Gênesis 29

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Apmere Bethel-engentyele Jacob akwete alheme apmere Haran-werne atheke. Yanhe-ngentyele, re apmere ikwere irrpenheke tyerrtye atningke-arle anetyame-werne, itnarle itnenhene aketyarte ikngerre-arenye areye.
1 Jacó seguiu viagem e, por fim, chegou à terra do leste.
2 Re apmere yanheke irreme, re kwatye ngentye aretye-alheke. Apwerte akngerre-arle kwatye ngentye renhe akertne arteke. Kenhe yepe-yepe areye akenhe urlerteke-urlerte interrirretyame apurte-apurte. Arlte arrpe-anenhele itne kwatye ngentye-werne antywetyeke alhetyarte.
2 Viu um poço ao longe e, junto ao poço, no campo, três rebanhos de ovelhas, à espera de que lhes dessem água. Uma pedra pesada cobria a boca do poço.
3 Arlte arrpe-anenhele, yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyele itnenhe arntarnte-aretyarte apurtelhe-ilemele, yepe-yepe itnenhene itne kwatye anthetyeke akngetyarte. Yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye anyente-irrerirremele itne apwerte akngerre renhe-arle itne anamelhe-iletyarte yepe-yepe itnekenhe kwatye anthetyenhenge antywetyeke. Kwatye-arle itne antyweke ipenhe, arntarnte-arentye akngerre areyele apwerte nhenge artirtnetyarte kwatye ngentye renhe.
3 Era costume naquele lugar esperar que todos os rebanhos chegassem para, então, remover a pedra e dar água aos animais. Depois, a pedra era recolocada na boca do poço.
4 Jacob-ele yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areye apayuthneke “Nthenhe-arenye-ame arrantherre?”
4 Jacó se aproximou dos pastores e perguntou: “De onde vocês são, amigos?”. “Somos de Harã”, disseram eles.
5 Yanhe-ngentyele Jacob-ele itnenhe apayuthneke, “Arrantherre-ame artwe Laban arritnyeke akaltye, arrenge-arrenge ikwerenhe, Nahor-arle?”
5 “Conhecem um homem chamado Labão, neto de Naor?”, perguntou Jacó. “Sim, conhecemos”, responderam eles.
6 Yanhe-ngentyele, Jacob-ele itnenhe apayuthneke, “Re-ame mwerre aneme?”
6 “Ele vai bem?”, perguntou Jacó. “Sim, vai bem”, disseram. “Olhe, ali vem Raquel, filha dele, com o rebanho.”
7 Yanhe-ngentyele, Jacob itneke angkeke, “Urrekaye! Uterne akertne akwetenge. Ingwe-arlke irretyakenhe akwete yepe-yepe areye ankweke athenetyale. Kwatye-arlke itnenhe anthaye ikwere ipenhe imerte itnenhe akngirtnemele atherrke anteme arlkwetyeke angwerre-angwerre irretyeke.”
7 Jacó disse: “Ainda é dia claro, cedo demais para recolher os animais. Por que vocês não dão de beber às ovelhas, para que elas possam voltar a pastar?”.
8 Kenhe itne akenhe alakenhe-arle angkerlenge, “Anwerne-arle kwenhe yepe-yepe areye kwatye antywetyeke anthetyakenhe akwete, anwerne kwenhe akarelhemele yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre arrpenhe areyeke itne-arle yepe-yepe arrpenhe areye-arle akngetyemeke. Yanhe-ngentyele anwerne ingkirreke apwerte nhenhe anamelhe-iletyenhenge yepe-yepe areyele kwatye antywetyenhenge.”
8 “Não podemos dar de beber aos animais enquanto não chegarem todos os rebanhos”, responderam. “Só então os pastores removem a pedra da boca do poço e damos de beber a todas as ovelhas.”
9 Jacob-arle yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre areyeke angketyamenge, Rachel apetyeke yepe-yepe anyikwe-kenhe areye uthene nanikute areye uthene-akerte. Re akenhe yepe-yepe arntarnte-arentye akngerre anteye-arle.
9 Jacó ainda conversava com eles quando Raquel chegou com o rebanho de seu pai, pois era pastora.
10 Jacob-ele renhe areke arteke, re kwatye ngentye ikwere-werne alheke, imerte apwerte akngerre renhe anamelhe-ilemele imerte yepe-yepe areye uthene nanikute areye uthene kwatye anthemele, Rachel akenhe altyeleye ikwere-arle aneke, ampe pmarle-kenhe.
10 Uma vez que Raquel era sua prima, filha de Labão, irmão de sua mãe, e as ovelhas pertenciam a seu tio Labão, Jacó foi até o poço, removeu a pedra que o cobria e deu de beber ao rebanho de seu tio.
11 Yanhe ipenhe re alhemele Rachel arrwantyeke, re imerte arrangkemele rarle akangkentye anthurre-arle awelhekenge ikwerenhe areyenge apmereke irretye-alheke.
11 Então Jacó beijou Raquel e chorou em alta voz.
12 Yanhe iperre anteme re Rachel-eke ileke, “Ayenge kwenhe altyelangkwe ngkwinhe. Rebekah meye atyinhe re yaye Laban-kenhe.” Yanhe-ngentyele, Rachel apmere-werne untemele akngeye ikwerenheke iletyeke.
12 Explicou para Raquel que era seu primo por parte do pai dela e filho de Rebeca, tia dela. Raquel foi correndo contar a seu pai, Labão.
13 Nhenge Laban-ele ayeye Jacob-akerte aweke alere atyeye-kenhe-arle, re ikwere arnekarnare irreke. Laban-ele Jacob akwaketye-akemele Jacob renhe arrwantyeke arrelyennge atherre-ante. Re anteme renhe apmere ikwerenhe-werne akngirtneke. Yanhenge Jacob angkeke Laban-eke ilelhemele-arlke.
13 Assim que Labão soube que seu sobrinho Jacó havia chegado, correu ao seu encontro. Ele o abraçou, o beijou e o levou para casa. Depois que Jacó lhe contou sua história,
14 Laban ikwere angkeke, “Unte kwenhe ampatye atyinhe, unte kwenhe alhwe anyente-ngentyele tyerrtye anyente-ngentyele.” Arratye anteme, Jacob aneke Laban-enge atnyentye anyenteke ikwere urrkapemele.
14 Labão exclamou: “Você é, de fato, sangue do meu sangue!”. Quando Jacó estava na casa de Labão havia cerca de um mês,
15 Yanhe-ngentyele, Laban angkeke Jacob-eke, “Unte kwenhe ampatye atyinhe. Kenhe unte apeke atyenge urrkaperlenge, kele the ngenhe pay-eme-ileme iwenhe apeke ikwere unte-arle ahentye-aneme renhe. Iwenhe-ame the ngkwenge antheye unte atyenge urrkaperlenge?”
15 Labão lhe disse: “Você não deve trabalhar de graça para mim só porque somos parentes. Diga-me qual deve ser o seu salário”.
16 Kenhe Laban-ele akenhe ampe marle atherre atnyeneke. Marle akngerrepate ikwerenhe Leah arritnye aneke, kele ikwere atyeye akenhe Rachel-arle aneke.
16 Labão tinha duas filhas. A mais velha se chamava Lia, e a mais nova, Raquel.
17 — ausente —
17 Os olhos de Lia eram sem brilho, mas Raquel tinha bela aparência e rosto atraente.
18 — ausente —
18 Visto que Jacó estava apaixonado por Raquel, disse a Labão: “Trabalharei para o senhor por sete anos se me der Raquel, sua filha mais nova, para ser minha esposa”.
19 Laban ikwere kele yewe angkeke imerte renhe ilemele, “Kele mwerre-arle alakenhe. Kenhe unte apeke Rachel impemele, renhe inetyakenhe-arle, kele re artwe arrpenhe-arle ineme ayenge-arle ahentye-anetyakenhe. Ayenge ahentye-aneme unte renhe anewe aketyeke unte atyengenge anerle-anetyenhenge.”
19 “Melhor entregá-la a você do que a qualquer outro”, respondeu Labão. “Fique aqui e trabalhe comigo.”
20 Yanhe-ngentyele, Jacob urrkapeke Laban-eke year seven-pele anthurreke-atwetye Rachel anewe aketyenhenge. Re akenhe itirreke year seven-pele itne-arle akweke ware athene rarle marle ikwere arnterre anthurre-arle ahentye-anekenge.
20 Então Jacó trabalhou sete anos por Raquel. Ele a amava tanto que lhe pareceram apenas alguns dias.
21 Ikwere ipenhe, year seven pele-arle anteme urrkapeke ipenhe, Jacob Laban-werne alhemele angkeke, “Kele mwerre-arle alakenhe. Ayenge-arle year seven-peleke-arle urrkaperle-aneke unte-arle atyenge uternelhekenge. Rachel ayenge anthaye the renhe anewe aketyenhenge.” Laban ikwere yewe angkeke.
21 Chegada a hora, Jacó disse a Labão. “Cumpri minha parte do acordo. Agora, dê-me minha esposa, para que eu me deite com ela.”
22 Yanhe-ngentyele, Laban-ele ikwerenhe areye apurtelhe-ileke, itne anteme merne uthene kere uthene apurtele arlkwerrirreke.
22 Labão convidou toda a vizinhança e preparou uma grande festa de casamento.
23 — ausente —
23 À noite, porém, quando estava escuro, Labão tomou Lia e a entregou a Jacó, e Jacó se deitou com ela.
24 — ausente —
24 (Labão deu sua serva Zilpa a Lia para servi-la.)
25 Ingweleme anteme Jacob apateke anthurre. Rarle itirreke re akwele Rachel-enge-arle intekeke-athene, kele Leah-enge-arle akenhe re inteke. Yanhe-ngentyele anteme re Laban-eke anteme angketyeke alheke, “Aye, nthakenhe-ame unte atyenge irreke? Iwenhenge-ame unte atyenge urrtyirremele ileke alakenhe? Ayenge-arle ngkwenge arnterre anthurre-arle urrkapeke the Rachel akwele anewe aketyenhenge, Leah kwenye.”
25 Na manhã seguinte, quando Jacó acordou, viu que era Lia. Então Jacó perguntou a Labão: “O que o senhor fez comigo? Trabalhei sete anos por Raquel! Por que o senhor me enganou?”.
26 Laban ikwere angkirtneke, “Unte kwenhe itelaretyakenhe nthakenhe-arle anwerne apmere nhenhenge mpwareme. Apmere anwerne-kenhenge-arle yaye akngerrepate anewe akeme marle ingkernenye arrekwele, alakenhe-arle angkentye anwerne-kenhe.
26 Labão respondeu: “Aqui não é costume casar a filha mais nova antes da mais velha.
27 Leah-enge anaye week anyenteke arrawe-irrentye akngerrele-ureke unte renhe anewe anteme aketyenhenge, yanhe-ngentyele kele the ngenhe Rachel anteme anthetyenhe anewe aketyeke. Kenhe unte apeke Rachel anewe akemele, ayenge ahentye-aneme unte atyenge year seven-pele awetheke urrkapetyeke.”
27 Espere, contudo, até terminar a semana de núpcias, e eu também lhe entregarei Raquel, desde que você prometa trabalhar mais sete anos para mim”.
28 Yanhe-ngentyele, Jacob yewe angkeke Laban-eke imerte Leah-enge anemele week anyenteke. Yanhe-ngentyele, Laban-ele Rachel anteme renhe antheke anewe aketyeke.
28 Jacó concordou em trabalhar mais sete anos. Uma semana depois de Jacó ter se casado com Lia, Labão lhe entregou Raquel.
29 — ausente —
29 (Labão deu sua serva Bila a Raquel para servi-la.)
30 — ausente —
30 Jacó se deitou também com Raquel, a quem ele amava muito mais que a Lia. Então permaneceu ali e trabalhou mais sete anos para Labão.
31 Ikwere ipenhe Jacob-ele Rachel anewe akeke ipenhe, YAHWEH Ngkartele areke rarle Rachel-eke arnterre ahentye-aneke, Leah-eke kwenye. Yanhe-ngentyele re ahentye-aneke Leah ampe anthetyeke. Re mwantye-mwantye itirreke Leah-akerte rarle ampe renhe anthetyeke. Kele ikwere atyeye akenhe ampe atnyenetyakenhe-arle.
31 Quando o S enhor viu que Lia não era amada, permitiu que ela tivesse filhos; Raquel, porém, era estéril.
32 Leah atnerte-atnerte-irreke imerte ampe urreye akweke atnyenemele. Yanhe-ngentyele anteme re angkeke, “YAHWEH mwantye-mwantye itirreke atyenge ayenge-arle irrare anekenge atyenge anteme re ampe urreye antheke. Kele atyenge anewe anteme atyenge itirretyenhe.” Alakenhenge anteme, Leah-ele alere ikwerenhe Reuben arritnye antheke. Arritnye Reuben ileme “Ampe urreye atyinhe araye!”
32 Lia engravidou e deu à luz um filho. Chamou-o de Rúben, pois disse: “O S enhor viu minha infelicidade, e agora meu marido me amará”.
33 Yanhe-ngentyele, Leah awethe atnerte-atnerte-irreke, re imerte ampe urreye arrpenhe anteme atnyenemele. Yanhe-ngentyele, re angkeke, “YAHWEH-ele ayenge aweke atyenge anewe atyinhe-arle ahentye-anetyakenhe akwetenge alakenhenge anteme ayenge YAHWEH-ele ampe urreye antheke.” Alakenhenge anteme Leah-ele ampe urreye ikwerenhe Simeon arritnye antheke. Arritnye Simeon ileme “Re ayenge aweke.”
33 Pouco tempo depois, Lia engravidou novamente e deu à luz outro filho. Chamou-o de Simeão, pois disse: “O S enhor ouviu que eu não era amada e me deu outro filho”.
34 Yanhe-ngentyele, Leah awethe atnerte-atnerte-irreke, re imerte ampe urreye arrpenhe atnyenemele. Ikwere ipenhe re-arrpe angkeke, “The kwenhe anewe atyinhe ampe urreye urrpetye antheke kele ayenge apeke re angathe arntwirrkeme anteme apeke.” Alakenhenge anteme re ampe urreye ikwerenhe Levi arritnye antheke. Arritnye Levi ileme “Re Ayenge Angathe Arntwirrkeme.”
34 Lia engravidou pela terceira vez e deu à luz outro filho. Chamou-o de Levi, pois disse: “Certamente, desta vez meu marido terá afeição por mim, pois lhe dei três filhos!”.
35 Ikwere ipenhe Leah-ele ampe urreye arrpenhe atnyeneke, re angkemele, “Lyete-ulkere ayenge Ngkarteke akangkemele tnaketyeke.” Akweke re akenhe Judah arritnye-arle, arritnye yanhele-arle ilemenge “Re Ikwere Akangkemele Tnakeme.” Alakenhe ikwerenge re ampe urreye ingkernenye ikwerenhe Judah arritnye antheke. Kele re ampe atyernetyakenhe anteme irreke.
35 Lia engravidou mais uma vez e deu à luz outro filho. Chamou-o de Judá, pois disse: “Agora louvarei ao S enhor !”. Então, parou de ter filhos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 29, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.