Gênesis 43
Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ
1 Arrule anthurreke-atwetye merne lyapetyakenhe aneke apmere Canaan-elarle ahurratye akngerre anekenge tyerrtye areye akenhe angayakwe anthurre anteme-arle aneke.
1 E a fome era grave na terra.
2 Jacob uthene ikwere-artweye areyele itne merne-arlke kere-arlke Egypt-nge-arle akngetyeke ingkirreke anthurrele arlkwerrirreke. Itne-arle awethe anteme angayakwe anekenge Jacob alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Egypt-werne alperlte-iwaye, merne awethe inetyeke.”
2 E aconteceu que, quando eles terminaram de comer o trigo que haviam trazido do Egito, seu pai lhes disse: Ide novamente, comprai um pouco de alimento.
3 — ausente —
3 E Judá falou com ele, dizendo: O homem nos afirmou solenemente, dizendo: Não vereis a minha face, exceto se vosso irmão estiver convosco.
4 — ausente —
4 Se tu enviares nosso irmão conosco, desceremos para comprar-te alimento,
5 — ausente —
5 mas se tu não o enviares, não desceremos, porque o homem nos disse: Não vereis a minha face, exceto se vosso irmão estiver convosco.
6 Re angkeke Judah-eke, “Ayekaye! Iwenhenge-ame arrantherre akurne-arteke nhenhe mpwaremele Egypt-arenye akngerrepate nhengeke ileke atyeye akweke-arle arrekantherrenhe atnyeneke? Arrantherre kwenhe ayenge apurrkele-antheme!”
6 E Israel disse: Por que agistes tão maldosamente comigo, ao contar ao homem que tínheis ainda um irmão?
7 Alere Jacob-kenhe areye angkirtneke ikwere, “Akngerrepate Egypt-arenye re kwenhe anwernenhe aremele akwete angkeke arne arunthe-akerte apayuthnemele. Re anwerneke angkeke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Atyeye akweke-ame arrekantherrenhe aneme?’ Anwerne ikwere ileke ngkwenge-akerte atyeye akweke anwerne-kenhe-arlke-akerte, anwerne itelaretyakenhe anwernenhe-arle iletyenheke Benjamin Egypt-werne akngetyetyeke.”
7 E eles disseram: O homem nos perguntou particularmente por nossa condição, e por nossa parentela, dizendo: Vosso pai ainda está vivo? Tendes outro irmão? E lhe contamos de acordo com o teor destas palavras. Como poderíamos saber que ele diria: Trazei vosso irmão?
8 Kele Judah angkeke akngeye ikwerenheke, “Benjamin atyengenge yernaye, kake areye alherlte-iwetyenhenge Egypt-werne lyete angwerrele. Unte apeke anwernenhe lyete Egypt-werne yernemele, anwerne angayele ilwetyeke arrangkwe-arle. Unte-arlke ampe anwerne-kenhe areye-arle merne akngerre-akerte-arle anemele.
8 E Judá disse a Israel, seu pai: Envia o rapaz comigo, e nos levantaremos e partiremos, para que vivamos, e não morramos, tanto nós, como tu e também nossos pequenos.
9 Unte apeke Benjamin yernemele atyengenge Egypt-werne, the ngenhe ileme the renhe mwantyele-arle arntarnte-aretyenhe. Tharle ngenhe ipmentyele aretyeke arrangkwe-arle re apeke rlkerte inerlenge. Ayenge apeke ikwere arrangkwe apetyalperlenge, unte apeke atyenge ahele-irretyeke apeke ayenge ilpernemele ilwetyeke-atwetye.
9 Eu serei fiador por ele; da minha mão o exigirás. Se eu não o trouxer a ti, e o colocar diante de ti, então deixa-me carregar a culpa para sempre,
10 Iparrpaye irrkwanthe-irretyale! Unte apeke-arle anwernenge Benjamin arrekwele Egypt-werne yernekenge, kele anwerne apeke-arle Egypt-werne alhemele atningke-ngare apetyalpemele atningke-ngare merne-arlke atningke-akerte.”
10 porque se não tivéssemos demorado, certamente agora já teríamos retornado uma segunda vez.
11 Jacob anteme itneke angkeke, “Yewe, the arrenhantherrenhe ayaketyeke anteme awethe. Kele Benjamin apeke arrekantherrenge alhemele Pharaoh Egypt-arenye ikwere arne mwerre impene akngerlte-iwaye imerte renhe anthemele. Arne mwerre areye akngaye apmere nhenhenge-ntyele re arlkwetyeke: Ngkwarle untyeyampe-arteke, annge areye anwerne-arle pistachio akeme, almond areye-arlke arne kereke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke. Antere tyerrtyeke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke arne ikwemeye arrpenhe areye mwerre ntyentye-arlke.
11 E o seu pai, Israel, disse-lhes: Se precisa ser assim agora, fazei-o: tomai os melhores frutos da terra em vossos vasos, e levai um presente ao homem, um pouco de bálsamo, um pouco de mel, especiarias e mirra, nozes e amêndoas.
12 Nhenge arrantherre-arle Egypt-werne arrekwele alheke merne inetyeke, arrantherre artwe renhe ayakwethe mane-akerte anyente antheke. Arrantherre nhenhe-werne apetyalpeke, arrantherre akngetye-alpemele ayakwethe merne-akerte mane-akerte-arlke atnyeneke akwete-arle. Tyerrtye arrpenhele apeke-arle apalele arrerneke. Arrantherre apeke merne akngerre awethe inetyeke alpemele, mane ayakwethe atherrenge akngaye merne inetyeke.
12 E levai dinheiro em dobro em vossas mãos. E o dinheiro que foi trazido novamente na boca dos vossos sacos, levai-o novamente em vossas mãos. Talvez tenha sido um erro.
13 Arrantherre Benjamin akngaye arrekantherrenge. Egypt-werne iparrpe alperlte-iwaye merne inetyeke akngerrepate ikwerenge.
13 Levai também vosso irmão, e levantai-vos, ide novamente ao homem;
14 Ngkarte-arle LTERRKE ANTHURRE! The Renhe apayuthneme arrekantherre-akertele Pharaoh Egypt-arenye ikwere re mwerre anetyeke arrekantherre. The Ngkarte apayuthneme Benjamin uthene Simeon uthene-arlke arrenhantherrenhe ingkirreke atyenge-werne akngetye-alpetyeke. The apeke renhe-atherrenhe aretyakenhenge, kele mwerre-arle. Kele the Ngkarte arratye akwete itelaretyenhe.”
14 e o Deus Todo-Poderoso vos dê misericórdia diante do homem, para que ele possa enviar vosso outro irmão, e Benjamim. Se eu for privado de meus filhos, privado serei.
15 Yanhe-ngentyele itne Canaan-engentyele alperlte-iweke Egypt-werne. Itne arne mwerre impene areye-arlke, itnekenhe-arrpe yakwethe mane-akerte atherrame, Benjamin-arlke akngeke. Iparrpe ware itne Egypt-eke irreke. Itne arrernelhemele arteke Joseph-enge arrekwele tneke, apmere ikwerenge.
15 E os homens tomaram o presente, e levaram dinheiro em dobro nas suas mãos, e a Benjamim, e se levantaram, e desceram ao Egito, e se colocaram diante de José.
16 Nhenge Joseph-ele itnenhene aremele re alhengke-areke atyeye akweke ikwerenhe Benjamin. Joseph angkeke urrkapentye akngerre ikwerenheke, apmere arntarnte-arentye akngerreke, “Artwe yanhe areye apmere atyinhe-werne akngetyaye. Kere pweleke atwetyeke alhaye imerte itemele. The artwe nhenhe areyenge kere arlkwetyeke ahentye-aneme lyete.”
16 E quando José viu Benjamim com eles, disse ao administrador de sua casa: Levai estes homens para casa, e mata um animal, e prepara, porque estes homens comerão comigo ao meio-dia.
17 Kele, urrkapentye akngerre re alheke kere pweleke renhe atwemele imerte itemele. Re anteme alheke kake Joseph-kenhe areye inetyeke apmere Joseph-kenhe-werne ikwerenge kere arlkwetyeke.
17 E o homem fez como José ordenara, e o homem levou os homens para a casa de José.
18 Kenhe atyeyenhenge areye apmere Joseph-kenhe-werne alhemele, itne ikwere-ketye atere-irrereke. Itne angkerreke, “Ayekeye! Iwenhenge-ame re anwernenhe apmere ikwerenhe-werne akngetyeke? Mane nhenge-arle yakwetheke apalele apeke arrernekenge nhenge anwerne apmere-werne alperlenge. Kele re apeke anwernenhe atwetyeke, re apeke-arle anwernenhe uternetyenhe ikwere urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke. Re apeke-arle tangkeye anwerne-kenhe areye apeke raketyenhe.” Alakenhe-arle itne itirrewarreke.
18 E os homens ficaram temerosos, porque eles foram levados à casa de José, e disseram: Por causa do dinheiro que foi devolvido aos nossos sacos na primeira vez fomos trazidos aqui, para procurarem motivo contra nós, e se arremessar sobre nós, e nos tomar por escravos, e a nossos jumentos.
19 Yanhe-ngentyele, itne alheke artwe urrkapentye akngerre ikwere itwe-werne arriwele-arle tnetyame ikwere-werne.
19 E se aproximaram do administrador da casa de José, e conversaram com ele à porta da casa,
20 Itne ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwerne kwenhe arrekwele-arle nhenhe Egypt-werne apetyeke merne inetyeke.
20 e disseram: Ó Senhor, viemos, na verdade, a primeira vez para comprar alimento,
21 Anwerne apmere-werne alpemele merne-akerte, anwerne mpwepele inteke. Kele anwerne yakwethe altywere-ilemele areke, anyenteke-anyente anwerne mane areye areke itnenhene akngetye-alpeke ngenhe anthetyeke.
21 e aconteceu que, quando chegamos à hospedaria, abrimos nossos sacos e eis que o dinheiro de cada homem estava na boca de seu saco, nosso dinheiro em todo o seu peso, e o trouxemos nas nossas mãos novamente.
22 Anwerne yakwethe arrpenhe mane-akerte akngetyeke anwerne-arle merne awethe inetyenhenge. Kele anwerne itelaretyakenhe-arle angwenhele apeke-arle mane renhe arrernirtnekeke arrekwele-arle anwerne apetyekenge.”
22 E outro dinheiro trouxemos nas nossas mãos para comprar alimento; não sabemos quem colocou o nosso dinheiro em nossos sacos.
23 Urrkapentye akngerre re angkirtneke, “Kele mwerre. Atere-irretyalaye. Ngkarte nhenge arrantherre akangkwe-irrentye akngerrele, Re apeke-arle arrernirtneke yakwethe itneke-arleke arrekwele. Kele-arle the mane nhenge atnyeneme arrantherre ayenge arrekwele anthekenge.” Yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre re anteme Simeon kake itnekenhe tyerretyeke alheke jail-ngentyele imerte itneke-werne akngetye-alpemele.
23 E ele disse: Paz esteja convosco, não temais. Vosso Deus, e o Deus de vosso pai, deu-vos um tesouro em vossos sacos; eu recebi o vosso dinheiro. E ele lhes trouxe Simeão.
24 Kele nhenge urrkapentye akngerre re itnenhe apmere Joseph-kenhe-werne akngetyeke, re itnenhe kwatye antheke ingke alhewelhetyeke, re imerte tangkeye itnekenhe-arlke merne atherrke anthemele.
24 E o homem conduziu os homens à casa de José, e lhes deu água, e eles lavaram seus pés, e ele deu forragem aos seus jumentos.
25 Nhenge tangkeye itnekenhele-arle merne atherrke arlkwetyamenge, itne arne mwerre impene areye ineke itne-arle akngetyemele Joseph anthetyeke. Urrkapentye akngerre re anteme itnenhe ileke itne Joseph-enge merne arlkwetyeke arlte mpwepele.
25 E eles prepararam o presente para José, que viria ao meio-dia, porque ouviram que eles deveriam comer pão ali.
26 Nhenge Joseph apmere-werne apetye-alperlenge, itne renhe arne itnenhe antheke akaperte kwene-irreremele.
26 E quando José veio para casa, trouxeram-lhe o presente que estava nas mãos deles para dentro da casa, e se curvaram diante dele com a face em terra.
27 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame mwerre awelheme, artwe ampwe akngeye arrekantherrenhe re-ame mwerre akwete, nhenge arrantherre-arle nhenge atyenge arrekwele ilekenge ipenhe? Re-ame mwerre? Re-ame itethe akwete?”
27 E ele lhes perguntou sobre seu bem-estar, e disse: Está bem o vosso pai, o velho de quem falastes? Ele ainda está vivo?
28 Itne ikwere angkirtneke, “Yewe, akngeye anwerne-kenhe-arle mwerre anthurre itethe akwete-arle. Rarle urrkapentye akngerre ngkwinhe-arle.” Itne ingkirreke akaperte kwene-irrereke Joseph ikwere.
28 E eles responderam: Teu servo, nosso pai, está com boa saúde, ele ainda está vivo. E eles curvaram sua cabeça, e fizeram reverência.
29 — ausente —
29 E ele levantou seus olhos, e viu seu irmão Benjamim, filho de sua mãe, e disse: Este é vosso irmão mais jovem, do qual me falastes? E ele disse: Deus seja gracioso contigo, meu filho.
30 — ausente —
30 E José se apressou, pois as suas entranhas se moveram para com seu irmão. E ele procurou onde chorar, e entrou na sua câmara, e chorou ali.
31 Kele Joseph kwatyele inngerre alhewelheke nhenhe kake ikwerenhe areyele areketyenge rarle artnetyamenge. Re apetyalpeke kake ikwerenhe areye-werne imerte urrkapentye akngerre ikwerenheke angkemele, “Kere akngetyaye tyerrtye nhenhe areyele arlkwetyeke.”
31 E ele lavou sua face, e saiu, e se conteve, e disse: Ponde o pão.
32 — ausente —
32 E colocaram para ele à parte, e para eles à parte, e à parte para os egípcios que comiam com ele, porque os egípcios não podiam comer pão com os hebreus, porque isso é abominação para os egípcios.
33 — ausente —
33 E assentaram-se diante dele, o primogênito de acordo com seu direito de nascimento, e o mais jovem de acordo com sua juventude, e os homens se maravilharam entre si.
34 Urrkapentye akngerre areyele table Joseph-kenhe-ngentyele merne inemele, itne artwe Hebrew itnenhene wanteke. Itne artwe itnenhene anyenteke-anyente merne antheke. Kele Benjamin kake akweke-arle itne merne antheke akenhe artwe atningkele arlkwetyeke. Itne itnenhene ngkwarle-arlke antheke. Yanhe-ngentyele, kake Joseph-kenhe areyele merne ingkirre arlkwemele ngkwarle ingkirre antyweke, itne arnterre akangketyeke-atwetye.
34 E de si mesmo ele tomou porções para eles, mas a porção de Benjamim era cinco vezes maior do que as dos outros. E eles beberam, e se alegraram com ele.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 43, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.