João 18
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Nhenge re angkentye nhenhe re angkeke-iperrele Akngeye ikwerenheke, Jesus impemele alheke apententye akngerre ikwerenhe areyenge. Itne apwerte atwatyele alheke lhere Kidron arritnye tyanenheke apmere olive akngerre-werne alhemele ikwerele aneke.
1 Depois de dizer essas coisas, Jesus atravessou com seus discípulos o vale de Cedrom e entrou num bosque de oliveiras.
2 Kenhe Judas, artwe aneke-arle nhengele Jesus arrpenhe areye iltye anthetyenhe itne renhe irrerlknge atwetyeke, re kwenhe itnekenge apurte anetyakenhe aneke. Re kwenhe apmere yanhe ikwere akaltye aneke nthenhele-arle itne aneme Jesus-arle Judas-arlke apententye akngerre arrpenhe areye kwenhe akwetethe apurte-irretyartenge.
2 Judas, o traidor, conhecia aquele lugar, pois Jesus tinha ido muitas vezes ali com seus discípulos.
3 Nhenge Jerusalem-enge anteme kwertengerle tyeperre tyatye-arenye areyele, Pharisee areyele-arlke thultye areye ileke nhenge tyatye Jew areye-kenhe arntarnte-arentye-arle areye, thultye Rome-arenye arrpenheme-arlke irraweye anthurre alherlte-iwetyeke Judas-enge. Judas-ele anteme itnenhene akngeke arne olive apurte areye-arle tnetyame-werne re kwenhe itelarekenge nhenge Jesus-arle anetyameke. Itne irraweye anthurre alherlte-iweke ure alepe areye-akerte-arlke apmere yanhe ikwere-werne atheke.
3 Os principais sacerdotes e fariseus tinham dado a Judas um destacamento de soldados e alguns guardas do templo para acompanhá-lo. Eles chegaram ao bosque de oliveiras com tochas, lanternas e armas.
4 Kele Jesus itelareke ingkirreke nthakenhe-arle-irretyenheke ikwere. Re anteme itneke-werne arneke-irremele angkeke, “Angwenheke-ame arrantherre untherlte-apeme?”
4 Jesus, sabendo tudo que ia lhe acontecer, foi ao encontro deles. “A quem vocês procuram?”, perguntou.
5 Itne angkeke, “Anwerne kwenhe untheme Jesus Nazareth-arenyeke.”
5 “A Jesus, o nazareno”, responderam. “Sou eu”, disse ele. (Judas, o traidor, estava com eles.)
6 Nhenge Jesus itnenhene ileke “Ayenge kwenhe aneme arrantherre-arle untherlte-apeme,” itne iparrpe-anteye ikwere-ketye aname-irremele ahelheke-arleke atnyeke.
6 Quando Jesus disse: “Sou eu”, todos recuaram e caíram para trás, no chão.
7 Jesus-ele awethe-anteye itnenhe apayuthneke, “Angwenheke-ame arrantherre untherlte-apeme?”
7 Mais uma vez, ele perguntou: “A quem vocês procuram?”. E, novamente, eles responderam: “A Jesus, o nazareno”.
8 Jesus anteme angkeke, “The kwenhe arrenhantherrenhe kele ilerne. Ayenge kwenhe arritnye yanhe aneme. Arrantherre-arle atyenge apetyerlenge kele apententye akngerre atyinhe areye ipmentye impaye alhetyeke.”
8 “Já lhes disse que sou eu”, respondeu ele. “E, uma vez que é a mim que vocês procuram, deixem estes outros irem embora.”
9 Nhenge alakenhe re angkeke angkentye nhenge rarle angkeke-arle arratye irrekeke. Arrantherre itelareme rarle nhenge arrekwele-ulkere angkerle-iwerne, “Akngeyaye, the kwenhe itnenhe ingkirreke ngangkere Ngkwinhe-akertele arratye arntarnte-areke itne aparlpe-irretyakenhe.”
9 Ele fez isso para cumprir sua própria declaração: “Não perdi um só de todos que me deste”.
10 Kenhe Simon Peter-ele alyweke akngerre ikwerenhe tyerreke belt ikwerenhe-ngentyele, re irlpe akwe-arratye ultakeke urrkapentye akngerre anyente-kenhe, urrkapentye akngerre-arle kwertengerle tyeperre tyatye-arenyeke, Malchus arritnye anekenge.
10 Então Simão Pedro puxou uma espada e cortou a orelha direita de Malco, o servo do sumo sacerdote.
11 Jesus akenhe Peter ikwere angkeke, “Alyweke ngkwinhe arrernirtnaye. Akngeye atyinhele kwenhe ayenge yerneke ilwetyeke nhenge rlkerte akngerre-akerte. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge-arrpe itneke anthelheme.”
11 Jesus, porém, disse a Pedro: “Guarde sua espada de volta na bainha. Acaso não beberei o cálice que o Pai me deu?”.
12 Artwe nhenge alartetye thultye-kenhe aneke-arle ileke thultye areye Jesus arntwirrketyeke. Kele itne alakenhe re mpwareke, thultye Jew areye-kenhele-arlke renhe arntwirrkeke. Itne iltye ikwerenhe ayerneke artepe ingkerne-werne-atheke ilemele.
12 Assim, os soldados, seu comandante e os guardas do templo prenderam Jesus e o amarraram.
13 Iparrpele itne arntwirrkemele itne renhe akngerlte-iweke artwe yanhe Annas arritnye-werne, nhenge ampatye-ampatye Caiaphas-kenhe-arle. Annas kwenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Jew areye-kenhe anetyarte, kenhe lyete akenhe Caiaphas re kwertengerle tyeperre tyatye-arenye aneme.
13 Primeiro, levaram Jesus a Anás, pois era sogro de Caifás, o sumo sacerdote naquele ano.
14 Caiaphas nhenge arrekwele-arle Jew akngerrepate areye ileke nhenge mwerre kwenhe aneme artwe anyente tyerrtye areyeke piwelhemele ilwetyeke nhenge tyerrtye Jew-arenye ingkirreke ilwerlte-aneme-ketye.
14 Caifás foi quem tinha dito aos outros líderes judeus: “É melhor que um homem morra pelo povo”.
15 Nhenge Simon-Peter apententye akngerre arrpenhele Jesus ingkernenge apetyeke. Kenhe apententye akngerre arrpenhele yarte kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-kenheke irremele. Nhenhe mwerre, kwertengerle tyeperre tyatye-arenyele-arle apententye akngerre yanhe kele itelarerlenge.
15 Simão Pedro e outro discípulo seguiram Jesus. Esse outro discípulo era conhecido do sumo sacerdote, de modo que lhe permitiram entrar com Jesus no pátio do sumo sacerdote.
16 Peter akenhe akwete-arle akethele tnetyame arriwe itwele rarle kwertengerle tyeperre tyatye-arenye yanheke akutne aneke. Apententye akngerre arrpenhe nhenge apetyalpeke marle arriwele arntarnte-arerlenge-arle apayuthneke nhenge Peter impetyeke nhenge yarte re kwene-werne irrpetyeke, re arratye Peter kwene irrpetyeke.
16 Pedro teve de ficar do lado de fora do portão. Então o discípulo conhecido do sumo sacerdote falou com a moça que tomava conta do portão, e ela deixou Pedro entrar.
17 Peter-arle irrpenhekenge re renhe apayuthneke, “Unte-ame apententye akngerre arrpenhe artwe yanhe-kenhe itne lyete arntwirrkemele nhenhe-werne akngetyerne?”
17 A moça perguntou a Pedro: “Você não é um dos discípulos daquele homem?”. “Não”, respondeu ele. “Não sou.”
18 Tyatye urrkapentye akngerre areyele, thultye tyatye-arenye areye-arlke ure akngerre nthileke urinpe-irremele tnerrirretyame ingwe ikwerele-arle kwenhe irrernte anthurre anerlenge. Peter itneke-werne apetyeke apurte itnekenge tneke urenge untyetye-ilelhemele.
18 Como fazia frio, os servos da casa e os guardas tinham feito uma fogueira com carvão e se esquentavam ao redor dela. Pedro estava ali com eles, esquentando-se também.
19 Apmere kwene yanhe ikwerenge kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Annas-ele Jesus arne arunthe anthurre-akerte apayuthnetyame apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke-akerte ante iwenhele re tyerrtye areye akaltyele-antheke-akerte, “Artwe nthakentyele-ame ngenhe apenteme? Angwenhe-ame itne aneme? Iwenhe-arle-ame unte itnenhe akaltyele-antheme?”
19 Lá dentro, o sumo sacerdote começou a interrogar Jesus a respeito de seus discípulos e de seus ensinamentos.
20 Kenhe Jesus akenhe angkirtnerlenge, “Ayenge kwenhe ahelhe anteke akethele angkemele aneke tyerrtye areyeke, tyatye-nge, apmere arrpe-anenhenge. The itnenhe akaltyele-antheke tyatye Jew areye-kenhenge-arlke nhenge tyerrtye areye akwetethe apurte-irrerlte-anemenge. Ayenge anyelknge-anyelkngele angketyakenhele.
20 Jesus respondeu: “Falei abertamente a todos. Ensinei regularmente nas sinagogas e no templo, onde o povo se reúne.
21 Kele iwenhenge-ame unte ayenge apayuthneme? Tyerrtye areyele ayenge awerlenge apayuthnaye. Itne itelarerlenge nthakenhe-arle the akaltyele-antheke!”
21 Por que você me interroga? Pergunte aos que me ouviram. Eles sabem o que eu disse”.
22 Kenhe Jesus alakenhe angkemele, thultye tyatye-arenye anyentele ikwere itwele anetyamenge renhe arrelyennge atweke. Re Jesus-eke angkeke, “Alakenhe angketyalaye. Artwe nhenhe kwertengerle tyeperre tyatye-arenye kwenhe!”
22 Um dos guardas do templo que estava perto bateu no rosto de Jesus, dizendo: “Isso é maneira de responder ao sumo sacerdote?”.
23 Kenhe Jesus ikwere angkirtneke, “Ayenge apeke-arle apale angkeke, kele ingkirrekeke ilaye iwenhe ayenge-arle angkekenge. Kenhe ayenge arratye ante ware angkekenge, iwenhenge arrantherre ayenge atwerne?” Kenhe thultye tyatye-arenye awethe angketyakenhe.
23 Jesus respondeu: “Se eu disse algo errado, prove. Mas, se digo a verdade, por que você me bate?”.
24 Ikwere-iperrele anteme itne Jesus iltye awethe ayerneke, Annas anteme renhe Caiaphas-werne yerneke, kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-werne.
24 Então Anás amarrou Jesus e o enviou a Caifás, o sumo sacerdote.
25 Itelaraye, Peter-arle akwete akethele tnetyame urenge untyetye-ilelhemele. Kenhe arrpenhe areye ikwerenge aneke angkerrirreke, “Unte-arlke kwenhe apententye akngerre arrpenhe artwe nhengeke itne arntwirrkemele nhenhe-werne akngetyerne.”
25 Nesse meio-tempo, enquanto Simão Pedro estava perto da fogueira, esquentando-se, perguntaram-lhe novamente: “Você não é um dos discípulos dele?”. Ele negou, dizendo: “Não sou”.
26 Kenhe urrkapentye akngerre kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-kenhe yanhe ikwerenge tnetyame anteye ure itwele. Re kwenhe artwe irlpe akeke-arle-ke-artweye aneke nhenge Peter-elarle akeke. Re Peter alhengke-aremele renhe apayuthneke. “The kwenhe ngenhe areke artwe yanhenge apurte tnerlenge arne olive areyenge, arratye kwenhe the ngenhe arerneye?”
26 Mas um dos servos da casa do sumo sacerdote, parente do homem de quem Pedro havia cortado a orelha, perguntou: “Eu não vi você no bosque de oliveiras com Jesus?”.
27 Awethe anteye Peter angkeke rarle nhenge Jesus-eke akutne. Nhenge alakenhe rarle angkeke arteke, kenhe tyweke-tyweke-arle iparrpe arlkerlenge.
27 Mais uma vez, Pedro negou. E, no mesmo instante, o galo cantou.
28 Arlte arrpenhele nhenge ingweleme anthurre akngerrepate Jew areye-kenhe thultye tyatye-arenye areyele Jesus akngeke apmere Caiaphas-kenhe-ngentyele, apmere arrpenhe-werne-atheke alartetye government Rome-arenye apmere-werne, Pilate arritnye. Nhenge itne irretye-alhemele akethele tnetye-alheke akarelhemele, nhenge itne apeke-arle apmere Jew anetyakenhe areye-kenhe-werne irrpenherlenge kele itnenhe akurne-ilelhemere kele itne uyarne anteme merne arlkweme nhenge arrawe-irrentye Passover anerlenge. Nhenhe kwenhe angkentye Jew areye-kenhe aneme, alakenhe ikwerenge anteme Jew akngerrepate areye-arlke thultye tyatye-arenye areye-arlke akethele tneme akarelhemele Jesus-akerte.
28 O julgamento de Jesus diante de Caifás terminou nas primeiras horas da manhã. Em seguida, foi levado ao palácio do governador romano. Seus acusadores não entraram, pois se contaminariam e não poderiam celebrar a Páscoa.
29 Pilate anteme akethe-werne arratemele itnenhe apayuthneke, “Iwenhenge-ame arrantherre artwe nhenhe-werne akngetyenhe? Iwenhe renhe-arle akenhe re mpwareke?”
29 Então o governador Pilatos foi até eles e perguntou: “Qual é a acusação contra este homem?”.
30 Itne akngirtneke, “Nhenge re apekele arne akurne mpwaretyakenhe aneke kele anwerne renhe akngetyetyakenhele aneme ngenhe iltye anthetyeke.”
30 Eles responderam: “Não o teríamos entregue ao senhor se ele não fosse um criminoso”.
31 Kenhe Pilate itneke angkeke, “Arrangkwe, arrantherre renhe akngerlte-iwaye renhe apayuthnemele. Ikwere-akerte itirrerlte-anaye nhenge nthakenhe apeke irretyeke angkentye arrekantherrenge ularre.”
31 “Então levem-no embora e julguem-no de acordo com a lei de vocês”, disse Pilatos. “Só os romanos têm direito de executar alguém”,
32 Nhenge itne alakenhe angkeke, itne imerneke iwenhe-arle Jesus arrekwele angkekenge irremere nhenge arratye irretyenhenge. Itelarerrirraye, rarle akethele angkeke rarle ilwetyenhenge nhenhe-arteke.
32 Assim cumpriu-se a previsão de Jesus sobre como ele morreria.
33 Kele Pilate anteme apmere kwene ikwerenhe-werne irrpirtneke thultye areye ileke Jesus ikwere-werne akngetyetyeke. Kele anteme re renhe apayuthneke, “Unte-ame arratye pwathe anthurre Jew areyeke?”
33 Então Pilatos entrou novamente no palácio e ordenou que trouxessem Jesus. “Você é o rei dos judeus?”, perguntou ele.
34 Jesus ikwere angkirtneke, “Unte-ame ayenge nhenhe apayuthneme nhenge unte-arrpe apeke-arle itirrekenge? Arrpenhele apeke ngkwenge atyenge-akerte ileke?”
34 Jesus respondeu: “Essa pergunta é sua ou outros lhe falaram a meu respeito?”.
35 Pilate angkirtneke, “Ayenge kwenhe Jew anetyakenhe ayenge akaltye anetyakenhe arne iwenhe-ante-iwenhele arrantherre mpwareme. Tyerrtye arrekantherrenhe areyele-arlke kwertengerle tyeperre tyatye-arenye arrekantherrenhe areyele kwenhe ngenhe atyenge-werne akngetyerne. Iwenhe akurne renhe-ame unte mpwareke?”
35 “Acaso sou judeu?”, disse Pilatos. “Seu próprio povo e os principais sacerdotes o trouxeram a mim para ser julgado. Por quê? O que você fez?”
36 Jesus akenhe angkirtneke, “Ayenge kwenhe pwathe anetyakenhe tyerrtye apmere ahelhe nhenhele-arle anemeke. Ayenge apekele pwathe aneke apmere ahelhe nhenheke kele apententye akngerre atyinhe areyele atwemere nhenge ayenge renhe arntarnte-aremele nhenge Jew akngerrepate areyele ayenge arntwirrkeketye. Ayenge kwenhe pwathe apmere ahelhe nhenhe-arenye areye-arteke anetyakenhe.”
36 Jesus respondeu: “Meu reino não é deste mundo. Se fosse, meus seguidores lutariam para impedir que eu fosse entregue aos líderes judeus. Mas meu reino não procede deste mundo”.
37 Kenhe Pilate kenhe angkerlenge, “Kele, unte-ame anteme angkeme unte-arle pwathe akwele aneme?”
37 Pilatos disse: “Então você é rei?”. “Você diz que sou rei”, respondeu Jesus. “De fato, nasci e vim ao mundo para testemunhar a verdade. Todos que amam a verdade ouvem minha voz.”
38 Kenhe Pilate akenhe angkerlenge, “Iwenhe-ame anteme angkentye arratye nhenhe aneme?”
38 Pilatos perguntou: “Que é a verdade?”. Depois que disse isso, Pilatos saiu outra vez para onde estava o povo e declarou: “Ele não é culpado de crime algum.
39 Year arrpe-anenhele arrawe-irrentye iperre Passover anekenge, Pilate-larle akwetethe artwe anyente jail-ngentyele ipmentye aywepetyarte tyerrtye areye ahentye-anerlenge-arteke. Pilate-le itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame atyenge ahentye aneme akngerrepate Jew areye-kenhe ipmentye aywepetyeke?”
39 Mas vocês têm o costume de pedir que eu solte um prisioneiro cada ano, na Páscoa. Vocês querem que eu solte o ‘rei dos judeus’?”.
40 Yanhe-ngentyele, Jew areye Pilate-ke akwete arlkeke, “Jesus kwenye! Barabbas kwenhe! Barabbas anyente-ante jail-nge irlwemele aywepetyekaye.” Nhenge Barabbas jail-nge aneke, rarle government Rome-arenyeke arlkarentye-iletyartenge.
40 Eles, porém, gritaram: “Não! Esse homem, não! Queremos Barrabás!”. Esse Barrabás era um criminoso.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 18, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.