Gênesis 43
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Arrule anthurreke-atwetye merne lyapetyakenhe aneke apmere Canaan-elarle ahurratye akngerre anekenge tyerrtye areye akenhe angayakwe anthurre anteme-arle aneke.
1 A fome se agravou na terra de Canaã.
2 Jacob uthene ikwere-artweye areyele itne merne-arlke kere-arlke Egypt-nge-arle akngetyeke ingkirreke anthurrele arlkwerrirreke. Itne-arle awethe anteme angayakwe anekenge Jacob alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Egypt-werne alperlte-iwaye, merne awethe inetyeke.”
2 Quando os cereais que eles haviam trazido do Egito estavam para acabar, Jacó disse a seus filhos: “Voltem e comprem um pouco mais de mantimento para nós”.
3 — ausente —
3 Judá, porém, respondeu: “O homem estava falando sério quando nos advertiu: ‘Vocês não me verão novamente se não trouxerem seu irmão’.
4 — ausente —
4 Se o senhor enviar Benjamim conosco, desceremos e compraremos mais mantimento,
5 — ausente —
5 mas, se não deixar Benjamim ir, nós também não iremos. Lembre-se de que o homem disse: ‘Vocês não me verão novamente se não trouxerem seu irmão’”.
6 Re angkeke Judah-eke, “Ayekaye! Iwenhenge-ame arrantherre akurne-arteke nhenhe mpwaremele Egypt-arenye akngerrepate nhengeke ileke atyeye akweke-arle arrekantherrenhe atnyeneke? Arrantherre kwenhe ayenge apurrkele-antheme!”
6 “Por que vocês foram tão cruéis comigo?”, lamentou-se Jacó. “Por que disseram ao homem que tinham outro irmão?”
7 Alere Jacob-kenhe areye angkirtneke ikwere, “Akngerrepate Egypt-arenye re kwenhe anwernenhe aremele akwete angkeke arne arunthe-akerte apayuthnemele. Re anwerneke angkeke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Atyeye akweke-ame arrekantherrenhe aneme?’ Anwerne ikwere ileke ngkwenge-akerte atyeye akweke anwerne-kenhe-arlke-akerte, anwerne itelaretyakenhe anwernenhe-arle iletyenheke Benjamin Egypt-werne akngetyetyeke.”
7 “Ele fez uma porção de perguntas sobre nossa família”, responderam. “Quis saber: ‘Seu pai ainda está vivo? Vocês têm outro irmão?’. Nós apenas respondemos às perguntas dele. Como poderíamos imaginar que ele diria: ‘Tragam seu irmão’?”
8 Kele Judah angkeke akngeye ikwerenheke, “Benjamin atyengenge yernaye, kake areye alherlte-iwetyenhenge Egypt-werne lyete angwerrele. Unte apeke anwernenhe lyete Egypt-werne yernemele, anwerne angayele ilwetyeke arrangkwe-arle. Unte-arlke ampe anwerne-kenhe areye-arle merne akngerre-akerte-arle anemele.
8 Judá disse a seu pai: “Deixe o rapaz ir comigo e partiremos. Do contrário, todos nós morreremos de fome, e não apenas nós, mas também nossos pequeninos.
9 Unte apeke Benjamin yernemele atyengenge Egypt-werne, the ngenhe ileme the renhe mwantyele-arle arntarnte-aretyenhe. Tharle ngenhe ipmentyele aretyeke arrangkwe-arle re apeke rlkerte inerlenge. Ayenge apeke ikwere arrangkwe apetyalperlenge, unte apeke atyenge ahele-irretyeke apeke ayenge ilpernemele ilwetyeke-atwetye.
9 Garanto pessoalmente a segurança dele. O senhor pode me responsabilizar se eu não o trouxer de volta. Carregarei a culpa para sempre.
10 Iparrpaye irrkwanthe-irretyale! Unte apeke-arle anwernenge Benjamin arrekwele Egypt-werne yernekenge, kele anwerne apeke-arle Egypt-werne alhemele atningke-ngare apetyalpemele atningke-ngare merne-arlke atningke-akerte.”
10 Se não tivéssemos perdido todo esse tempo, poderíamos ter ido e voltado duas vezes”.
11 Jacob anteme itneke angkeke, “Yewe, the arrenhantherrenhe ayaketyeke anteme awethe. Kele Benjamin apeke arrekantherrenge alhemele Pharaoh Egypt-arenye ikwere arne mwerre impene akngerlte-iwaye imerte renhe anthemele. Arne mwerre areye akngaye apmere nhenhenge-ntyele re arlkwetyeke: Ngkwarle untyeyampe-arteke, annge areye anwerne-arle pistachio akeme, almond areye-arlke arne kereke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke. Antere tyerrtyeke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke arne ikwemeye arrpenhe areye mwerre ntyentye-arlke.
11 Por fim, Jacó, seu pai, lhes disse: “Se não há outro jeito, pelo menos façam o seguinte. Coloquem na bagagem os melhores produtos desta terra: bálsamo, mel, especiarias e mirra, pistache e amêndoas, e levem de presente para o homem.
12 Nhenge arrantherre-arle Egypt-werne arrekwele alheke merne inetyeke, arrantherre artwe renhe ayakwethe mane-akerte anyente antheke. Arrantherre nhenhe-werne apetyalpeke, arrantherre akngetye-alpemele ayakwethe merne-akerte mane-akerte-arlke atnyeneke akwete-arle. Tyerrtye arrpenhele apeke-arle apalele arrerneke. Arrantherre apeke merne akngerre awethe inetyeke alpemele, mane ayakwethe atherrenge akngaye merne inetyeke.
12 Levem também o dobro do dinheiro que foi devolvido, pois alguém deve tê-lo colocado nos sacos por engano.
13 Arrantherre Benjamin akngaye arrekantherrenge. Egypt-werne iparrpe alperlte-iwaye merne inetyeke akngerrepate ikwerenge.
13 Depois, peguem seu irmão e voltem àquele homem.
14 Ngkarte-arle LTERRKE ANTHURRE! The Renhe apayuthneme arrekantherre-akertele Pharaoh Egypt-arenye ikwere re mwerre anetyeke arrekantherre. The Ngkarte apayuthneme Benjamin uthene Simeon uthene-arlke arrenhantherrenhe ingkirreke atyenge-werne akngetye-alpetyeke. The apeke renhe-atherrenhe aretyakenhenge, kele mwerre-arle. Kele the Ngkarte arratye akwete itelaretyenhe.”
14 Que o Deus Todo-poderoso lhes conceda misericórdia quando estiverem diante daquele homem, para que ele liberte Simeão e deixe Benjamim voltar. Mas, se devo perder meus filhos, que assim seja”.
15 Yanhe-ngentyele itne Canaan-engentyele alperlte-iweke Egypt-werne. Itne arne mwerre impene areye-arlke, itnekenhe-arrpe yakwethe mane-akerte atherrame, Benjamin-arlke akngeke. Iparrpe ware itne Egypt-eke irreke. Itne arrernelhemele arteke Joseph-enge arrekwele tneke, apmere ikwerenge.
15 Então os homens pegaram os presentes de Jacó e o dobro do dinheiro e partiram com Benjamim. Por fim, chegaram ao Egito e se apresentaram a José.
16 Nhenge Joseph-ele itnenhene aremele re alhengke-areke atyeye akweke ikwerenhe Benjamin. Joseph angkeke urrkapentye akngerre ikwerenheke, apmere arntarnte-arentye akngerreke, “Artwe yanhe areye apmere atyinhe-werne akngetyaye. Kere pweleke atwetyeke alhaye imerte itemele. The artwe nhenhe areyenge kere arlkwetyeke ahentye-aneme lyete.”
16 Quando José viu Benjamim com eles, disse ao administrador de sua casa: “Estes homens almoçarão comigo ao meio-dia. Leve-os ao palácio, mate um animal e prepare um grande banquete”.
17 Kele, urrkapentye akngerre re alheke kere pweleke renhe atwemele imerte itemele. Re anteme alheke kake Joseph-kenhe areye inetyeke apmere Joseph-kenhe-werne ikwerenge kere arlkwetyeke.
17 O homem fez conforme José ordenou e os levou ao palácio de José.
18 Kenhe atyeyenhenge areye apmere Joseph-kenhe-werne alhemele, itne ikwere-ketye atere-irrereke. Itne angkerreke, “Ayekeye! Iwenhenge-ame re anwernenhe apmere ikwerenhe-werne akngetyeke? Mane nhenge-arle yakwetheke apalele apeke arrernekenge nhenge anwerne apmere-werne alperlenge. Kele re apeke anwernenhe atwetyeke, re apeke-arle anwernenhe uternetyenhe ikwere urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke. Re apeke-arle tangkeye anwerne-kenhe areye apeke raketyenhe.” Alakenhe-arle itne itirrewarreke.
18 Quando os irmãos viram que estavam sendo levados à casa de José, ficaram apavorados. “É por causa do dinheiro que alguém colocou de volta nos sacos da outra vez que estivemos aqui”, disseram uns aos outros. “Ele planeja nos acusar de roubo e, depois, nos prender, nos tornar escravos e tomar nossos jumentos.”
19 Yanhe-ngentyele, itne alheke artwe urrkapentye akngerre ikwere itwe-werne arriwele-arle tnetyame ikwere-werne.
19 À entrada do palácio, os irmãos se dirigiram ao administrador de José e lhe disseram:
20 Itne ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwerne kwenhe arrekwele-arle nhenhe Egypt-werne apetyeke merne inetyeke.
20 “Ouça, senhor. Viemos ao Egito anteriormente para comprar mantimentos.
21 Anwerne apmere-werne alpemele merne-akerte, anwerne mpwepele inteke. Kele anwerne yakwethe altywere-ilemele areke, anyenteke-anyente anwerne mane areye areke itnenhene akngetye-alpeke ngenhe anthetyeke.
21 No caminho de volta para casa, paramos para pernoitar e abrimos os sacos. Descobrimos que o dinheiro de cada um, a quantia exata que havíamos pago, estava na boca do saco. Trouxemos o dinheiro de volta. Aqui está.
22 Anwerne yakwethe arrpenhe mane-akerte akngetyeke anwerne-arle merne awethe inetyenhenge. Kele anwerne itelaretyakenhe-arle angwenhele apeke-arle mane renhe arrernirtnekeke arrekwele-arle anwerne apetyekenge.”
22 Também trouxemos mais dinheiro para comprar mantimentos. Não fazemos ideia de quem colocou o dinheiro nos sacos”.
23 Urrkapentye akngerre re angkirtneke, “Kele mwerre. Atere-irretyalaye. Ngkarte nhenge arrantherre akangkwe-irrentye akngerrele, Re apeke-arle arrernirtneke yakwethe itneke-arleke arrekwele. Kele-arle the mane nhenge atnyeneme arrantherre ayenge arrekwele anthekenge.” Yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre re anteme Simeon kake itnekenhe tyerretyeke alheke jail-ngentyele imerte itneke-werne akngetye-alpemele.
23 “Fiquem tranquilos”, disse o administrador. “Não tenham medo. Seu Deus, o Deus de seu pai, deve ter colocado esse tesouro nos sacos. Tenho certeza de que recebi seu pagamento.” Depois disso, soltou Simeão e o levou até onde eles estavam.
24 Kele nhenge urrkapentye akngerre re itnenhe apmere Joseph-kenhe-werne akngetyeke, re itnenhe kwatye antheke ingke alhewelhetyeke, re imerte tangkeye itnekenhe-arlke merne atherrke anthemele.
24 Em seguida, o administrador os conduziu para dentro do palácio de José. Deu-lhes água para lavar os pés e providenciou ração para seus jumentos.
25 Nhenge tangkeye itnekenhele-arle merne atherrke arlkwetyamenge, itne arne mwerre impene areye ineke itne-arle akngetyemele Joseph anthetyeke. Urrkapentye akngerre re anteme itnenhe ileke itne Joseph-enge merne arlkwetyeke arlte mpwepele.
25 Quando foram avisados que almoçariam lá, os irmãos prepararam os presentes para a chegada de José ao meio-dia.
26 Nhenge Joseph apmere-werne apetye-alperlenge, itne renhe arne itnenhe antheke akaperte kwene-irreremele.
26 Assim que José chegou em casa, entregaram-lhe os presentes que haviam trazido e curvaram-se até o chão diante dele.
27 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame mwerre awelheme, artwe ampwe akngeye arrekantherrenhe re-ame mwerre akwete, nhenge arrantherre-arle nhenge atyenge arrekwele ilekenge ipenhe? Re-ame mwerre? Re-ame itethe akwete?”
27 Depois de cumprimentá-los, José quis saber: “Como está seu pai, o senhor idoso do qual me falaram? Ainda está vivo?”.
28 Itne ikwere angkirtneke, “Yewe, akngeye anwerne-kenhe-arle mwerre anthurre itethe akwete-arle. Rarle urrkapentye akngerre ngkwinhe-arle.” Itne ingkirreke akaperte kwene-irrereke Joseph ikwere.
28 “Sim”, responderam eles. “Nosso pai, seu servo, ainda está vivo e vai bem.” E curvaram-se mais uma vez.
29 — ausente —
29 Então José olhou para seu irmão Benjamim, o filho de sua mãe, e perguntou: “Este é o irmão mais novo de que vocês me falaram?”. E disse a Benjamim: “Deus seja bondoso com você, meu filho”.
30 — ausente —
30 Muito emocionado por causa do irmão, José saiu depressa da sala. Foi para o quarto, onde chorou.
31 Kele Joseph kwatyele inngerre alhewelheke nhenhe kake ikwerenhe areyele areketyenge rarle artnetyamenge. Re apetyalpeke kake ikwerenhe areye-werne imerte urrkapentye akngerre ikwerenheke angkemele, “Kere akngetyaye tyerrtye nhenhe areyele arlkwetyeke.”
31 Depois de lavar o rosto, voltou mais controlado e ordenou: “Tragam a comida!”.
32 — ausente —
32 José foi servido em sua própria mesa, e seus irmãos, em uma mesa separada. Os egípcios que comiam com José, por sua vez, foram servidos em outra mesa, pois os egípcios desprezavam os hebreus e se recusavam a comer com eles.
33 — ausente —
33 José disse a cada um dos irmãos onde deviam sentar-se e, para espanto deles, colocou-os ao redor da mesa em ordem de idade, do mais velho para o mais novo.
34 Urrkapentye akngerre areyele table Joseph-kenhe-ngentyele merne inemele, itne artwe Hebrew itnenhene wanteke. Itne artwe itnenhene anyenteke-anyente merne antheke. Kele Benjamin kake akweke-arle itne merne antheke akenhe artwe atningkele arlkwetyeke. Itne itnenhene ngkwarle-arlke antheke. Yanhe-ngentyele, kake Joseph-kenhe areyele merne ingkirre arlkwemele ngkwarle ingkirre antyweke, itne arnterre akangketyeke-atwetye.
34 Mandou encher os pratos deles com comida de sua própria mesa, e deram a Benjamim uma porção cinco vezes maior que a dos outros. E eles comeram e beberam à vontade com José.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 43, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.