ayenge anthaye nhenge ayenge awethe angkethakwe-irretyakenhe anetyenhenge, ayenge nhenhe-werne awethe ampetyele apetye-alpetyakenhe anetyenhenge kwatye inetyeke!”
15 Disse-lhe a mulher: Senhor, dá-me dessa água para que eu não mais tenha sede, nem precise vir aqui buscá-la.
16 Jesus akenhe itelareke rarle uyarne itelarekeke, re-anteme ikwere angkeke, “Kele alhaye, anewe ngkwinhe inetyeke alhaye renhe nhenhe-werne akngetyaye!”
16 Disse-lhe Jesus: Vai, chama teu marido e vem cá;
17 Kele arelhe re-anteme angkirtneke, “Ayenge aneweke-artweye kwenye anentye akngerre.”
17 ao que lhe respondeu a mulher: Não tenho marido. Replicou-lhe Jesus: Bem disseste, não tenho marido;
18 Arratye kwenhe aneme-arlke unte-arle anewe five-pele atnyeneke-arle, anewe anyenteke-anyentele anteme itne ngenhe impemele alheke. Ante artwe nhenge unte-arle lyete interle-aneme anewe ngkwinhe anetyakenhe! Angkentye nhenge areye unte-arle atyenge angkerne kwenhe arratye aneme.”
18 porque cinco maridos já tiveste, e esse que agora tens não é teu marido; isto disseste com verdade.
19 Nhenge arelhele nhenhe renhe awemele re ikwere angkeke, “Ayekaye, kele the alhengke-areme, unte apeke kwenhe artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre unte kwenhe akaltye aneme tyerrtye ingkirreke-akerte.
19 Senhor, disse-lhe a mulher, vejo que tu és profeta.
20 Arrengatye anwerne-kenhe areyele kwenhe Ngkarte akertne utyernetyarte apwerte nhenhe ikwerenge apmere Samaria-le, kenhe arrantherre Jew areye angkeme, ‘Anwerne kwenhe Ngkarte akertne utyernetyeke Jerusalem-ele-ante ware.’ Kele the ngenhe apayuthnetyeke, angwenhe-ante-angwenhe arratye anemeke?”
20 Nossos pais adoravam neste monte; vós, entretanto, dizeis que em Jerusalém é o lugar onde se deve adorar.
21 Jesus akenhe angkerlenge, “Arelhaye, Ayenge kwenhe ngkwenge anthurre angkeme unte kwenhe itelaretyeke iwenhe ayenge-arle angkemeke. Kele kwenhe arlte re itwe-anteme-irreme nhenge mwerre perre arrantherre apekele Ngkarte arrekantherrenhe Akngeye apwerte akngerre nhenhe ikwerenge apeke nhenge Jerusalem-ele apeke nthenhenge-arlke apeke renhe apmere.
21 Disse-lhe Jesus: Mulher, podes crer-me que a hora vem, quando nem neste monte, nem em Jerusalém adorareis o Pai.
22 Arrantherre nhenge Samaria-arenye kwenhe akutne aneme nhenge angwenhe-arle arrantherre akertne utyernemeke, Jew anwerne-ngentyele-arle kwenhe Ngkartele-arle anyente renhe yerneke nhengele tyerrtye areye itetheke mpwaretyenheke itnenhe arntarnte-aretyenhe akayake-ilemele arrilentye-ketyenge.
22 Vós adorais o que não conheceis; nós adoramos o que conhecemos, porque a salvação vem dos judeus.
23 Kenhe, arlte kwenhe urreke anetyenhe, kele kwenhe aneme, nhenge yanhe areyele-arle Akngeye akertne utyernemele renhe arratye tnaketyenhe Utnenge Ikwerenhele itneke imerneme-arteke. Tyerrtye areyele-arle nhenge Akngeye akertne utyerneme alakenhe re-artekele, nhenhe areyeke rarle ahentye anthurre aneme.
23 Mas vem a hora e já chegou, em que os verdadeiros adoradores adorarão o Pai em espírito e em verdade; porque são estes que o Pai procura para seus adoradores.
24 Nhenge itelaretyeke nhenge iwenhe-artekele Ngkarte anemeke, kwenhe tyerrtyele itelaretyeke iwenhe-arle Utnenge Akngerre aneme-arteke, Utnenge kwenhe Ngkarte-arteke anerlenge. Alakenhe ikwerenge anteme nhenge arelhe areyele renhe akertne utyernemele kwenhe renhe arratye anthurre akertne utyernetyeke nhenge Utnenge Ikwerenhele itneke imernemele.”
24 Deus é espírito; e importa que os seus adoradores o adorem em espírito e em verdade.
25 Arelhe re ikwere angkeke, “Ayenge kwenhe akaltye aneme Messiah-arle apetyemeke. Messiah kwenhe Christ-anteye ileme, re kwenhe aneme ‘Rarle nhenge Ngkartele alhileke-arle-iperre yernetyeke.’ Nhenge re apetyemele, re kwenhe anwerneke iletyenhe arne ingkirreke nhenge anwerne akaltye anetyenhenge.”
25 Eu sei, respondeu a mulher, que há de vir o Messias, chamado Cristo; quando ele vier, nos anunciará todas as coisas.
26 Kenhe Jesus anteme angkeke, “Ayenge kwenhe aneme, unte-arle nhenge angkerle-anemeke, anyente renhe Ngkartele-arle alhileke yernetyeke.”
26 Disse-lhe Jesus: Eu o sou, eu que falo contigo.
27 Nhenge Jesus-arle yanhe ikwerele anetyame arelhe ikwere angkemele apententye akngerre ikwerenhe areye tantyipe-ngentyele apetyalpeke, itne atnulkeke anthurre renhe aremele arelhenge angkerle-anerlenge. Itne itirreke-anteye nhenge arelhe apayuthnetyeke, “Iwenhenge-arle-ame unte Jesus-eke angkerle-aneme?” Itne itirreke-anteye-arlke Jesus apayuthnetyeke, “Iwenhe ikwerenge-arle-ame unte angkerle-aneme arelhe Samaria-arenyeke?” Itne akenhe itirreke-ante warele aneke nhenge angketyeke ikwere-atherre, itne nterte aneke angketye-arlke-akenhe.
27 Neste ponto, chegaram os seus discípulos e se admiraram de que estivesse falando com uma mulher; todavia, nenhum lhe disse: Que perguntas? Ou: Por que falas com ela?
28 Arelhele, nhenge kwatye inetyakenhele, arne tyampite ikwerenhe ingkerne impemele alheke apmere ikwere-werne alpeke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke angketye-alpeke,
28 Quanto à mulher, deixou o seu cântaro, foi à cidade e disse àqueles homens:
29 “Aretyeke apetyewarraye artwe nhakwe nhenge arratyele ayenge ilerne arne areye-akerte nhenge tharle mpwareke-akerte nhenge the perre renhe arrekwele aretyakenhe! Artwe nhenhe apeke Messiah aneye, arrantherre itelareme artwe nhenge Ngkartele-arle alhileke yernetyeke?”
29 Vinde comigo e vede um homem que me disse tudo quanto tenho feito. Será este, porventura, o Cristo?!
30 Nhenge itne nhenhe awemele tyerrtye atningke apmere yanhe impemele alheke Jesus aretyeke alherlte-iweke.
30 Saíram, pois, da cidade e vieram ter com ele.
31 Nhenge arelhe apmere yanhe ikwerele anerlenge apententye akngerre Jesus-kenhe areye-arle akwele ikwere ahentye aneke merne arlkwetyeke.
31 Nesse ínterim, os discípulos lhe rogavam, dizendo: Mestre, come!
32 Kenhe Jesus itneke angkerlenge, “Kele kwenhe the merne atnyeneme arlkwetyeke, arrantherre kwenhe akutne aneme merne yanhe ikwere-akerte.”
32 Mas ele lhes disse: Uma comida tenho para comer, que vós não conheceis.
33 Kenhe apententye akngerre ikwerenhe areye anteme angkerreke, “Arrpenhele apeke ikwere merne akngetyerne, anwerne-arlke aretyakenhele.”
33 Diziam, então, os discípulos uns aos outros: Ter-lhe-ia, porventura, alguém trazido o que comer?
34 Jesus akenhe angkerlenge, “Kele kwenhe ayenge atnerte ulthemele nhenge aywerrkele mpwareme iwenhe apeke renhe-arle Akngeye atyenge mpwaretyeke ahentye-anemenge, urrkapentye renhe uyerrelhe-ilemele rarle ayenge anthekenge, yanhe kwenhe merne atyinhe-arteke aneme.
34 Disse-lhes Jesus: A minha comida consiste em fazer a vontade daquele que me enviou e realizar a sua obra.
35 Nhenge arrantherre-arle merne ntange ahelheke ngkerneke-iperre arrantherre nhenge akwete-akwete aweme tyerrtye areye angkerlenge, ‘Kele, lyete-ngentyele kwenhe anwerne akarelhetyeke nhenge atnyentye 4-peleke-atwetye merne mpenge-irretyeke, anwerne anteme renhe apurtelhe-ilemele ineme.’ Ayenge akenhe arrekantherre alakenhe angkeme, ‘Alknge alkngampaye arnterre anthurre aremele apmere arrpe-anenhe, tyerrtye atningke anthurre-arle kwenhe akarelherlenge awetyeke Angkentye Mwerre. Itirrewarraye nhenge nthakenhe-arle merne nhenge mpenge-irreme akarelhemele nhenge urrkapentye areyeke renhe apurtelhe-ilemele kutyetyeke. Alakenhe renhe-arteke akwele itne akarelheme nhenge yanhe areyeke angkentye-akerte-arle apetyetyenheke angkentye renhe anteme itneke iletyeke.
35 Não dizeis vós que ainda há quatro meses até à ceifa? Eu, porém, vos digo: erguei os olhos e vede os campos, pois já branquejam para a ceifa.
36 Tyerrtye anyentele nhenge ayeye ileme arrpenhe areyele akenhe awetyakenhele anerlenge ikwere arrkerenye-irremele. Urreke anteme nhenge arrpenhele ayeye ileme tyerrtye atningke anthurrele awemele imerte arratye itelaremele ayeye yanhe renhe, itelareke-arle-iperrele itne akwetethele anyente-irremele Ngkartenge. Kele yanhe atherre, tyerrtye nhenge arrekwele-arle angkeke, tyerrtye interte-arle angkeke kwenhe apurte akangkentye anerle-anerretyenhe. Itirraye nhenge nthakenhe-arle tyerrtye anyentele ntange ngkerneke. Itirre-anteme nhenge nthakenhe-arle ntange akintye-ngkeke mpenge-anteme-irreke, kenhe tyerrtye arrpenhe anteme apetyeke apurtelhe-iletyeke merne mpenge renhe. Itirraye nhenge nthakenhe-arle yanhe atherrele apwerte ngkweltye ikwere-atherrenhe ineke kele imerte akangkemele anemele merne akngerre-arle anerlenge. Alakenhe-artekele aneme.’
36 O ceifeiro recebe desde já a recompensa e entesoura o seu fruto para a vida eterna; e, dessarte, se alegram tanto o semeador como o ceifeiro.
37 Nhenge iwenhe-arle tyerrtye areye angkerlte-aneme kwenhe arratye aneme, ‘Artwe anyentele ntange areye ngkerneme, urreke ulkerele anteme arrpenhele merne mpenge areye anteme apurtelhe-ilemele ineke.’
37 Pois, no caso, é verdadeiro o ditado: Um é o semeador, e outro é o ceifeiro.
38 Arrenhantherrenhe kwenhe the yerneke apmere arrpenhe-werne nhenge unthetyeke merne mpenge areye apurtelhe-ilemele. Arrantherre kwenhe ahelhe tnyetyakenhe merne yanhe renhe kele-arle ngkerneke, arrpenhe areyele renhe ngkerneke. Kele arrantherre anteme merne mpenge areye apurtelhe-ileme arrpenhe areyele-arle ngkernekenge arrantherre anteme akangkeme-arle anemeke.” Alakenhe renhe Jesus kwenhe apententye akngerre ikwerenhe areyeke angkeke.
38 Eu vos enviei para ceifar o que não semeastes; outros trabalharam, e vós entrastes no seu trabalho.
39 Kenhe tyerrtye atningke Samaria-arenyele nhenge apmere yanhe ikwere-arle aneke areye arratye itelareke Jesus-arle anekenge nhenge Ngkartele-arle alhileke-arle yernetyeke apmere ahelhe nhenhe-werne urrkapentye ikwerenhe mpwaretyeke itne-arle kwenhe awerlenge iwenhele arelhe nhenge-arle ikwere-akerte angkeke, “Artwe yanhele kwenhe ayenge arratye ilerne nhenge arne ingkirrekele the nhenge mpwarekeke.”
39 Muitos samaritanos daquela cidade creram nele, em virtude do testemunho da mulher, que anunciara: Ele me disse tudo quanto tenho feito.
40 Nhenge itne awemele atningke apmere Samaria-arenye apetyeke Jesus akwete anthurre apayuthnetyame, “Unte-ame anwernekenge aneme?” Jesus anteme itnekenge aneke nhenge arlte atherreke angkentye itneke angkeke.
40 Vindo, pois, os samaritanos ter com Jesus, pediam-lhe que permanecesse com eles; e ficou ali dois dias.
41 Kenhe arrpenhe areyele renhe arratye itelareke-anteyele nhenge itne-arle angkentye nhenhe renhe aweke-iperrele.
41 Muitos outros creram nele, por causa da sua palavra,
42 Apmere yanhe-arenye areye arelhe yanheke angkeke, “Arrekwele kwenhe anwerne Jesus arratye itelareke iwenhe-arle unte angkerlenge. Kenhe lyete anteme anwerne arratye anthurre itelareme anwerne-arle kwenhe arerne aweke irlpe anwerne-kenhe-arrpele, anwerne akaltye aneme rarle apetyeke tyerrtye ingkirreke ahelhe nhenhe-arenye akayake-ilemele atnyenetyeke.”
42 e diziam à mulher: Já agora não é pelo que disseste que nós cremos; mas porque nós mesmos temos ouvido e sabemos que este é verdadeiramente o Salvador do mundo.
43 — ausente —
43 Passados dois dias, partiu dali para a Galileia.
44 — ausente —
44 Porque o mesmo Jesus testemunhou que um profeta não tem honras na sua própria terra.
45 Nhenge itne apmere yanhe ikwere arratetye-alheke, tyerrtye Galilee-arenye areye akangkeke anthurre Jesus aretyeke itne-arle nhenge apmere Jerusalem-ele anekenge nhenge pwentye Passover-ele ureke, itne mwerrantye anthurre mpwarentye akngerre areke apmere yanhe ikwerenge.
45 Assim, quando chegou à Galileia, os galileus o receberam, porque viram todas as coisas que ele fizera em Jerusalém, por ocasião da festa, à qual eles também tinham comparecido.
46 Jesus anteme alheke apmere Cana-werne ahelhe Galilee-le. Apmere yanhe ikwerenge anteme re kwatye ngkwarle-werne akngarte-iweke-arle. Yanhe ikwerele aneke alartetye government-arenye apmere Capernaum-ele anetyarte alere ikwerenhe kwenhe rlkerte akngerre intetyame apmerele.
46 Dirigiu-se, de novo, a Caná da Galileia, onde da água fizera vinho. Ora, havia um oficial do rei, cujo filho estava doente em Cafarnaum.
47 Artwe nhengele aweke Jesus-arle apetyekenge Judea-ngentyele apmere yanhe Cana-werne ahelhe Galilee-le, re anteme arnterre apayuthnetyeke Jesus apetyetyeke alere ikwerenhe angkwerre-iwetyeke. Re renhe apayuthneke, “Atyenge alhwarrpe-irraye! Alere atyinhe kwenhe rlkerte akngerre yanhe ikwerele ilwetyeke-urletye interle-aneme. Unte-ame apetyeme Capernaum-werne renhe angkwerre-iwetyeke?”
47 Tendo ouvido dizer que Jesus viera da Judeia para a Galileia, foi ter com ele e lhe rogou que descesse para curar seu filho, que estava à morte.
48 Jesus akenhe ikwere angkerlenge, “Arrantherre kwenhe ayenge arratye awetyakenhe nhenge ayenge angkerlenge, arrantherre ayenge warele itelareme nhenge arrantherre ayenge arekenge nhenge the arne mwerrantye akngerre ilyernpenye mpwarerlenge.”
48 Então, Jesus lhe disse: Se, porventura, não virdes sinais e prodígios, de modo nenhum crereis.
49 Kenhe artwe re-anteme angkeke, “The kwenhe ngenhe arratye itelareme. Iparrpaye apmere atyinhe-werne apetyaye nhenge alere atyinhe ilweme-ketye!”
49 Rogou-lhe o oficial: Senhor, desce, antes que meu filho morra.
50 Kele Jesus anteme angkeke, “Kele kwenhe, apmere-werne-ante alpaye. Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-anteye irrirtnetyenhe.” Artwe nhengele renhe arratye aweke apmere-werne anteme re alpeke.
50 Vai, disse-lhe Jesus; teu filho vive. O homem creu na palavra de Jesus e partiu.
51 Arlte arrpenhe nhenge re apmere itwele anteme alpetyame urrkapentye akngerre ikwerenhe areye arnekarnarele apetyemele, ikwere ileke, “Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-anteme-irrerne.”
51 Já ele descia, quando os seus servos lhe vieram ao encontro, anunciando-lhe que o seu filho vivia.
52 Re itnenhene apayuthneke, “Ilengare-ame re mwerre anteme-irreke?”
52 Então, indagou deles a que hora o seu filho se sentira melhor. Informaram: Ontem, à hora sétima a febre o deixou.
53 Artwe nhengele aweke-iperrele re itirreke, “Yewe, arlte yanhe ikwerenge akwele Jesus atyenge angkeke, ‘Alere ngkwinhe kwenhe mwerre-irretyenhe.’” Re-arlke, ikwere-artweye areyele-arlke, urrkapentye akngerre ikwerenhe areyele-arlke Jesus arratye itelarerrirreke.
53 Com isto, reconheceu o pai ser aquela precisamente a hora em que Jesus lhe dissera: Teu filho vive; e creu ele e toda a sua casa.
54 Yewe, nhenhe kwenhe atherrenge-anteme Jesus-ele arne mwerrentye akngerre mpwareke Galilee-werne apetyemele nhenge Judea-ngentyele.
54 Foi este o segundo sinal que fez Jesus, depois de vir da Judeia para a Galileia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 4, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.