Gênesis 32
Angkentye Mwerre (AER) vs NVI
1 Jacob-arle alethe alpetyame ikwerenhe areye-akerte arne-arlke atningke-akerte, utnenge alkere-arenye areye ikwere arrateke.
1 Jacó também seguiu o seu caminho, e anjos de Deus vieram ao encontro dele.
2 Jacob-ele itnenhe areke, re-arrpe angkeke, “Apmere nhenhe-arle Ngkarte-kenhe-arle!” Re anteme apmere renhe arritnye antheke “Mahanaim.” Arritnye Mahanaim ileme “Apmere atherre.”
2 Quando Jacó os avistou, disse: "Este é o exército de Deus! " Por isso deu àquele lugar o nome de Maanaim.
3 Nhenge Mahanaim-enge, Jacob-ele ayeye-akerte areye yerneke kake ikwerenhe Esau-werne. Ikwerele ureke, Esau akenhe apmere Seir-ele aneke, apmere akngerre Edom arritnye.
3 Jacó mandou mensageiros adiante dele a seu irmão Esaú, na região de Seir, território de Edom.
4 Urreke re itnenhe yernetyenhenge, re angkentye nhenhe antheke, “Angkentye nhenhe ngkwenge atyeye Jacob-engentyele. Unte-arle atyenge akngerrepate aneme ayenge ngkwenge akangkwe-irreme nthakenhe-arle unte atyenge angkemeke. The ngkwenge iletyeke ahentye-aneme nthakenhe-arle ayenge irreke. Ayenge-arle apmere Laban-kenhele anetyarte, kenhe lyete-ulkere ayenge-arle kele apetyalpetyeke aneke.
4 E lhes ordenou: "Vocês dirão o seguinte ao meu senhor Esaú: assim diz teu servo Jacó: Morei na casa de Labão e com ele permaneci até agora.
5 The pweleke areye-arlke, tangkeye areye-arlke, yepe-yepe areye-arlke, nanikute areye-arlke atyinhe atnyeneme-arle. The arelhe-arlke artwe-arlke atningke atnyeneme atyenge urrkapentye akngerre areye. The angkentye nhenhe ngkwenge yerneme unte atyenge mwerre anetyenhenge.” Kele artwe Jacob-kenhe areye alheke Esau-eke iletyeke nhenge rarle ikwere-werne-atheke apetyetyamenge.
5 Tenho bois e jumentos, ovelhas e cabras, servos e servas. Envio agora esta mensagem ao meu senhor, para que me recebas bem".
6 Kele-arle Esau areke iperre artwe Jacob-kenhe areye apetyalpeke imerte ikwere angkemele, “Anwerne kake ngkwinhe Esau mpwepeke areke, re kwenhe artwe 400 pele ikwere-akerte atnyeneme.”
6 Quando os mensageiros voltaram a Jacó, disseram-lhe: "Fomos até seu irmão Esaú, e ele está vindo ao seu encontro, com quatrocentos homens".
7 Jacob-ele nhenge aweke, re atere anthurre irreke. Re itirreke Esau-ele akwele renhe atwetyeke-arle apetyemenge. Alakenhe irreme-ketye re ikwerenhe areye akngakeke, ingkirreke akalkelhe-ilemele, yepe-yepe-arlke kamule areye-arlke pweleke areye uthene nanikute areye uthene-arlke-arle re akngakeke.
7 Jacó encheu-se de medo e foi tomado de angústia. Então dividiu em dois grupos todos os que estavam com ele, bem como as ovelhas, as cabras, os bois, e os camelos,
8 Jacob re-arrpe itirreke, “Esau-ele apeke arrpenhe nhakwe areye atwemele, kenhe arrpenhe areye akenhe atere-arle unterlte-iwerlenge.”
8 pois assim pensou: "Se Esaú vier e atacar um dos grupos, o outro poderá escapar".
9 Re anteme Ngkarteke angkeke, “Unte kwenhe Ngkarte atyinhe Isaac uthenele arrenge-arrenge atyinhe Abraham uthene apententye akngerre. Ayenge awaye, ayenge akunye apenhe! YAHWEH, unte ayenge ileke apmere nhenhe-werne apetyalpetyeke apmere atyinhe-werne tyerrtye atyinhe areye-werne-arlke. Unte atyenge angkeke unte-arle atyenge mwerre anthurre anetyenhe.
9 Então Jacó orou: "Ó Deus de meu pai Abraão, Deus de meu pai Isaque, ó Senhor que me disseste: ‘Volte para a sua terra e para os seus parentes e eu o farei prosperar’;
10 Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre akwete aneme, ayenge akngerre kwenye-arle? Iwenhenge-ame unte ayenge akwete arntarnte-areme. Arrule anthurre ayenge-arle anpere alheke lhere Jordan-enge apmere Mesopotamia-werne, ayenge arne atneme anyente-akerte ware alheke. Kele lyete akenhe the arne atningke anthurre anteme-arle atnyeneme, aharle atherre ante akalkelhe-iletyeke anteme.
10 não sou digno de toda a bondade e lealdade com que trataste o teu servo. Quando atravessei o Jordão eu tinha apenas o meu cajado, mas agora possuo duas caravanas.
11 Kake akngerre atyinhe Esau-arle apetyemenge ayenge atere-irreme re anwernenhe ingkirre atweme-ketye, arelhe-arlke ampe-arlke. Alakenhe ikwerenge anteme-arle the ngenhe apayuthneme ayenge arntarnte-aretyeke ikweretye.
11 Livra-me, rogo-te, das mãos de meu irmão Esaú, porque tenho medo que ele venha nos atacar, tanto a mim como às mães e às crianças.
12 The ngenhe alakenhe apayuthneme unte-arle angkekenge atyenge mwerre anetyeke. Unte anteme angkeke ayenge atyemeye-arlke ampe-arlke atningke anthetyeke yerre areye-arteke. Atningke anthurre!”
12 Pois tu prometeste: ‘Esteja certo de que eu o farei prosperar e farei os seus descendentes tão numerosos como a areia do mar, que não se pode contar’ ".
13 Kele-arle Jacob Ngkarteke angkeke iperre re ingwe anyenteke aneke kele arlte ingweleme anteme re kere ikwerenhe areye akngakeke kake ikwerenhe anthetyeke.
13 Depois de passar ali a noite, escolheu entre os seus rebanhos um presente para o seu irmão Esaú:
14 Re nanikute marle 200-pele apurtelhe-ileke imerte nanikute urreye 20-pele anteme apurtelhe-ilemele, kele imerte yepe-yepe marle 200-pele imerte yepe-yepe urreye 20-pele anteme apurtelhe-ilemele arrpenheke arrernemele.
14 duzentas cabras e vinte bodes, duzentas ovelhas e vinte carneiros,
15 Kele re kamule marle 30-pele apurtelhe-ilemele akweke itnekenhe-arlke. Kele re pweleke 40-pele apurtelhe-ilemele pweleke urreye 10-pele-arlke imerte tangkeye marle 20-pele apurtelhe-ilemele tangkeye urreye 10-pele-arlke.
15 trinta fêmeas de camelo com seus filhotes, quarenta vacas e dez touros, vinte jumentas e dez jumentos.
16 Re anteme artwe urrkapentye akngerre 10-pele ineke itne arne itnenhe arntarnte-aretyenhenge apurtelhe-ilemele, re anteme itneke angkeke “Arrantherre lherele tyanemele alhaye arne nhenhe areye akngemele apurte akwete kake atyinhe anthetyeke. Itnenhe apurtelhe-ilemele akngetyeke aharle anyenteke-anyente, irntwarreke-irntwarre.”
16 Colocou cada rebanho sob o cuidado de um servo, e disse-lhes: "Vão à minha frente e mantenham certa distância entre um rebanho e outro".
17 Kele imerte Jacob angkemele urrkapentye akngerre anyenteke, artwe nhengeke arrekwelenye areye arntarnte-aremenge, “Kake atyinhe apeke apetyemele ngkwenge angkemele, re ngenhe apayuthneme angwenheke-arle unte urrkapeme. Rarle ngenhe apayuthneme nthenhe-arle unte alhemeke, re ngenhe apayuthneme angwenhe-kenhe nhenhe areye yepe-yepe, nanikute-arlke, tangkeye uthene kamule utheneke-arlke.
17 Ao que ia à frente deu a seguinte instrução: "Quando meu irmão Esaú encontrar-se com você e lhe perguntar: ‘A quem você pertence, para onde vai e de quem é todo este rebanho à sua frente? ’,
18 Re apeke ngenhe alakenhe apayuthnerlenge, kele alakenhe ikwere angkirtnaye, ‘Nhenhe areye-arle ngkwenge atyeye Jacob-kenhe-arle, rarle ngkwinhe urrkapentye akngerre anteme-arle. Rarle ngenhe arne nhenhe areye antheme unte ngkwenge atnyenetyeke. Unte anteme-arle akngerrepate ikwerenhe. Jacob-arle ingkerne-arle apetyemenge.’ Alakenhe unte Esau-eke angketyeke.”
18 você responderá: É do teu servo Jacó. É um presente para o meu senhor Esaú; e ele mesmo está vindo atrás de nós".
19 Kele Jacob angkeke urrkapentye akngerre arrpenhe areyeke, “Unte alakenhe angketyeke re apeke arrekantherre-werne apetyerlenge.
19 Também instruiu o segundo, o terceiro e todos os outros que acompanhavam os rebanhos: "Digam também a mesma coisa a Esaú quando o encontrarem.
20 Alakenhe ikwere angkaye, ‘Jacob urrkapentye akngerre ngkwinhe anwernenge ingkerne apetyeme.’” Jacob re-arrpe itirreke, “The apeke arne nhenhe areye yernemele kake atyinheke, kele the renhe aremele, kele re apeke-arle atyengenge ipeltye-irremele, atyenge ahele-irretyakenhe aneme.”
20 E acrescentem: Teu servo Jacó está vindo atrás de nós". Porque pensava: "Eu o apaziguarei com esses presentes que estou enviando antes de mim; mais tarde, quando eu o vir, talvez me receba".
21 Jacob-ele artwe urrkapentye akngerre ikwerenhe areye arrekwele yerneke yepe-yepe-arlke kere arrpenhe areye-akerte-arlke, re akenhe ingkerne akwete-arle aneke.
21 Assim os presentes de Jacó seguiram à sua frente; ele, porém, passou a noite no acampamento.
22 — ausente —
22 Naquela noite Jacó levantou-se, tomou suas duas mulheres, suas duas servas e seus onze filhos para atravessar o lugar de passagem do Jaboque.
23 — ausente —
23 Depois de havê-los feito atravessar o ribeiro, fez passar também tudo o que possuía.
24 Kele Jacob akenhe anyente-arle ingkerne aneke. Nhenge rarle anyente anekenge artwe anyente apetyemele renhe arntwirrkeke Jacob renhe, ratherre anteme ahelheke ntewirretyeke uye akwete. Ratherre arntwirrkerreke akwete ntewirremele ingwartentyele, nterte-arlke irretyakenhe. Artwe rarle Jacob ahelheke ntewetyeke ahentye-aneke.
24 E Jacó ficou sozinho. Então veio um homem que se pôs a lutar com ele até o amanhecer.
25 Re Jacob ingwartentyele angkerte-iweme. Kele ingwe athnele anteme re Jacob alkngarlpe atweke ulyepere akertne-arlke wangketyeke ante artwe rarle uye Jacob ahelheke iwekenge, arrangkwe-arle.
25 Quando o homem viu que não poderia dominá-lo, tocou na articulação da coxa de Jacó, de forma que lhe deslocou a coxa, enquanto lutavam.
26 Re anteme Jacob-eke angkeke, “Aye, ayenge impaye, uterne arrateme antemeyaye!”
26 Então o homem disse: "Deixe-me ir, pois o dia já desponta". Mas Jacó lhe respondeu: "Não te deixarei ir, a não ser que me abençoes".
27 Artwe rarle renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame arritnye ngkwinhe?”
27 O homem lhe perguntou: "Qual é o seu nome? " "Jacó", respondeu ele.
28 Kele artwe re angkerlenge, “The arritnye ngkwinhe akngarte-iweme Jacob-engentyele, arritnye yanhe ileme “ularele mpwarentye akngerre” Israel arritnye-werne, unte-arle Ngkartenge atwerrekenge artwenge-arlke, unte kwenhe apurrke-irretyakenhe akwete anthurre alheke uyerretyeke ante. Israel arritnye ileme “Ratherre Ngkarte uthene-arle angkerte-iwerreke.” ”
28 Então disse o homem: "Seu nome não será mais Jacó, mas sim Israel, porque você lutou com Deus e com homens e venceu".
29 Kele Jacob anteme ikwere angkeke, “The ngenhe apayuthneme, iwenhe-ame arritnye ngkwinhe?”
29 Prosseguiu Jacó: "Peço-te que digas o teu nome". Mas ele respondeu: "Por que pergunta o meu nome? " E o abençoou ali.
30 Kele Jacob anteme angkeke, “The kwenhe inngerre Ngkarte-kenhe areke, ayenge anteme itethe akwete-arle!” Re anteme apmere renhe Peniel arritnye antheke. Arritnye nhenhe ileme “inngerre Ngkarte-kenhe” rarle Ngkarte yanheke arekenge.
30 Jacó chamou àquele lugar Peniel, pois disse: "Vi a Deus face a face e, todavia, minha vida foi poupada".
31 — ausente —
31 Ao nascer do sol atravessou Peniel, mancando por causa da coxa.
32 — ausente —
32 Por isso, até o dia de hoje, os israelitas não comem o músculo ligado à articulação do quadril, porque nesse músculo Jacó foi ferido.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 32, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.