Hebreus 11

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Nhenge tyerrtye apeke angkemele rarle Ngkarte arratye itelaremeke, kele Ngkarteke atnerre itirreme-iperre, re nhenge Ngkarteke akarelhemele ikwere imernetyeke arne areye anthurre nhenge Rarle alhileke-arle. Re alkngele aretyakenhe nhenge iwenhe-arle Ngkartele alhileke-arle, re atnerre itirreme, “Arratye kwenhe nhenge iwenhe apeke renhe Rarle alhileke Re mpwaretyenhe.”
1 A fé mostra a realidade daquilo que esperamos; ela nos dá convicção de coisas que não vemos.
2 Arrule anthurre nhenge arrekwelenye anwerne-kenhe areyele-arle Ngkarte arratye itelaretyartenge, Re itneke akangkemele anthurre aneke.
2 Pela fé, pessoas em tempos passados obtiveram aprovação.
3 Anwerne ingkirrekele, Ngkarte arratye itelarerlte-anemele, akaltye anthurre aneke nhenge Rarle angkeke-iperre alkere uthene ahelhe nhenhe uthene mpwareke. Anwerne kwenhe ingkirreke anthurre areme Rarle mpwarekeke. Urreke Re arne ingkirreke mpwaretyenhenge, arrangkwe anthurre kwenhe aneke. Re kwenhe angkeke ware, arne ingkirreke arrangkwe-ngentyele arrateke.
3 Pela fé, entendemos que todo o universo foi formado pela palavra de Deus; assim, o que se vê originou-se daquilo que não se vê.
4 Kenhenge atherre-akerte itirraye, Abel uthene Cain uthene-akerte nhenge arrule-arle anetyarteke. Atyeyikwele Ngkarte arratye itelaretyarte, nhenge Cain kake akngerrepate ikwerenhe-artekele anetyakenhe. Abel-ele yepe-yepe akwerrke akngetyeke, atweke-arle iperre re renhe Ngkarte antheke. Ngkarte ikwere akangkemele angkeke, “Abel, unte kwenhe iwerre arratyele Atyenge aneme.” Artwe yanhe Abel kwenhe ilweke apmere arrule-anteye. Re ilweke, kenhe anwerne akenhe renhe apentemele akaltye-irretyeke-arle, nthakenhe-arle irretyeke Ngkarte akangkentye mpwaretyeke.
4 Pela fé, Abel apresentou a Deus um sacrifício superior ao de Caim. Com isso, mostrou que era um homem justo, e Deus aprovou suas ofertas. Embora há muito esteja morto, ainda fala por meio de seu exemplo.
5 Artwe arrpenhe Enoch arritnyeke itirraye arrule-arle apmere ahelhe nhenhele anekeke. Re Ngkarte arratye itelaretyarte. Alakenhe ikwerenge anteme Ngkarte ikwere angkeke, “Enoch, Ayenge kwenhe ngkwenge akangkeme anthurre.” Ikwere-iperrele anteme Enoch ilwetyakenhe aneke nhenge tyerrtye arrpenhe areye-arteke, arrangkwe anthurre-arle. Ngkartele-arle renhe itethe ware akngeke apmere alkere akertne-werne. Alakenhe ikwerenge anteme tyerrtye areyele atyalangke ikwerenhe uyarne areme.
5 Pela fé, Enoque foi levado para o céu sem ver a morte; “ele desapareceu porque Deus o levou para junto de si”. Porque, antes de ser levado, ele era conhecido por agradar a Deus.
6 Ayeye yanhe kwenhe arratye aneme. Angwenhe apeke Ngkarte-werne apetyetyeke ahentye-aneme, re kwenhe alakenheke-amparre itirretyeke “Ye, the itelareme Ngkarte-arle itethe anemeke the Renhe akwete arratye itelaremele. The itelareme urreke-arle Re arne mwerre akngerre areye tyerrtye areye anthetyenhe Ikwere-arle untherlte-anemeke nhenge itne Renhe itelaretyenhenge.” Ye, tyerrtye nhenge alakenhe itirreme, kele itne Ngkarteke itwe-irretyenhenge.
6 Sem fé é impossível agradar a Deus. Quem deseja se aproximar de Deus deve crer que ele existe e que recompensa aqueles que o buscam.
7 Artwe arrpenhe Noah-ele Ngkarte arratye itelaretyarte nhenge Ngkartele renhe alkngarre-ileke. Ngkarte ikwere-werne angkeke “Noah, urreke kwenhe the apmere ahelhe nhenhe akethe-ante arrernetyenhe kwatye artentye akngerrele.” Ngkarte nhenhe Noah-eke angkeke, urreke kwatye artentye akngerre irretyenhenge. Re Ngkarte aweke-arle-iperrele, re boat akngerre anthurre arteke nhenge ikwerenheke-artweye mwerre atnyenetyenhenge nhenge arntarnte-arelhemele kwatye urewe akngerrele alhentye akngerre yanhele-ureke. Ye, Noah anyentele ware kwenhe Ngkarte itelaremele awetyarte-arlke. Alakenhe ikwerenge anteme Ngkarte ikwere angkeke, “Noah, unte kwenhe Atyenge arratye mwerre anthurre anerle-aneme. Kenhe tyerrtye arrpenhe yanhe areye akenhe, Ayenge-arle arratye itelaretyakenheke The itnenhe kwatye artentye akngerrele akethe-ante arrernetyenhe.”
7 Pela fé, Noé construiu uma grande embarcação para salvar sua família do dilúvio. Ele obedeceu a Deus, que o advertiu a respeito de coisas que nunca haviam acontecido. Pela fé, condenou o resto do mundo e recebeu a justiça que vem por meio da fé.
8 Artwe nhenge Abraham-ele Ngkarte arratye itelaretyarte, mpwaremele iwenhe apeke renhe Re ilekenge. Ngkarte ikwere angkeke, “Abraham, apmere ngkwinhe impemele alhaye. Ngkwenge-artweye apmere arrpenhe arlenge-werne akngaye. The apmere yanhe ngenhe anthetyenhe.” Renhe arratye itelareke-arle, Abraham-ele apmere ikwerenhe ingkerne imperle-alheke, nhenge alethe alhemele apmere arrpenhe-werne-atheke alhemele, apmere yanheke re akutne aneke.
8 Pela fé, Abraão obedeceu quando foi chamado para ir à outra terra que ele receberia como herança. Ele partiu sem saber para onde ia.
9 — ausente —
9 E, mesmo quando chegou à terra que lhe havia sido prometida, viveu ali pela fé, pois era como estrangeiro, morando em tendas. Assim também fizeram Isaque e Jacó, que herdaram a mesma promessa.
10 — ausente —
10 Abraão esperava confiantemente pela cidade de alicerces eternos, planejada e construída por Deus.
11 Nhenge ikwerenge anteme aneke Abraham uthene Sarah uthene ampwe-irrerle-anerreke, Sarah-ele ampe akweke atnyenetyakenhe akwete aneke, arrangkwe-arle. Abraham-ele akenhe akwete-arle Ngkarte arratye itelaretyarte. Nhenhe ikwerenge-ntyeleke-amparre Ngkartele Abraham alhileke-arle nhenge Rarle anewikwe Sarah ampe urreye akweke anthetyenhenge. Abraham-ele Ngkarte akwete arratye itelarerle-aneme, alakenhe ikwerenge anteme anewikwe Sarah-ele ampe urreye akweke atnyeneke.
11 Pela fé, até mesmo Sara, embora estéril e idosa, pôde ter um filho. Ela creu que Deus era fiel para cumprir sua promessa.
12 Nhenhe kwenhe arratye aneme. Artwe yanhe Abraham kwenhe ampwe anthurre aneke nhenge alere akweke ikwerenhe intekenge. Re kwenhe ilwetyeke-urletye aneke. Kenhe artwe anyente nhenhe ikwerenge-ntyele akenhe alere akweke inteke, kele alakenhe ikwerenge anteme ampe atningke anthurre ikwere-iperrele inteke. Ikwerenge-ntyele aneke akwerrke atningke arrpenhe itne atningke-ame-atningke anteme irreke, itne nhenge kwerralye atningke-arteke nhenge alkerele aneme-arteke irreke.
12 E, assim, uma nação inteira veio desse homem velho e sem vigor, uma nação numerosa como as estrelas do céu e incontável como a areia da praia.
13 Ye, tyerrtye yanhe ingkirreke anthurre, arrule-arle anetyarteke, ilweke arratye akwete itelarerlte-anemele iwenhe renhe Ngkartele itnenhe alhileke-arle. Itne akenhe itethe akwete aneke, itne arne areye inetyakenhe aneke iwenhe Ngkartele-arle alhileke-arle-iperrele. Itne akenhe arne yanhe areyeke akurrknge itnekenge itirretyarte, itne itelareme Ngkartele-arle itnenhe anthetyenhenge. Alakenhe ikwerenge anteme itne akangkentye anthurre aneke. Alakenhe-arle itne-arrpe angkerretyarte, “Apmere nhenhe kwenhe anwerne-kenhe anetyakenhe, anwerne kwenhe arlengeke-arlenge areye apmere nhenhele untherlte-aneme urreke-awerne anemenge. Urreke kwenhe Ngkartele anwernenhe apmere arrpenhe-werne akngetyenhe.”
13 Todos eles morreram na fé e, embora não tenham recebido todas as coisas que lhes foram prometidas, as avistaram de longe e de bom grado as aceitaram. Reconheceram que eram estrangeiros e peregrinos neste mundo.
14 Nhenge lyete-anteye kwenhe tyerrtye areye alakenhe angkeme, anwerne kwenhe itelareme itne-arle apmere arrpenhe itnekenhe-akerte angkeme nthenhele-arle itne akwete-ante anetyenhe.
14 Evidentemente, quem fala desse modo espera ter sua própria pátria.
15 Nhenge artwe nhenhe areye apeke apmere-akerte angkerretyame itne-arle anetyarte, kele itne apeke apmere yanhe ikwere irrare awelheke-arle itne apmere yanhe ikwere-werne alpemere.
15 Se quisessem, poderiam ter voltado à terra de onde saíram,
16 Kenhe arrangkwe-arle, itne apmere ikwere itirretyakenhe, itne-arle apmere arrpenhe mwerre akngerre-ulkere aretyame. Itne apmere yanhe alkere akertneke itirretyame. Alakenhe ikwerenge anteme Ngkarte apure awelhetyakenhe aneke nhenge itne Renhe Akngeye itnekenhe-arteke utyernemele tnakewarretyarte, Rarle itneke apmere akngerre anthurre mpwarekenge.
16 mas buscavam uma pátria superior, um lar celestial. Por isso Deus não se envergonha de ser chamado o Deus deles, pois lhes preparou uma cidade.
17 — ausente —
17 Pela fé, Abraão, ao ser posto à prova, ofereceu Isaque como sacrifício. Abraão, que havia recebido as promessas, estava disposto a sacrificar seu único filho,
18 — ausente —
18 embora Deus lhe tivesse dito: “Isaque é o filho de quem depende sua descendência”.
19 Abraham kwenhe alakenhe itirretyame, “The apeke alere atyinhe irrerlknge atweme Ngkartele-arle renhe itethe-ilirtnetyenhe.” Ye, Abraham-ele kwenhe Ngkarte arratye akwete itelareme. Arratye kwenhe Ngkartele alere ikwerenhe arratye anthirtneke. Alakenhe ikwerenge anteme Ngkarte renhe ayakeke alere ikwerenhe irrerlknge atweme-ketye. Re apeke alakenhe renhe mpwaretyakenhe aneke, Ngkartele renhe awethe itethe-ilirtnemere.
19 Concluiu que, se Isaque morresse, Deus tinha poder para trazê-lo de volta à vida. E, em certo sentido, recebeu seu filho de volta dos mortos.
20 Isaac amangkeke-arle iperre, re-inpele Ngkarte arratye itelaretyarte. Alakenhe ikwerenge anteme Isaac-ele alere ikwerenhe Jacob uthene Esau utheneke Ngkarte apayuthnetyarte akwetethe arntarnte-aretyeke mwantye-mwantye-iletyeke anteye.
20 Pela fé, Isaque prometeu bênçãos para o futuro de seus filhos, Jacó e Esaú.
21 Alere Isaac-kenhe Jacob amangkeke, re-inpele Ngkarte arratye itelaretyarte. Alere ikwerenhe Joseph arritnye aneke. Nhenge Jacob-arle ilwetyeke-urletye aneke re Ngkarte arrenge ikwere-atherrenheke apayuthneke akwetethe arntarnte-aretyeke mwantye-mwantye-iletyeke anteye, nhenhe atherre kwenhe alere atherre Joseph-kenhe-arle. Artwe ampwe Jacob kwenhe arne atneme ikwerenhe-akerte yanhe ikwerele tneme, nhenge re Ngkarte utyernetyame tnakemele.
21 Pela fé, Jacó, prestes a morrer, abençoou cada um dos filhos de José e se curvou para adorar, apoiado em seu cajado.
22 Joseph-inpele Ngkarte arratye itelaretyarte. Nhenge re ilwetyeke-urletye aneke, re angkeke Israel-eke-artweyekartweye areyele-arle apmere Egypt impetyenheke urreke. Joseph-ele itnenhe awethe ileke itne-arle kwenhe ngkwerne irrerlknge-ipenhe ikwerenhe akngirtnetyeke apmere Canaan-werne.
22 Pela fé, José, no fim da vida, declarou com toda a confiança que os israelitas deixariam o Egito e deu ordens para que cuidassem de seus ossos.
23 Artwe yanhe Moses-eke itirraye nhenge apmere arrule-arle anetyarteke. Nhenge re akweke inteke, meye uthene akngeye ikwerenhe uthenele areke nhenge re mwerre akngerre anekenge. Kele-anteyele, Pharaoh Egypt-arenyele tyerrtye Israel-arenye areye ileke itne-arle ampe urreye akweke ingkirreke itnekenhe irrerlknge atwetyeke. Kenhe Moses-eke-artweyele akenhe Ngkarte-ante ware arratye itelaretyarte. Alakenhe ikwerenge anteme ratherre Pharaoh-ketye atere awelhetyakenhe aneke. Ratherre Moses atnyentye urrpetyeke alengke-iwemele atnyenetyarte.
23 Pela fé, os pais de Moisés o esconderam por três meses tão logo ele nasceu, pois viram que a criança era linda e não tiveram medo de desobedecer ao decreto do rei.
24 — ausente —
24 Pela fé, Moisés, já adulto, recusou ser chamado filho da filha do faraó,
25 — ausente —
25 preferindo ser maltratado junto com o povo de Deus a aproveitar os prazeres transitórios do pecado.
26 Iwenhenge-ame Moses alakenhe itirreke? Re akngakeke-arle Ngkarte-kenheke akwetethe itirretyarte, nhenge Messiah ikwere. Re alakenhe itirretyarte, “Ayenge kwenhe Messiah yanheke akarelheme rarle apetyetyenheke. Nhenge Egypt-arenye areyele apeke ayenge atwerlenge tharle yanhe renhe mpwaremenge, kele mwerre-anteye-arle aneme. Nhenge urreke ayenge alhemele Ngkartenge anetyeke, Re-anteme ayenge arne ingkirreke anthurre antheme.”
26 Considerou melhor sofrer por causa do Cristo do que possuir os tesouros do Egito, pois tinha em vista sua grande recompensa.
27 Ye, Moses-ele kwenhe Ngkarte arratye itelaretyarte. Alakenhe ikwerenge anteme re Egypt impemele alheke. Re Pharaoh-ketye atere anetyakenhe aneke ikwere ahele-irrekenge. Tyerrtye areyele kwenhe Ngkarte alkngele uyarne areme, arrangkwe-arle. Kenhe nhenge Moses-arle Ngkarteke itirretyamele, re nhenge renhe ahirre-ahirrele aretyame-arteke, re artepe untyeme-irretyakenhele, akwetethe apentetyartele.
27 Pela fé, saiu do Egito sem medo da ira do rei e prosseguiu sem vacilar, como quem vê aquele que é invisível.
28 Nhenge year atningke-iperrele, Ngkartele Moses Egypt-werne yernirtneke tyerrtye ikwerenhe areye itetheke mpwaretyeke. Alakenhe ikwerenge anteme re tyerrtye ikwerenhe areye ileke yepe-yepe atwetyeke alhwe ikwerenhele apmere arriwe itne-kenheke-arleke apernetyeke nhenge alkere-arenye atwentye akngerre itnekenge anpere-irrenhetyenhenge, nhenge alhwe yanhe renhe aremele itnenhe ipmentye impemele nhenge ampe urreye arrekwelenye itnekenhe areye atwetyakenhele. Alakenhe ikwerenge anteme itne arrawe-irrentye Passover atnyenetyarte nhenge year arrpe-anenhele itne yepe-yepe atwetyarte irlpangketyeke.
28 Pela fé, ordenou que o povo de Israel celebrasse a Páscoa e aspergisse com sangue os batentes das portas, para que o anjo da morte não matasse seus filhos mais velhos.
29 Ikwere-iperrele anteme Israel-arenyeke-artweyekartweye areyele apmere Egypt impemele alheke, itne Ngkarte arratye itelaremele itnenhe arntarnte-aretyenhenge. Alakenhe ikwerenge anteme itne ahelhe arlenye ikwerele anteme tyanenheke itepe arrpenhe ikwere-werne kwatye alaye akngerre anpere-irrenhemele, Kwatye Alaye Athetheke arritnyele. Kenhe Egypt-arenye areyele-arle itnenhe akwete anthurre alwerneke, nhenge itne mpwepe-werne-irrekenge kwatye apetye-alpemele itnenhe arteke ingkirreke anthurre, Ngkartele itnenhe ingkirreke alhekwarle-ilemele irrerlkngeke-ante.
29 Pela fé, o povo de Israel atravessou o mar Vermelho, como se estivesse em terra seca. Quando os egípcios tentaram segui-los, morreram todos afogados.
30 Urreke-ulkere anteme Israel-arenye areye apmere Jericho-eke irreke, Ngkartele itnenhe ileke unthetyeke itepe-akemele nhenge arlte 7-peleke. Itne Ngkarte arratye akwete itelaretyarte. Alakenhe ikwerenge anteme, nhenge itne apmere ikwerele itepe-akemele unthetyame arlte 7-peleke. Kele imerte arrkngerte yanhe apmereke utepe-akerrirreke atakelhemele Ngkartenge ularre.
30 Pela fé, o povo marchou ao redor de Jericó durante sete dias, e suas muralhas caíram.
31 Urreke yanhe re anetyenhenge, nhenge Israel-arenye areye nhenge apmere Jericho ikwere-werne itwe-irrenheke, itne artwe atherre akngakeke nhenge ratherre apmere Jericho-eke anyelknge-anyelkngele irrpenhetyenhenge ulanye-ulanyele aretyeke. Apmere yanhe ikwerenge tyerrtye areyele Ngkarte arratye itelaretyakenhe. Yanhe ikwerenge arelhe anyente Rahab arritnye aneke, re mpwenye akngerre anetyarte, re akenhe Ngkarte arratye itelaretyarte. Nhenge re artwe yanhe atherre areke, re renhe-atherrenhe ikngwemele, apmere kwene ikwerenheke alengke-iwetyeke. Nhenge tyerrtye ingkirreke Jericho-arenye areye irrerlknge intekenge, Ngkartele Rahab anyente ware itethe atnyeneke. Joshua 2:1-24, 6:22-25.
31 Pela fé, a prostituta Raabe não foi morta com os habitantes de sua cidade que se recusaram a obedecer, pois ela acolheu em paz os espiões.
32 Arrule anthurre, tyerrtye atningkele Ngkarte arratye itelaretyarte: Gideon, Barak, Samson, Jephthah, David, Samuel, arrpenhe atningkele. Itne ingkirreke anthurrele-arle Ngkarte arratye itelaretyarte. Arrpenhe areyele-arlke nhenge angkentye Ngkarte-kenhe tyerrtye areyeke iletyarte-arle, itne Renhe arratye itelaretyarte. Kenhe the akenhe arrekantherre uyarne awethe ileme nhenhe areye-akerte, ayenge akwete anthurre-ante angkeme-ketye.
32 Quanto mais preciso dizer? Levaria muito tempo para falar sobre a fé que Gideão, Baraque, Sansão, Jefté, Davi, Samuel e os profetas tiveram.
33 — ausente —
33 Pela fé, eles conquistaram reinos, governaram com justiça e receberam promessas. Fecharam a boca de leões,
34 — ausente —
34 apagaram chamas de fogo e escaparam de morrer pela espada. Sua fraqueza foi transformada em força. Tornaram-se poderosos na batalha e fizeram fugir exércitos inteiros.
35 Kenhe arelhe arrpenhemele akenhe itne-kenheke-artweye-arle aparlpe-ilekeke Ngkarte arratye akwete itelaretyartele. Itne Renhe areke itne-kenheke-artweye areye itethe-ilirtnerlenge. Kenhe arrpenhe areye ilweke nhenge tyerrtye areyele itnenhe ahe-akngerre atwetyartenge, itneke angkemele, “Arrantherre apeke Ngkarte ikwele-areme anwerne arrenhantherrenhe itethe akwete-arle yernirtnetyenhenge. Arrantherre akenhe Renhe akwete apenterlte-aneme anwerne arrenhantherrenhe atwetyenhenge.” Kenhe itne kwenhe Ikwere-ketye untyeme-irretyakenhe aneke. Itne alakenhe itirretyarte, “Itne apeke anwernenhe rlkerte-ileme irrerlknge atwemele, kele mwerre-arle. Anwerne apeke ilwemenge. Kele ikwere iperrele Ngkartele anwernenhe itethe-ilirtnetyenhenge, anwerne anteme Ikwerenge akwete-ante anetyenhe.”
35 Mulheres receberam de volta seus queridos que haviam morrido. Outros, porém, foram torturados, recusando-se a ser libertos, e depositaram sua esperança na ressurreição para uma vida melhor.
36 Nhenge yanhe areyele-arle Ngkarte arratye itelaretyarte, tyerrtye arrpenhe areye itneke akengentye angketyartenge, itnenhe arnele alhweke-alhweke-ilemele atwetyarte. Arrpenhe areyele itnenhe chain-ele ayernetyarte itnenhe jail-ke akwernetyarte.
36 Alguns foram alvo de zombaria e açoites, e outros, acorrentados em prisões.
37 Arrpenhe areyele itnenhe apwerte akngerre areyele wetyarte irrerlkngeke-ante. Arrpenhe areyele itnenhe tyerrtye tyarrpemiletyarte. Arrpenhe areyele akenhe itnenhe nayepe akngerrele atanthetyarte. Kenhe tyerrtye areyele Ngkarte-arle arratye itelarekeke, itne mantere ntheke-ntheke areyeke irrpetyarte, nanikute yenpe apeke, yepe-yepe yenpeke irrpetyarte. Itne apwerte ngkweltyeke arrangkwe anerrirretyarte. Tyerrtye arrpenhe areye apetyetyarte itnenhe aywepemele anteye-arle itne-arle Ngkarte arratye itelaretyartenge.
37 Alguns morreram apedrejados, outros foram serrados ao meio, e outros ainda, mortos à espada. Alguns andavam vestidos com peles de ovelhas e cabras, necessitados, afligidos e maltratados.
38 Kenhe arrpenhe areyele akenhe apmereke arrangkwe atnyenetyarte, arrpenheme itne apmere ahurratye ikwerele unthepunthetyarte apmere apwerte-apwertele-arlke. Tyerrtye arrpenheme itne inteye kwenele anepanetyarte altywere ipertele-arlke nhenge akngwelye artnwere-arteke, apmwe-arteke-arlke, akunye areye. Kenhe itne akenhe Ngkarte arratye itelaretyarte akwete anthurre. Itne ilyernpenye anthurre apmere ahelhe nhenheke. Itne arratye anthurre Ngkarteke anetyarte, arrpenhe akurne yanhe areye-arteke anetyakenhe, itnekenge-arle apmere ahelhe nhenhele anekeke.
38 Este mundo não era digno deles. Vagaram por desertos e montes, escondendo-se em cavernas e buracos na terra.
39 Iwenhe-arle-ame ayenge arrekantherre tyerrtye yanhe areye-akerte angkeme? Itne Ngkarte arratye itelarerlte-anetyarte. Alakenhe ikwerenge anteme Ngkarte itneke akangkemele aneke. Kenhe itne akenhe arne ingkirreke inetyakenhe nhenge Re alhileke-iperrele. Itne ingkirreke ilweke ware, inetyakenhe akwete.
39 Todos eles obtiveram aprovação por causa de sua fé; no entanto, nenhum deles recebeu tudo que havia sido prometido.
40 Arratye-ame Ngkartele itnenhe urrtyekele-iweke? Arrangkwe anthurre-arle! Ngkartele anwernenhe ingkirreke alhileke Rarle anwernenhe arne mwerre areye anthetyenhenge urreke. Arne yanhe mwerre anthurre aneme, Jesus apele. Yanhe areyele, arrule-arle Ngkarte arratye itelarekeke, itne ingkirreke anthurre arrwekele-anteye ilweke Jesus-nge. Kele mwerre-arle. Urreke Ngkartele anwernenhe ingkirreke anyente-ileme nhenge anwerne ingkirreke Ikwerenge apurte anetyenhenge, Re anwernenhe mwerre akngerre anthurre iletyenhenge.
40 Pois Deus tinha algo melhor preparado para nós, de modo que, sem nós, eles não chegassem à perfeição.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Hebreus 11, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.