Gênesis 42
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Nhenge artwe ampwe Jacob-ele aweke itne-arle merne atnyeneke apmere Egypt-ele, re alere ikwerenhe areyeke angkeke, “Iwenhenge-ame arrantherre arnterre arerrerlte-aneme arne-arlke mpwaretyakenhele?
1 Quando Jacó soube que havia mantimentos no Egito, disse aos filhos: — Por que vocês estão aí de braços cruzados?
2 Tharle aweke itne-arle akwele merne akngerre atnyeneme Egypt-ele, akeme-irraye alhetyeke Egypt-werne merne inetyeke anwerne itethe anetyenhenge. Arrantherre apeke nhenhele aneme alhetyakenhe, kele anwerne ingkirreke angayakwe ilweme-arle.”
2 Ouvi dizer que no Egito há mantimentos. Vão até lá e comprem cereais para não morrermos de fome.
3 Arratye apele, kake ten-pele Joseph-kenhe itne kele aletheke irreke apmere akngeye itnekenhenge akenhe imperlte-alhemele Egypt-werne merne inerrirretyeke.
3 Então os dez irmãos de José por parte de pai foram até o Egito para comprar mantimentos.
4 Kenhe Jacob-ele ileke atyeyikwe Joseph-kenhe Benjamin alethe alhetyeke kwenye akurne apeke irreme-ketyenge. Jacob re-arrpe angkeke, “The apeke Benjamin yernemere Egypt-werne, itne renhe atweketyenge. Kele the renhe nhenhele atnyeneme-arle.”
4 Mas Jacó não deixou que Benjamim, o irmão de José por parte de pai e de mãe, fosse com eles; ele tinha medo de que lhe acontecesse alguma desgraça.
5 Tyerrtye atningke angayakwe anerrirreke Canaan-arenye areye-arlke apmere arrpe-anenhe ikwerele itne anteme ingkirreke Egypt-werne alherlte-iweke merne inetyeke. Kele, Jacob-eke alere itne akngeye itnekenhe imperlte-alheke Egypt-werne alhemele tyerrtye arrpenhe atningkenge merne inetyeke alherlte-iweke areyenge. Itne tangkeye areye akngetyeke merne itnekenhe akngernerlte-apetyenhenge. Artwe ampwe Jacob re apmere ikwerenhele anetyame.
5 Os filhos de Jacó foram comprar mantimentos junto com outras pessoas, pois em todo o país de Canaã havia fome.
6 — ausente —
6 Como governador do Egito, era José quem vendia cereais às pessoas que vinham de outras terras. Quando os irmãos de José chegaram, eles se ajoelharam na frente dele e encostaram o rosto no chão.
7 — ausente —
7 Logo que José viu os seus irmãos, ele os reconheceu, mas fez de conta que não os conhecia. E lhes perguntou com voz dura: — Vocês, de onde vêm? — Da terra de Canaã — responderam. — Queremos comprar mantimentos.
8 — ausente —
8 José reconheceu os seus irmãos, mas eles não o reconheceram.
9 — ausente —
9 Então José lembrou dos sonhos que tinha tido a respeito deles e disse: — Vocês são espiões que vieram para ver os pontos fracos do nosso país.
10 Itne Joseph-eke angkirtnerlenge, “Yanhe arratye anetyakenhe-arle! Unte-arle anwerneke akngerrepate aneme anwerne-arle anyelkngele inetyeke apetyetyakenhe-arle, anwerne-arle merneke ware-arle apetyeke anwerneke-artweye areyeke.
10 Eles responderam: — De modo nenhum, senhor. Nós, os seus criados, viemos para comprar mantimentos.
11 Anwerne akngeye anyente-akerte. Anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne kwenhe nterte-ntertele arerlte-apetyeke apetyetyakenhe.”
11 Somos filhos de um mesmo pai. Nós não somos espiões, senhor! Somos gente honesta.
12 Joseph-ele itnenhene ntertelhe-ileke, “Arrangkwe, yanhe arratye anetyakenhe-arle! Arrantherre-arle apetyeke anwernenhe aretyeke anwerne lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke!”
12 — Não acredito — disse José. — Vocês vieram para ver os pontos fracos do nosso país.
13 Itne ikwere angkirtneke, “Anwerne kwenhe ngkwenge arratye ileme! Anwerne kwenhe Canaan-arenye areye, anwerne akngeye anyente-akerte. Atyeye anwerne-kenhe anwernekenge apetyetyakenhe. Rarle akngeye anwerne-kenhenge-arle anerle-aneme rarle ingkernenye nhakwe-arle. Anwerne atyeye akweke arrpenhe-arlke-arle atnyeneke, rarle uyerreke-arrpe-arle arrule anthurre.”
13 Eles disseram: — Nós moramos em Canaã. Somos ao todo doze irmãos, filhos do mesmo pai. Mas um irmão desapareceu, e o mais novo está neste momento com o nosso pai.
14 Joseph itneke akangkwe-irretyakenhe akwete aneke, re itnenhe ileke, “Awethe angketyale! Kele the itelareme arrantherre-arle apetyeke anwernenhe ulyanye-ulyanyele aretyeke anwerne apeke-arle lterrke anemeke alyepe-alyepeke apeke!
14 José respondeu: — É como eu disse: vocês são espiões.
15 — ausente —
15 E o jeito de provar que vocês estão dizendo a verdade é este: enquanto o irmão mais moço de vocês não vier para cá, vocês não sairão daqui. Isso eu juro pela vida do rei!
16 — ausente —
16 Um de vocês irá buscá-lo, mas os outros ficarão presos até que fique provado se estão ou não dizendo a verdade. Se não estão, é que vocês são espiões. Juro pela vida do rei!
17 Arratye anteme, Joseph-ele kake ikwerenhe areye jail-ke akwerneke. Re itnenhe martelhentye atnyeneke arlte atherrameke.
17 E os pôs na cadeia por três dias.
18 Ingweleme arrpenhele Joseph-ele itnenhe ileke, “Arrantherre apeke atyenge akangkwe-irremele, the arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle ayenge kwenhe Ngkartenge mwerrentye anerle-aneme.
18 No terceiro dia José disse a eles: — Eu sou uma pessoa que
19 Arrantherre apeke-arle atyenge arratye-arle ileme, kele the anyente ware-arle jail nhenhele atnyeneme. Arrpenhe areye the yernirtneme merne-akerte arrekantherre-artweye areye anthetye-alpetyeke.
19 Se, de fato, são pessoas honestas, que um de vocês fique aqui na cadeia, e que os outros voltem para casa, levando mantimentos para matar a fome das suas famílias.
20 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe atyenge-werne akngetyaye. Arrantherre apeke renhe atyenge-werne akngetyemele, kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye ileme. The arrenhantherrenhe atwetyeke arrangkwe-arle.” Kake ten-pele itne mwerrentye yewe angkeke Joseph-eke.
20 Depois tragam aqui o seu irmão mais moço. Isso provará se vocês estão ou não dizendo a verdade; e, se estiverem, não serão mortos. Eles concordaram
21 Itne itelaretyakenhe aneke akngerrepate rarle Joseph aneke Joseph-arle itneke Egypt-arenye angkentyele angkekenge. Itne angkentye itnekenhenge angkerreke, “Ngkartele kwenhe anwernenhe rlkerte-ileme anwerne-arle atyeye akweke anwerne-kenhe Joseph atwekenge. Anwerne-arle renhe iperteke akwernekenge, re uye anwerneke angkeke renhe iperte-ngentyele tyerretyeke, renhe rlkerte-iletyakenhele, anwerne kwenhe akangkwe-irretyakenhe aneke. Alakenhenge-arle artwe nhenhele anwernenhe ileme Benjamin inetyeke.”
21 e disseram uns aos outros: — De fato, nós agora estamos sofrendo por causa daquilo que fizemos com o nosso irmão. Nós vimos a sua aflição quando pedia que tivéssemos pena dele, porém não nos importamos. Por isso agora é a nossa vez de ficarmos aflitos.
22 Reuben itneke angkeke, “The arrenhantherrenhe ileke Joseph impetyeke atwetyaleke! Arrantherre atyenge akangkwe-irretyakenhe-arle aneke! Arrangkwe, arrantherre renhe iperte akngerre ikwere renhe akwerneke. Alakenhenge-arle Ngkarte anwerneke ahele-irreme!”
22 E Rúben disse assim: — Eu bem que disse que não maltratassem o rapaz, mas vocês não quiseram me ouvir. Por isso agora estamos pagando pela morte dele.
23 Kake ten-pele itne itirreke Joseph-arle akwele Hebrew angkentyeke akutne anekeke-athene, re itneke Hebrew angkentye angketyakenhenge. Rarle itneke Egypt-arenye angkentye angkekenge, artwe arrpenhele-arle ikwere iletyame. Kele re awerlenge-arle itne angkentye Hebrew angkerrerlenge.
23 Eles não sabiam que José estava entendendo o que diziam, pois ele tinha estado falando com eles por meio de um intérprete.
24 Rarle itnenhe aweke-iperre, re itnenhe imperle-alhemele itneke artnemele anteme. Rarle artneke-iperre itneke apetye-alpemele angkeke, “Kele, apmere arrekantherrenhe-werne alperlte-iwaye. The anyente-arle jail-le atnyeneme.” Joseph-ele Simeon akngakeke imerte urrkapentye akngerre ikwerenhe areye ileme renhe iltye atherre ayernetyeke kake ikwerenhe areyele arerlenge.
24 José saiu de perto deles e começou a chorar. Quando pôde falar outra vez, voltou, separou Simeão e mandou que fosse amarrado na presença deles.
25 Yanhe-ngentyele, Joseph-ele itnenhe imperle-alheke. Re urrkapentye akngerre ikwerenhe areye iletye-alheke, “Yakwethe itnekenhe inaye, merne akngerre anthurre arrernaye yakwethe itne-kenheke. Mane merneke-arle antheke nhenge, yakwethe itne-kenheke arrernirtnaye. Urreke itne alhetyenhenge itnenhe merne-arlke, annge mpenge-arlke, iwenhe apeke-arlke anthaye.” Kele, urrkapentye akngerre areyele mpwareke Joseph-elarle itnenhe ileke-arteke.
25 José mandou que os empregados enchessem de mantimentos os sacos que os irmãos haviam trazido e que devolvessem o dinheiro de cada um, colocando-o nos sacos de mantimentos. E também que lhes dessem comida para a viagem. E assim foi feito.
26 Yanhe-ngentyele, kake areyele yakwethe itnekenhe inemele tangkeye areyeke utyerneke. Itne anteme Egypt-ngentyele Canaan-werne aletheke-irrerreke. Itne akutne aneke mane-arle yakwethe kweneke-arle arrerneke-arle anekenge.
26 Os irmãos de José carregaram os jumentos com os mantimentos que haviam comprado e foram embora.
27 Arlte anyentele itne alethe-irreke, imerte intemele ingwe anyenteke. Kake anyentele yakwethe altywere-ileke tangkeye akwele merne anthetyenhenge. Re yakwethe renhe altywere-ilemele, areke apatemele mane areye merne akertneke.
27 Quando chegaram ao lugar onde iam passar a noite, um deles abriu um saco para dar comida ao seu animal e viu que o seu dinheiro estava ali na boca do saco de mantimentos.
28 Re kake ikwerenhe areyeke angkeke, “Ayakeye! Mane merneke-arle antheke rarle nhenhe! Ayakwethe atyinhe kwenenge! Tyerrtye arrpenhele apeke-arle arrernirtneke.”
28 Ele disse aos irmãos: — Vejam só! O meu dinheiro está aqui no meu saco de mantimentos! Eles devolveram! Todos ficaram muito assustados e, tremendo de medo, perguntavam uns aos outros: — O que será isso que Deus fez com a gente?
29 Kake nine-pele itne aletheke-irrereke arlte urrpetyeke-atwetye Canaan-werne-atheke merne annge itneke-akerte. Itne akngeye itnekenhe apmereke irremele ikwere ileke nthakenhe anthurre-arle irreke itneke Egypt-nge.
29 Quando chegaram a Canaã, contaram a Jacó, o seu pai, tudo o que havia acontecido com eles. E disseram:
30 Itne ikwere ileke, “Anwerne-arle Egypt-werne alhekenge, apmere ikwere-arenye akngerrepatele apele anwerneke ahele anthurre angkeke. Re anwernenhe ilperneke anwerne-arle nterte-nterte akwele untherlte-apekeke itnenhe aremele lterrkeke apeke alyepe-alyepeke apeke akwele.
30 — Aquele homem, o governador do Egito, tratou a gente com brutalidade e nos acusou de termos ido ao seu país como espiões.
31 Anwerne renhe ileke, ‘Arrangkweyaye, anwerne-arle ngkwenge urrtyirretyakenhe-arle! Anwerne-arle ntertele ingkirreke aretyeke apetyetyakenhe-arle.’
31 Nós respondemos: “Somos homens honestos; não somos espiões.
32 Anwerne akngerrepate yanheke angkerrirreke, ‘Anwerne kwenhe akngeye anyente-akerte. Ikwerenhe kwenhe alere eleven-pele anthurre aneme. Ten-pele ware anwerne nhenhe-werne apetyeke, anyente akenhe apmerele-arle ikwerenge. Atyeye arrpenhe anwerne-kenhe arrule-arle ilweke.’ Alakenhe-arle anwerne ikwere ileke.
32 Somos ao todo doze irmãos, filhos do mesmo pai. Mas um dos nossos irmãos desapareceu, e o mais novo está neste momento com o nosso pai em Canaã.”
33 “Akngerrepatele anwernenhe ileke, ‘Arrantherre apeke atyenge mpwaremele the arrenhantherrenhe ilerlenge kele the itelareme arrantherre-arle atyenge arratye-arle ileme. Kele arrekantherre-artweye-werne alperlte-iwaye merne akngerre nthakentye-arle arrantherre-arle ahentye aneme-akerte. Anyente-arle imerte imperlte-alhemele nhenhe jail-ke.
33 O governador respondeu: “Eu tenho um jeito de descobrir se vocês são homens honestos. Um de vocês ficará aqui comigo, e os outros vão voltar, levando um pouco de mantimento para as suas famílias, que estão passando fome.
34 Yanhe-ngentyele, atyeye akweke arrekantherrenhe imerte akngetyemele Egypt-werne, atyenge imernetyeke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre apeke atyenge arratye ilerneke. Kele the itelaretyenhenge arrantherre-arle Egypt-werne apetyetyakenhe ingkirreke ulyanye-ulyanyele aretyeke. Arrantherre apeke atyeye akweke arrekantherrenhe akngetyemele, kele the arrenhantherrenhe jail-ngentyele nhenge anthirtnemele yernirtnemele. Kele arrantherre Egypt-ele unthemele arne iwenhe apeke renhe inetyenhenge. Arrenhantherrenhe-arle ayaketyeke-arlke atwetyeke-arlke arrangkwe-arle.’ Alakenhe-arle akngerrepatele anwernenhe ileke.”
34 Mas tragam aqui para mim o seu irmão mais novo. Assim, eu ficarei sabendo que vocês não são espiões, mas homens honestos. Aí entregarei o irmão de vocês, e vocês poderão ficar aqui negociando.”
35 Yanhe-ngentyele, itne ayakwethe merne annge-akerte ineke, imerte ahelheke altyiwemele. Ahelheke itne altyiwemele, anyenteke-anyente itne mane nhenge areke. Itne atere anthurre irreke mane rarle anekenge merneke-arle antheke. Akngeye itnekenhele areke mane renhe re-arlke atere-irreke anteye.
35 Aconteceu que, quando despejaram os mantimentos, cada um achou na boca do saco um saquinho com o seu dinheiro. Quando eles e o seu pai viram o dinheiro, ficaram com medo.
36 Re itnenhe ileke, “Ayekaye! Arrantherre-arle akwetethe ampe atyinhe areye atyenge-ngentyele rakeme! Arrekwele the alere atyinhe Joseph-urrke aparlpe-ileke, kele Simeon anteme jail kwenele aneme. Kele arrantherre ayenge apayuthneme Benjamin anteme yernetyeke Egypt-werne. Atyenge-ante akurne anteme irreme!”
36 Então Jacó disse: — Vocês querem que eu perca todos os meus filhos? José não está com a gente, e Simeão também não está. Agora vocês querem levar Benjamim, e quem sofre com tudo isso sou eu!
37 Yanhe-ngentyele, Reuben akngeye ikwerenheke angkeke, “Benjamin ayenge anthaye the renhe imernetyeke Egypt-arenye akngerrepateke. The renhe mwantyele arntarnte-aretyenhenge. The renhe mwantyele mwerre akwete akngetye-alpetyenhenge. The apeke renhe akngetye-alpetyakenhenge, renhe Egypt-eke imperle-alhemele, kele unte ampe atyinhe atherre-arle atwetyeke!”
37 Aí Rúben disse ao pai: — Deixe que eu tome conta de Benjamim; eu o trarei de volta para o senhor. Se não trouxer, o senhor pode matar os meus dois filhos.
38 Kele Jacob-ele renhe ilerlenge, “Arrangkwe! Tharle Benjamin arrekantherrenge yernetyeke kwenye-arle! The kele-arle kake ikwerenhe aparlpe-ilekenge. Benjamin-arle urreye akweke ingkernenye anyente-arle anewe atyinhe Rachel-kenhe. The apeke renhe ngkwengenge yerneme Egypt-werne, akurne apeke ikwere irreketyenge. Re apeke ilwerlenge, ayenge irrare anthurre irretyenhe ilwemele, ayenge-arle ampwe anthurre anemenge.”
38 Jacó respondeu: — O meu filho não vai com vocês. José, o irmão dele, está morto, e só ficou Benjamim. Alguma coisa poderia acontecer com ele na viagem que vão fazer, e assim vocês matariam de tristeza este velho.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 42, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.