João 1
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Urreke apmere ahelhe nhenhe anetyenhenge, Angkentye re aneke. Angkentye kwenhe Ngkarte Akngeyenge aneke. Ratherre aneke, Angkentye uthene Ngkarte Akngeye uthene rante-rante ratherre aneke.
1 No princípio, aquele que é a Palavra já existia. A Palavra estava com Deus, e a Palavra era Deus.
2 Lyetenyenge akwele altyerrenge aneke, Angkentye kwenhe apurte Ngkarte Akngeyenge anetyarte.
2 Ele existia no princípio com Deus.
3 Ngkarte Akngeyele ingkirreke anthurre Angkentyele mpwaretyeke. Ngkarte Akngeyele kwenhe anyentele ahelhe nhenhe renhe mpwaretyakenhe, ratherre-arle arne arrpe-anenhe mpwarerle-anerreke.
3 Por meio dele Deus criou todas as coisas, e sem ele nada foi criado.
4 Arne ingkirreke anteme itethe lyete aneme Angkentye nhenge-ngentyele ware. Angkentye nhengele kwenhe arelhe anwernenhe itethe-iletyeke, anwerneke ingkirreke imerneke arratye-arle aneme Ngkarte Akngeye-akerte, nhenge Angkentyenge-arle artwe-arlke, arelhe-arlke, ampe-arlke ingkirreke anthurre alkngenthele anerlte-aneme.
4 Aquele que é a Palavra possuía a vida, e sua vida trouxe luz a todos.
5 Ure alkngenthe nhenge kwenhe pwarrtyeme ingwemerte renhe martemele anthurre. Ingwemertele uyarne alkngenthe ilwerneme. Alkngenthe nhenge re kwenhe alakenhe re akwete arrtyernerle-aneme nhenge ilwernelhetyakenhele.
5 A luz brilha na escuridão, e a escuridão nunca conseguiu apagá-la.
6 Kele Ngkarte Akngeyele anteme artwe John arritnye yerneke.
6 Deus enviou um homem chamado João
7 Re apetyeke tyerrtye areyeke alkngenthe-akerte iletyeke nhenge tyerrtye ingkirrekele awetyeke renhe arratye itelaretyenhenge.
7 para falar a respeito da luz, a fim de que, por meio de seu testemunho, todos cressem.
8 Artwe nhenge John kwenhe anetyakenhe nhenge alkngenthe-arteke-arle. Kele anteye-arle re-tetye apetyeke arelhe areye iletyeke alkngenthe-arteke-akerte-arle anemeke.
8 Ele não era a luz, mas veio para falar da luz.
9 Nhenge John-elarle tyerrtye areyeke ilerle-aperlenge, kenhe alkngenthe arratye anthurre akenhe apmere ahelhe nhenhe-werne apetyetyeke-urletye-arle aneke. Re kwenhe nhenge tyerrtye ingkirrekeke imernetyenhe nhenge Ngkarte Akngeye itelaretyeke, nhenge alkngenthele-arle imerneme tyerrtye areyeke nhenge nthakenhe akaltye anetyeke iwenhe ikwere-arle ingwemertele aneme.
9 Aquele que é a verdadeira luz, que ilumina a todos, estava chegando ao mundo.
10 Nhenge Angkentye-arle ahelhe nhenhele aneke itanye, kele-anteyele Ngkarte Akngeyele arne ingkirreke anthurre Angkentyele mpwaretyeke itanye, tyerrtye arrpenheme kwenhe Angkentyeke apateke renhe itne ipmentye-iwemele.
10 Veio ao mundo que ele criou, mas o mundo não o reconheceu.
11 Kele anteye-arle re ahelhe nhenhe mpwareke tyerrtye ikwerenhe areye-werne apetyetyeke, nhenge Jew areye, itne kwenhe ikwere akangkentye anetyakenhe aneke, itne anteme renhe alhule-iweke.
11 Veio a seu próprio povo, e eles o rejeitaram.
12 — ausente —
12 Mas, a todos que creram nele e o aceitaram, ele deu o direito de se tornarem filhos de Deus.
13 — ausente —
13 Estes não nasceram segundo a ordem natural, nem como resultado da paixão ou da vontade humana, mas nasceram de Deus.
14 Angkentye renhe-arle ileme, anwerneke-arle imerneme iwenhe-arteke Ngkarte Akngeye anerlenge, re ahelhe nhenhe-werne apetyeke tyerrtye-irremele, anwernenge anetyarte. Anwerne areke nthakenhakenhe-arle re mwerre anthurre aneke, Ngkarte Akngeye-arteke anerlenge. Re kwenhe akwetethe anwerneke atnerte akangkentye anetyarte nhenge anwerne-arle ikwere arne mpwaretyakenhe anekenge, re akwetethe arratye angketyarte anwerneke Ngkarte Akngeye-akerte ilemele.
14 Assim, a Palavra se tornou ser humano, carne e osso, e habitou entre nós. Ele era cheio de graça e verdade. E vimos sua glória, a glória do Filho único do Pai.
15 Arlte anyentele nhenge John-ele kwenhe tyerrtye areyeke Jesus-akerte ilerle-apetyemele, rarle renhe areke. Kele imerte re arlkemele itneke, “The arrekantherre arrekwele ileme tyerrtye-arle kwenhe urreke apetyetyenhenge re kwenhe atyengenge atyeperre anthurre-ulkere, urreke ayenge-arle akweke intetyenhenge rarle anekeke. Artwe ikwerenge kwenhe ayenge angkerle-aneme!”
15 João deu testemunho dele quando disse em alta voz: “Este é aquele a quem eu me referia quando disse: ‘Alguém virá depois de mim, muito mais poderoso que eu, pois existia muito antes de mim’”.
16 Re kwenhe anwernenhe mwantye-mwantye arntarnte-areme, Re kwenhe anwerneke ahentye anthurre anemenge. Akwetethe re kwenhe anwerneke atnerte akangkentye aneke nhenge anwerne-arle apeke arne ikwere mpwaretyakenhele.
16 De sua plenitude todos nós recebemos graça sobre graça.
17 Ngkarte Akngeyele atywerrenge Moses antheke nhenge anwerne-kenhe arrwekelenye areyeke. Nhenge iwenhe-arle Jesus Christ-ele anwerneke mpwareke kwenhe mwerre anthurre-ulkere aneke. Re anwerneke imerneke nthakenhe-arle Ngkarte Akngeye anwerneke akangkentye anemeke, re anwerneke ileke ayeye arratye Ikwere-akerte.
17 Pois a lei foi dada por meio de Moisés, mas a graça e a verdade vieram por meio de Jesus Cristo.
18 Tyerrtye angwenhele apeke re kwenhe Ngkarte aretyakenhe. Kenhe Alere Ikwerenhe Jesus-ele-ante ware Renhe areke, re akwetethe itwele Ngkartele-arlenge anerle-aneme. Re kwenhe tyerrtye areyeke akethe anthurre imerneke nhenge angwenhe Ngkarte-arle, Akngeye uthene Alere uthene-arle rante-rante anthurre anerle-anerrerlenge.
18 Ninguém jamais viu a Deus, mas o Filho único, que mantém comunhão íntima com o Pai, o revelou.
19 Kele John-ele anteme tyerrtye areye kwatyeke akwernetyame itnenhe baptise-eme-ilemele apmere Bethany arritnyele, kwatye Ikngerre-ampinyele nhenge lhere Jordan arritnyele. Kenhe Jew akngerrepate areye Jerusalem-engentyele ikngweke kwertengerle tyatye-arenye Jew-kenhe areye-arlke, nhenge Levi-ke-artweye arrpenheme-arlke, itnenhe yerneke alhetyeke John apayuthnetyeke alakenhe, “Angwenhe-ame unte? Unte-ame renhe Akngeyele-arle alhilemele anwerneke yerneke?”
19 Este foi o testemunho de João quando os líderes judeus enviaram de Jerusalém sacerdotes e levitas para lhe perguntar: “Quem é você?”.
20 John akenhe angkirtneke arratye anthurre angkemele itneke, “Arrangkwe, ayenge kwenye. Ayenge-arle Christ anetyakenhele, Ngkarte Akngeyele-arle arrekantherre alhileke yernetyeke.”
20 Ele respondeu com toda franqueza: “Eu não sou o Cristo”.
21 Kele itne anteme renhe awethe apayuthneke, “Kele angwenhe-ame unte? Unte-ame Elijah?”
21 “Então quem é você?”, perguntaram eles. “É Elias?” “Não”, respondeu ele. “É o Profeta por quem temos esperado?” “Não.”
22 Itne awethe apayuthneke, “Angwenhe-ame unte? Anwerneke ilelhaye anwerne alpetyenhenge yanhe areyeke iletyeke anwernenhe-arle yernekeke areyeke, itne-arle itelarerlenge ahentye-aneme angwenhe-arle unte anemeke. Iwenhe-arle-ame unte-arrpe ilelheme?”
22 “Afinal, quem é você? Precisamos de uma resposta para aqueles que nos enviaram. O que você tem a dizer de si mesmo?”
23 John anteme angkirtnerlenge, “Ayenge kwenhe aneme Isaiah-elarle, intelhe-ilekenge. Rarle nhenge ayeye Ngkarte-kenhe arrule anthurre ileke, intelhe-ilemele alakenhe,
23 João respondeu com as palavras do profeta Isaías: “Eu sou uma voz que clama no deserto: ‘Preparem o caminho para a vinda do Senhor!’”.
24 Artwe areyele-arle Pharisee areye yernekenge
24 Então os fariseus que tinham sido enviados
25 awethe renhe apayuthneke, “Kele nthakenhe-arle-ame unte tyerrtye areye kwatyeke akwerneme itnenhe baptise-eme-ilemele unte apeke Christ kwenye, Elijah kwenye, artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre kwenye?”
25 lhe perguntaram: “Se você não é o Cristo, nem Elias, nem o Profeta, que direito tem de batizar?”.
26 John itneke angkirtneke “The kwenhe akwetethe tyerrtye areye kwatyeke akwernerle-anetyenhe, kele lyete anteme arrpenhe nhenge arrekantherrenge anerlenge arrantherre kwenhe ikwere akutne aneme.
26 João lhes disse: “Eu batizo com água, mas em seu meio há alguém que vocês não reconhecem.
27 Artwe nhenge re kwenhe atyengenge intertele apetyeme. Re atyengenge atyeperre anthurre-ulkere aneme. Ayenge mwerre anetyakenhenge, the uyarne arne nhenge irlweme ingke-kenhe ikwerenhe-ngentyele. Artwe mwerre anthurrele-arle-ante kwenhe arne renhe irlweme ikwerenge-ntyele.”
27 Embora ele venha depois de mim, não sou digno de desamarrar as correias de sua sandália”.
28 Nhenhe areye kwenhe aneke apmere Bethany arritnyele, nhenge kwatye urewe Jordan-ele nhenge Ikngerre-ampinyele, nthenhele-arle John-ele tyerrtye areye kwatyeke akwernetyamele.
28 Esse encontro aconteceu em Betânia, um povoado a leste do rio Jordão, onde João estava batizando.
29 Arlte arrpenhele John-ele Jesus areke apetyerlenge ikwere-werne atheke, re tyerrtye areyeke angkeke, “Arerrirraye! Artwe yanhe apetyerlenge kwenhe yepe-yepe akwerrke-arteke aneme Ngkarte Akngeyele-arle yerneke. Artwe yanhe-arle apetyeke nhenge re-arrpe anthelhetyeke ilwetyeke yepe-yepe akwerrke-arteke nhenge tyerrtye akurne atningkeke.
29 No dia seguinte, João viu Jesus caminhando em sua direção e disse: “Vejam! É o Cordeiro de Deus, que tira o pecado do mundo!
30 Artwe yanhe-akerte kwenhe ayenge arrekwele angkeke-arle alakenhe, ‘Atyengenge intertele kwenhe artwe arrpenhe apetyeme nhenge atyengenge tyeperre anthurre-ulkere, arrekwele-arle nhenge ayenge intetyenhenge rarle kele anekenge.’
30 Era a ele que eu me referia quando disse: ‘Um homem virá depois de mim, muito mais poderoso que eu, pois existia muito antes de mim’.
31 Arrekwele kwenhe the itelaretyakenhe rarle nhenge Ngkarte Akngeyele-arle alhilekenge yernetyeke. Ayenge kwenhe apetyekele arrenhantherrenhe kwatyeke akwernemele baptise-eme-iletyeke nhenge arrantherre-arle apeke renhe itelaretyenhenge.”
31 Eu não o conhecia, mas vim batizando com água para que ele fosse revelado a Israel”.
32 John kwenhe akethele anthurre ilemele angkeke nhenge iwenhe-arle Akngeyele ikwere imerneke-akerte Jesus-akerte. Re angkeke, “The kwenhe areke Utnenge Ngkarte-kenhe nhenge rarle alkere-ngentyele kwenekerle apetyeke nhenge thipe urelyarre-arteke. Utnenge Jesus-enge anerle-aneke.
32 Então João deu o seguinte testemunho: “Vi o Espírito Santo descer do céu na forma de uma pomba e permanecer sobre ele.
33 Arrekwele the renhe alhengke-aretyakenhe. Kenhe Ngkartele akenhe, nhenge-arle ayenge yernekele nhenge tyerrtye areye kwatyeke akwernetyeke, ayenge ileke, ‘Unte kwenhe aretyenhe Utnenge atyinhe kwenekerle apetyerlenge artweke-arleke arrernelherlenge yanhe ikwerele anerlenge. Renhe areke-arle iperre unte anteme itelareme rarle nhenge akwetethele Utnenge Akngerre arrernerle-anetyenhe tyerrtye areye-karleke itethe itnekenhe akngarte-iwetyeke.’
33 Eu não sabia quem ele era, mas, quando Deus me enviou para batizar com água, disse-me: ‘Aquele sobre o qual você vir o Espírito descer e permanecer, esse é o que batizará com o Espírito Santo’.
34 Arratye anthurre kwenhe the areke nhenhe Jesus-eke irrerlenge, the arrenhantherrenhe ileme re kwenhe aneme Alere Ngkarte-kenhe.”
34 Eu vi isso acontecer e, portanto, dou testemunho de que ele é o Filho de Deus”.
35 Arlte arrpenhele John awethe anteye tnetyame apmere ikwerele anteye nhenge apententye akngerre atherre ikwerenhenge.
35 No dia seguinte, João estava novamente com dois de seus discípulos.
36 Angwerre-angwerrele anteme re areke Jesus alherlenge imerte re alakenhe angkemele, “Artwe yanhe araye, re kwenhe aneme yepe-yepe akwerrke-arteke, nhenge Ngkartele-arle yernekenge.”
36 Quando viu Jesus passar, olhou para ele e declarou: “Vejam! É o Cordeiro de Deus!”.
37 Nhenge apententye akngerre John-kenhe atherrele aweke alakenhe angkerlenge, ratherre kwenhe Jesus apenterle-anerreke.
37 Ao ouvirem isso, os dois discípulos de João seguiram Jesus.
38 Jesus alkngarelhemele renhe-atherre areke apenterlenge re ikwere-atherre anteme angkeke, “Iwenhenge-arle-ame mpwele atyenge interteke-irreme?”
38 Jesus olhou em volta e viu que o seguiam. “O que vocês querem?”, perguntou. Eles responderam: “Rabi (que significa ‘Mestre’), onde o senhor está hospedado?”.
39 Re ikwere-atherre angkirtneke, “Atyengenge apetyaye, mpwele aretyenhenge nthenhele-arle ayenge anemeke!”
39 “Venham e vejam”, disse ele. Eram cerca de quatro horas da tarde quando o acompanharam até o lugar onde Jesus estava hospedado, e passaram o resto do dia com ele.
40 Andrew, artwe Simon-Peter-eke atyeyikwele nhenge aweke John angkerlenge Jesus anteme re apenteke.
40 André, irmão de Simão Pedro, era um dos dois que ouviram o que João tinha dito e seguiram Jesus.
41 Nhenge Andrew-arle Jesus impemele alheke-iperrele, re iparrpe alheke apale unthetyeke kake ikwerenheke Simon-eke. Andrew-ele renhe aremele ikwere angkeke, “Ilerne kwenhe kele Messiah renhe arerne! (“Messiah” kwenhe Hebrew angkentye aneme, kenhe Greek angkentye akenhe aneme yanheke “Christ-arle.” Angkentye nhenhe atherrele angkentye itnekenhenge ileme “Ngkarte Anyente-arle alhilekele nhenge yernetyeke.”) ”
41 André foi procurar seu irmão, Simão, e lhe disse: “Encontramos o Messias (isto é, o Cristo)”.
42 Kele re Simon anteme Jesus-werne akngeke. Nhenge Jesus-ele renhe areke re renhe arnterre anthurre areke. Kele re angkemele, “Unte kwenhe Simon. Akngeye ngkwinhe John-arle arritnye aneme. The ngenhe Cephas arritnye antheme.” Angkentye itnekenhe arritnye yanhe nhenge ileme “Apwerte,” nhenhe angkentye Greek areye arritnye nhenge alakenhe angkeme, “Peter.”
42 Então André levou Simão para conhecer Jesus. Olhando para ele, Jesus disse: “Você é Simão, filho de João, mas será chamado Cefas (isto é, Pedro)”.
43 Arlte arrpenhele anteme Jesus itirreke alhetyeke ayerrere kwatye alaye Galilee arritnye-werne. Re apmere ikwere irrpetye-alhemele re unthetye-alheke artwe Philip arritnyeke nhenge re renhe areke ikwere re angkeke, “Ayenge apentaye!”
43 No dia seguinte, Jesus decidiu ir à Galileia. Encontrou Filipe e lhe disse: “Siga-me”.
44 Philip apmere Bethsaida arritnyele anetyarte kwatye Galilee itwele. Andrew uthene Peter uthene apmere yanhe ikwere-arenye-arle aneke-arlke.
44 Filipe era de Betsaida, cidade natal de André e Pedro.
45 Philip imerte unthetyeke alheke artwe Nathanael arritnyeke re renhe aretye-alheke imerte ikwere angkemele, “Anwerne kwenhe artwe renhe arerne, unte itelareme artwe nhengeke Moses-ele-arlke nhenge yanhe areyele-arlke-arle angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre areyele-arlke arrule anthurre-arle pipe-ke intelhe-ileke. Re kwenhe Jesus, alere Joseph-kenhe nhenge Nazareth-arenye akenhe.”
45 Filipe foi procurar Natanael e lhe disse: “Encontramos aquele sobre quem Moisés, na lei, e os profetas escreveram! Seu nome é Jesus de Nazaré, filho de José”.
46 Kele Nathanael-ele anteme aweke nhenhe renhe angkerlenge re renhe uyarne anthurre itelareke imerte angkemele, “Arrangkwe-arle! Nazareth kwenhe apmere akurne-akurne ware aneme; arne mwerreke arrangkwe apmere yanhe-arenye-arle.”
46 “Nazaré!”, exclamou Natanael. “Pode vir alguma coisa boa de Nazaré?” “Venha e veja você mesmo”, respondeu Filipe.
47 Kele Jesus-ele anteme renhe-atherrenhe apetyerlenge areke, nhenge itweke-irrintyeke re Nathanael-akerte angkeke, “Artwe nhenhe kwenhe mwerre aneme, artwe arratye Israel-arenye, nhenge urrtyirremele angkentye akngerre kwenye.”
47 Jesus viu Natanael se aproximar e disse: “Aí está um verdadeiro filho de Israel, um homem totalmente íntegro”.
48 Nathanael anteme ikwere angkeke, “Nthakenhe-arle-ame unte akaltye aneme ayenge-arle alakenhe anemeke?”
48 “Como o senhor sabe a meu respeito?”, perguntou Natanael. Jesus respondeu: “Vi você sob a figueira antes que Filipe o chamasse”.
49 Aweke-arle-iperrele Nathanael angkerlenge, “Akaltyele-anthenhe-anthenhe-aye, arratye anthurre kwenhe unte Alere Ngkarte-kenhe aneme, nhenge Alartetye akngerre Israel-arenye areyeke kwenhe anwerne akarelhetyameke.”
49 Então Natanael exclamou: “Rabi, o senhor é o Filho de Deus, o Rei de Israel!”.
50 Jesus ikwere angkirtneke, “Unte arne nhenge areye atyenge-akerte arratye itelareme the kwenhe ngenhe ilerlenge tharle ngenhe arekeke nhenge arne utyerrke kwenele anerle-anerlenge, kele anteye-arle unte anyente anetyame. Unte akenhe ayenge aretyenhe arne areye mpwarerlenge yanhe areyenge-arle mwerre akngerre-ulkere, unte anteme apateke anthurre!
50 Jesus lhe perguntou: “Você crê nisso porque eu disse que o vi sob a figueira? Você verá coisas maiores que essa”.
51 Nhenhe awerrirraye the kwenhe ngenhe arratye ileme: Arlte ilengare apeke renhe kwenhe arrantherre aretyenhe alkere altywere-irrerlenge, arrantherre anteme utnenge alkere-arenye areye aretyenhe alkere-ngentyele atnarnpemenge atyenge-arlenge anetyenhenge, nhenge ikwere-arleke, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke.”
51 E acrescentou: “Eu lhes digo a verdade: vocês verão o céu aberto e os anjos de Deus subindo e descendo sobre o Filho do Homem”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 1, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.