Gênesis 43

Angkentye Mwerre (AER) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Arrule anthurreke-atwetye merne lyapetyakenhe aneke apmere Canaan-elarle ahurratye akngerre anekenge tyerrtye areye akenhe angayakwe anthurre anteme-arle aneke.
1 A fome continuava rigorosa na terra.
2 Jacob uthene ikwere-artweye areyele itne merne-arlke kere-arlke Egypt-nge-arle akngetyeke ingkirreke anthurrele arlkwerrirreke. Itne-arle awethe anteme angayakwe anekenge Jacob alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Egypt-werne alperlte-iwaye, merne awethe inetyeke.”
2 Assim, quando acabou todo o trigo que os filhos de Jacó tinham trazido do Egito, seu pai lhes disse: "Voltem e comprem um pouco mais de comida para nós".
3 — ausente —
3 Mas Judá lhe disse: "O homem nos advertiu severamente: ‘Não voltem à minha presença, a não ser que tragam o seu irmão’.
4 — ausente —
4 Se enviares o nosso irmão conosco, desceremos e compraremos comida para ti.
5 — ausente —
5 Mas se não o enviares conosco, não iremos, porque foi assim que o homem falou: ‘Não voltem à minha presença, a não ser que tragam o seu irmão’ ".
6 Re angkeke Judah-eke, “Ayekaye! Iwenhenge-ame arrantherre akurne-arteke nhenhe mpwaremele Egypt-arenye akngerrepate nhengeke ileke atyeye akweke-arle arrekantherrenhe atnyeneke? Arrantherre kwenhe ayenge apurrkele-antheme!”
6 Israel perguntou: "Por que me causaram esse mal, contando àquele homem que tinham outro irmão? "
7 Alere Jacob-kenhe areye angkirtneke ikwere, “Akngerrepate Egypt-arenye re kwenhe anwernenhe aremele akwete angkeke arne arunthe-akerte apayuthnemele. Re anwerneke angkeke, ‘Akngeye arrekantherrenhe-ame itethe akwete? Atyeye akweke-ame arrekantherrenhe aneme?’ Anwerne ikwere ileke ngkwenge-akerte atyeye akweke anwerne-kenhe-arlke-akerte, anwerne itelaretyakenhe anwernenhe-arle iletyenheke Benjamin Egypt-werne akngetyetyeke.”
7 E lhe responderam: "Ele nos interrogou sobre nós e sobre nossa família. E também nos perguntou: ‘O pai de vocês ainda está vivo? Vocês têm outro irmão? ’ Nós simplesmente respondemos ao que ele nos perguntou. Como poderíamos saber que ele exigiria que levássemos o nosso irmão? "
8 Kele Judah angkeke akngeye ikwerenheke, “Benjamin atyengenge yernaye, kake areye alherlte-iwetyenhenge Egypt-werne lyete angwerrele. Unte apeke anwernenhe lyete Egypt-werne yernemele, anwerne angayele ilwetyeke arrangkwe-arle. Unte-arlke ampe anwerne-kenhe areye-arle merne akngerre-akerte-arle anemele.
8 Então disse Judá a Israel, seu pai: "Deixa o jovem ir comigo e partiremos imediatamente, a fim de que tu, nós e nossas crianças sobrevivamos e não venhamos a morrer.
9 Unte apeke Benjamin yernemele atyengenge Egypt-werne, the ngenhe ileme the renhe mwantyele-arle arntarnte-aretyenhe. Tharle ngenhe ipmentyele aretyeke arrangkwe-arle re apeke rlkerte inerlenge. Ayenge apeke ikwere arrangkwe apetyalperlenge, unte apeke atyenge ahele-irretyeke apeke ayenge ilpernemele ilwetyeke-atwetye.
9 Eu me comprometo pessoalmente pela segurança dele; podes me considerar responsável por ele. Se eu não o trouxer de volta e não o colocar bem aqui na tua presença, serei culpado diante de ti pelo resto da minha vida.
10 Iparrpaye irrkwanthe-irretyale! Unte apeke-arle anwernenge Benjamin arrekwele Egypt-werne yernekenge, kele anwerne apeke-arle Egypt-werne alhemele atningke-ngare apetyalpemele atningke-ngare merne-arlke atningke-akerte.”
10 Como se vê, se não tivéssemos demorado tanto, já teríamos ido e voltado duas vezes".
11 Jacob anteme itneke angkeke, “Yewe, the arrenhantherrenhe ayaketyeke anteme awethe. Kele Benjamin apeke arrekantherrenge alhemele Pharaoh Egypt-arenye ikwere arne mwerre impene akngerlte-iwaye imerte renhe anthemele. Arne mwerre areye akngaye apmere nhenhenge-ntyele re arlkwetyeke: Ngkwarle untyeyampe-arteke, annge areye anwerne-arle pistachio akeme, almond areye-arlke arne kereke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke. Antere tyerrtyeke arrernentye akngerre nhenge ulkere-arlke arne ikwemeye arrpenhe areye mwerre ntyentye-arlke.
11 Então Israel, seu pai, lhes disse: "Se tem que ser assim, que seja! Coloquem alguns dos melhores produtos da nossa terra na bagagem e levem-nos como presente ao tal homem: um pouco de bálsamo, um pouco de mel, algumas especiarias e mirra, algumas nozes de pistache e amêndoas.
12 Nhenge arrantherre-arle Egypt-werne arrekwele alheke merne inetyeke, arrantherre artwe renhe ayakwethe mane-akerte anyente antheke. Arrantherre nhenhe-werne apetyalpeke, arrantherre akngetye-alpemele ayakwethe merne-akerte mane-akerte-arlke atnyeneke akwete-arle. Tyerrtye arrpenhele apeke-arle apalele arrerneke. Arrantherre apeke merne akngerre awethe inetyeke alpemele, mane ayakwethe atherrenge akngaye merne inetyeke.
12 Levem prata em dobro, e devolvam a prata que foi colocada de volta na boca da bagagem de vocês. Talvez isso tenha acontecido por engano.
13 Arrantherre Benjamin akngaye arrekantherrenge. Egypt-werne iparrpe alperlte-iwaye merne inetyeke akngerrepate ikwerenge.
13 Peguem também o seu irmão e voltem àquele homem.
14 Ngkarte-arle LTERRKE ANTHURRE! The Renhe apayuthneme arrekantherre-akertele Pharaoh Egypt-arenye ikwere re mwerre anetyeke arrekantherre. The Ngkarte apayuthneme Benjamin uthene Simeon uthene-arlke arrenhantherrenhe ingkirreke atyenge-werne akngetye-alpetyeke. The apeke renhe-atherrenhe aretyakenhenge, kele mwerre-arle. Kele the Ngkarte arratye akwete itelaretyenhe.”
14 Que o Deus Todo-poderoso lhes conceda misericórdia diante daquele homem, para que ele permita que o seu outro irmão e Benjamim voltem com vocês. Quanto a mim, se ficar sem filhos, sem filhos ficarei".
15 Yanhe-ngentyele itne Canaan-engentyele alperlte-iweke Egypt-werne. Itne arne mwerre impene areye-arlke, itnekenhe-arrpe yakwethe mane-akerte atherrame, Benjamin-arlke akngeke. Iparrpe ware itne Egypt-eke irreke. Itne arrernelhemele arteke Joseph-enge arrekwele tneke, apmere ikwerenge.
15 Então os homens desceram ao Egito, levando o presente, prata em dobro e Benjamim, e foram à presença de José.
16 Nhenge Joseph-ele itnenhene aremele re alhengke-areke atyeye akweke ikwerenhe Benjamin. Joseph angkeke urrkapentye akngerre ikwerenheke, apmere arntarnte-arentye akngerreke, “Artwe yanhe areye apmere atyinhe-werne akngetyaye. Kere pweleke atwetyeke alhaye imerte itemele. The artwe nhenhe areyenge kere arlkwetyeke ahentye-aneme lyete.”
16 Quando José viu Benjamim junto com eles, disse ao administrador de sua casa: "Leve estes homens à minha casa, mate um animal e prepare-o; eles almoçarão comigo ao meio-dia".
17 Kele, urrkapentye akngerre re alheke kere pweleke renhe atwemele imerte itemele. Re anteme alheke kake Joseph-kenhe areye inetyeke apmere Joseph-kenhe-werne ikwerenge kere arlkwetyeke.
17 Ele fez o que lhe fora ordenado e levou-os à casa de José.
18 Kenhe atyeyenhenge areye apmere Joseph-kenhe-werne alhemele, itne ikwere-ketye atere-irrereke. Itne angkerreke, “Ayekeye! Iwenhenge-ame re anwernenhe apmere ikwerenhe-werne akngetyeke? Mane nhenge-arle yakwetheke apalele apeke arrernekenge nhenge anwerne apmere-werne alperlenge. Kele re apeke anwernenhe atwetyeke, re apeke-arle anwernenhe uternetyenhe ikwere urrkapetyeke ayernentye akngerre areye-arteke. Re apeke-arle tangkeye anwerne-kenhe areye apeke raketyenhe.” Alakenhe-arle itne itirrewarreke.
18 Eles ficaram com medo quando foram levados à casa de José, e pensaram: "Trouxeram-nos aqui por causa da prata que foi devolvida às nossas bagagens na primeira vez. Ele quer atacar-nos, subjugar-nos, tornar-nos escravos e tomar de nós os nossos jumentos".
19 Yanhe-ngentyele, itne alheke artwe urrkapentye akngerre ikwere itwe-werne arriwele-arle tnetyame ikwere-werne.
19 Por isso, dirigiram-se ao administrador da casa de José e lhe disseram à entrada da casa:
20 Itne ikwere angkeke, “Akngerrepataye, anwerne kwenhe arrekwele-arle nhenhe Egypt-werne apetyeke merne inetyeke.
20 "Ouça, senhor! A primeira vez que viemos aqui foi realmente para comprar comida.
21 Anwerne apmere-werne alpemele merne-akerte, anwerne mpwepele inteke. Kele anwerne yakwethe altywere-ilemele areke, anyenteke-anyente anwerne mane areye areke itnenhene akngetye-alpeke ngenhe anthetyeke.
21 Mas no lugar em que paramos para pernoitar, abrimos nossas bagagens e cada um de nós encontrou sua prata, na quantia exata. Por isso a trouxemos de volta conosco,
22 Anwerne yakwethe arrpenhe mane-akerte akngetyeke anwerne-arle merne awethe inetyenhenge. Kele anwerne itelaretyakenhe-arle angwenhele apeke-arle mane renhe arrernirtnekeke arrekwele-arle anwerne apetyekenge.”
22 além de mais prata, para comprar comida. Não sabemos quem pôs a prata em nossa bagagem".
23 Urrkapentye akngerre re angkirtneke, “Kele mwerre. Atere-irretyalaye. Ngkarte nhenge arrantherre akangkwe-irrentye akngerrele, Re apeke-arle arrernirtneke yakwethe itneke-arleke arrekwele. Kele-arle the mane nhenge atnyeneme arrantherre ayenge arrekwele anthekenge.” Yanhe-ngentyele, urrkapentye akngerre re anteme Simeon kake itnekenhe tyerretyeke alheke jail-ngentyele imerte itneke-werne akngetye-alpemele.
23 "Fiquem tranqüilos", disse o administrador. "Não tenham medo. O seu Deus, o Deus de seu pai, foi quem lhes deu um tesouro em suas bagagens, porque a prata de vocês eu recebi. " Então soltou Simeão e o levou à presença deles.
24 Kele nhenge urrkapentye akngerre re itnenhe apmere Joseph-kenhe-werne akngetyeke, re itnenhe kwatye antheke ingke alhewelhetyeke, re imerte tangkeye itnekenhe-arlke merne atherrke anthemele.
24 Em seguida os levou à casa de José, deu-lhes água para lavarem os pés e forragem para os seus jumentos.
25 Nhenge tangkeye itnekenhele-arle merne atherrke arlkwetyamenge, itne arne mwerre impene areye ineke itne-arle akngetyemele Joseph anthetyeke. Urrkapentye akngerre re anteme itnenhe ileke itne Joseph-enge merne arlkwetyeke arlte mpwepele.
25 Eles então prepararam o presente para a chegada de José ao meio-dia, porque ficaram sabendo que iriam almoçar ali.
26 Nhenge Joseph apmere-werne apetye-alperlenge, itne renhe arne itnenhe antheke akaperte kwene-irreremele.
26 Quando José chegou, eles o presentearam com o que tinham trazido e curvaram-se diante dele até o chão.
27 Joseph-ele itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame mwerre awelheme, artwe ampwe akngeye arrekantherrenhe re-ame mwerre akwete, nhenge arrantherre-arle nhenge atyenge arrekwele ilekenge ipenhe? Re-ame mwerre? Re-ame itethe akwete?”
27 Ele então lhes perguntou como passavam e disse em seguida: "Como vai o pai de vocês, o homem idoso de quem me falaram? Ainda está vivo? "
28 Itne ikwere angkirtneke, “Yewe, akngeye anwerne-kenhe-arle mwerre anthurre itethe akwete-arle. Rarle urrkapentye akngerre ngkwinhe-arle.” Itne ingkirreke akaperte kwene-irrereke Joseph ikwere.
28 Eles responderam: "Teu servo, nosso pai, ainda vive e passa bem". E se curvaram para prestar-lhe honra.
29 — ausente —
29 Olhando ao redor e vendo seu irmão Benjamim, filho de sua mãe, José perguntou: "É este o irmão caçula de quem me falaram? " E acrescentou: "Deus lhe conceda graça, meu filho".
30 — ausente —
30 Profundamente emocionado por causa de seu irmão, José apressou-se em sair à procura de um lugar para chorar, e entrando em seu quarto, chorou.
31 Kele Joseph kwatyele inngerre alhewelheke nhenhe kake ikwerenhe areyele areketyenge rarle artnetyamenge. Re apetyalpeke kake ikwerenhe areye-werne imerte urrkapentye akngerre ikwerenheke angkemele, “Kere akngetyaye tyerrtye nhenhe areyele arlkwetyeke.”
31 Depois de lavar o rosto, saiu e, controlando-se, disse: "Sirvam a comida".
32 — ausente —
32 Serviram a ele em separado dos seus irmãos e também dos egípcios que comiam com ele, porque os egípcios não podiam comer com os hebreus, pois isso era sacrilégio para eles.
33 — ausente —
33 Seus irmãos foram colocados à mesa perante ele por ordem de idade, do mais velho ao mais moço, e olhavam perplexos uns para os outros.
34 Urrkapentye akngerre areyele table Joseph-kenhe-ngentyele merne inemele, itne artwe Hebrew itnenhene wanteke. Itne artwe itnenhene anyenteke-anyente merne antheke. Kele Benjamin kake akweke-arle itne merne antheke akenhe artwe atningkele arlkwetyeke. Itne itnenhene ngkwarle-arlke antheke. Yanhe-ngentyele, kake Joseph-kenhe areyele merne ingkirre arlkwemele ngkwarle ingkirre antyweke, itne arnterre akangketyeke-atwetye.
34 Então lhes serviram da comida da mesa de José, e a porção de Benjamim era cinco vezes maior que a dos outros. E eles festejaram e beberam à vontade.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 43, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.