Gênesis 19
Angkentye Mwerre (AER) vs NAA
1 Ingwe ikwerele artwe nhenge atherre apmere Sodom-werne apetye-alherreke. Yanhe ikwerele Lot aneke, apmere Sodom arriwe ikwerele anemele re renhe-atherrenhe areke imerte akeme-irremele, akaperte kwene-irremele rarle itelarekenge ratherre-arle impene anthurre aneme.
1 Ao anoitecer, os dois anjos chegaram a Sodoma. Ló estava sentado junto ao portão da cidade. Quando viu os anjos, levantou-se e, indo ao encontro deles, prostrou-se com o rosto em terra
2 Re angkeke, “Akngerrepate atyinhe atherre, ayenge urrkapentye akngerre mpwele-kenhe. Ayenge akangkemele mpwele apmere atyinhe-werne apetyerlenge. Mpwele ingke alhewelhetyeke, anemele ingwele, ingwenthe akenhe, mpwele akeme-irremele imerte alhemele.”
2 e lhes disse: — Por favor, meus senhores, venham para a casa deste servo de vocês. Poderão passar a noite, lavar os pés, levantar-se de madrugada e seguir o seu caminho. Mas eles responderam: — Não; passaremos a noite na praça.
3 Kenhe Lot re akenhe akwete angkeke ratherre apmere-werne alpetyeke-atwetye. Kele ratherre Lot-kenhe apmereke irreke-arle re merne mpwareke, merne arlware-ilentye akngerre-kwenye-akerte, kere-arlke iteke, itne apurtele anteme arlkweke.
3 Ló insistiu tanto, que eles foram e entraram na casa dele. Deu-lhes um banquete, fez assar uns pães sem fermento, e eles comeram.
4 Urreke-arle Lot uthene ayeye ilenhe-ilenhe ratherre-arlke ankwe-irretyenhenge, artwe arrpe-anenhe Sodom-arenye, ingkernenye ampwe-arlke, apetyeke apmere ikwerenhe akethele tnerrirreke.
4 Mas, antes que eles se deitassem, os homens daquela cidade cercaram a casa. Eram os homens de Sodoma, tanto os moços como os velhos, sim, todo o povo de todos os lados.
5 Imerte arlkerrirremele, “Ipenye ngkwinhe atherre-artaye? Akethe-werne yernaye, anwerne itnenhe anyetyenhenge!”
5 E chamaram Ló e lhe disseram: — Onde estão os homens que, à noitinha, entraram na sua casa? Traga-os aqui fora para que abusemos deles.
6 Lot re akethe-werne alhemele arriwe marteke.
6 Então Ló foi até a porta, fechou-a atrás de si
7 Re anteme itneke angkeke, “Atyewe areye-aye, akurne alakenhe mpwaretyalaye!
7 e lhes disse: — Meus irmãos, peço-lhes que não cometam essa maldade.
8 Arelhe awenke atherre atyinhe aneme artwenge-arle intetyakenhe arrekwelenge. The renhe-atherrenhe akethe-werne akngetyetyenhe, arrantherre imerte nthakenhe apeke re irremele ikwere-atherre. Kele artwe yanhe atherre impetyeke atherre-arle apmere atyinhe-werne-arle apetyerlenge the renhe-atherrenhe arntarnte-arle-areme.”
8 Olhem aqui! Tenho duas filhas, virgens, e vou trazê-las para vocês. Façam com elas o que quiserem, porém não façam nada a estes homens, porque se acham sob a proteção do meu teto.
9 Tyerrtye areye itne akenhe angkirtnerlenge, “Anwerneke arrkngerte tnetyale! Unte apele itepe-iperre. Unte anteme akwele anwerne iletyeke nthakenhe irretyeke! Anwerne ngkwenge akurne awethe arntwarre anthurre mpwaretyeke itneke-arle anwerne mpwaretyenhe.”
9 Eles, porém, disseram: — Saia daí! E acrescentaram: — Ele é estrangeiro, veio morar entre nós e pretende ser juiz em tudo? Vamos fazer com você pior do que com eles. E atiraram-se contra o homem, contra Ló, e se aproximaram para arrombar a porta.
10 Kele artwe atherre apmere kwenele-arle anerle-anerreke-arle Lot renhe tyarre-inerle-anerreke, imerte apmere kweneke arrernemele, arriwe imerte martemele.
10 Porém os homens, estendendo a mão, puxaram Ló para dentro e fecharam a porta.
11 Ratherre imerte artwe arrpe-anenhe renhe pwenge ilerle-anerremele, itne apele arriweke uyarne unthemele irreke.
11 E feriram de cegueira os que estavam do lado de fora, desde o menor até o maior, de modo que se cansaram à procura da porta.
12 — ausente —
12 Então os homens disseram a Ló: — Você tem aqui mais alguém dos seus? Genro, filhos, filhas, todos quantos você tem na cidade, faça-os sair daqui,
13 — ausente —
13 pois vamos destruir este lugar, porque o seu clamor tem aumentado, chegando até a presença do Senhor , e o Senhor nos enviou a destruí-lo.
14 Lot imerte alhemele artwe arelhe awenke ikwerenhe atherreke-arle anewe aketyenhe-werne imerte angkemele, “Iparrpaye nhenhenge arratetyekaye! YAHWEH-ele kwenhe apmere nhenhe ataketyenhe.” Kenhe itne akenhe itirrerlenge arrkene-arle akwele re angkeke, imerte tnyante atherremele.
14 Então Ló saiu e foi falar com os seus genros, os que estavam para casar com as suas filhas. Ele disse: — Levantem-se e saiam deste lugar, porque o Mas eles pensaram que Ló estava brincando.
15 Arlte arrpenhele artwe atherre Lot athekelhe-ileke iparrpe irretyeke. Ratherre angkeke, “Iparrpaye ngkwenge anewe uthene marle awenke ngkwinhe atherre-arlke-akerte imerte arratemele alhemele nhenhenge-ntyele! Arrangkwenge apeke, YAHWEH-ele arrenhantherrenhe ingkirreke anteye atweme apmere nhenhe re atakerlenge.”
15 Ao amanhecer, os anjos apressaram Ló, dizendo: — Levante-se, pegue a sua mulher e as suas duas filhas, que aqui se encontram, e saia daqui, para que você não morra quando a cidade for castigada.
16 Arrekwele, Lot ware tnetyame yanhe ikwerele. Kele YAHWEH-ele renhe itetheke mpwaretyeke ahentye-aneke. Kele artwe atherrele Lot akngeke, anewe ikwerenhe-arlke, ikwerenhe awenke atherre-arlke iltyele inemele apmere ikwerenge-ntyele.
16 Como, porém, ele se demorasse, aqueles homens o pegaram pela mão, a ele, a sua mulher e as duas filhas, sendo-lhe o Senhor misericordioso, e o tiraram, e o puseram fora da cidade.
17 Kele itne arntwarre anteme irreke kele apmere yanhe akethele anteme, artwe atherre angkeke, “Iparrpaye, untaye alkngarelhetyale. Apwerte atwatye-arlke ngkernelhetyale. Apwerte-werne atheke untaye, unte-arle mwerre anetyenhenge.”
17 Havendo-os levado para fora, um deles disse: — Corra, para sair daqui com vida! Não olhe para trás, nem pare em toda a campina. Fuja para o monte, para que você não morra.
18 — ausente —
18 Mas Ló disse a eles: — Assim não, meu Senhor!
19 — ausente —
19 Eis que o teu servo encontrou favor diante dos teus olhos, e engrandeceste a tua misericórdia para comigo, salvando-me a vida. Mas não posso fugir para o monte, pois receio que a destruição vá me alcançar, e eu morra.
20 Apmere arrpenhe akweke-arle angathe yanhe unte apeke anwernenhe yanhe-werne yerneme kele anwerne kele mwerre-arle aneme.”
20 Eis aqui perto uma cidadezinha para a qual eu posso fugir. Ela é bem pequena. Permita que eu fuja para lá — ela é bem pequena, não é verdade? —, e nela poderei salvar a minha vida.
21 Kele re angkirtneke, “Kele, apmere yanhe ikwere-werne alhaye, tharle apmere renhe ataketyeke arrangkwe-arle.
21 O anjo respondeu: — Quanto a isso, estou de acordo, para não destruir a cidade de que você acaba de falar.
22 Iparrpaye, untaye! Kele the awethe mpwaretyeke arrangkwe-arle arrantherre nhakweke irretyeke-atwetye.”
22 Vá depressa e refugie-se nela; pois nada posso fazer, enquanto você não tiver chegado lá. Por isso, a cidade recebeu o nome de Zoar.
23 Uterne kele arrateke anteme Lot-arle apmere akweke Zoar ikwere-irrekenge anteme.
23 O sol estava nascendo sobre a terra, quando Ló entrou em Zoar.
24 Kele YAHWEH-ele yerneke arne sulphur amperlenge kwatye-arteke alkerenge Sodom uthene Gomorrah uthene-werne.
24 Então o Senhor fez chover enxofre e fogo sobre Sodoma e Gomorra. Isso veio da parte do Senhor , desde os céus.
25 Re apmere renhe-atherrenhe atakeke tyerrtye areye apmere ikwerele aneke areye-arlke, apmere ahelhe itnekenhe-arlke, arne-arlke, atherrke-arlke lyapekeke-arle.
25 Ele destruiu aquelas cidades, e toda a campina, e todos os moradores das cidades, e o que nascia na terra.
26 Kenhe anewikwe Lot-kenhe renhe-arle apenteke alkngarelheke apmere ikwere-werne kele re ilweke yanhe ikwere, Ngkartele renhe apirnte-werne akngarte-iweke ingkwepeye arlpentye-arteke tnerlenge.
26 E a mulher de Ló olhou para trás e virou uma estátua de sal.
27 Ingweleme anyente ikwerele anteme Abraham akeme-irreke apmere-werne alhemele nthenhele-arle re tneke-arle YAHWEH-eke angkemele.
27 Na manhã seguinte, Abraão se levantou de madrugada e foi para o lugar onde tinha estado na presença do Senhor .
28 Re akertnenge kwene-werne areke Sodom uthene Gomorrah uthene-werne atheke imerte aremele ure rerrke akngerre-arteke, apmere arrpe-anenhenge akwerte arraterlenge.
28 Abraão olhou para Sodoma e Gomorra e para toda a terra da campina e viu que da terra subia fumaça, como se fosse a fumaça de uma fornalha.
29 Nhenge Ngkartele atakerlenge apmere yanhe atherre apwerte atwatyele-arle nhenge Lot-arle anetyarte, Re itelareke rarle Abraham-eke angkeke Lot arntarnte-aremele ure akurne akngerre ikwere-ketye.
29 Assim, quando destruiu as cidades da campina, Deus se lembrou de Abraão e tirou Ló do meio da destruição, quando subverteu as cidades em que Ló tinha morado.
30 Ikwerenge anteme, Lot uthene marle awenke ikwerenhe atherre apwerte akertne-werne alheke rarle atere-irrekenge apmere Zoar ikwerele anetyeke. Itne apurte anerrirretyarte inteye kwenele.
30 Ló partiu de Zoar e habitou no monte, ele e as duas filhas, porque receavam permanecer em Zoar. Ló habitou numa caverna, e com ele as duas filhas.
31 Arlte anyentele anteme marle akngerre atyeye ikwerenheke alakenhe angkeke, “Ilerneke-artweye kwenhe ampwe anthurre anteme, artweke-arlke kwenye ilerneke arrangkwe anewe akemele ampe atnyenetyeke.
31 Então a primogênita disse à mais moça: — Nosso pai está velho, e não há homem na terra que venha unir-se conosco, segundo o costume de toda terra.
32 Ilerneke-artweye ngkwarlele arerte-iletyeke-aye! Kele ikwerenge intetyenhenge atnerte-atnerte-irretyenhe ampe atnyenetyenhenge.”
32 Venha, vamos embebedá-lo com vinho, deitemo-nos com ele e conservemos a descendência de nosso pai.
33 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele arerte-ileke, marle akngerrepate ikwere iwelheke antyameke. Kenhe re akenhe itelaretyakenhenge rarle ikwerenge iwelhekenge aneke akeme-irremele.
33 Naquela noite, deram de beber vinho a seu pai. E, entrando a primogênita, se deitou com ele, sem que ele o notasse, nem quando ela se deitou, nem quando se levantou.
34 Arlte arrpenhele marle akngerre re angkeke atyeyikwe ikwerenheke angkeke, “Ayenge-arle atyenge-artweyenge-arle ingwele inteke. Renhe awethe ngkwarlele arerte-ileye lyete ingwele, unte anteme ikwerenge iwelhetyeke intetyenhenge, ilerne apurtele ampe atnyenetyenhenge.”
34 No dia seguinte, a primogênita disse à mais nova: — Ontem à noite, deitei-me com o meu pai. Vamos embebedá-lo também esta noite; entre e deite-se com ele, para que preservemos a descendência de nosso pai.
35 Ingwe ikwerele ratherre ikwere-atherre-artweye ngkwarlele awethe arerte-ileke, kele imerte marle ingkernenye anteme ikwerenge inteke. Awethe re itelaretyakenhe aneke re kwenhe irrkaye-irrkaye-irremele ngkwarle iperrenge.
35 De novo, naquela noite, deram de beber vinho a seu pai. E, entrando a mais nova, se deitou com ele, sem que ele o notasse, nem quando ela se deitou, nem quando se levantou.
36 Alakenhenge-arle marle awenke Lot-kenhe atherrele ampe urreye atherre atnyeneke.
36 E assim as duas filhas de Ló ficaram grávidas do próprio pai.
37 Marle akngerrepate ampe urreye ikwere Moab arritnye antheke, kele re akenhe Moab-arenye areyeke-artweye-arle.
37 A primogênita deu à luz um filho e lhe deu o nome de Moabe. Este é o pai dos moabitas, até o dia de hoje.
38 Marle ingkernenyele akenhe ikwere ampe urreye Ben-Ammi-arle arritnye antheke, re akenhe Ammonite areyeke-artweye-arle aneke.
38 A mais nova também deu à luz um filho e lhe deu o nome de Ben-Ami. Este é o pai dos amonitas, até o dia de hoje.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Gênesis 19, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.