João 13

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Angwerre-angwerre-anteme-irreke nhenge urreke arrawe-irrentye Passover anteme anetyenhenge, Jesus-arle akaltye warele aneke arlte ikwere angathe-anteme-irreke nhenge rarle apmere ahelhe nhenhe impemele alhetyenhe Akngeye ikwerenhe-werne alkere akertne-werne alpetyeke. Re-anteme itirretyame apententye akngerre ikwerenhe areye-akerte. Re kwenhe akaltye aneke nhenge itne-arle apmere ahelhe nhenhele akwete anerlte-anetyenhe, re-anteme imerneke rarle itneke akwetethe ahentye anthurre anerle-anetyenhe nhenge rarle ilwetyenheke-atwetye.
1 Faltava somente um dia para a Festa da Páscoa . Jesus sabia que tinha chegado a hora de deixar este mundo e ir para o Pai. Ele sempre havia amado os seus que estavam neste mundo e os amou até o fim.
2 Ingwe ikwerele Jesus apententye akngerre ikwerenhe areye-arlke apurte-irrereke merne arlkwerrirremele. Kele arrentye Satan-ele akenhe kele-arle angkeke Judas-eke akaperte-werne ilemele nhenge re renhe iltye anthetyeke nhenge apwerte ngkweltyeke tyerrtye areyeke ikwere ahentye anetyakenhe. Nhenge Judas akenhe nhenge alere Simon Iscariot-kenhe.
2 Jesus e os seus discípulos estavam jantando. O Diabo já havia posto na cabeça de Judas, filho de Simão Iscariotes, a ideia de trair Jesus.
3 Jesus-ele kwenhe itelareke Akngeye ikwerenhele-arle ngangkere antheke arne iwenhe apeke renhe mpwaretyeke alartetye-arlke anetyeke. Re itelareke nhenge rarle Akngeyenge-ntyele apetyeke ante rarle nhenge Akngeye-werne alpetyenhenge.
3 Jesus sabia que o Pai lhe tinha dado todo o poder. E sabia também que tinha vindo de Deus e ia para Deus.
4 Re anteme table-nge akeme-irreke nhenge re arlkwetyamele-iperrele. Re coat ikwerenhe ilyweke towel inemele re atnertele ayernelheke.
4 Então se levantou, tirou a sua capa , pegou uma toalha e amarrou na cintura.
5 Nhenge kwatye arlketheke theleke-arle-iperrele, re apententye akngerre ikwerenhe areye anyenteke-anyente ingke alhewetyeke-irremele, towel ikwerele arlkngeke.
5 Em seguida pôs água numa bacia e começou a lavar os pés dos discípulos e a enxugá-los com a toalha.
6 Re unthemele nhenge ingke alhewemele re Simon Peter-werne apetyeke, Simon Peter anteme ikwere angkerlenge, “Akngerrepataye, akengentyele ware unte-arle ingke atyinhe-arlke alhewetyeke!”
6 Quando chegou perto de Simão Pedro, este lhe perguntou: — Vai lavar os meus pés, Senhor?
7 Jesus anteme angkirtneke, “Lyete kwenhe unte apateye aneme iwenhele re the ngenhe ingke ngkwinhe alhewemeke. Unte urreke-arle itelaretyenhe.”
7 Jesus respondeu:
8 Simon Peter anteme angkeke, “Arrangkwe, ingke atyinhe alhewetyakenhe-ileme!”
8 — O senhor nunca lavará os meus pés! — disse Pedro.
9 Simon-Peter anteme angkeke, “Yewe Alartetye, ingke-ante ware alhewetyalaye, iltye-arlke akaperte atyinhe-arlke alhewaye.”
9 — Então, Senhor, não lave somente os meus pés; lave também as minhas mãos e a minha cabeça! — pediu Simão Pedro.
10 Jesus akenhe angkerlenge, “Nhenge tyerrtye apeke tyerrtye ingkirreke ikwerenhe alhewelheke kele re awethe alhewelhetyale anetyeke, re kwenhe kele tyerrtye alkarle anemenge. Re kwenhe ingke ware alhewelhetyeke nhenge iwerre urlpmernte-arle untheke-iperrele. Lyete anteme arrantherre mwerre aneme, kenhe anyente arrekantherrenge akurne aneme.”
10 Aí Jesus disse:
11 Jesus kwenhe yanhe angkeke rarle akaltye aneke nhenge angwenhele renhe Jew akngerrepate iltye anthetyenheke nhenge itne renhe arntwirrketyenhenge. Alakenhe ikwerenge re angkeke, “Arrantherre akaltye aneme anyente kwenhe arrekantherrenge akenge aneme.”
11 Jesus sabia quem era o traidor. Foi por isso que disse: “Todos menos um.”
12 Nhenge Jesus-elarle ingke alheweke-iperrele re mantere ikwerenheke irrpirtneke arrernelhemele. Re itneke angkeke, “Arrantherre-ame akaperte-werne ileme nhenge tharle lyete ware mpwarerneke nhenge ingke alhewemele?
12 Depois de lavar os pés dos seus discípulos, Jesus vestiu de novo a capa, sentou-se outra vez à mesa e perguntou:
13 Awerrirraye! Arrantherre ayenge alartetye akeme akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke. Arrantherre kwenhe arratye angkeme, ayenge kwenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke, alartetye-arlke arrekantherrenhe.
13 Vocês me chamam de “Mestre” e de “Senhor” e têm razão, pois eu sou mesmo.
14 Kele the apeke, akaltyele-anthenhe-anthenhe-arlke alartetye-arlke arrekantherrenhe-arle, nhenge ingke alheweke nhenge urrkapentye akngerrele-arteke kele arrantherre kwenhe alakenhe-anteye mpwaretyeke nhenge ingke alhewerremele.
14 Se eu, o Senhor e o Mestre, lavei os pés de vocês, então vocês devem lavar os pés uns dos outros.
15 Yanhe alakenhe anteme the arrekantherre imerneke nthakenhe-arle irretyeke the-arrpe mpwareme. Ayenge areke-arle iperre arrantherre ayenge angwaretyeke, urrkapentye akngerre-arteke anerle alartetye-arteke kwenye.
15 Pois eu dei o exemplo para que vocês façam o que eu fiz.
16 Ayenge kwenhe arrekantherre arratye angkeme, ayenge mwantyele awetyeke: urrkapentye akngerre kwenhe alartetye ikwerenhenge akngerre-ulkere anetyakenhe. Ayeye ilentye akngerre nhenge renhe-arle yernekenge akngerre-ulkere anetyakenhe aneme.
16 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: o empregado não é mais importante do que o patrão, e o mensageiro não é mais importante do que aquele que o enviou.
17 Yewe, kele arrantherre itelareme arne nhenhe areye ayenge arrekantherre angkerlenge kwenhe arratye, Akngeye atnerte akangkentye anteme anetyenhe arrantherre apeke itnenhe mpwarerlenge.
17 Já que vocês conhecem esta verdade, serão felizes se a praticarem.
18 “Nhenge tharle arrekantherre ileke nhenge arrantherre ingkirreke mwerre anemeke. Arrantherre ingkirreke kwenye anyente-arle kwenhe arrekantherrenge akurne anerlenge. Ayenge kwenhe akaltye aneke iwenhe-arteke arrantherre ingkirreke anekenge nhenge tharle arrenhantherrenhe akngakeke. Kenhe iwenhe apeke arrpenhele pipe-ke intelhe-ileke arrule anthurre kwenhe arratye aneme. Alakenhe kwenhe re intelhe-ileke, ‘Artwe re kwenhe apententye akngerre aneke atyengenge apurtele arlkweke, re akenhe atyenge-ketye untyemurle-irreke imerte ayenge iltye antheke.’ Psalm 41:9.
18 — Não estou falando de vocês todos; eu conheço aqueles que escolhi. Pois tem de se cumprir o que as
19 “The kwenhe arrenhantherrenhe arrekwele-arle ileme kele urreke re-anteme irretyenhenge, kele arrantherre kwenhe ayenge akwele itelarerlte-anetyeke Akngeyele-arle yernekenge.
19 Digo isso a vocês agora, antes que aconteça, para que, quando acontecer, vocês creiam que “
20 Nhenhe mwantyele awerrirraye ayenge kwenhe arratye arrekantherre angkerlenge. The kwenhe ayeye ilentye akngerre areye yerneke angkentye atyinhe iletyeke. Kenhe angwenhele apeke akangkemele ikngweme itnenhe re ayenge-arlke akangkemele ikngweme. Re apeke ayenge ikngwemele re Akngeye atyinhe-arlke akangkeme-anteyele ikngweme Rarle nhenge ayenge yernekeke.”
20 Eu afirmo a vocês que isto é verdade: quem receber aquele que eu enviar estará também me recebendo; e quem me recebe recebe aquele que me enviou.
21 Nhenge nhenhe re angkeke-iperrele Jesus atnerte akurne anthurre awelheke itneke imerte angkemele, “Awerrirraye. Anyentele ayenge iltye atnerte anthetyenhe arrpenhe areyele ayenge arntirrkwetyeke.”
21 Depois de dizer isso, Jesus ficou muito aflito e declarou abertamente aos discípulos:
22 Nhenge apententye akngerre ikwerenhe areyele nhenhe awemele inngerre itnekenhe akngarte-iwelheke itne alknge arerreke itne-arle uyarne itelareke. Itne itirrewarreke, “Angwenhe-akerte-ame re angkeme?”
22 Então eles olharam uns para os outros, sem saber de quem ele estava falando.
23 Apententye akngerre anyente Jesus itwele anetyame, arrpenhe areyele ileme rarle akwele nhenge Jesus-arle ahentye anthurre anemeke.
23 Ao lado de Jesus estava sentado um deles, a quem Jesus amava.
24 Simon-Peter anteme angkeke ikwere, “Unte renhe apayuthnaye! Angwenhe-akerte-ame re angkeme?”
24 Simão Pedro fez um sinal para ele e disse: — Pergunte de quem o Mestre está falando.
25 Kenhe artwe yanhe Jesus itwele aneke re ampeke anemele renhe apayuthneke, “Akngerrepataye, angwenhe-ame artwe nhenge re unte-arle angkeme-akerte?”
25 Então aquele discípulo chegou mais perto de Jesus e perguntou: — Senhor, quem é ele?
26 Kele Jesus angkirtneke, “Twelve pele nhenhele aneme, kenhe anyente nhenhele aneme, the merne tampe urtneke thweke-eme-iletyenhe renhe anthemele. Anyente yanhe rarle ayenge iltye anthetyenhe.” Re-anteme merne tampe inemele thweke-eme-ilemele Judas antheke, alere Simon Iscariot-kenhe.
26 — É aquele a quem vou dar um pedaço de pão passado no molho! — respondeu Jesus. Em seguida pegou um pedaço de pão, passou no molho e deu a Judas, filho de Simão Iscariotes.
27 Ikwerenge Judas iltye ikwerenhe akertne-irreke merne inemele kenhe arrentye Satan-ele ikwere irrperlenge. Jesus anteme Judas-eke angkeke, “Iparrpe alhaye iwenhe apeke renhe mpwaraye unte-arle itirreme mpwaretyeke.”
27 E assim que Judas recebeu o pão, Satanás entrou nele. Então Jesus disse a Judas:
28 Kenhe arrpenhe areye-arle ikwerele anetyame uyarne itelareke iwenhenge-arle Jesus alakenhe angketyameke ikwere.
28 Nenhum dos que estavam à mesa entendeu por que Jesus disse isso.
29 Arrpenheme itirrekeke-athene, “Re apekele Judas yerneke-arle merne awethe inetyeke, re kwenhe yakwethe apwerte ngkweltye-akerte anwerne-kenhe atnyenentye akngerre.” Kenhe arrpenhe areye itirrekeke-athene, “Re apeke renhe yerneke apwerte ngkweltye ipmentye anthetyeke tyerrtye alhengkeye areyeke.”
29 Como era Judas que tomava conta da bolsa do dinheiro, alguns pensaram que Jesus tinha mandado que ele comprasse alguma coisa para a festa ou desse alguma ajuda aos pobres.
30 Judas-elarle merne ineke arteke Jesus-elarle renhe anthekenge, re iparrpe akeme-irremele akethe-werne alheke nthenhele-arle ingwele-anteme-irrekenge.
30 Judas recebeu o pão e saiu logo. E era noite.
31 Nhenge Judas alheke-iperrele Jesus angkeke apententye akngerre ikwerenhe areyeke “Lyete ayenge, Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, Akngeyele-anteme ayenge akangkentyele utyernetyenhe anthurre. Tyerrtye areyele Akngeye utyernetyenhe anthurre atyengenge-arle. Kele tyerrtye areyele ayenge utyernetyenhe anthurre Akngeyele-arlke.
31 Quando Judas saiu, Jesus disse:
32 Tyerrtye areyele aretyenhe nthakenhele nhenge Akngeye mwerre anthurre anemenge Rarle ayenge akangkentyele utyernerlenge anthurre. Akngeyele re-arrpe kwenhe tyerrtye areyeke imernetyenhe nthakenhe ayenge mwerre anthurre anemeke. Re lyete yanhe renhe mpwaretyenhe.”
32 E, se por meio dele a natureza gloriosa de Deus for revelada, então Deus revelará em si mesmo a natureza divina do Filho do Homem. E Deus fará isso agora mesmo.
33 Re itneke angkirtneke-anteye, “Ayenge kwenhe arrekantherre ahentye-aneme nhenge arrantherre-arle ampe atyinhe aneme-arteke, ayenge kwenhe arrekantherrenge akweke ware aneme. Arrantherre anteme atyenge apale unthetyenhe, arrantherre atyenge uyarne unthetyenhe ayenge-arle kwenhe apmere ahelhe nhenhele anetyakenhe anetyenhe. Tharle Jew akngerrepate areye ileke-arteke, the anteme arrekantherre lyete ileme, arrantherre uyarne apetyetyenhe apmere ayenge-arle alheme-werne, arrangkwe-arle.
33 Meus filhos, não vou ficar com vocês por muito tempo. Vocês vão me procurar, mas eu digo agora o que já disse aos líderes judeus: vocês não podem ir para onde eu vou.
34 Lyete anteme the angkentye alkarle ileme. Arrantherre akangkelhe-ilerretyeke. Arrantherre itelareme nthakenhe-arle tharle arrenhantherrenhe mwantyele akayake-ilemele arntarnte-aretyarte, alakenhe re kwenhe arrantherre mwantyele arntarnte-arerremele anerrirretyeke.
34 Eu lhes dou este novo mandamento: amem uns aos outros. Assim como eu os amei, amem também uns aos outros.
35 Arrantherre apeke mwantye arntarnte-arerremele alakenhe-arteke, nhenge ingkirrekele anteme arrenhantherrenhe aremele itelaretyenhenge nhenge arrantherre apententye akngerre atyinhe areye aneme.”
35 Se tiverem amor uns pelos outros, todos saberão que vocês são meus discípulos.
36 Simon-Peter-ele anteme Jesus apayuthneke, “Akngerrepataye, nthenhe-werne alheme?”
36 Simão Pedro perguntou a Jesus: — Senhor, para onde é que o senhor vai? Jesus respondeu:
37 Peter anteme angkeke, “Akngerrepataye, iwenhenge-arle-ame ayenge ngkwengenge alhetyakenhe-irretyeke arlte lyete? Ayenge kwenhe ngkwengenge ilwetyeke atyepe-atyepe!”
37 Pedro tornou a perguntar: — Senhor, por que eu não posso segui-lo agora? Eu estou pronto para morrer pelo senhor!
38 Jesus akenhe Peter-eke angkirtneke, “Unte angkeme unte-arle akwele atyengenge ilwetyeke atyepe-atyepe. Ayenge mwantyele awaye: Nhenge urreke tyweke-tyweke urreye arlketyenhenge ingwe-athnele, unte urrpetye-ngare angketyenhe unte-arle atyenge akutne aneme!”
38 — Está mesmo? — perguntou Jesus. — Pois eu afirmo a você que isto é verdade: antes que o galo cante, você dirá três vezes que não me conhece.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 13, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.