João 12

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Urreke arlte six-pele nhenge arrawe-irrentye Passover anetyenhenge, Jesus apmere Bethany arritnye ikwere arratetye-alheke. Apmere yanhe ikwerenge akwele Jesus-ele Lazarus itethe-ilirtneke awethe nhenge rarle uyerreke-iperrele.
1 Seis dias antes de começar a Páscoa, Jesus chegou a Betânia, onde morava Lázaro, o homem que ele havia ressuscitado dos mortos.
2 Nhenge apententye akngerre Jesus-kenhe areyele-arle renhe arerrirremele itne akangkeke anthurre. Angwerre-angwerre-anteme-irreke itne merne mwerre iterrirreke nhenge ikwerenge apurtele arlkwetyeke. Martha-le itnenhe merne anthetyame, Lazarus arrpenhe areye-arlke ikwerenge anerrirretyame apurte Jesus-nge.
2 Prepararam um jantar em homenagem a Jesus; Marta servia, e Lázaro estava à mesa com ele.
3 Nhenhe ikwere-iperrele anteme, Mary akeme-irreke tyampite akngerre-ulkere antere mwerre ntyentye akngerre-akerte ineke, antere impene anthurre. Rarle antere nhenge Jesus ingkeke-arleke theleke. Kele imerte re alte ilywelhemele, re ingke ikwerenhe altele arlkngeke. Ntyentye akngerrele apmere renhe arteke.
3 Então Maria pegou um frasco de perfume caro feito de essência de óleo aromático, ungiu com ele os pés de Jesus e os enxugou com os cabelos. A casa se encheu com a fragrância do perfume.
4 Kenhe apententye akngerre Jesus-kenhe anyente nhenge Judas Iscariot arritnye yanhe ikwerenge apurte aneke itneke ingkirrekenge. Re kwenhe aneme nhenge Jesus-arle urreke iltye anthetyenhe nhenge arrpenhe areyele renhe irrerlknge atwerrirretyeke. Re-anteme ingkirrekeke aharlperre angkeme,
4 Mas Judas Iscariotes, o discípulo que em breve trairia Jesus, disse:
5 “Wertaye! Iwenhenge-arle-ame re antere mwerre ntyentye akngerre akngetyeke ipmentye altyelpe-altyiwetyeke? Re apeke sell-eme-ilemele, mane ngkweltye akngerre anthurrele inetyeke anemele, re-anteme tyerrtye alhengkeye areye anteme anthetyenhenge.”
5 “Este perfume valia trezentas moedas de prata. Deveria ter sido vendido, e o dinheiro, dado aos pobres”.
6 Re kwenhe alakenhe angkeke rarle anyelkngalthe anekenge, re kwenhe angketyakenhe aneke nhenge rarle alhengkeye areye akwele arntarnte-aremeke. Re kwenhe aneke-arle nhenge yakwethe apwerte ngkweltye-akertele atnyenetyarte tyerrtye areyele-arle anthetyarte Jesus uthene apententye akngerre ikwerenhe areye uthene alpe-eme-ilemele. Judas-ele apwerte ngkweltye arrpenheme anyelkngele inetyarte tyerrtye areyele-arle anthetyarte.
6 Não que ele se importasse com os pobres; na verdade, era ladrão e, como responsável pelo dinheiro dos discípulos, muitas vezes roubava uma parte para si.
7 Jesus kenhe angkerlenge, “Renhe imperrirraye. Nhenge re antere mwerre yanhe atyenge akaperteke-arleke thelemele, re apeke-arle itelaremenge ayenge-arle ingwenthe ware ilwetyenhe. Re yanhe mpwareke nhenge ayenge iperteke artetyeke-arteke akwele.
7 Jesus respondeu: “Deixe-a em paz. Ela fez isto como preparação para meu sepultamento.
8 The arrenhantherrenhe irlpangkelhe-ileme, nhenge tyerrtye alhengkeye areye arrekantherrenge akwetethenhe anerlenge, arrantherre itnenhe arntarnte-aretyeke, nhenge arrantherre ahentye-anemele. Kenhe ayenge akenhe arrekantherrenge akwete anetyakenhele-arle.”
8 Vocês sempre terão os pobres em seu meio, mas nem sempre terão a mim”.
9 Tyerrtye atningke areye awerrirreke arrpenhe areye angkerrirrerlenge Jesus-arle Bethany-ele anekenge. Itne anteme apmere ikwere-werne alherlte-iweke rarle yanhe ikwerele anekenge, itne alheke Lazarus-arlke aretyeke nhenge Jesus-elarle itethe-ilirtnekeke.
9 Quando o povo soube da chegada de Jesus, correu para vê-lo, e também a Lázaro, a quem Jesus havia ressuscitado dos mortos.
10 Kwertengerle tyeperre tyatye-arenye Jew-kenhe areye anteme angkerreke uternelhemele Lazarus, Jesus-arlke irrerlknge atwetyeke,
10 Então os principais sacerdotes decidiram matar também Lázaro,
11 Jew atningke-arle kwenhe itneke-ngentyele untyeme-irrererlenge ante Jesus-werne akwetele itne alhetyemenge ante renhe ware arratye itelaremele nhenge nthakenhe-irrekenge-arle Lazarus-eke.
11 pois, por causa dele, muitos do povo os haviam abandonado e criam em Jesus.
12 Arlte arrpenhele anteme Jesus akeme-irremele alheke Jerusalem-werne. Yanhe ikwerenge aneke tyerrtye atningke anthurre Jerusalem-ele arrawe-irrentye Passover-eke. Nhenge itne awemele Jesus-arle apetyemeke,
12 No dia seguinte, correu pela cidade a notícia de que Jesus estava a caminho de Jerusalém. Uma grande multidão de visitantes que tinham vindo para a Páscoa
13 itne ingkirreke arneke-arnare-irreke renhe aretyeke. Itne arlpelhe areye anthurre akerrirreke, tantyipe-ngentyele akethe-werne akngeke nhenge arlpelhe itneke-akertele Jesus-eke akwirremele renhe akertne utyernetyeke. Itne arnterre akangkemele angkerreke, “Anwerne Akngeye utyerneme tnakemele, artwe nhenhe arntarnte-araye Unte-arle yerneke. Akngeye-aye, Alartetye Israel-arenyeke akangkemele aneye!”
13 tomou ramos de palmeiras e saiu ao seu encontro, gritando: “Hosana! Bendito é o que vem em nome do Senhor! Bendito é o Rei de Israel!”.
14 Nhenge Jesus-arle apmere Jerusalem-eke itwe anteme apetyetyame, re tangkeye akwerrke areke ikwere antyeke ikwerenge Jerusalem-werne alheke. Re nhenhe renhe mpwareke nhenge arrpenhele-arle ayeye Ngkarte-kenhe intelhe-ileke-arteke nhenge arrule anthurre alakenhe-arteke,
14 Jesus conseguiu um jumentinho e montou nele, cumprindo a profecia que dizia:
15 “Zion-arenye areyaye! Atere-irretyale anaye!
15 “Não tenha medo, povo de Sião. Vejam, seu Rei se aproxima, montado num jumentinho”.
16 Arlte ikwerenge nhenge apententye akngerre ikwerenhe areyele arne nhenhe areye areke, itne apatemele aneke nhenge nthakenhe-arle irremeke. Kenhe ikwere-iperre-arle nhenge Akngeyele renhe alkere akertne-werne akngeke itne apeke nhenhe renhe akaperte-werne ileke. Itne itirrintyeke itelaremele, “Kelewe! Anwerne kele itelareme. Arrule anthurre nhenge ayeye ilentye akngerre Ngkarte-kenhele intelhe-ileke nthakenhe-arle-irretyeke-akerte, anwerne arratye areke arne yanhe areye irrerlenge.”
16 Seus discípulos não entenderam, naquele momento, que se tratava do cumprimento de uma profecia. Depois que Jesus foi glorificado, porém, eles se lembraram do que havia acontecido e perceberam que era a respeito dele que essas coisas tinham sido escritas.
17 — ausente —
17 Muitos tinham visto quando Jesus mandou Lázaro sair do túmulo e o ressuscitou dos mortos, e contavam esse fato a outros.
18 — ausente —
18 Destes, muitos saíram ao encontro de Jesus, porque tinham ouvido falar desse sinal.
19 Nhenge Pharisee areyele itnenhene areke alherlenge imerte angkerrirremele, “Araye nthakenhe-arle-irreme! Anwerne kwenhe renhe uyarne ayakeme. Tyerrtye ingkirrekele kwenhe renhe apentewarreme atyewe ikwerenhe irreremele.”
19 Então os fariseus disseram uns aos outros: “Não podemos fazer nada. Vejam, todo mundo o segue!”.
20 Tyerrtye Greek arrpenheme areye nhenge Jerusalem-werne apetyeke-arle arrawe-irrentye Passover-eke nhenge Akngeye akertne utyernetyeke.
20 Alguns gregos que tinham vindo a Jerusalém para adorar durante a festa da Páscoa
21 Nhenge itne Jerusalem-ele anetyamele itne alhetyeke ahentye aneke Jesus aretyeke, kele itne alhemele apayuthneke apententye akngerre anyente ikwerenhe, Philip, “Artwe mwerre, anwerne Jesus aretyeke ahentye aneme.” Artwe nhenhe Philip kwenhe aneke apmere Bethsaida-arenye Kwatye Alaye Galilee itwele.
21 procuraram Filipe, que era de Betsaida, da Galileia, e lhe disseram: “Por favor, gostaríamos de ver Jesus”.
22 Philip anteme Andrew-eke alhemele angkeke, kele ratherre Jesus-eke alhemele ileke.
22 Filipe falou a esse respeito com André, e os dois foram juntos falar com Jesus.
23 Jesus anteme ikwere-atherre angkeke, “Arlte kwenhe anetyenhe Akngeyele ingkirrekeke imernetyeke Alere alkere-arenye-arle ahelhe nhenhele-arle akweke intekeke mwerre akngerre-arle.
23 Jesus respondeu: “Chegou a hora de o Filho do Homem ser glorificado.
24 The kwenhe arrenhantherrenhe arratye ileme nhenge mwantyele awetyeke: Utnenge atyinhe annge-arteke. Nhenge angwenhele apeke annge ahelheke ngkernetyakenhe, re akngarte-iwelhetyakenhe. Re annge anyente-ante ware akwetele aneme. Kenhe annge-arle ahelhe kweneke ngkerneke-iperrele, kenhe ahelhe kwenenge annge ilwerlenge antime, ahelheke-arle intemele. Kele re awethe itethe-irreme lyapemele anteme annge arrpenhe atningke-irrerlenge. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge ilwetyeke apententye akngerre atyinhe areye piwelheme ilwetyeke itne-arle ayenge apentemenge.
24 Eu lhes digo a verdade: se o grão de trigo não for plantado na terra e não morrer, ficará só. Sua morte, porém, produzirá muitos novos grãos.
25 Arrpenhe nhenge-arle itetheke tyenye anthurre ilwetyenhe uyerremele anteme. Kenhe angwenhe apeke akenhe piwelheme ilwetyeke, utnenge ikwerenhe itethe alethe akwete anetyenhenge.
25 Quem ama sua vida neste mundo a perderá. Quem odeia sua vida neste mundo a conservará por toda a eternidade.
26 Yewe, tyerrtye apekele atyenge urrkapetyeke ahentye aneme re kwenhe ayenge aywerrkele awetyeke ante ayenge akwetethe apenterle-anetyeke. Kele, ikwere iperrele anteme re ilwerlenge re atyengenge akwetethe alethe re anetyenhe. Akngeye atyinhele anteme aremele renhe akertne utyerneme rarle arratye ante aywerrke anthurre atyenge urrkaperlenge.”
26 Se alguém quer ser meu discípulo, siga-me, pois meus servos devem estar onde eu estou. E o Pai honrará quem me servir.
27 Jesus awethe angkemele, “Lyete atnerte atyinhe akurne awelheme ayenge uyarne itirreme. Ayenge uyarne itirreme iwenhe ayenge angketyeke. Alakenhe apeke ayenge angkeme, ‘Akngeye Atyinhe-aye, ayenge arntarnte-araye nthakenhe apeke-arle irreme-ketyenge ayenge ilwetyakenhe anetyenhenge!’ Arrangkwe akenhele, ayenge kwenhe alakenhe angketyale anetyeke, alakenhenge re kwenhe ayenge apmere ahelhe nhenhe-werne apetyeke.
27 “Agora minha alma está angustiada. Acaso devo orar ‘Pai, salva-me desta hora’? Mas foi exatamente por esse motivo que eu vim!
28 Akngeyaye, itneke imernelhaye Unte-arle arrpenhe ingkirrekenge arratye akngerre anthurre-ulkere-aye.”
28 Pai, glorifica teu nome!”. Então uma voz falou do céu: “Eu já glorifiquei meu nome, e o farei novamente em breve”.
29 Tyerrtye areye itwele-arle tneke-arle angkentye aweke angkerlenge alkere-ngentyele, arrpenheme angkerrirreke, “Alaye! Yanhe apekele kwatye angkulyele angkeme!” Kenhe arrpenhe areye angkerlenge, “Arrangkwe, alkere-arenye apeke kwenhe ikwere angkeme.”
29 Quando a multidão ouviu a voz, alguns pensaram que era um trovão, enquanto outros afirmavam que um anjo havia falado com ele.
30 Kenhe Jesus itneke angkeke, “Arrangkwe, angkentye yanhe arrantherre-arle awerne kwenhe Akngeye alkere-ngentyele angkerlenge, atyenge kwenye. Arrantherre-tetye awetyeke.
30 Então Jesus lhes disse: “A voz foi por causa de vocês, e não por minha causa.
31 Lyete anteme aneme Akngeyele akngaketyeke tyerrtye ingkirreke apmere ahelhe nhenhele-arle aneme areye akalkelhe-iletyeke itneke-akerte itirretyeke. Re arrentye Satan akethe ante arrernetyenhe, renhe alethe akwete yernetyenhenge.
31 Chegou a hora de julgar o mundo; agora, o governante deste mundo será expulso.
32 Itne ayenge akertne-antepe utyernemele ingkirrekele ayenge aretyeke ante yanhe ikwerenge the tyerrtye ingkirreke mpwaretyenhe atyenge-werne ilkelheme apetyetyeke.”
32 E, quando eu for levantado da terra, atrairei todos a mim”.
33 Nhenge Jesus-arle nhenhe re angkekenge, re kwenhe angketyame nhenge nthakenhe-arle re ilwetyenheke.
33 Ele disse isso para indicar como morreria.
34 Tyerrtye areyele renhe aweke angkerlenge itne imerte ikwere angkemele, “Anwerne kwenhe kele akaltye aneme nhenge nthakenhe-arle atywerrenge anwerne-kenhele arrule anthurre intelhe-ilekeke alakenhe, ‘Messiah re kwenhe itethe alethe akwete anetyenhe.’ Kele iwenhenge-ame unte angkeme tyerrtye areyele-arle akwele akertne-antepe utyernemele tyerrtye nhenge-arle alkere-ngentyele apetyeke. Arrantherre-ame ileme nhenge Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke, akertne-antepe utyerneke-arle iperre ilwetyeke? Angwenhe-ame Alere alkere-arenye apmere ahelhe nhenhele-arle akweke inteke unte angkeme?”
34 A multidão disse: “Entendemos pelas Escrituras que o Cristo viveria para sempre. Como pode dizer que o Filho do Homem morrerá? Afinal, quem é esse Filho do Homem?”.
35 Jesus anteme itneke angkeke, “Ayeye atyinhe kwenhe alkngenthe-arteke arrekantherre aneme, re pwarrtyeme akweke wareke nhenge ayenge arrekantherrenge akwete anemenge. Alkngenthe yanhe ikwerenge unthaye nhenge re akwete pwarrtyemenge nhenge arrantherre anteme tyelpelhe-ilelheme-ketye ingwemerte-irrerlenge. Arrantherre apeke untherlenge kele ingwemerte-irreme, arrantherre uyarne areme nthenhe-werne apekele arrantherre alhemeke.
35 Jesus respondeu: “Minha luz brilhará para vocês só mais um pouco. Andem na luz enquanto podem, para que a escuridão não os pegue de surpresa. Quem anda na escuridão não consegue ver aonde vai.
36 Nhenge ayenge arrekantherre alkngenthe-arteke anemele ayenge arratye itelaraye. Kele arrantherre alkngenthenge akwetethe anetyenhenge.” Re arne nhenhe areye angkeke-iperre Jesus re-arrpe alhemele.
36 Creiam na luz enquanto ainda há tempo; desse modo vocês se tornarão filhos da luz”. Depois de dizer essas coisas, Jesus foi embora e se ocultou deles.
37 Kele Jesus-elarle arne mwerre anthurre areye arratye anteme mpwareke nhenge tyerrtye areyele-arle renhe aretyameke, arrpenheme atningkele ikwere-ketye untyeme-irrereke uyarne itelaremele nhenge rarle Akngeyenge-ntyele apetyerleke.
37 Apesar de todos os sinais que Jesus havia realizado, não creram nele.
38 Alakenhe kwenhe Isaiah-ele, artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre, arrule anthurre alakenhe intelhe-ileke,
38 Aconteceu conforme o profeta Isaías tinha dito: “Senhor, quem creu em nossa mensagem? A quem o Senhor revelou seu braço forte?”.
39 Alakenhe ikwerenge anteme itne uyarne itelareme. Isaiah-ele nthenheke apeke intelhe-ileke Akngeye-arle angkekenge,
39 Mas o povo não podia crer, pois como Isaías também disse:
40 “Akngeyele alknge itnekenhe marteke itne areme-ketyenge.
40 “O Senhor cegou seus olhos e endureceu seu coração para que seus olhos não vejam, e seu coração não entenda, e não se voltem para mim, nem permitam que eu os cure”.
41 Isaiah-ele arne nhenhe areye intelhe-ileke Akngeyele-arle kele-arle ikwere imernerlenge Jesus-arle impene anthurre anetyenhenge, ilyernpenye anthurre anetyenhe. Aweke-arle-iperrele arne nhenhe areye Akngeyenge-ntyele, Isaiah-ele angkentye itnenhene intelhe-ileke.
41 As palavras de Isaías referiam-se a Jesus, pois viu sua glória e falou sobre ele.
42 Jew akngerrepate atningkele itelaretyakenhe aneke Jesus-arle Akngeyenge-ntyele apetyekeke, arrpenhemele akenhe renhe arratye itelareme. Itne akenhe tyerrtye arrpenheke iletyakenhe aneke nhenge itne-arle renhe arratye itelareke, itne-arle kwenhe atere-irrerekenge Pharisee areye-ketye itnenhe ayakeme-ketye nhenge itne alheme-ketye tyatye Jew areye-kenhe-werne nhenge Ngkarte akertne utyernetyeke.
42 Ainda assim, muitos creram em Jesus, incluindo alguns dos líderes judeus. Eles, porém, não declararam sua fé abertamente, por medo de que os fariseus os expulsassem da sinagoga.
43 Itne tyerrtye areyeke itnenhe akertne utyernetyeke ahentye aneme. Itne akenhe Ngkartele kwenhe itnenhe akertne utyernetyeke ahentye-aneme-tetye.
43 Amaram a aprovação das pessoas mais que a aprovação de Deus.
44 Jesus anteme arlkelhe-ileme, “Yanhe areyele-arle apeke ayenge arratye itelareme, arratye itelareme anteye Nhengele-arle ayenge yernekeke.
44 Jesus disse em alta voz às multidões: “Se vocês creem em mim, não creem apenas em mim, mas também naquele que me enviou.
45 Nhenge itne ayenge aremele ante iwenhele the mpwareme, itne kwenhe areme-arlke Nhengele-arle ayenge yerneke.
45 Pois, quando veem a mim, veem aquele que me enviou.
46 Apmere ahelhe nhenhe-werne kwenhe ayenge apetyeke alkngenthe-arteke pwarrtyetyeke, nhenge tyerrtye areye ingwemertele anetyakenhe anetyenhenge, Akngeyeke akutne. Nhenge itne apeke ayenge arratye itelaremele itne alkngenthele-arle anentye akngerre Akngeye-akerte itelaretyenhenge.
46 Eu vim como luz para brilhar neste mundo, a fim de que todo aquele que crê em mim não permaneça na escuridão.
47 Nhenge tyerrtyele apeke angkentye atyinhe akwenpele awerle-anenhe the renhe imerrentye irrerlkngeke atwetyakenhe, ayenge-arle kwenhe apetyetyakenhenge tyerrtye areye imerrentye irrerlkngeke atwetyeke ayenge kwenhe apmere ahelhe nhenhe-werne apetyeke tyerrtye areye itetheke mpwaretyeke itnenhe arntarnte-aretyeke atweme-ketye.
47 Não julgarei aqueles que me ouvem mas não me obedecem, pois vim para salvar o mundo, e não para julgá-lo.
48 Kenhe angwenhele apeke ayenge ipmentye-iweme ante angkentye atyinhe itelaretyakenhe anetyenhe. Kele urreke, Akngeyele renhe imerrentye irrerlkngeke atwetyenhe rarle angkentye atyinhe akwenpele awerlenge.
48 Mas todos que me rejeitam e desprezam minha mensagem serão julgados no dia do julgamento pela verdade que tenho falado.
49 Ayenge kwenhe ayenge-arrpe ware angketyakenhe. Akngeye atyinhele, Nhengele-arle ayenge yerneke, ayenge ileke arrekantherre angketyeke.
49 Não falo com minha própria autoridade. O Pai, que me enviou, me ordenou o que dizer.
50 The itelareme angkentye ikwerenhele-arle tyerrtye areye itethe akwete atnyeneme. Nhenge arrantherre apeke angkentye ikwerenheke akangkwe-irremele arrantherre ikwerenge itethe alethe akwete apurte ikwerenge anetyenhenge. Alakenhe ikwerenge anteme ayenge arratye angkeme iwenhele Akngeye atyinhele ayenge ileme angketyeke.”
50 E eu sei que o mandamento dele conduz à vida eterna; por isso digo tudo que o Pai me mandou dizer”.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar João 12, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.