Gênesis 43

Angkentye Mwerre (AER) vs NAA

Sair da comparação
NAA Nova Almeida Atualizada 2017
1 Arrule anthurreke-atwetye merne lyapetyakenhe aneke apmere Canaan-elarle ahurratye akngerre anekenge tyerrtye areye akenhe angayakwe anthurre anteme-arle aneke.
1 A fome continuava gravíssima na terra.
2 Jacob uthene ikwere-artweye areyele itne merne-arlke kere-arlke Egypt-nge-arle akngetyeke ingkirreke anthurrele arlkwerrirreke. Itne-arle awethe anteme angayakwe anekenge Jacob alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Egypt-werne alperlte-iwaye, merne awethe inetyeke.”
2 Quando eles acabaram de consumir o cereal que tinham trazido do Egito, Jacó disse aos filhos: — Voltem e comprem mais um pouco de mantimento para nós.
3 — ausente —
3 Mas Judá lhe disse: — Aquele homem nos advertiu solenemente, dizendo: “Vocês não verão o meu rosto, se o outro irmão não vier com vocês.”
4 — ausente —
4 Se o senhor resolver enviar conosco o nosso irmão, iremos e compraremos mantimento para o senhor.
5 — ausente —
5 Mas, se o senhor não o enviar, não iremos, pois o homem nos disse: “Vocês não verão o meu rosto, se o outro irmão não vier com vocês.”
6 Re angkeke Judah-eke, “Ayekaye! Iwenhenge-ame arrantherre akurne-arteke nhenhe mpwaremele Egypt-arenye akngerrepate nhengeke ileke atyeye akweke-arle arrekantherrenhe atnyeneke? Arrantherre kwenhe ayenge apurrkele-antheme!”
6 Israel respondeu: — Por que vocês me fizeram esse mal, dando a saber àquele homem que vocês tinham outro irmão?
7 Alere Jacob-kenhe areye angkirtneke ikwere, “Akngerrepate Egypt-arenye re kwenhe anwernenhe aremele akwete angkeke arne arunthe-akerte apayuthnemele. Re anwerneke angkeke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Atyeye akweke-ame arrekantherrenhe aneme?’ Anwerne ikwere ileke ngkwenge-akerte atyeye akweke anwerne-kenhe-arlke-akerte, anwerne itelaretyakenhe anwernenhe-arle iletyenheke Benjamin Egypt-werne akngetyetyeke.”
7 Eles responderam: — O homem nos fez perguntas específicas a respeito de nós e de nossa parentela, dizendo: “O pai de vocês ainda é vivo? Vocês têm outro irmão?” Nós apenas respondemos o que ele nos perguntou. Como podíamos adivinhar que ele nos diria: “Tragam o outro irmão?”
8 Kele Judah angkeke akngeye ikwerenheke, “Benjamin atyengenge yernaye, kake areye alherlte-iwetyenhenge Egypt-werne lyete angwerrele. Unte apeke anwernenhe lyete Egypt-werne yernemele, anwerne angayele ilwetyeke arrangkwe-arle. Unte-arlke ampe anwerne-kenhe areye-arle merne akngerre-akerte-arle anemele.
8 Então Judá disse a Israel, seu pai: — Deixe o jovem ir comigo, e nos levantaremos e iremos, para que vivamos e não morramos, nem nós, nem o senhor, nem os nossos filhinhos.
9 Unte apeke Benjamin yernemele atyengenge Egypt-werne, the ngenhe ileme the renhe mwantyele-arle arntarnte-aretyenhe. Tharle ngenhe ipmentyele aretyeke arrangkwe-arle re apeke rlkerte inerlenge. Ayenge apeke ikwere arrangkwe apetyalperlenge, unte apeke atyenge ahele-irretyeke apeke ayenge ilpernemele ilwetyeke-atwetye.
9 Eu serei responsável por ele; da minha mão o senhor poderá requerê-lo. Se eu não o trouxer de volta e não o puser diante do senhor, serei culpado para com o senhor pelo resto da minha vida.
10 Iparrpaye irrkwanthe-irretyale! Unte apeke-arle anwernenge Benjamin arrekwele Egypt-werne yernekenge, kele anwerne apeke-arle Egypt-werne alhemele atningke-ngare apetyalpemele atningke-ngare merne-arlke atningke-akerte.”
10 Se não nos tivéssemos demorado, já teríamos ido e voltado duas vezes.
11 Jacob anteme itneke angkeke, “Yewe, the arrenhantherrenhe ayaketyeke anteme awethe. Kele Benjamin apeke arrekantherrenge alhemele Pharaoh Egypt-arenye ikwere arne mwerre impene akngerlte-iwaye imerte renhe anthemele. Arne mwerre areye akngaye apmere nhenhenge-ntyele re arlkwetyeke: Ngkwarle untyeyampe-arteke, annge areye anwerne-arle pistachio akeme, almond areye-arlke arne kereke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke. Antere tyerrtyeke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke arne ikwemeye arrpenhe areye mwerre ntyentye-arlke.
11 Então Israel, seu pai, disse: — Se é assim, então façam o seguinte: peguem do mais precioso desta terra, ponham nos sacos para o mantimento e levem de presente a esse homem: um pouco de bálsamo e um pouco de mel, especiarias e mirra, nozes de pistácia e amêndoas.
12 Nhenge arrantherre-arle Egypt-werne arrekwele alheke merne inetyeke, arrantherre artwe renhe ayakwethe mane-akerte anyente antheke. Arrantherre nhenhe-werne apetyalpeke, arrantherre akngetye-alpemele ayakwethe merne-akerte mane-akerte-arlke atnyeneke akwete-arle. Tyerrtye arrpenhele apeke-arle apalele arrerneke. Arrantherre apeke merne akngerre awethe inetyeke alpemele, mane ayakwethe atherrenge akngaye merne inetyeke.
12 Levem dinheiro em dobro. E devolvam o dinheiro restituído na boca dos sacos de cereal; é possível que tenha havido algum engano.
13 Arrantherre Benjamin akngaye arrekantherrenge. Egypt-werne iparrpe alperlte-iwaye merne inetyeke akngerrepate ikwerenge.
13 Levem também o irmão de vocês. Levantem-se e voltem àquele homem.
14 Ngkarte-arle LTERRKE ANTHURRE! The Renhe apayuthneme arrekantherre-akertele Pharaoh Egypt-arenye ikwere re mwerre anetyeke arrekantherre. The Ngkarte apayuthneme Benjamin uthene Simeon uthene-arlke arrenhantherrenhe ingkirreke atyenge-werne akngetye-alpetyeke. The apeke renhe-atherrenhe aretyakenhenge, kele mwerre-arle. Kele the Ngkarte arratye akwete itelaretyenhe.”
14 Deus Todo-Poderoso lhes dê misericórdia diante do homem, para que restitua o outro irmão e deixe que Benjamim volte com vocês. Quanto a mim, se eu perder os filhos, sem filhos ficarei.
15 Yanhe-ngentyele itne Canaan-engentyele alperlte-iweke Egypt-werne. Itne arne mwerre impene areye-arlke, itnekenhe-arrpe yakwethe mane-akerte atherrame, Benjamin-arlke akngeke. Iparrpe ware itne Egypt-eke irreke. Itne arrernelhemele arteke Joseph-enge arrekwele tneke, apmere ikwerenge.
15 Então os homens pegaram os presentes, o dinheiro em dobro e Benjamim; levantaram-se, foram ao Egito e se apresentaram diante de José.
16 Nhenge Joseph-ele itnenhene aremele re alhengke-areke atyeye akweke ikwerenhe Benjamin. Joseph angkeke urrkapentye akngerre ikwerenheke, apmere arntarnte-arentye akngerreke, “Artwe yanhe areye apmere atyinhe-werne akngetyaye. Kere pweleke atwetyeke alhaye imerte itemele. The artwe nhenhe areyenge kere arlkwetyeke ahentye-aneme lyete.”
16 Quando José viu que Benjamim estava com eles, disse ao administrador de sua casa: — Leve estes homens para casa, mate um animal e prepare tudo, pois estes homens comerão comigo ao meio-dia.
17 Kele, urrkapentye akngerre re alheke kere pweleke renhe atwemele imerte itemele. Re anteme alheke kake Joseph-kenhe areye inetyeke apmere Joseph-kenhe-werne ikwerenge kere arlkwetyeke.
17 Ele fez como José lhe havia ordenado e levou os homens para a casa de José.
18 Kenhe atyeyenhenge areye apmere Joseph-kenhe-werne alhemele, itne ikwere-ketye atere-irrereke. Itne angkerreke, “Ayekeye! Iwenhenge-ame re anwernenhe apmere ikwerenhe-werne akngetyeke? Mane nhenge-arle yakwetheke apalele apeke arrernekenge nhenge anwerne apmere-werne alperlenge. Kele re apeke anwernenhe atwetyeke, re apeke-arle anwernenhe uternetyenhe ikwere urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke. Re apeke-arle tangkeye anwerne-kenhe areye apeke raketyenhe.” Alakenhe-arle itne itirrewarreke.
18 Os homens tiveram medo, porque foram levados à casa de José. E diziam: — É por causa do dinheiro que da outra vez voltou nos sacos de cereal que nós fomos trazidos para cá, para que possa nos acusar e atacar, nos escravizar e tomar os nossos jumentos.
19 Yanhe-ngentyele, itne alheke artwe urrkapentye akngerre ikwere itwe-werne arriwele-arle tnetyame ikwere-werne.
19 E se aproximaram do administrador da casa de José, e lhe falaram à porta,
20 Itne ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwerne kwenhe arrekwele-arle nhenhe Egypt-werne apetyeke merne inetyeke.
20 e disseram: — Meu senhor, já estivemos aqui uma vez para comprar mantimento.
21 Anwerne apmere-werne alpemele merne-akerte, anwerne mpwepele inteke. Kele anwerne yakwethe altywere-ilemele areke, anyenteke-anyente anwerne mane areye areke itnenhene akngetye-alpeke ngenhe anthetyeke.
21 Mas, quando chegamos à estalagem, ao abrir os sacos de cereal, eis que o dinheiro de cada um estava na boca do saco de cereal, nosso dinheiro intacto. Por isso, trouxemos esse dinheiro de volta.
22 Anwerne yakwethe arrpenhe mane-akerte akngetyeke anwerne-arle merne awethe inetyenhenge. Kele anwerne itelaretyakenhe-arle angwenhele apeke-arle mane renhe arrernirtnekeke arrekwele-arle anwerne apetyekenge.”
22 Trouxemos também outro dinheiro conosco, para comprar mantimento. Não sabemos quem pôs o nosso dinheiro nos sacos de cereal.
23 Urrkapentye akngerre re angkirtneke, “Kele mwerre. Atere-irretyalaye. Ngkarte nhenge arrantherre akangkwe-irrentye akngerrele, Re apeke-arle arrernirtneke yakwethe itneke-arleke arrekwele. Kele-arle the mane nhenge atnyeneme arrantherre ayenge arrekwele anthekenge.” Yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre re anteme Simeon kake itnekenhe tyerretyeke alheke jail-ngentyele imerte itneke-werne akngetye-alpemele.
23 O administrador disse: — Que a paz esteja com vocês! Não tenham medo. O seu Deus e o Deus do pai de vocês colocou esse tesouro nos sacos de cereal. Eu recebi o dinheiro que vocês trouxeram. Então ele trouxe Simeão para fora.
24 Kele nhenge urrkapentye akngerre re itnenhe apmere Joseph-kenhe-werne akngetyeke, re itnenhe kwatye antheke ingke alhewelhetyeke, re imerte tangkeye itnekenhe-arlke merne atherrke anthemele.
24 Depois, o administrador levou aqueles homens à casa de José e lhes deu água, e eles lavaram os pés. Também deu ração aos seus jumentos.
25 Nhenge tangkeye itnekenhele-arle merne atherrke arlkwetyamenge, itne arne mwerre impene areye ineke itne-arle akngetyemele Joseph anthetyeke. Urrkapentye akngerre re anteme itnenhe ileke itne Joseph-enge merne arlkwetyeke arlte mpwepele.
25 Então prepararam o presente, para quando José viesse ao meio-dia, pois ouviram que ali haviam de comer.
26 Nhenge Joseph apmere-werne apetye-alperlenge, itne renhe arne itnenhe antheke akaperte kwene-irreremele.
26 Quando José chegou à sua casa, trouxeram-lhe para dentro o presente que tinham em mãos e se inclinaram até o chão diante dele.
27 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame mwerre awelheme, artwe ampwe akngeye arrekantherrenhe re-ame mwerre akwete, nhenge arrantherre-arle nhenge atyenge arrekwele ilekenge ipenhe? Re-ame mwerre? Re-ame itethe akwete?”
27 Ele lhes perguntou como tinham passado e disse: — O pai de vocês, aquele velho de quem me falaram, vai bem? Ainda vive?
28 Itne ikwere angkirtneke, “Yewe, akngeye anwerne-kenhe-arle mwerre anthurre itethe akwete-arle. Rarle urrkapentye akngerre ngkwinhe-arle.” Itne ingkirreke akaperte kwene-irrereke Joseph ikwere.
28 Responderam: — O seu servo, nosso pai, vai bem e ainda vive. E abaixaram a cabeça e se inclinaram.
29 — ausente —
29 Quando José levantou os olhos, viu Benjamim, seu irmão, filho de sua mãe, e disse: — É este o irmão mais novo de vocês, de quem me falaram? E acrescentou: — Deus lhe conceda a sua graça, meu filho.
30 — ausente —
30 José, profundamente emocionado por causa do seu irmão, apressou-se e procurou um lugar onde chorar. Entrou no quarto e ali chorou.
31 Kele Joseph kwatyele inngerre alhewelheke nhenhe kake ikwerenhe areyele areketyenge rarle artnetyamenge. Re apetyalpeke kake ikwerenhe areye-werne imerte urrkapentye akngerre ikwerenheke angkemele, “Kere akngetyaye tyerrtye nhenhe areyele arlkwetyeke.”
31 Depois, lavou o rosto e saiu; conteve-se e disse: — Sirvam a refeição.
32 — ausente —
32 Serviram a comida dele numa mesa à parte, e a comida deles também numa mesa à parte. Também os egípcios que comiam com ele foram servidos numa mesa à parte, porque os egípcios não podiam comer com os hebreus, pois isso é abominação para os egípcios.
33 — ausente —
33 E sentaram-se diante dele por ordem de idade, desde o mais velho ao mais novo. Eles olhavam uns para os outros cheios de espanto.
34 Urrkapentye akngerre areyele table Joseph-kenhe-ngentyele merne inemele, itne artwe Hebrew itnenhene wanteke. Itne artwe itnenhene anyenteke-anyente merne antheke. Kele Benjamin kake akweke-arle itne merne antheke akenhe artwe atningkele arlkwetyeke. Itne itnenhene ngkwarle-arlke antheke. Yanhe-ngentyele, kake Joseph-kenhe areyele merne ingkirre arlkwemele ngkwarle ingkirre antyweke, itne arnterre akangketyeke-atwetye.
34 Então José lhes apresentou as porções que estavam diante dele, e a porção de Benjamim era cinco vezes maior do que a dos outros. E beberam com ele até ficarem alegres.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 43, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.