Gênesis 19

Angkentye Mwerre (AER) vs BKJ

Sair da comparação
1 Ingwe ikwerele artwe nhenge atherre apmere Sodom-werne apetye-alherreke. Yanhe ikwerele Lot aneke, apmere Sodom arriwe ikwerele anemele re renhe-atherrenhe areke imerte akeme-irremele, akaperte kwene-irremele rarle itelarekenge ratherre-arle impene anthurre aneme.
1 E vieram dois anjos a Sodoma ao entardecer; e Ló estava sentado no portão de Sodoma. E Ló, vendo-os, levantou-se para encontrá-los, e ele curvou-se com a sua face em direção a terra;
2 Re angkeke, “Akngerrepate atyinhe atherre, ayenge urrkapentye akngerre mpwele-kenhe. Ayenge akangkemele mpwele apmere atyinhe-werne apetyerlenge. Mpwele ingke alhewelhetyeke, anemele ingwele, ingwenthe akenhe, mpwele akeme-irremele imerte alhemele.”
2 e ele disse: Eis, agora, meus senhores, entrai, rogo-vos, na casa de vosso servo, e ficai a noite toda, e lavai vossos pés, e levantareis cedo e ireis no vosso caminho. E eles disseram: Não! Nós permaneceremos na rua toda noite.
3 Kenhe Lot re akenhe akwete angkeke ratherre apmere-werne alpetyeke-atwetye. Kele ratherre Lot-kenhe apmereke irreke-arle re merne mpwareke, merne arlware-ilentye akngerre-kwenye-akerte, kere-arlke iteke, itne apurtele anteme arlkweke.
3 E insistiu com eles grandemente, e foram com ele, e entraram em sua casa; e ele lhes fez um banquete, e assou pão ázimo, e eles comeram.
4 Urreke-arle Lot uthene ayeye ilenhe-ilenhe ratherre-arlke ankwe-irretyenhenge, artwe arrpe-anenhe Sodom-arenye, ingkernenye ampwe-arlke, apetyeke apmere ikwerenhe akethele tnerrirreke.
4 Mas antes que eles se deitassem, os homens da cidade, até os homens de Sodoma, rodearam a casa toda, tanto velhos como os jovens, todo o povo de cada quarteirão.
5 Imerte arlkerrirremele, “Ipenye ngkwinhe atherre-artaye? Akethe-werne yernaye, anwerne itnenhe anyetyenhenge!”
5 E eles chamaram Ló, e lhe disseram: Onde estão os homens que vieram a ti esta noite? Traze-os fora até nós, para que possamos conhecê-los.
6 Lot re akethe-werne alhemele arriwe marteke.
6 E Ló saiu à porta até eles, e fechou a porta atrás de si;
7 Re anteme itneke angkeke, “Atyewe areye-aye, akurne alakenhe mpwaretyalaye!
7 e disse: Rogo-vos, irmãos, que não venhais a agir tão perversamente.
8 Arelhe awenke atherre atyinhe aneme artwenge-arle intetyakenhe arrekwelenge. The renhe-atherrenhe akethe-werne akngetyetyenhe, arrantherre imerte nthakenhe apeke re irremele ikwere-atherre. Kele artwe yanhe atherre impetyeke atherre-arle apmere atyinhe-werne-arle apetyerlenge the renhe-atherrenhe arntarnte-arle-areme.”
8 Eis que eu tenho duas filhas que não conheceram homem. Suplico-vos, deixai que eu as traga a vós, e fazei a elas o que for bom aos vossos olhos; porém a estes homens não façais nada; pois, eles vieram sob a sombra do meu telhado.
9 Tyerrtye areye itne akenhe angkirtnerlenge, “Anwerneke arrkngerte tnetyale! Unte apele itepe-iperre. Unte anteme akwele anwerne iletyeke nthakenhe irretyeke! Anwerne ngkwenge akurne awethe arntwarre anthurre mpwaretyeke itneke-arle anwerne mpwaretyenhe.”
9 E eles disseram: Para trás. E eles disseram novamente: Este indivíduo veio aqui para peregrinar, e ele quer ser juiz; agora agiremos pior contigo do que com eles. E pressionaram severamente sobre o homem, sobre Ló, e chegaram perto de quebrar a porta.
10 Kele artwe atherre apmere kwenele-arle anerle-anerreke-arle Lot renhe tyarre-inerle-anerreke, imerte apmere kweneke arrernemele, arriwe imerte martemele.
10 Mas os homens estenderam suas mãos, e puxaram Ló para dentro da casa até eles, e fecharam a porta.
11 Ratherre imerte artwe arrpe-anenhe renhe pwenge ilerle-anerremele, itne apele arriweke uyarne unthemele irreke.
11 E eles feriram os homens que estavam à porta da casa com cegueira, tanto pequenos quanto grandes, de modo que se cansaram tentando achar a porta.
12 — ausente —
12 E os homens disseram a Ló: Tens mais alguém aqui? Genro, e teus filhos e tuas filhas e qualquer um que tiveres na cidade? Traze-os para fora deste lugar.
13 — ausente —
13 Porque destruiremos este lugar, porque o clamor deles tem subido diante da face do SENHOR, e o SENHOR nos enviou para destruí-lo.
14 Lot imerte alhemele artwe arelhe awenke ikwerenhe atherreke-arle anewe aketyenhe-werne imerte angkemele, “Iparrpaye nhenhenge arratetyekaye! YAHWEH-ele kwenhe apmere nhenhe ataketyenhe.” Kenhe itne akenhe itirrerlenge arrkene-arle akwele re angkeke, imerte tnyante atherremele.
14 E Ló saiu, e falou a seus genros, que haviam casado com suas filhas, e disse: Levantai-vos, saí deste lugar, porque o SENHOR destruirá esta cidade. Mas ele parecia com alguém que zombava dos seus genros.
15 Arlte arrpenhele artwe atherre Lot athekelhe-ileke iparrpe irretyeke. Ratherre angkeke, “Iparrpaye ngkwenge anewe uthene marle awenke ngkwinhe atherre-arlke-akerte imerte arratemele alhemele nhenhenge-ntyele! Arrangkwenge apeke, YAHWEH-ele arrenhantherrenhe ingkirreke anteye atweme apmere nhenhe re atakerlenge.”
15 E quando a manhã surgiu, então os anjos apressaram Ló, dizendo: Levanta-te, toma tua esposa, e tuas duas filhas, que estão aqui, para que não sejas consumido na iniquidade da cidade.
16 Arrekwele, Lot ware tnetyame yanhe ikwerele. Kele YAHWEH-ele renhe itetheke mpwaretyeke ahentye-aneke. Kele artwe atherrele Lot akngeke, anewe ikwerenhe-arlke, ikwerenhe awenke atherre-arlke iltyele inemele apmere ikwerenge-ntyele.
16 E enquanto ele demorava, os homens seguraram a sua mão e a mão de sua esposa, e a mão de suas duas filhas; o SENHOR foi misericordioso com eles, e tiraram-no, e puseram-no fora da cidade.
17 Kele itne arntwarre anteme irreke kele apmere yanhe akethele anteme, artwe atherre angkeke, “Iparrpaye, untaye alkngarelhetyale. Apwerte atwatye-arlke ngkernelhetyale. Apwerte-werne atheke untaye, unte-arle mwerre anetyenhenge.”
17 E aconteceu que, quando os haviam trazido para fora dali, ele disse: Foge por tua vida, não olhes para trás, nem fiques em toda esta planície; foge para o monte, para que não sejas consumido.
18 — ausente —
18 E Ló lhes disse: Oh! Assim não, meu Senhor;
19 — ausente —
19 eis que agora teu servo encontrou graça aos teus olhos, e tu magnificaste a tua misericórdia, que mostraste ao salvar a minha vida, e eu não posso fugir para o monte, para que o mal não me alcance, e eu morra.
20 Apmere arrpenhe akweke-arle angathe yanhe unte apeke anwernenhe yanhe-werne yerneme kele anwerne kele mwerre-arle aneme.”
20 Eis que esta cidade está próxima para fugir, e é pequena. Oh! Deixa que eu fuja para lá (não é pequena?) e minha alma viverá.
21 Kele re angkirtneke, “Kele, apmere yanhe ikwere-werne alhaye, tharle apmere renhe ataketyeke arrangkwe-arle.
21 E ele lhe disse: Vê, aceitei-te também com respeito a esta coisa, que eu não derrubarei esta cidade, pela qual tu falaste.
22 Iparrpaye, untaye! Kele the awethe mpwaretyeke arrangkwe-arle arrantherre nhakweke irretyeke-atwetye.”
22 Apressa-te, fuja para lá, pois eu não posso fazer coisa alguma até que tu chegues lá. Por isso se chamou o nome da cidade Zoar.
23 Uterne kele arrateke anteme Lot-arle apmere akweke Zoar ikwere-irrekenge anteme.
23 O sol havia se levantado sobre a terra quando Ló entrou em Zoar.
24 Kele YAHWEH-ele yerneke arne sulphur amperlenge kwatye-arteke alkerenge Sodom uthene Gomorrah uthene-werne.
24 Então, o SENHOR fez chover sobre Sodoma e sobre Gomorra enxofre e fogo do SENHOR desde o céu.
25 Re apmere renhe-atherrenhe atakeke tyerrtye areye apmere ikwerele aneke areye-arlke, apmere ahelhe itnekenhe-arlke, arne-arlke, atherrke-arlke lyapekeke-arle.
25 E ele derrubou aquelas cidades, e toda a planície, e todos os habitantes das cidades, e o que crescia sobre a terra.
26 Kenhe anewikwe Lot-kenhe renhe-arle apenteke alkngarelheke apmere ikwere-werne kele re ilweke yanhe ikwere, Ngkartele renhe apirnte-werne akngarte-iweke ingkwepeye arlpentye-arteke tnerlenge.
26 Mas a sua esposa olhou para trás por detrás dele, e ela se tornou um pilar de sal.
27 Ingweleme anyente ikwerele anteme Abraham akeme-irreke apmere-werne alhemele nthenhele-arle re tneke-arle YAHWEH-eke angkemele.
27 E Abraão levantou-se cedo de manhã e foi para o lugar onde havia estado de pé diante do SENHOR.
28 Re akertnenge kwene-werne areke Sodom uthene Gomorrah uthene-werne atheke imerte aremele ure rerrke akngerre-arteke, apmere arrpe-anenhenge akwerte arraterlenge.
28 E ele olhou para Sodoma e Gomorra, e para toda a terra da planície, e eis que viu a fumaça da terra que subia como fumaça de uma fornalha.
29 Nhenge Ngkartele atakerlenge apmere yanhe atherre apwerte atwatyele-arle nhenge Lot-arle anetyarte, Re itelareke rarle Abraham-eke angkeke Lot arntarnte-aremele ure akurne akngerre ikwere-ketye.
29 E aconteceu que, quando Deus destruiu as cidades da planície, Deus lembrou-se de Abraão e retirou Ló do meio da destruição, quando ele derrubou as cidades em que Ló habitara.
30 Ikwerenge anteme, Lot uthene marle awenke ikwerenhe atherre apwerte akertne-werne alheke rarle atere-irrekenge apmere Zoar ikwerele anetyeke. Itne apurte anerrirretyarte inteye kwenele.
30 E Ló subiu de Zoar, e habitou no monte, e suas duas filhas com ele, pois ele temia habitar em Zoar; e ele habitou em uma caverna, ele e suas duas filhas.
31 Arlte anyentele anteme marle akngerre atyeye ikwerenheke alakenhe angkeke, “Ilerneke-artweye kwenhe ampwe anthurre anteme, artweke-arlke kwenye ilerneke arrangkwe anewe akemele ampe atnyenetyeke.
31 E a primogênita disse à mais jovem: Nosso pai está velho, e não há homem na terra para entrar a nós, segundo a maneira de toda a terra;
32 Ilerneke-artweye ngkwarlele arerte-iletyeke-aye! Kele ikwerenge intetyenhenge atnerte-atnerte-irretyenhe ampe atnyenetyenhenge.”
32 vem, façamos nosso pai beber vinho, e deitaremos com ele, para que possamos preservar semente de nosso pai.
33 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele arerte-ileke, marle akngerrepate ikwere iwelheke antyameke. Kenhe re akenhe itelaretyakenhenge rarle ikwerenge iwelhekenge aneke akeme-irremele.
33 E elas fizeram seu pai beber vinho naquela noite; e a primogênita entrou e deitou com seu pai, e ele não percebeu quando ela deitou, nem quando ela se levantou.
34 Arlte arrpenhele marle akngerre re angkeke atyeyikwe ikwerenheke angkeke, “Ayenge-arle atyenge-artweyenge-arle ingwele inteke. Renhe awethe ngkwarlele arerte-ileye lyete ingwele, unte anteme ikwerenge iwelhetyeke intetyenhenge, ilerne apurtele ampe atnyenetyenhenge.”
34 E aconteceu que, no dia seguinte, a primogênita disse à mais jovem: Eis que eu deitei com meu pai na noite passada; demos-lhe de beber vinho esta noite também, e entra tu, e deita com ele, para que possamos preservar a semente de nosso pai.
35 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele awethe arerte-ileke, kele imerte marle ingkernenye anteme ikwerenge inteke. Awethe re itelaretyakenhe aneke re kwenhe irrkaye-irrkaye-irremele ngkwarle iperrenge.
35 E elas fizeram seu pai beber vinho naquela noite também; e a mais jovem se levantou, e deitou-se com ele, e ele não percebeu quando ela deitou, nem quando ela se levantou.
36 Alakenhenge-arle marle awenke Lot-kenhe atherrele ampe urreye atherre atnyeneke.
36 Assim, as duas filhas de Ló conceberam de seu pai.
37 Marle akngerrepate ampe urreye ikwere Moab arritnye antheke, kele re akenhe Moab-arenye areyeke-artweye-arle.
37 E a primogênita deu à luz um filho, e chamou seu nome Moabe; este mesmo é o pai dos moabitas até este dia.
38 Marle ingkernenyele akenhe ikwere ampe urreye Ben-Ammi-arle arritnye antheke, re akenhe Ammonite areyeke-artweye-arle aneke.
38 E a mais jovem, ela também deu à luz um filho, e chamou seu nome Ben-Ami; este mesmo é o pai dos filhos de Amom até este dia.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.