Gênesis 42
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Nhenge artwe ampwe Jacob-ele aweke itne-arle merne atnyeneke apmere Egypt-ele, re alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre arnterre arerrerlte-aneme arne-arlke mpwaretyakenhele?
1 Quando Jacó soube que no Egito havia cereais, disse a seus filhos: “Por que vocês estão aí parados, olhando uns para os outros?
2 Tharle aweke itne-arle akwele merne akngerre atnyeneme Egypt-ele, akeme-irraye alhetyeke Egypt-werne merne inetyeke anwerne itethe anetyenhenge. Arrantherre apeke nhenhele aneme alhetyakenhe, kele anwerne ingkirreke angayakwe ilweme-arle.”
2 Ouvi dizer que há cereais no Egito. Desçam até lá e comprem cereais em quantidade suficiente para nos mantermos vivos. Do contrário, morreremos”.
3 Arratye apele, kake ten-pele Joseph-kenhe itne kele aletheke irreke apmere akngeye itnekenhenge akenhe imperlte-alhemele Egypt-werne merne inerrirretyeke.
3 Então os dez irmãos mais velhos de José desceram ao Egito para comprar cereais.
4 Kenhe Jacob-ele ileke atyeyikwe Joseph-kenhe Benjamin alethe alhetyeke kwenye akurne apeke irreme-ketyenge. Jacob re-arrpe angkeke, “The apeke Benjamin yernemere Egypt-werne, itne renhe atweketyenge. Kele the renhe nhenhele atnyeneme-arle.”
4 Mas Jacó não deixou Benjamim, o irmão mais novo de José, ir com eles, pois tinha medo de que algum mal lhe acontecesse.
5 Tyerrtye atningke angayakwe anerrirreke Canaan-arenye areye-arlke apmere arrpe-anenhe ikwerele itne anteme ingkirreke Egypt-werne alherlte-iweke merne inetyeke. Kele, Jacob-eke alere itne akngeye itnekenhe imperlte-alheke Egypt-werne alhemele tyerrtye arrpenhe atningkenge merne inetyeke alherlte-iweke areyenge. Itne tangkeye areye akngetyeke merne itnekenhe akngernerlte-apetyenhenge. Artwe ampwe Jacob re apmere ikwerenhele anetyame.
5 Os filhos de Jacó chegaram ao Egito junto com outros para comprar mantimentos, porque também havia fome em Canaã.
6 — ausente —
6 Uma vez que José era governador do Egito e o encarregado de vender cereais a todos, foi a ele que seus irmãos se dirigiram. Quando chegaram, curvaram-se diante dele com o rosto no chão.
7 — ausente —
7 José reconheceu os irmãos de imediato, mas fingiu não saber quem eram e lhes perguntou com aspereza: “De onde vocês vêm?”. “Da terra de Canaã”, responderam eles. “Viemos comprar mantimentos.”
8 — ausente —
8 Embora José tivesse reconhecido seus irmãos, eles não o reconheceram.
9 — ausente —
9 José se lembrou dos sonhos que tivera a respeito deles muitos anos antes e lhes disse: “Vocês são espiões! Vieram para descobrir os pontos fracos de nossa terra”.
10 Itne Joseph-eke angkirtnerlenge, “Yanhe arratye anetyakenhe-arle! Unte-arle anwerneke akngerrepate aneme anwerne-arle anyelkngele inetyeke apetyetyakenhe-arle, anwerne-arle merneke ware-arle apetyeke anwerneke-artweye areyeke.
10 “Não, meu senhor!”, responderam eles. “Seus servos vieram apenas para comprar mantimentos.
11 Anwerne akngeye anyente-akerte. Anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne kwenhe nterte-ntertele arerlte-apetyeke apetyetyakenhe.”
11 Somos todos irmãos, membros da mesma família. Somos homens honestos, meu senhor, e não espiões!”
12 Joseph-ele itnenhene ntertelhe-ileke, “Arrangkwe, yanhe arratye anetyakenhe-arle! Arrantherre-arle apetyeke anwernenhe aretyeke anwerne lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke!”
12 Mas José insistiu: “São espiões, sim! Vieram para descobrir os pontos fracos de nossa terra”.
13 Itne ikwere angkirtneke, “Anwerne kwenhe ngkwenge arratye ileme! Anwerne kwenhe Canaan-arenye areye, anwerne akngeye anyente-akerte. Atyeye anwerne-kenhe anwernekenge apetyetyakenhe. Rarle akngeye anwerne-kenhenge-arle anerle-aneme rarle ingkernenye nhakwe-arle. Anwerne atyeye akweke arrpenhe-arlke-arle atnyeneke, rarle uyerreke-arrpe-arle arrule anthurre.”
13 Eles disseram: “Senhor, na verdade, nós, seus servos, éramos doze irmãos, todos filhos de um homem que vive na terra de Canaã. Nosso irmão mais novo está em casa com o pai, e um de nossos irmãos já não está conosco.”
14 Joseph itneke akangkwe-irretyakenhe akwete aneke, re itnenhe ileke, “Awethe angketyale! Kele the itelareme arrantherre-arle apetyeke anwernenhe ulyanye-ulyanyele aretyeke anwerne apeke-arle lterrke anemeke alyepe-alyepeke apeke!
14 José, porém, continuou a insistir: “Como eu disse, vocês são espiões!
15 — ausente —
15 Mas há uma forma de verificar sua história. Juro pela vida do faraó que vocês só deixarão o Egito quando seu irmão mais novo vier para cá.
16 — ausente —
16 Um de vocês deve buscá-lo. Os outros ficarão presos aqui. Então veremos se sua história é verdadeira ou não. Pela vida do faraó, se não tiverem um irmão mais novo, saberei com certeza que são espiões”.
17 Arratye anteme, Joseph-ele kake ikwerenhe areye jail-ke akwerneke. Re itnenhe martelhentye atnyeneke arlte atherrameke.
17 Então José os colocou na prisão por três dias.
18 Ingweleme arrpenhele Joseph-ele itnenhe ileke, “Arrantherre apeke atyenge akangkwe-irremele, the arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle ayenge kwenhe Ngkartenge mwerrentye anerle-aneme.
18 No terceiro dia, José lhes disse: “Sou um homem temente a Deus. Façam o que direi e viverão.
19 Arrantherre apeke-arle atyenge arratye-arle ileme, kele the anyente ware-arle jail nhenhele atnyeneme. Arrpenhe areye the yernirtneme merne-akerte arrekantherre-artweye areye anthetye-alpetyeke.
19 Se são mesmo homens honestos, escolham um de seus irmãos para continuar preso. Os demais podem voltar para casa com cereais para seus parentes que estão passando fome.
20 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe atyenge-werne akngetyaye. Arrantherre apeke renhe atyenge-werne akngetyemele, kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye ileme. The arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle.” Kake ten-pele itne mwerrentye yewe angkeke Joseph-eke.
20 Tragam-me, porém, seu irmão mais novo. Com isso, provarão que estão dizendo a verdade e não morrerão”. Eles concordaram e,
21 Itne itelaretyakenhe aneke akngerrepate rarle Joseph aneke Joseph-arle itneke Egypt-arenye angkentyele angkekenge. Itne angkentye itnekenhenge angkerreke, “Ngkartele kwenhe anwernenhe rlkerte-ileme anwerne-arle atyeye akweke anwerne-kenhe Joseph atwekenge. Anwerne-arle renhe iperteke akwernekenge, re uye anwerneke angkeke renhe iperte-ngentyele tyerretyeke, renhe rlkerte-iletyakenhele, anwerne kwenhe akangkwe-irretyakenhe aneke. Alakenhenge-arle artwe nhenhele anwernenhe ileme Benjamin inetyeke.”
21 conversando entre si, disseram: “É evidente que estamos sendo castigados por aquilo que fizemos a José tanto tempo atrás. Vimos sua angústia quando ele implorou por sua vida, mas nós o ignoramos. Por isso estamos nesta situação difícil”.
22 Reuben itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe ileke Joseph impetyeke atwetyaleke! Arrantherre atyenge akangkwe-irretyakenhe-arle aneke! Arrangkwe, arrantherre renhe iperte akngerre ikwere renhe akwerneke. Alakenhenge-arle Ngkarte anwerneke ahele-irreme!”
22 Rúben disse: “Não lhes falei que não pecassem contra o rapaz? Mas vocês não quiseram me ouvir. Agora, temos de prestar contas pelo sangue dele!”.
23 Kake ten-pele itne itirreke Joseph-arle akwele Hebrew angkentyeke akutne anekeke-athene, re itneke Hebrew angkentye angketyakenhenge. Rarle itneke Egypt-arenye angkentye angkekenge, artwe arrpenhele-arle ikwere iletyame. Kele re awerlenge-arle itne angkentye Hebrew angkerrerlenge.
23 Não sabiam, porém, que José os entendia, pois falava com eles por meio de um intérprete.
24 Rarle itnenhe aweke-iperre, re itnenhe imperle-alhemele itneke artnemele anteme. Rarle artneke-iperre itneke apetye-alpemele angkeke, “Kele, apmere arrekantherrenhe-werne alperlte-iwaye. The anyente-arle jail-le atnyeneme.” Joseph-ele Simeon akngakeke imerte urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileme renhe iltye atherre ayernetyeke kake ikwerenhe areyele arerlenge.
24 José se afastou dos irmãos e começou a chorar. Quando se recompôs, voltou a falar com eles. Escolheu Simeão e mandou amarrá-lo diante dos demais.
25 Yanhe-ngentyele, Joseph-ele itnenhe imperle-alheke. Re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye iletye-alheke, “Yakwethe itnekenhe inaye, merne akngerre anthurre arrernaye yakwethe itne-kenheke. Mane merneke-arle antheke nhenge, yakwethe itne-kenheke arrernirtnaye. Urreke itne alhetyenhenge itnenhe merne-arlke, annge mpenge-arlke, iwenhe apeke-arlke anthaye.” Kele, urrkapentye akngerre areyele mpwareke Joseph-elarle itnenhe ileke-arteke.
25 Em seguida, José ordenou que seus servos enchessem de cereais os sacos que os irmãos haviam trazido e, em segredo, devolvessem o pagamento, colocando o dinheiro na boca de cada saco. Também mandou que lhes dessem mantimentos para a viagem, e assim fizeram.
26 Yanhe-ngentyele, kake areyele yakwethe itnekenhe inemele tangkeye areyeke utyerneke. Itne anteme Egypt-ngentyele Canaan-werne aletheke-irrerreke. Itne akutne aneke mane-arle yakwethe kweneke-arle arrerneke-arle anekenge.
26 Os irmãos colocaram os sacos de cereal sobre seus jumentos e partiram de volta para casa.
27 Arlte anyentele itne alethe-irreke, imerte intemele ingwe anyenteke. Kake anyentele yakwethe altywere-ileke tangkeye akwele merne anthetyenhenge. Re yakwethe renhe altywere-ilemele, areke apatemele mane areye merne akertneke.
27 Contudo, quando um deles abriu a bagagem a fim de pegar cereal para seu jumento, encontrou o dinheiro na boca do saco.
28 Re kake ikwerenhe areyeke angkeke, “Ayakeye! Mane merneke-arle antheke rarle nhenhe! Ayakwethe atyinhe kwenenge! Tyerrtye arrpenhele apeke-arle arrernirtneke.”
28 “Vejam só!”, exclamou para seus irmãos. “Devolveram meu dinheiro; está aqui no saco!” O coração deles desfaleceu e, tremendo, disseram uns aos outros: “O que Deus fez conosco?”.
29 Kake nine-pele itne aletheke-irrereke arlte urrpetyeke-atwetye Canaan-werne-atheke merne annge itneke-akerte. Itne akngeye itnekenhe apmereke irremele ikwere ileke nthakenhe anthurre-arle irreke itneke Egypt-nge.
29 Quando os irmãos chegaram à casa de Jacó, seu pai, na terra de Canaã, relataram-lhe tudo que havia acontecido com eles.
30 Itne ikwere ileke, “Anwerne-arle Egypt-werne alhekenge, apmere ikwere-arenye akngerrepatele apele anwerneke ahele anthurre angkeke. Re anwernenhe ilperneke anwerne-arle nterte-nterte akwele untherlte-apekeke itnenhe aremele lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke akwele.
30 Disseram: “O homem que governa o país falou conosco asperamente e nos acusou de sermos espiões em sua terra,
31 Anwerne renhe ileke, ‘Arrangkweyaye, anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne-arle ntertele ingkirreke aretyeke apetyetyakenhe-arle.’
31 mas nós lhe garantimos: ‘Somos homens honestos, e não espiões.
32 Anwerne akngerrepate yanheke angkerrirreke, ‘Anwerne kwenhe akngeye anyente-akerte. Ikwerenhe kwenhe alere eleven-pele anthurre aneme. Ten-pele ware anwerne nhenhe-werne apetyeke, anyente akenhe apmerele-arle ikwerenge. Atyeye arrpenhe anwerne-kenhe arrule-arle ilweke.’ Alakenhe-arle anwerne ikwere ileke.
32 Somos doze irmãos, filhos do mesmo pai. Um de nossos irmãos já não está conosco, e o mais novo está em casa com nosso pai, na terra de Canaã’.
33 “Akngerrepatele anwernenhe ileke, ‘Arrantherre apeke atyenge mpwaremele the arrenhantherrenhe ilerlenge kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye-arle ileme. Kele arrekantherre-artweye-werne alperlte-iwaye merne akngerre nthakentye-arle arrantherre-arle ahentye aneme-akerte. Anyente-arle imerte imperlte-alhemele nhenhe jail-ke.
33 “Então o homem que governa o país disse: ‘Saberei com certeza se vocês são homens honestos da seguinte forma: deixem um de seus irmãos comigo e voltem para casa levando cereais para seus parentes que estão passando fome.
34 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe imerte akngetyemele Egypt-werne, atyenge imernetyeke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre apeke atyenge arratye ilerneke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre-arle Egypt-werne apetyetyakenhe ingkirreke ulyanye-ulyanyele aretyeke. Arrantherre apeke atyeye akweke arrekantherrenhe akngetyemele, kele the arrenhantherrenhe jail-ngentyele nhenge anthirtnemele yernirtnemele. Kele arrantherre Egypt-ele unthemele arne iwenhe apeke renhe inetyenhenge. Arrenhantherrenhe-arle ayaketyeke-arlke atwetyeke-arlke arrangkwe-arle.’ Alakenhe-arle akngerrepatele anwernenhe ileke.”
34 Tragam-me, porém, seu irmão mais novo e saberei que são homens honestos, e não espiões. Então eu lhes devolverei seu irmão, e vocês poderão negociar livremente nesta terra’”.
35 Yanhe-ngentyele, itne ayakwethe merne annge-akerte ineke, imerte ahelheke altyiwemele. Ahelheke itne altyiwemele, anyenteke-anyente itne mane nhenge areke. Itne atere anthurre irreke mane rarle anekenge merneke-arle antheke. Akngeye itnekenhele areke mane renhe re-arlke atere-irreke anteye.
35 Ao esvaziarem os sacos, viram que dentro de cada um havia uma bolsa com o dinheiro do pagamento pelos cereais. Os irmãos e o pai ficaram apavorados quando viram as bolsas de dinheiro.
36 Re itnenhe ileke, “Ayekaye! Arrantherre-arle akwetethe ampe atyinhe areye atyenge-ngentyele rakeme! Arrekwele the alere atyinhe Joseph-urrke aparlpe-ileke, kele Simeon anteme jail kwenele aneme. Kele arrantherre ayenge apayuthneme Benjamin anteme yernetyeke Egypt-werne. Atyenge-ante akurne anteme irreme!”
36 Jacó disse: “Vocês estão tirando meus filhos de mim! José se foi, Simeão não está aqui, e agora querem levar Benjamim também. Tudo está contra mim!”.
37 Yanhe-ngentyele, Reuben akngeye ikwerenheke angkeke, “Benjamin ayenge anthaye the renhe imernetyeke Egypt-arenye akngerrepateke. The renhe mwantyele arntarnte-aretyenhenge. The renhe mwantyele mwerre akwete akngetye-alpetyenhenge. The apeke renhe akngetye-alpetyakenhenge, renhe Egypt-eke imperle-alhemele, kele unte ampe atyinhe atherre-arle atwetyeke!”
37 Então Rúben disse ao pai: “Se eu não trouxer Benjamim de volta, o senhor pode matar meus dois filhos. Eu me responsabilizo por ele e prometo trazê-lo de volta”.
38 Kele Jacob-ele renhe ilerlenge, “Arrangkwe! Tharle Benjamin arrekantherrenge yernetyeke kwenye-arle! The kele-arle kake ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Benjamin-arle urreye akweke ingkernenye anyente-arle anewe atyinhe Rachel-kenhe. The apeke renhe ngkwengenge yerneme Egypt-werne, akurne apeke ikwere irreketyenge. Re apeke ilwerlenge, ayenge irrare anthurre irretyenhe ilwemele, ayenge-arle ampwe anthurre anemenge.”
38 Jacó, porém, respondeu: “Meu filho não descerá com vocês. Seu irmão José morreu, e Benjamim é tudo que me resta. Se alguma coisa acontecesse com ele na viagem, vocês me mandariam velho e infeliz para a sepultura”.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 42, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.