Gênesis 19
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Ingwe ikwerele artwe nhenge atherre apmere Sodom-werne apetye-alherreke. Yanhe ikwerele Lot aneke, apmere Sodom arriwe ikwerele anemele re renhe-atherrenhe areke imerte akeme-irremele, akaperte kwene-irremele rarle itelarekenge ratherre-arle impene anthurre aneme.
1 Ao anoitecer, os dois anjos chegaram à entrada da cidade de Sodoma. Ló estava sentado ali. Ao avistá-los, levantou-se para recebê-los. Deu-lhes boas-vindas, curvou-se com o rosto no chão
2 Re angkeke, “Akngerrepate atyinhe atherre, ayenge urrkapentye akngerre mpwele-kenhe. Ayenge akangkemele mpwele apmere atyinhe-werne apetyerlenge. Mpwele ingke alhewelhetyeke, anemele ingwele, ingwenthe akenhe, mpwele akeme-irremele imerte alhemele.”
2 e disse: “Meus senhores, venham à minha casa para lavar os pés e sejam meus hóspedes esta noite. Amanhã, poderão levantar-se cedo e seguir viagem”. “Não”, responderam eles. “Passaremos a noite aqui, na praça da cidade.”
3 Kenhe Lot re akenhe akwete angkeke ratherre apmere-werne alpetyeke-atwetye. Kele ratherre Lot-kenhe apmereke irreke-arle re merne mpwareke, merne arlware-ilentye akngerre-kwenye-akerte, kere-arlke iteke, itne apurtele anteme arlkweke.
3 Mas Ló insistiu muito e, por fim, eles o acompanharam até sua casa. Ló lhes preparou um banquete completo, com pão fresco sem fermento, e eles comeram.
4 Urreke-arle Lot uthene ayeye ilenhe-ilenhe ratherre-arlke ankwe-irretyenhenge, artwe arrpe-anenhe Sodom-arenye, ingkernenye ampwe-arlke, apetyeke apmere ikwerenhe akethele tnerrirreke.
4 Ainda não tinham ido se deitar quando todos os homens de Sodoma, jovens e velhos, chegaram de toda parte da cidade e cercaram a casa.
5 Imerte arlkerrirremele, “Ipenye ngkwinhe atherre-artaye? Akethe-werne yernaye, anwerne itnenhe anyetyenhenge!”
5 Gritaram para Ló: “Onde estão os homens que vieram passar a noite em sua casa? Traga-os aqui fora para nós, para que tenhamos relações com eles!”.
6 Lot re akethe-werne alhemele arriwe marteke.
6 Ló saiu para conversar com os homens e fechou a porta atrás de si.
7 Re anteme itneke angkeke, “Atyewe areye-aye, akurne alakenhe mpwaretyalaye!
7 “Por favor, meus irmãos, não cometam tamanha maldade”, suplicou.
8 Arelhe awenke atherre atyinhe aneme artwenge-arle intetyakenhe arrekwelenge. The renhe-atherrenhe akethe-werne akngetyetyenhe, arrantherre imerte nthakenhe apeke re irremele ikwere-atherre. Kele artwe yanhe atherre impetyeke atherre-arle apmere atyinhe-werne-arle apetyerlenge the renhe-atherrenhe arntarnte-arle-areme.”
8 “Escutem, tenho duas filhas virgens. Deixem-me trazê-las para fora, e vocês poderão fazer com elas o que desejarem. Mas, por favor, deixem os homens em paz, pois são meus hóspedes e estão sob minha proteção.”
9 Tyerrtye areye itne akenhe angkirtnerlenge, “Anwerneke arrkngerte tnetyale! Unte apele itepe-iperre. Unte anteme akwele anwerne iletyeke nthakenhe irretyeke! Anwerne ngkwenge akurne awethe arntwarre anthurre mpwaretyeke itneke-arle anwerne mpwaretyenhe.”
9 “Saia da frente!”, gritaram eles. “Esse sujeito é um estrangeiro que se mudou para a cidade e, agora, age como se fosse nosso juiz! Faremos a você coisas bem piores do que a seus hóspedes!” Então partiram para cima de Ló, tentando arrombar a porta.
10 Kele artwe atherre apmere kwenele-arle anerle-anerreke-arle Lot renhe tyarre-inerle-anerreke, imerte apmere kweneke arrernemele, arriwe imerte martemele.
10 Os dois anjos, porém, estenderam a mão, puxaram Ló para dentro da casa e trancaram a porta.
11 Ratherre imerte artwe arrpe-anenhe renhe pwenge ilerle-anerremele, itne apele arriweke uyarne unthemele irreke.
11 Depois, cegaram todos os homens, jovens e velhos, que estavam à porta, de modo que eles se cansaram e desistiram de invadir a casa.
12 — ausente —
12 Os anjos perguntaram a Ló: “Você tem outros parentes na cidade? Tire-os todos daqui: genros, filhos, filhas ou qualquer outro parente,
13 — ausente —
13 pois estamos prestes a destruir toda a cidade. O clamor contra ela é tão grande que chegou ao S enhor , e ele nos enviou para destruí-la”.
14 Lot imerte alhemele artwe arelhe awenke ikwerenhe atherreke-arle anewe aketyenhe-werne imerte angkemele, “Iparrpaye nhenhenge arratetyekaye! YAHWEH-ele kwenhe apmere nhenhe ataketyenhe.” Kenhe itne akenhe itirrerlenge arrkene-arle akwele re angkeke, imerte tnyante atherremele.
14 Então Ló correu para avisar os noivos de suas filhas: “Saiam depressa da cidade! O S enhor está prestes a destruí-la”. Os rapazes, porém, pensaram que ele estava brincando.
15 Arlte arrpenhele artwe atherre Lot athekelhe-ileke iparrpe irretyeke. Ratherre angkeke, “Iparrpaye ngkwenge anewe uthene marle awenke ngkwinhe atherre-arlke-akerte imerte arratemele alhemele nhenhenge-ntyele! Arrangkwenge apeke, YAHWEH-ele arrenhantherrenhe ingkirreke anteye atweme apmere nhenhe re atakerlenge.”
15 No dia seguinte, ao amanhecer, os anjos insistiram: “Rápido! Tome sua mulher e suas duas filhas que estão aqui! Saia agora mesmo, ou também morrerá quando a cidade for castigada!”.
16 Arrekwele, Lot ware tnetyame yanhe ikwerele. Kele YAHWEH-ele renhe itetheke mpwaretyeke ahentye-aneke. Kele artwe atherrele Lot akngeke, anewe ikwerenhe-arlke, ikwerenhe awenke atherre-arlke iltyele inemele apmere ikwerenge-ntyele.
16 Visto que Ló ainda hesitava, os anjos o tomaram pela mão, e também sua mulher e as duas filhas, e correram com eles para um lugar seguro, fora da cidade, pois o S enhor foi misericordioso.
17 Kele itne arntwarre anteme irreke kele apmere yanhe akethele anteme, artwe atherre angkeke, “Iparrpaye, untaye alkngarelhetyale. Apwerte atwatye-arlke ngkernelhetyale. Apwerte-werne atheke untaye, unte-arle mwerre anetyenhenge.”
17 Quando estavam em segurança, fora da cidade, um dos anjos ordenou: “Corram e salvem-se! Não olhem para trás nem parem no vale! Fujam para as montanhas, ou serão destruídos!”.
18 — ausente —
18 Mas Ló suplicou: “Não, meu senhor!
19 — ausente —
19 Os senhores foram muito bondosos comigo, salvaram minha vida e mostraram grande compaixão. Não posso, contudo, ir para as montanhas. A calamidade também me alcançaria ali, e bem depressa eu morreria.
20 Apmere arrpenhe akweke-arle angathe yanhe unte apeke anwernenhe yanhe-werne yerneme kele anwerne kele mwerre-arle aneme.”
20 Vejam, aqui perto há um vilarejo. É um lugar bem pequeno. Por favor, deixem-me ir para lá, e minha vida será salva”.
21 Kele re angkirtneke, “Kele, apmere yanhe ikwere-werne alhaye, tharle apmere renhe ataketyeke arrangkwe-arle.
21 “Está bem”, disse o anjo. “Atenderei a seu pedido. Não destruirei o vilarejo.
22 Iparrpaye, untaye! Kele the awethe mpwaretyeke arrangkwe-arle arrantherre nhakweke irretyeke-atwetye.”
22 Mas vá logo! Fuja para ele, pois não posso fazer nada enquanto você não chegar lá.” (Isso explica por que a vila era conhecida como Zoar. )
23 Uterne kele arrateke anteme Lot-arle apmere akweke Zoar ikwere-irrekenge anteme.
23 Ló chegou a Zoar quando o sol aparecia no horizonte.
24 Kele YAHWEH-ele yerneke arne sulphur amperlenge kwatye-arteke alkerenge Sodom uthene Gomorrah uthene-werne.
24 Então o S enhor fez chover do céu fogo e enxofre sobre Sodoma e Gomorra.
25 Re apmere renhe-atherrenhe atakeke tyerrtye areye apmere ikwerele aneke areye-arlke, apmere ahelhe itnekenhe-arlke, arne-arlke, atherrke-arlke lyapekeke-arle.
25 Destruiu-as completamente, além de outras cidades e vilas da planície, e exterminou todos os habitantes e toda a vegetação.
26 Kenhe anewikwe Lot-kenhe renhe-arle apenteke alkngarelheke apmere ikwere-werne kele re ilweke yanhe ikwere, Ngkartele renhe apirnte-werne akngarte-iweke ingkwepeye arlpentye-arteke tnerlenge.
26 A mulher de Ló, porém, olhou para trás enquanto o seguia e se transformou numa coluna de sal.
27 Ingweleme anyente ikwerele anteme Abraham akeme-irreke apmere-werne alhemele nthenhele-arle re tneke-arle YAHWEH-eke angkemele.
27 Naquela manhã, Abraão se levantou cedo e correu para o lugar onde tinha estado na presença do S enhor .
28 Re akertnenge kwene-werne areke Sodom uthene Gomorrah uthene-werne atheke imerte aremele ure rerrke akngerre-arteke, apmere arrpe-anenhenge akwerte arraterlenge.
28 Olhou para a planície, em direção a Sodoma e Gomorra, e viu colunas de fumaça subindo do lugar onde antes ficavam as cidades, como fumaça de uma fornalha.
29 Nhenge Ngkartele atakerlenge apmere yanhe atherre apwerte atwatyele-arle nhenge Lot-arle anetyarte, Re itelareke rarle Abraham-eke angkeke Lot arntarnte-aremele ure akurne akngerre ikwere-ketye.
29 Contudo, Deus atendeu ao pedido de Abraão e salvou Ló, tirando-o do meio da destruição que engoliu as cidades da planície.
30 Ikwerenge anteme, Lot uthene marle awenke ikwerenhe atherre apwerte akertne-werne alheke rarle atere-irrekenge apmere Zoar ikwerele anetyeke. Itne apurte anerrirretyarte inteye kwenele.
30 Algum tempo depois, Ló deixou Zoar, pois tinha medo do povo de lá, e foi morar numa caverna nas montanhas com suas duas filhas.
31 Arlte anyentele anteme marle akngerre atyeye ikwerenheke alakenhe angkeke, “Ilerneke-artweye kwenhe ampwe anthurre anteme, artweke-arlke kwenye ilerneke arrangkwe anewe akemele ampe atnyenetyeke.
31 Certo dia, a filha mais velha disse à irmã: “Nesta região não resta homem algum com quem possamos ter relações, como fazem todas as pessoas. E logo nosso pai será velho demais para ter filhos.
32 Ilerneke-artweye ngkwarlele arerte-iletyeke-aye! Kele ikwerenge intetyenhenge atnerte-atnerte-irretyenhe ampe atnyenetyenhenge.”
32 Vamos embebedá-lo com vinho e então nos deitaremos com ele. Com isso, preservaremos nossa descendência por meio de nosso pai”.
33 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele arerte-ileke, marle akngerrepate ikwere iwelheke antyameke. Kenhe re akenhe itelaretyakenhenge rarle ikwerenge iwelhekenge aneke akeme-irremele.
33 Naquela noite, portanto, embebedaram o pai com vinho, e a filha mais velha teve relações com ele. E ele não percebeu quando ela se deitou nem quando se levantou.
34 Arlte arrpenhele marle akngerre re angkeke atyeyikwe ikwerenheke angkeke, “Ayenge-arle atyenge-artweyenge-arle ingwele inteke. Renhe awethe ngkwarlele arerte-ileye lyete ingwele, unte anteme ikwerenge iwelhetyeke intetyenhenge, ilerne apurtele ampe atnyenetyenhenge.”
34 Na manhã seguinte, a filha mais velha disse à irmã mais nova: “Ontem à noite, tive relações com nosso pai. Vamos embebedá-lo com vinho outra vez hoje à noite, e você terá relações com ele. Com isso, preservaremos nossa descendência por meio de nosso pai”.
35 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele awethe arerte-ileke, kele imerte marle ingkernenye anteme ikwerenge inteke. Awethe re itelaretyakenhe aneke re kwenhe irrkaye-irrkaye-irremele ngkwarle iperrenge.
35 Naquela noite, portanto, voltaram a embebedar o pai com vinho, e a filha mais nova teve relações com ele. Mais uma vez, ele não percebeu quando ela se deitou nem quando se levantou.
36 Alakenhenge-arle marle awenke Lot-kenhe atherrele ampe urreye atherre atnyeneke.
36 Como resultado, as duas filhas de Ló engravidaram do próprio pai.
37 Marle akngerrepate ampe urreye ikwere Moab arritnye antheke, kele re akenhe Moab-arenye areyeke-artweye-arle.
37 Quando a filha mais velha deu à luz um menino, chamou-o de Moabe. Ele se tornou o antepassado do povo conhecido até hoje como moabitas.
38 Marle ingkernenyele akenhe ikwere ampe urreye Ben-Ammi-arle arritnye antheke, re akenhe Ammonite areyeke-artweye-arle aneke.
38 Quando a filha mais nova deu à luz um menino, chamou-o de Ben-Ami. Ele se tornou o antepassado do povo conhecido até hoje como amonitas.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.