Gênesis 32
Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH
1 Jacob-arle alethe alpetyame ikwerenhe areye-akerte arne-arlke atningke-akerte, utnenge alkere-arenye areye ikwere arrateke.
1 Jacó estava continuando a sua viagem quando alguns anjos de Deus foram encontrar-se com ele.
2 Jacob-ele itnenhe areke, re-arrpe angkeke, “Apmere nhenhe-arle Ngkarte-kenhe-arle!” Re anteme apmere renhe arritnye antheke “Mahanaim.” Arritnye Mahanaim ileme “Apmere atherre.”
2 Quando Jacó os viu, disse: — Este é o acampamento de Deus. Por isso pôs naquele lugar o nome de Maanaim .
3 Nhenge Mahanaim-enge, Jacob-ele ayeye-akerte areye yerneke kake ikwerenhe Esau-werne. Ikwerele ureke, Esau akenhe apmere Seir-ele aneke, apmere akngerre Edom arritnye.
3 Jacó mandou mensageiros para a região de Seir, também chamada de Edom, a fim de se encontrarem com Esaú
4 Urreke re itnenhe yernetyenhenge, re angkentye nhenhe antheke, “Angkentye nhenhe ngkwenge atyeye Jacob-engentyele. Unte-arle atyenge akngerrepate aneme ayenge ngkwenge akangkwe-irreme nthakenhe-arle unte atyenge angkemeke. The ngkwenge iletyeke ahentye-aneme nthakenhe-arle ayenge irreke. Ayenge-arle apmere Laban-kenhele anetyarte, kenhe lyete-ulkere ayenge-arle kele apetyalpetyeke aneke.
4 e lhe darem esta mensagem: “Eu, Jacó, estou às suas ordens para servi-lo. Durante todo esse tempo morei com Labão.
5 The pweleke areye-arlke, tangkeye areye-arlke, yepe-yepe areye-arlke, nanikute areye-arlke atyinhe atnyeneme-arle. The arelhe-arlke artwe-arlke atningke atnyeneme atyenge urrkapentye akngerre areye. The angkentye nhenhe ngkwenge yerneme unte atyenge mwerre anetyenhenge.” Kele artwe Jacob-kenhe areye alheke Esau-eke iletyeke nhenge rarle ikwere-werne-atheke apetyetyamenge.
5 Tenho gado, jumentos, ovelhas, cabras, escravos e escravas. Estou mandando este recado ao senhor, esperando ser bem-recebido.”
6 Kele-arle Esau areke iperre artwe Jacob-kenhe areye apetyalpeke imerte ikwere angkemele, “Anwerne kake ngkwinhe Esau mpwepeke areke, re kwenhe artwe 400 pele ikwere-akerte atnyeneme.”
6 Os mensageiros voltaram e disseram: — Estivemos com Esaú, o seu irmão. Ele já vem vindo para se encontrar com o senhor. E vem com quatrocentos homens.
7 Jacob-ele nhenge aweke, re atere anthurre irreke. Re itirreke Esau-ele akwele renhe atwetyeke-arle apetyemenge. Alakenhe irreme-ketye re ikwerenhe areye akngakeke, ingkirreke akalkelhe-ilemele, yepe-yepe-arlke kamule areye-arlke pweleke areye uthene nanikute areye uthene-arlke-arle re akngakeke.
7 Quando Jacó ouviu isso, teve muito medo e ficou preocupado. Então dividiu em dois grupos a gente que estava com ele e também as ovelhas, as cabras, o gado e os camelos.
8 Jacob re-arrpe itirreke, “Esau-ele apeke arrpenhe nhakwe areye atwemele, kenhe arrpenhe areye akenhe atere-arle unterlte-iwerlenge.”
8 Ele pensou que, se Esaú viesse e atacasse um grupo, o outro poderia escapar.
9 Re anteme Ngkarteke angkeke, “Unte kwenhe Ngkarte atyinhe Isaac uthenele arrenge-arrenge atyinhe Abraham uthene apententye akngerre. Ayenge awaye, ayenge akunye apenhe! YAHWEH, unte ayenge ileke apmere nhenhe-werne apetyalpetyeke apmere atyinhe-werne tyerrtye atyinhe areye-werne-arlke. Unte atyenge angkeke unte-arle atyenge mwerre anthurre anetyenhe.
9 Depois Jacó fez esta oração: — Ouve-me, ó
10 Iwenhenge-ame unte atyenge mwerre anthurre akwete aneme, ayenge akngerre kwenye-arle? Iwenhenge-ame unte ayenge akwete arntarnte-areme. Arrule anthurre ayenge-arle anpere alheke lhere Jordan-enge apmere Mesopotamia-werne, ayenge arne atneme anyente-akerte ware alheke. Kele lyete akenhe the arne atningke anthurre anteme-arle atnyeneme, aharle atherre ante akalkelhe-iletyeke anteme.
10 Eu, teu servo , não mereço toda a bondade e fidelidade com que me tens tratado. Quando atravessei o rio Jordão, eu tinha apenas um bastão e agora estou voltando com estes dois grupos de pessoas e animais.
11 Kake akngerre atyinhe Esau-arle apetyemenge ayenge atere-irreme re anwernenhe ingkirre atweme-ketye, arelhe-arlke ampe-arlke. Alakenhe ikwerenge anteme-arle the ngenhe apayuthneme ayenge arntarnte-aretyeke ikweretye.
11 Ó Senhor , eu te peço que me salves do meu irmão Esaú. Tenho medo de que ele venha e me mate e também as mulheres e as crianças.
12 The ngenhe alakenhe apayuthneme unte-arle angkekenge atyenge mwerre anetyeke. Unte anteme angkeke ayenge atyemeye-arlke ampe-arlke atningke anthetyeke yerre areye-arteke. Atningke anthurre!”
12 Lembra que prometeste que tudo me correria bem e que os meus descendentes seriam como a areia da praia, tantos que ninguém poderia contar.
13 Kele-arle Jacob Ngkarteke angkeke iperre re ingwe anyenteke aneke kele arlte ingweleme anteme re kere ikwerenhe areye akngakeke kake ikwerenhe anthetyeke.
13 Naquela noite Jacó dormiu ali. Depois ele escolheu alguns dos seus animais para dar de presente a Esaú.
14 Re nanikute marle 200-pele apurtelhe-ileke imerte nanikute urreye 20-pele anteme apurtelhe-ilemele, kele imerte yepe-yepe marle 200-pele imerte yepe-yepe urreye 20-pele anteme apurtelhe-ilemele arrpenheke arrernemele.
14 Escolheu duzentas cabras e vinte bodes, duzentas ovelhas e vinte carneiros,
15 Kele re kamule marle 30-pele apurtelhe-ilemele akweke itnekenhe-arlke. Kele re pweleke 40-pele apurtelhe-ilemele pweleke urreye 10-pele-arlke imerte tangkeye marle 20-pele apurtelhe-ilemele tangkeye urreye 10-pele-arlke.
15 trinta camelas com as suas crias, que ainda mamavam, quarenta vacas e dez touros, e vinte jumentas e dez jumentos.
16 Re anteme artwe urrkapentye akngerre 10-pele ineke itne arne itnenhe arntarnte-aretyenhenge apurtelhe-ilemele, re anteme itneke angkeke “Arrantherre lherele tyanemele alhaye arne nhenhe areye akngemele apurte akwete kake atyinhe anthetyeke. Itnenhe apurtelhe-ilemele akngetyeke aharle anyenteke-anyente, irntwarreke-irntwarre.”
16 Jacó dividiu esses animais em grupos e pôs um empregado para tomar conta de cada grupo. E deu esta ordem: — Vocês vão na frente, deixando um espaço entre os grupos.
17 Kele imerte Jacob angkemele urrkapentye akngerre anyenteke, artwe nhengeke arrekwelenye areye arntarnte-aremenge, “Kake atyinhe apeke apetyemele ngkwenge angkemele, re ngenhe apayuthneme angwenheke-arle unte urrkapeme. Rarle ngenhe apayuthneme nthenhe-arle unte alhemeke, re ngenhe apayuthneme angwenhe-kenhe nhenhe areye yepe-yepe, nanikute-arlke, tangkeye uthene kamule utheneke-arlke.
17 Jacó disse ao primeiro empregado: — Quando o meu irmão Esaú se encontrar com você, ele vai perguntar: “Quem é o seu patrão? Aonde você vai? E de quem são esses animais que você vai levando?”
18 Re apeke ngenhe alakenhe apayuthnerlenge, kele alakenhe ikwere angkirtnaye, ‘Nhenhe areye-arle ngkwenge atyeye Jacob-kenhe-arle, rarle ngkwinhe urrkapentye akngerre anteme-arle. Rarle ngenhe arne nhenhe areye antheme unte ngkwenge atnyenetyeke. Unte anteme-arle akngerrepate ikwerenhe. Jacob-arle ingkerne-arle apetyemenge.’ Alakenhe unte Esau-eke angketyeke.”
18 Então responda assim: “Estes animais são do seu criado Jacó. São um presente que ele está enviando ao seu patrão Esaú. E ele também vem vindo aí atrás.”
19 Kele Jacob angkeke urrkapentye akngerre arrpenhe areyeke, “Unte alakenhe angketyeke re apeke arrekantherre-werne apetyerlenge.
19 Também ao segundo, e ao terceiro, e a todos os outros que tomavam conta dos grupos, Jacó disse: — Quando vocês se encontrarem com Esaú, digam a mesma coisa.
20 Alakenhe ikwere angkaye, ‘Jacob urrkapentye akngerre ngkwinhe anwernenge ingkerne apetyeme.’” Jacob re-arrpe itirreke, “The apeke arne nhenhe areye yernemele kake atyinheke, kele the renhe aremele, kele re apeke-arle atyengenge ipeltye-irremele, atyenge ahele-irretyakenhe aneme.”
20 E não esqueçam de dizer isto: “O seu criado Jacó vem vindo aí atrás.” É que Jacó estava pensando assim: “Vou acalmar Esaú com os presentes que irão na minha frente. E, quando nos encontrarmos, talvez ele me perdoe.”
21 Jacob-ele artwe urrkapentye akngerre ikwerenhe areye arrekwele yerneke yepe-yepe-arlke kere arrpenhe areye-akerte-arlke, re akenhe ingkerne akwete-arle aneke.
21 Desse modo Jacó mandou os presentes na frente e passou aquela noite no acampamento.
22 — ausente —
22 Naquela mesma noite Jacó se levantou e atravessou o rio Jaboque, levando consigo as suas duas mulheres, as suas duas concubinas e os seus onze filhos.
23 — ausente —
23 Depois que as pessoas passaram, Jacó fez com que também passasse tudo o que era seu;
24 Kele Jacob akenhe anyente-arle ingkerne aneke. Nhenge rarle anyente anekenge artwe anyente apetyemele renhe arntwirrkeke Jacob renhe, ratherre anteme ahelheke ntewirretyeke uye akwete. Ratherre arntwirrkerreke akwete ntewirremele ingwartentyele, nterte-arlke irretyakenhe. Artwe rarle Jacob ahelheke ntewetyeke ahentye-aneke.
24 mas ele ficou para trás, sozinho. Aí veio um homem que lutou com ele até o dia amanhecer.
25 Re Jacob ingwartentyele angkerte-iweme. Kele ingwe athnele anteme re Jacob alkngarlpe atweke ulyepere akertne-arlke wangketyeke ante artwe rarle uye Jacob ahelheke iwekenge, arrangkwe-arle.
25 Quando o homem viu que não podia vencer, deu um golpe na junta da coxa de Jacó, de modo que ela ficou fora do lugar.
26 Re anteme Jacob-eke angkeke, “Aye, ayenge impaye, uterne arrateme antemeyaye!”
26 Então o homem disse: — Solte-me, pois já está amanhecendo. — Não solto enquanto o senhor não me abençoar — respondeu Jacó.
27 Artwe rarle renhe apayuthneke, “Iwenhe-ame arritnye ngkwinhe?”
27 Aí o homem perguntou: — Como você se chama? — Jacó — respondeu ele.
28 Kele artwe re angkerlenge, “The arritnye ngkwinhe akngarte-iweme Jacob-engentyele, arritnye yanhe ileme “ularele mpwarentye akngerre” Israel arritnye-werne, unte-arle Ngkartenge atwerrekenge artwenge-arlke, unte kwenhe apurrke-irretyakenhe akwete anthurre alheke uyerretyeke ante. Israel arritnye ileme “Ratherre Ngkarte uthene-arle angkerte-iwerreke.” ”
28 Então o homem disse: — O seu nome não será mais Jacó. Você lutou com Deus e com os homens e venceu; por isso o seu nome será Israel .
29 Kele Jacob anteme ikwere angkeke, “The ngenhe apayuthneme, iwenhe-ame arritnye ngkwinhe?”
29 — Agora diga-me o seu nome — pediu Jacó. O homem respondeu: — Por que você quer saber o meu nome? E ali ele abençoou Jacó.
30 Kele Jacob anteme angkeke, “The kwenhe inngerre Ngkarte-kenhe areke, ayenge anteme itethe akwete-arle!” Re anteme apmere renhe Peniel arritnye antheke. Arritnye nhenhe ileme “inngerre Ngkarte-kenhe” rarle Ngkarte yanheke arekenge.
30 Então Jacó disse: — Eu vi Deus face a face, mas ainda estou vivo. Por isso ele pôs naquele lugar o nome de Peniel .
31 — ausente —
31 O sol nasceu quando Jacó estava saindo de Peniel, e ele ia mancando por causa do golpe que havia levado na coxa.
32 — ausente —
32 Até hoje os descendentes de Israel não comem o músculo que fica na junta da coxa, pois foi nessa parte do corpo que ele recebeu o golpe.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 32, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.