Gênesis 42
Angkentye Mwerre (AER) vs ARIB
1 Nhenge artwe ampwe Jacob-ele aweke itne-arle merne atnyeneke apmere Egypt-ele, re alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre arnterre arerrerlte-aneme arne-arlke mpwaretyakenhele?
1 Ora, Jacó soube que havia trigo no Egito, e disse a seus filhos: Por que estais olhando uns para os outros?
2 Tharle aweke itne-arle akwele merne akngerre atnyeneme Egypt-ele, akeme-irraye alhetyeke Egypt-werne merne inetyeke anwerne itethe anetyenhenge. Arrantherre apeke nhenhele aneme alhetyakenhe, kele anwerne ingkirreke angayakwe ilweme-arle.”
2 Disse mais: Tenho ouvido que há trigo no Egito; descei até lá, e de lá comprai-o para nós, a fim de que vivamos e não morramos.
3 Arratye apele, kake ten-pele Joseph-kenhe itne kele aletheke irreke apmere akngeye itnekenhenge akenhe imperlte-alhemele Egypt-werne merne inerrirretyeke.
3 Então desceram os dez irmãos de José, para comprarem trigo no Egito.
4 Kenhe Jacob-ele ileke atyeyikwe Joseph-kenhe Benjamin alethe alhetyeke kwenye akurne apeke irreme-ketyenge. Jacob re-arrpe angkeke, “The apeke Benjamin yernemere Egypt-werne, itne renhe atweketyenge. Kele the renhe nhenhele atnyeneme-arle.”
4 Mas a Benjamim, irmão de José, não enviou Jacó com os seus irmãos, pois disse: Para que, porventura, não lhe suceda algum desastre.
5 Tyerrtye atningke angayakwe anerrirreke Canaan-arenye areye-arlke apmere arrpe-anenhe ikwerele itne anteme ingkirreke Egypt-werne alherlte-iweke merne inetyeke. Kele, Jacob-eke alere itne akngeye itnekenhe imperlte-alheke Egypt-werne alhemele tyerrtye arrpenhe atningkenge merne inetyeke alherlte-iweke areyenge. Itne tangkeye areye akngetyeke merne itnekenhe akngernerlte-apetyenhenge. Artwe ampwe Jacob re apmere ikwerenhele anetyame.
5 Assim entre os que iam lá, foram os filhos de Israel para comprar, porque havia fome na terra de Canaã.
6 — ausente —
6 José era o governador da terra; era ele quem vendia a todo o povo da terra; e vindo os irmãos de José, prostraram-se diante dele com o rosto em terra.
7 — ausente —
7 José, vendo seus irmãos, reconheceu-os; mas portou-se como estranho para com eles, falou-lhes asperamente e perguntou-lhes: Donde vindes? Responderam eles: Da terra de Canaã, para comprarmos mantimento.
8 — ausente —
8 José, pois, reconheceu seus irmãos, mas eles não o reconheceram.
9 — ausente —
9 Lembrou-se então José dos sonhos que tivera a respeito deles, e disse-lhes: Vós sois espias, e viestes para ver a nudez da terra.
10 Itne Joseph-eke angkirtnerlenge, “Yanhe arratye anetyakenhe-arle! Unte-arle anwerneke akngerrepate aneme anwerne-arle anyelkngele inetyeke apetyetyakenhe-arle, anwerne-arle merneke ware-arle apetyeke anwerneke-artweye areyeke.
10 Responderam-lhe eles: Não, senhor meu; mas teus servos vieram comprar mantimento.
11 Anwerne akngeye anyente-akerte. Anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne kwenhe nterte-ntertele arerlte-apetyeke apetyetyakenhe.”
11 Nós somos todos filhos de um mesmo homem; somos homens de retidão; os teus servos não são espias.
12 Joseph-ele itnenhene ntertelhe-ileke, “Arrangkwe, yanhe arratye anetyakenhe-arle! Arrantherre-arle apetyeke anwernenhe aretyeke anwerne lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke!”
12 Replicou-lhes: Não; antes viestes para ver a nudez da terra.
13 Itne ikwere angkirtneke, “Anwerne kwenhe ngkwenge arratye ileme! Anwerne kwenhe Canaan-arenye areye, anwerne akngeye anyente-akerte. Atyeye anwerne-kenhe anwernekenge apetyetyakenhe. Rarle akngeye anwerne-kenhenge-arle anerle-aneme rarle ingkernenye nhakwe-arle. Anwerne atyeye akweke arrpenhe-arlke-arle atnyeneke, rarle uyerreke-arrpe-arle arrule anthurre.”
13 Mas eles disseram: Nós, teus servos, somos doze irmãos, filhos de um homem da terra de Canaã; o mais novo está hoje com nosso pai, e outro já não existe.
14 Joseph itneke akangkwe-irretyakenhe akwete aneke, re itnenhe ileke, “Awethe angketyale! Kele the itelareme arrantherre-arle apetyeke anwernenhe ulyanye-ulyanyele aretyeke anwerne apeke-arle lterrke anemeke alyepe-alyepeke apeke!
14 Respondeu-lhe José: É assim como vos disse; sois espias.
15 — ausente —
15 Nisto sereis provados: Pela vida de Faraó, não saireis daqui, a menos que venha para cá vosso irmão mais novo.
16 — ausente —
16 Enviai um dentre vós, que traga vosso irmão, mas vós ficareis presos, a fim de serem provadas as vossas palavras, se há verdade convosco; e se não, pela vida de Faraó, vós sois espias.
17 Arratye anteme, Joseph-ele kake ikwerenhe areye jail-ke akwerneke. Re itnenhe martelhentye atnyeneke arlte atherrameke.
17 E meteu-os juntos na prisão por três dias.
18 Ingweleme arrpenhele Joseph-ele itnenhe ileke, “Arrantherre apeke atyenge akangkwe-irremele, the arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle ayenge kwenhe Ngkartenge mwerrentye anerle-aneme.
18 Ao terceiro dia disse-lhes José: Fazei isso, e vivereis; porque eu temo a Deus.
19 Arrantherre apeke-arle atyenge arratye-arle ileme, kele the anyente ware-arle jail nhenhele atnyeneme. Arrpenhe areye the yernirtneme merne-akerte arrekantherre-artweye areye anthetye-alpetyeke.
19 Se sois homens de retidão, que fique um dos irmãos preso na casa da vossa prisão; mas ide vós, levai trigo para a fome de vossas casas,
20 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe atyenge-werne akngetyaye. Arrantherre apeke renhe atyenge-werne akngetyemele, kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye ileme. The arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle.” Kake ten-pele itne mwerrentye yewe angkeke Joseph-eke.
20 e trazei-me o vosso irmão mais novo; assim serão verificadas vossas palavras, e não morrereis. E eles assim fizeram.
21 Itne itelaretyakenhe aneke akngerrepate rarle Joseph aneke Joseph-arle itneke Egypt-arenye angkentyele angkekenge. Itne angkentye itnekenhenge angkerreke, “Ngkartele kwenhe anwernenhe rlkerte-ileme anwerne-arle atyeye akweke anwerne-kenhe Joseph atwekenge. Anwerne-arle renhe iperteke akwernekenge, re uye anwerneke angkeke renhe iperte-ngentyele tyerretyeke, renhe rlkerte-iletyakenhele, anwerne kwenhe akangkwe-irretyakenhe aneke. Alakenhenge-arle artwe nhenhele anwernenhe ileme Benjamin inetyeke.”
21 Então disseram uns aos outros: Nós, na verdade, somos culpados no tocante a nosso irmão, porquanto vimos a angústia da sua alma, quando nos rogava, e não o quisemos atender; é por isso que vem sobre nós esta angústia.
22 Reuben itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe ileke Joseph impetyeke atwetyaleke! Arrantherre atyenge akangkwe-irretyakenhe-arle aneke! Arrangkwe, arrantherre renhe iperte akngerre ikwere renhe akwerneke. Alakenhenge-arle Ngkarte anwerneke ahele-irreme!”
22 Respondeu-lhes Rúben: Não vos dizia eu: Não pequeis contra o menino; Mas não quisestes ouvir; por isso agora é requerido de nós o seu sangue.
23 Kake ten-pele itne itirreke Joseph-arle akwele Hebrew angkentyeke akutne anekeke-athene, re itneke Hebrew angkentye angketyakenhenge. Rarle itneke Egypt-arenye angkentye angkekenge, artwe arrpenhele-arle ikwere iletyame. Kele re awerlenge-arle itne angkentye Hebrew angkerrerlenge.
23 E eles não sabiam que José os entendia, porque havia intérprete entre eles.
24 Rarle itnenhe aweke-iperre, re itnenhe imperle-alhemele itneke artnemele anteme. Rarle artneke-iperre itneke apetye-alpemele angkeke, “Kele, apmere arrekantherrenhe-werne alperlte-iwaye. The anyente-arle jail-le atnyeneme.” Joseph-ele Simeon akngakeke imerte urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileme renhe iltye atherre ayernetyeke kake ikwerenhe areyele arerlenge.
24 Nisto José se retirou deles e chorou. Depois tornou a eles, falou-lhes, e tomou a Simeão dentre eles, e o amarrou perante os seus olhos.
25 Yanhe-ngentyele, Joseph-ele itnenhe imperle-alheke. Re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye iletye-alheke, “Yakwethe itnekenhe inaye, merne akngerre anthurre arrernaye yakwethe itne-kenheke. Mane merneke-arle antheke nhenge, yakwethe itne-kenheke arrernirtnaye. Urreke itne alhetyenhenge itnenhe merne-arlke, annge mpenge-arlke, iwenhe apeke-arlke anthaye.” Kele, urrkapentye akngerre areyele mpwareke Joseph-elarle itnenhe ileke-arteke.
25 Então ordenou José que lhes enchessem de trigo os sacos, que lhes restituíssem o dinheiro a cada um no seu saco, e lhes dessem provisões para o caminho. E assim lhes foi feito.
26 Yanhe-ngentyele, kake areyele yakwethe itnekenhe inemele tangkeye areyeke utyerneke. Itne anteme Egypt-ngentyele Canaan-werne aletheke-irrerreke. Itne akutne aneke mane-arle yakwethe kweneke-arle arrerneke-arle anekenge.
26 Eles, pois, carregaram o trigo sobre os seus jumentos, e partiram dali.
27 Arlte anyentele itne alethe-irreke, imerte intemele ingwe anyenteke. Kake anyentele yakwethe altywere-ileke tangkeye akwele merne anthetyenhenge. Re yakwethe renhe altywere-ilemele, areke apatemele mane areye merne akertneke.
27 Quando um deles abriu o saco, para dar forragem ao seu jumento na estalagem, viu o seu dinheiro, pois estava na boca do saco.
28 Re kake ikwerenhe areyeke angkeke, “Ayakeye! Mane merneke-arle antheke rarle nhenhe! Ayakwethe atyinhe kwenenge! Tyerrtye arrpenhele apeke-arle arrernirtneke.”
28 E disse a seus irmãos: Meu dinheiro foi-me devolvido; ei-lo aqui no saco. Então lhes desfaleceu o coração e, tremendo, viravam-se uns para os outros, dizendo: Que é isto que Deus nos tem feito?
29 Kake nine-pele itne aletheke-irrereke arlte urrpetyeke-atwetye Canaan-werne-atheke merne annge itneke-akerte. Itne akngeye itnekenhe apmereke irremele ikwere ileke nthakenhe anthurre-arle irreke itneke Egypt-nge.
29 Depois vieram para Jacó, seu pai, na terra de Canaã, e contaram-lhe tudo o que lhes acontecera, dizendo:
30 Itne ikwere ileke, “Anwerne-arle Egypt-werne alhekenge, apmere ikwere-arenye akngerrepatele apele anwerneke ahele anthurre angkeke. Re anwernenhe ilperneke anwerne-arle nterte-nterte akwele untherlte-apekeke itnenhe aremele lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke akwele.
30 O homem, o senhor da terra, falou-nos asperamente, e tratou-nos como espias da terra;
31 Anwerne renhe ileke, ‘Arrangkweyaye, anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne-arle ntertele ingkirreke aretyeke apetyetyakenhe-arle.’
31 mas dissemos-lhe: Somos homens de retidão; não somos espias;
32 Anwerne akngerrepate yanheke angkerrirreke, ‘Anwerne kwenhe akngeye anyente-akerte. Ikwerenhe kwenhe alere eleven-pele anthurre aneme. Ten-pele ware anwerne nhenhe-werne apetyeke, anyente akenhe apmerele-arle ikwerenge. Atyeye arrpenhe anwerne-kenhe arrule-arle ilweke.’ Alakenhe-arle anwerne ikwere ileke.
32 somos doze irmãos, filhos de nosso pai; um já não existe e o mais novo está hoje com nosso pai na terra de Canaã.
33 “Akngerrepatele anwernenhe ileke, ‘Arrantherre apeke atyenge mpwaremele the arrenhantherrenhe ilerlenge kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye-arle ileme. Kele arrekantherre-artweye-werne alperlte-iwaye merne akngerre nthakentye-arle arrantherre-arle ahentye aneme-akerte. Anyente-arle imerte imperlte-alhemele nhenhe jail-ke.
33 Respondeu-nos o homem, o senhor da terra: Nisto conhecerei que vós sois homens de retidão: Deixai comigo um de vossos irmãos, levai trigo para a fome de vossas casas, e parti,
34 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe imerte akngetyemele Egypt-werne, atyenge imernetyeke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre apeke atyenge arratye ilerneke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre-arle Egypt-werne apetyetyakenhe ingkirreke ulyanye-ulyanyele aretyeke. Arrantherre apeke atyeye akweke arrekantherrenhe akngetyemele, kele the arrenhantherrenhe jail-ngentyele nhenge anthirtnemele yernirtnemele. Kele arrantherre Egypt-ele unthemele arne iwenhe apeke renhe inetyenhenge. Arrenhantherrenhe-arle ayaketyeke-arlke atwetyeke-arlke arrangkwe-arle.’ Alakenhe-arle akngerrepatele anwernenhe ileke.”
34 e trazei-me vosso irmão mais novo; assim saberei que não sois espias, mas homens de retidão; então vos entregarei o vosso irmão e negociareis na terra.
35 Yanhe-ngentyele, itne ayakwethe merne annge-akerte ineke, imerte ahelheke altyiwemele. Ahelheke itne altyiwemele, anyenteke-anyente itne mane nhenge areke. Itne atere anthurre irreke mane rarle anekenge merneke-arle antheke. Akngeye itnekenhele areke mane renhe re-arlke atere-irreke anteye.
35 E aconteceu que, despejando eles os sacos, eis que o pacote de dinheiro de cada um estava no seu saco; quando eles e seu pai viram os seus pacotes de dinheiro, tiveram medo.
36 Re itnenhe ileke, “Ayekaye! Arrantherre-arle akwetethe ampe atyinhe areye atyenge-ngentyele rakeme! Arrekwele the alere atyinhe Joseph-urrke aparlpe-ileke, kele Simeon anteme jail kwenele aneme. Kele arrantherre ayenge apayuthneme Benjamin anteme yernetyeke Egypt-werne. Atyenge-ante akurne anteme irreme!”
36 Então Jacó, seu pai, disse-lhes: Tendes-me desfilhado; José já não existe, e não existe Simeão, e haveis de levar Benjamim! Todas estas coisas vieram sobre mim.
37 Yanhe-ngentyele, Reuben akngeye ikwerenheke angkeke, “Benjamin ayenge anthaye the renhe imernetyeke Egypt-arenye akngerrepateke. The renhe mwantyele arntarnte-aretyenhenge. The renhe mwantyele mwerre akwete akngetye-alpetyenhenge. The apeke renhe akngetye-alpetyakenhenge, renhe Egypt-eke imperle-alhemele, kele unte ampe atyinhe atherre-arle atwetyeke!”
37 Mas Rúben falou a seu pai, dizendo: Mata os meus dois filhos, se eu to não tornar a trazer; entrega-o em minha mão, e to tornarei a trazer.
38 Kele Jacob-ele renhe ilerlenge, “Arrangkwe! Tharle Benjamin arrekantherrenge yernetyeke kwenye-arle! The kele-arle kake ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Benjamin-arle urreye akweke ingkernenye anyente-arle anewe atyinhe Rachel-kenhe. The apeke renhe ngkwengenge yerneme Egypt-werne, akurne apeke ikwere irreketyenge. Re apeke ilwerlenge, ayenge irrare anthurre irretyenhe ilwemele, ayenge-arle ampwe anthurre anemenge.”
38 Ele porém disse: Não descerá meu filho convosco; porquanto o seu irmão é morto, e só ele ficou. Se lhe suceder algum desastre pelo caminho em que fordes, fareis descer minhas cãs com tristeza ao Seol.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 42, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.