João 18
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Nhenge re angkentye nhenhe re angkeke-iperrele Akngeye ikwerenheke, Jesus impemele alheke apententye akngerre ikwerenhe areyenge. Itne apwerte atwatyele alheke lhere Kidron arritnye tyanenheke apmere olive akngerre-werne alhemele ikwerele aneke.
1 Depois dessas palavras, Jesus saiu com os seus discípulos para além da torrente de Cedron, onde havia um jardim, no qual entrou com os seus discípulos.
2 Kenhe Judas, artwe aneke-arle nhengele Jesus arrpenhe areye iltye anthetyenhe itne renhe irrerlknge atwetyeke, re kwenhe itnekenge apurte anetyakenhe aneke. Re kwenhe apmere yanhe ikwere akaltye aneke nthenhele-arle itne aneme Jesus-arle Judas-arlke apententye akngerre arrpenhe areye kwenhe akwetethe apurte-irretyartenge.
2 Judas, o traidor, conhecia também aquele lugar, porque Jesus ia freqüentemente para lá com os seus discípulos.
3 Nhenge Jerusalem-enge anteme kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyele, Pharisee areyele-arlke thultye areye ileke nhenge tyatye Jew areye-kenhe arntarnte-arentye-arle areye, thultye Rome-arenye arrpenheme-arlke irraweye anthurre alherlte-iwetyeke Judas-enge. Judas-ele anteme itnenhene akngeke arne olive apurte areye-arle tnetyame-werne re kwenhe itelarekenge nhenge Jesus-arle anetyameke. Itne irraweye anthurre alherlte-iweke ure alepe areye-akerte-arlke apmere yanhe ikwere-werne atheke.
3 Tomou então Judas a coorte e os guardas de serviço dos pontífices e dos fariseus, e chegaram ali com lanternas, tochas e armas.
4 Kele Jesus itelareke ingkirreke nthakenhe-arle-irretyenheke ikwere. Re anteme itneke-werne arneke-irremele angkeke, “Angwenheke-ame arrantherre untherlte-apeme?”
4 Como Jesus soubesse tudo o que havia de lhe acontecer, adiantou-se e perguntou-lhes: A quem buscais?
5 Itne angkeke, “Anwerne kwenhe untheme Jesus Nazareth-arenyeke.”
5 Responderam: A Jesus de Nazaré. Sou eu, disse-lhes. {Também Judas, o traidor, estava com eles.}
6 Nhenge Jesus itnenhene ileke “Ayenge kwenhe aneme arrantherre-arle untherlte-apeme,” itne iparrpe-anteye ikwere-ketye aname-irremele ahelheke-arleke atnyeke.
6 Quando lhes disse Sou eu, recuaram e caíram por terra.
7 Jesus-ele awethe-anteye itnenhe apayuthneke, “Angwenheke-ame arrantherre untherlte-apeme?”
7 Perguntou-lhes ele, pela segunda vez: A quem buscais? Disseram: A Jesus de Nazaré.
8 Jesus anteme angkeke, “The kwenhe arrenhantherrenhe kele ilerne. Ayenge kwenhe arritnye yanhe aneme. Arrantherre-arle atyenge apetyerlenge kele apententye akngerre atyinhe areye ipmentye impaye alhetyeke.”
8 Replicou Jesus: Já vos disse que sou eu. Se é, pois, a mim que buscais, deixai ir estes.
9 Nhenge alakenhe re angkeke angkentye nhenge rarle angkeke-arle arratye irrekeke. Arrantherre itelareme rarle nhenge arrekwele-ulkere angkerle-iwerne, “Akngeyaye, the kwenhe itnenhe ingkirreke ngangkere Ngkwinhe-akertele arratye arntarnte-areke itne aparlpe-irretyakenhe.”
9 Assim se cumpriu a palavra que disse: Dos que me deste não perdi nenhum {Jo 17,12}.
10 Kenhe Simon Peter-ele alyweke akngerre ikwerenhe tyerreke belt ikwerenhe-ngentyele, re irlpe akwe-arratye ultakeke urrkapentye akngerre anyente-kenhe, urrkapentye akngerre-arle kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke, Malchus arritnye anekenge.
10 Simão Pedro, que tinha uma espada, puxou dela e feriu o servo do sumo sacerdote, decepando-lhe a orelha direita. {O servo chamava-se Malco.}
11 Jesus akenhe Peter ikwere angkeke, “Alyweke ngkwinhe arrernirtnaye. Akngeye atyinhele kwenhe ayenge yerneke ilwetyeke nhenge rlkerte akngerre-akerte. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge-arrpe itneke anthelheme.”
11 Mas Jesus disse a Pedro: Enfia a tua espada na bainha! Não hei de beber eu o cálice que o Pai me deu?
12 Artwe nhenge alartetye thultye-kenhe aneke-arle ileke thultye areye Jesus arntwirrketyeke. Kele itne alakenhe re mpwareke, thultye Jew areye-kenhele-arlke renhe arntwirrkeke. Itne iltye ikwerenhe ayerneke artepe ingkerne-werne-atheke ilemele.
12 Então a coorte, o tribuno e os guardas dos judeus prenderam Jesus e o ataram.
13 Iparrpele itne arntwirrkemele itne renhe akngerlte-iweke artwe yanhe Annas arritnye-werne, nhenge ampatye-ampatye Caiaphas-kenhe-arle. Annas kwenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Jew areye-kenhe anetyarte, kenhe lyete akenhe Caiaphas re kwertengerle tyeperre tyatye-arenye aneme.
13 Conduziram-no primeiro a Anás, por ser sogro de Caifás, que era o sumo sacerdote daquele ano.
14 Caiaphas nhenge arrekwele-arle Jew akngerrepate areye ileke nhenge mwerre kwenhe aneme artwe anyente tyerrtye areyeke piwelhemele ilwetyeke nhenge tyerrtye Jew-arenye ingkirreke ilwerlte-aneme-ketye.
14 Caifás fora quem dera aos judeus o conselho: Convém que um só homem morra em lugar do povo.
15 Nhenge Simon-Peter apententye akngerre arrpenhele Jesus ingkernenge apetyeke. Kenhe apententye akngerre arrpenhele yarte kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-kenheke irremele. Nhenhe mwerre, kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele-arle apententye akngerre yanhe kele itelarerlenge.
15 Simão Pedro seguia Jesus, e mais outro discípulo. Este discípulo era conhecido do sumo sacerdote e entrou com Jesus no pátio da casa do sumo sacerdote,
16 Peter akenhe akwete-arle akethele tnetyame arriwe itwele rarle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye yanheke akutne aneke. Apententye akngerre arrpenhe nhenge apetyalpeke marle arriwele arntarnte-arerlenge-arle apayuthneke nhenge Peter impetyeke nhenge yarte re kwene-werne irrpetyeke, re arratye Peter kwene irrpetyeke.
16 porém Pedro ficou de fora, à porta. Mas o outro discípulo {que era conhecido do sumo sacerdote} saiu e falou à porteira, e esta deixou Pedro entrar.
17 Peter-arle irrpenhekenge re renhe apayuthneke, “Unte-ame apententye akngerre arrpenhe artwe yanhe-kenhe itne lyete arntwirrkemele nhenhe-werne akngetyerne?”
17 A porteira perguntou a Pedro: Não és acaso também tu dos discípulos desse homem? Não o sou, respondeu ele.
18 Tyatye urrkapentye akngerre areyele, thultye tyatye-arenye areye-arlke ure akngerre nthileke urinpe-irremele tnerrirretyame ingwe ikwerele-arle kwenhe irrernte anthurre anerlenge. Peter itneke-werne apetyeke apurte itnekenge tneke urenge untyetye-ilelhemele.
18 Os servos e os guardas acenderam um fogo, porque fazia frio, e se aqueciam. Com eles estava também Pedro, de pé, aquecendo-se.
19 Apmere kwene yanhe ikwerenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Annas-ele Jesus arne arunthe anthurre-akerte apayuthnetyame apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke-akerte ante iwenhele re tyerrtye areye akaltyele-antheke-akerte, “Artwe nthakentyele-ame ngenhe apenteme? Angwenhe-ame itne aneme? Iwenhe-arle-ame unte itnenhe akaltyele-antheme?”
19 O sumo sacerdote indagou de Jesus acerca dos seus discípulos e da sua doutrina.
20 Kenhe Jesus akenhe angkirtnerlenge, “Ayenge kwenhe ahelhe anteke akethele angkemele aneke tyerrtye areyeke, tyatye-nge, apmere arrpe-anenhenge. The itnenhe akaltyele-antheke tyatye Jew areye-kenhenge-arlke nhenge tyerrtye areye akwetethe apurte-irrerlte-anemenge. Ayenge anyelknge-anyelkngele angketyakenhele.
20 Jesus respondeu-lhe: Falei publicamente ao mundo. Ensinei na sinagoga e no templo, onde se reúnem os judeus, e nada falei às ocultas.
21 Kele iwenhenge-ame unte ayenge apayuthneme? Tyerrtye areyele ayenge awerlenge apayuthnaye. Itne itelarerlenge nthakenhe-arle the akaltyele-antheke!”
21 Por que me perguntas? Pergunta àqueles que ouviram o que lhes disse. Estes sabem o que ensinei.
22 Kenhe Jesus alakenhe angkemele, thultye tyatye-arenye anyentele ikwere itwele anetyamenge renhe arrelyennge atweke. Re Jesus-eke angkeke, “Alakenhe angketyalaye. Artwe nhenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye kwenhe!”
22 A estas palavras, um dos guardas presentes deu uma bofetada em Jesus, dizendo: É assim que respondes ao sumo sacerdote?
23 Kenhe Jesus ikwere angkirtneke, “Ayenge apeke-arle apale angkeke, kele ingkirrekeke ilaye iwenhe ayenge-arle angkekenge. Kenhe ayenge arratye ante ware angkekenge, iwenhenge arrantherre ayenge atwerne?” Kenhe thultye tyatye-arenye awethe angketyakenhe.
23 Replicou-lhe Jesus: Se falei mal, prova-o, mas se falei bem, por que me bates?
24 Ikwere-iperrele anteme itne Jesus iltye awethe ayerneke, Annas anteme renhe Caiaphas-werne yerneke, kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-werne.
24 {Anás enviou-o preso ao sumo sacerdote Caifás.}
25 Itelaraye, Peter-arle akwete akethele tnetyame urenge untyetye-ilelhemele. Kenhe arrpenhe areye ikwerenge aneke angkerrirreke, “Unte-arlke kwenhe apententye akngerre arrpenhe artwe nhengeke itne arntwirrkemele nhenhe-werne akngetyerne.”
25 Simão Pedro estava lá se aquecendo. Perguntaram-lhe: Não és porventura, também tu, dos seus discípulos? Negou-o, dizendo: Não!
26 Kenhe urrkapentye akngerre kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-kenhe yanhe ikwerenge tnetyame anteye ure itwele. Re kwenhe artwe irlpe akeke-arle-ke-artweye aneke nhenge Peter-elarle akeke. Re Peter alhengke-aremele renhe apayuthneke. “The kwenhe ngenhe areke artwe yanhenge apurte tnerlenge arne olive areyenge, arratye kwenhe the ngenhe arerneye?”
26 Disse-lhe um dos servos do sumo sacerdote, parente daquele a quem Pedro cortara a orelha: Não te vi eu com ele no horto?
27 Awethe anteye Peter angkeke rarle nhenge Jesus-eke akutne. Nhenge alakenhe rarle angkeke arteke, kenhe tyweke-tyweke-arle iparrpe arlkerlenge.
27 Mas Pedro negou-o outra vez, e imediatamente o galo cantou.
28 Arlte arrpenhele nhenge ingweleme anthurre akngerrepate Jew areye-kenhe thultye tyatye-arenye areyele Jesus akngeke apmere Caiaphas-kenhe-ngentyele, apmere arrpenhe-werne-atheke alartetye government Rome-arenye apmere-werne, Pilate arritnye. Nhenge itne irretye-alhemele akethele tnetye-alheke akarelhemele, nhenge itne apeke-arle apmere Jew anetyakenhe areye-kenhe-werne irrpenherlenge kele itnenhe akurne-ilelhemere kele itne uyarne anteme merne arlkweme nhenge arrawe-irrentye Passover anerlenge. Nhenhe kwenhe angkentye Jew areye-kenhe aneme, alakenhe ikwerenge anteme Jew akngerrepate areye-arlke thultye tyatye-arenye areye-arlke akethele tneme akarelhemele Jesus-akerte.
28 Da casa de Caifás conduziram Jesus ao pretório. Era de manhã cedo. Mas os judeus não entraram no pretório, para não se contaminarem e poderem comer a Páscoa.
29 Pilate anteme akethe-werne arratemele itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame arrantherre artwe nhenhe-werne akngetyenhe? Iwenhe renhe-arle akenhe re mpwareke?”
29 Saiu, por isso, Pilatos para ter com eles, e perguntou: Que acusação trazeis contra este homem?
30 Itne akngirtneke, “Nhenge re apekele arne akurne mpwaretyakenhe aneke kele anwerne renhe akngetyetyakenhele aneme ngenhe iltye anthetyeke.”
30 Responderam-lhe: Se este não fosse malfeitor, não o teríamos entregue a ti.
31 Kenhe Pilate itneke angkeke, “Arrangkwe, arrantherre renhe akngerlte-iwaye renhe apayuthnemele. Ikwere-akerte itirrerlte-anaye nhenge nthakenhe apeke irretyeke angkentye arrekantherrenge ularre.”
31 Disse, então, Pilatos: Tomai-o e julgai-o vós mesmos segundo a vossa lei. Responderam-lhe os judeus: Não nos é permitido matar ninguém.
32 Nhenge itne alakenhe angkeke, itne imerneke iwenhe-arle Jesus arrekwele angkekenge irremere nhenge arratye irretyenhenge. Itelarerrirraye, rarle akethele angkeke rarle ilwetyenhenge nhenhe-arteke.
32 Assim se cumpria a palavra com a qual Jesus indicou de que gênero de morte havia de morrer {Mt 20,19}.
33 Kele Pilate anteme apmere kwene ikwerenhe-werne irrpirtneke thultye areye ileke Jesus ikwere-werne akngetyetyeke. Kele anteme re renhe apayuthneke, “Unte-ame arratye pwathe anthurre Jew areyeke?”
33 Pilatos entrou no pretório, chamou Jesus e perguntou-lhe: És tu o rei dos judeus?
34 Jesus ikwere angkirtneke, “Unte-ame ayenge nhenhe apayuthneme nhenge unte-arrpe apeke-arle itirrekenge? Arrpenhele apeke ngkwenge atyenge-akerte ileke?”
34 Jesus respondeu: Dizes isso por ti mesmo, ou foram outros que to disseram de mim?
35 Pilate angkirtneke, “Ayenge kwenhe Jew anetyakenhe ayenge akaltye anetyakenhe arne iwenhe-ante-iwenhele arrantherre mpwareme. Tyerrtye arrekantherrenhe areyele-arlke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye arrekantherrenhe areyele kwenhe ngenhe atyenge-werne akngetyerne. Iwenhe akurne renhe-ame unte mpwareke?”
35 Disse Pilatos: Acaso sou eu judeu? A tua nação e os sumos sacerdotes entregaram-te a mim. Que fizeste?
36 Jesus akenhe angkirtneke, “Ayenge kwenhe pwathe anetyakenhe tyerrtye apmere ahelhe nhenhele-arle anemeke. Ayenge apekele pwathe aneke apmere ahelhe nhenheke kele apententye akngerre atyinhe areyele atwemere nhenge ayenge renhe arntarnte-aremele nhenge Jew akngerrepate areyele ayenge arntwirrkeketye. Ayenge kwenhe pwathe apmere ahelhe nhenhe-arenye areye-arteke anetyakenhe.”
36 Respondeu Jesus: O meu Reino não é deste mundo. Se o meu Reino fosse deste mundo, os meus súditos certamente teriam pelejado para que eu não fosse entregue aos judeus. Mas o meu Reino não é deste mundo.
37 Kenhe Pilate kenhe angkerlenge, “Kele, unte-ame anteme angkeme unte-arle pwathe akwele aneme?”
37 Perguntou-lhe então Pilatos: És, portanto, rei? Respondeu Jesus: Sim, eu sou rei. É para dar testemunho da verdade que nasci e vim ao mundo. Todo o que é da verdade ouve a minha voz.
38 Kenhe Pilate akenhe angkerlenge, “Iwenhe-ame anteme angkentye arratye nhenhe aneme?”
38 Disse-lhe Pilatos: Que é a verdade?... Falando isso, saiu de novo, foi ter com os judeus e disse-lhes: Não acho nele crime algum.
39 Year arrpe-anenhele arrawe-irrentye iperre Passover anekenge, Pilate-larle akwetethe artwe anyente jail-ngentyele ipmentye aywepetyarte tyerrtye areye ahentye-anerlenge-arteke. Pilate-le itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame atyenge ahentye aneme akngerrepate Jew areye-kenhe ipmentye aywepetyeke?”
39 Mas é costume entre vós que pela Páscoa vos solte um preso. Quereis, pois, que vos solte o rei dos judeus?
40 Yanhe-ngentyele, Jew areye Pilate-ke akwete arlkeke, “Jesus kwenye! Barabbas kwenhe! Barabbas anyente-ante jail-nge irlwemele aywepetyekaye.” Nhenge Barabbas jail-nge aneke, rarle government Rome-arenyeke arlkarentye-iletyartenge.
40 Então todos gritaram novamente e disseram: Não! A este não! Mas a Barrabás! {Barrabás era um salteador.}
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.