Atos 8
Angkentye Mwerre (AER) vs VC
1 Artwe Saul yanhele tnemele, akangkemele areke itne Stephen atwerlenge.
1 E Saulo havia aprovado a morte de Estêvão. Naquele dia, rompeu uma grande perseguição contra a comunidade de Jerusalém. Todos se dispersaram pelas regiões da Judéia e de Samaria, com exceção dos apóstolos.
2 Tyerrtye areyele-arle Stephen irrerlknge atweke iperrele, artwe arrpenheme Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre areyele atyalangke ikwerenhe inerlte-alheke akngerlte-iwemele inteyeke arrernetyeke imerte ikwere arnterre anthurre arrangkemele.
2 Entretanto, alguns homens piedosos trataram de enterrar Estêvão e fizeram grande pranto a seu respeito.
3 Kele Saul akenhe ahentye-anetyakenhe-arle aneke Jesus apententye akngerre areyele renhe apentetyeke, ikwerenge anteme re itnenhe alwerneke. Re untherle-apemele Jesus-kenhe areye atwerle-apeke itnenhe uyerrelhe-iletyeke-atwetye akwele. Re apmere Jesus-kenhe areye-kenheke irrpenhemele artwe-arlke arelhe-arlke tyarre-akngemele imerte itnenhe jail-ke akwernemele.
3 Saulo, porém, devastava a Igreja. Entrando pelas casas, arrancava delas homens e mulheres e os entregava à prisão.
4 Nhenhe ikwerele ureke, atyewe Jesus-kenhe areye irrarnpe-irreke, itne untherlte-apemele ayeye Jesus-akerte ilerlte-apeke apmere arrpe-anenhele.
4 Os que se haviam dispersado iam por toda parte, anunciando a palavra {de Deus}.
5 Atyewe Jesus-kenhe anyente Philip arritnye, apmere Samaria-werne alhemele ayeye Jesus-akerte ileke tyerrtye yanhe-arenye areyeke, Ngkartele-arle renhe yerneke tyerrtye areye itetheke mpwaretyeke.
5 Assim Filipe desceu à cidade de Samaria, pregando-lhes Cristo.
6 Philip-ele ngangkerele arne akngerre anthurre areye mpwareke. Tyerrtye areyele renhe areke alakenhe mpwarerlenge itne ikwere akwete akangkwe-irreke re ayeye renhe ilerlenge.
6 A multidão estava atenta ao que Filipe lhe dizia, escutando-o unanimemente e presenciando os prodígios que fazia.
7 Re ngangkere Ngkarte-kenhele arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele ayweperlenge, arrentye areye arnterre anthurre arlkemele arrateke itnekenge. Inwerre, alyepe-alyepe-arlke mwerre-irreke Ngkartele-arle Philip ngangkere anthekenge itnenhe mwerre-iletyeke.
7 Pois os espíritos imundos de muitos possessos saíam, levantando grandes brados. Igualmente foram curados muitos paralíticos e coxos.
8 Kele apmere yanhe ikwerenge tyerrtye areye arnterre akangkeke.
8 Por esse motivo, naquela cidade reinava grande alegria.
9 Apmere ikwerele anetyarte artwe ngangkere arrengkwelthe akngerre anthurre anyente Simon arritnye, arne akngerre atningke re ilernpenyele mpwaretyarte arlenge-arlentye anthurreke. Samaria-arenye areyele aremele itne apateke imerte angkemele, “Aye! Rarle arratye-arle arne nhenhe areye mpwareme!” Re tnakelhemele re-arrpe alakenhe angketyarte, “Ayenge-arle arratye rarle artwe atyeperre anthurre!”
9 Ora, havia ali um homem, por nome Simão, que exercia magia na cidade, maravilhando o povo de Samaria, e fazia-se passar por um grande personagem.
10 Nhenhe areyele renhe aremele itne ikwere akangkwe-irretyarte, tyerrtye akngerre areye arne arunthe-akerte tyerrtye arrpenhe areye-arlke arne urrpetye ware-akerte. Itne renhe tnakemele alakenhe angkeke, “Artwe nhenhe alkerenge-arle arratye apetyeke, re kwenhe arne areye ngangkere akngerrele mpwareme Ngkartele-arteke.”
10 Todos lhe davam ouvidos, do menor até o maior, comentando: Este homem é o poder de Deus, chamado o Grande.
11 Itne ikwere akwete akangkemele renhe awetyarte, rarle akwete anthurre ngangkere akngerrele mpwaretyamenge, itne itnenhe aremele alakenhe itirreke, “Aye! Rarle ilernpenye anthurre-arle.” Itne ikwere akwete anthurre akangkwe-irremele anetyarte renhe awemele-arlke.
11 Eles o atendiam, porque por muito tempo os havia deslumbrado com as suas artes mágicas.
12 Kenhe Philip akenhe apetyemele ayeye mwerre-arle Jesus-akerte ilerle-apetyarte. Re itneke ileke Ngkarte-arle akngerrepate anemenge tyerrtye areye arntarnte-aremele ikwere-arle akangkwe-irreme areye. Tyerrtye areyele renhe awemele itne ikwere akangkwe-irreke, re anteme artwe-arlke arelhe-arlke kwatyeke akwernemele baptise-eme-ileke itne-arle Jesus-eke akangkwe-irrekenge.
12 Mas, depois que acreditaram em Filipe, que lhes anunciava o Reino de Deus e o nome de Jesus Cristo, homens e mulheres pediam o batismo.
13 Artwe nhenge Simon-ele-arlke Jesus arratye itelareke Philip-ele imerte renhe kwatyeke akwernemele-arle baptise-eme-ilemele. Re Philip-enge anteme apurte-irremele unthetyarte, re aremele Philip-ele arne arrpe-anenhe ngangkere akngerre Ngkarte-kenhele mpwarerlenge re itirreke, “Aye! Nhenhe-arle mwerre anthurre-arle.”
13 Simão também acreditou e foi batizado. Ele não abandonava Filipe, admirando, estupefato, os grandes milagres e prodígios que eram feitos.
14 Kele yerneke-arle Jesus-kenhe areyele Jerusalem-engentyele awemele Samaria-arenye areye-arle ayeye Ngkarte-kenhe Jesus-akerte aweke-arle ikwere akangkwe-irreme. Itne anteme Peter uthene John uthene yerneke.
14 Os apóstolos que se achavam em Jerusalém, tendo ouvido que a Samaria recebera a palavra de Deus, enviaram-lhe Pedro e João.
15 Ratherre apmere ikwere arrernelhemele Ngkarteke angkeke akangkwe-irrentye akngerre areyeke Utnenge Akngerre irrpetyenhenge.
15 Estes, assim que chegaram, fizeram oração pelos novos fiéis, a fim de receberem o Espírito Santo,
16 Ratherre alakenhe apayuthneke Utnenge Akngerre-arle itneke irrpetyakenhe akwetenge. Philip-ele itnenhe kwatyeke akwerneke baptise-eme-ilemele itne-arle Jesus Akngerrepateke akangkwe-irrekenge. Kenhe arrpenhele akenhe itneke iltye arrernetyakenhe-arle Utnenge Akngerre itneke irrpetyenhenge.
16 visto que não havia descido ainda sobre nenhum deles, mas tinham sido somente batizados em nome do Senhor Jesus.
17 Kele Peter uthene John uthenele iltye arrernemele akaperte tyerrtye areyeke-arleke imerte Ngkarteke angkemele, kele Utnenge Akngerre anteme itneke irrpeke.
17 Então os dois apóstolos lhes impuseram as mãos e receberam o Espírito Santo.
18 — ausente —
18 Quando Simão viu que se dava o Espírito Santo por meio da imposição das mãos dos apóstolos, ofereceu-lhes dinheiro, dizendo:
19 — ausente —
19 Dai-me também este poder, para que todo aquele a quem impuser as mãos receba o Espírito Santo.
20 Peter-ele apwerte ngkweltye renhe ayene-ilemele alakenhe angkeke, “Arrangkwe, apwerte ngkweltye yanhe akngaye unte ngkweltye uthene urreke ure-werne alhetyenhenge, unte-arle itirreme unte akwele Utnenge Ngkarte-kenhe ngkweltyele inetyeke. Ngkarte anyentele-arle Utnenge Akngerre antheme tyerrtye areyeke alere ikwerenheke-arle akangkwe-irreme areye.
20 Pedro respondeu: Maldito seja o teu dinheiro e tu também, se julgas poder comprar o dom de Deus com dinheiro!
21 Unte-arle anwernenge anetyakenhe-arle, Ngkartele-arle ngenhe urrkapentye alakenheke akaltyele-anthetyakenhe-arle, rarle ngenhe aketheke-arle areme unte-arle arratye itirretyakenhe.
21 Não terás direito nem parte alguma neste ministério, já que o teu coração não é puro diante de Deus.
22 Unte apale-arle itirreke arne nhenhe ngkweltyele inetyekeke-athene! Apure irremele anaye impemele akngarte-iwelhemele Ngkarteke angketyeke ngkwengenge re ipeltye-irretyeke ngenhe atwirtnetyakenhe anetyenhenge.
22 Arrepende-te desta tua maldade e roga a Deus, para que, sendo possível, te seja perdoado este pensamento do teu coração.
23 Kele tharle itelareme-arle unte-arle ilerneke ingkerte-irreme alakenhe mpwaremele, ilerneke ingkerte irreke-arle unte akwetethe akurnentye anetyenhe uyarne impelhemele. Akurnele-arle ngenhe ayerneke-arteke.” Alakenhe-arle Peter ikwere angkeke.
23 Pois estou a ver-te no fel da amargura e nos laços da iniqüidade.
24 Simon-ele nhenhe awemele re atere-irremele renhe-atherrenhe ileke, “Ayekeye, mpwele Ngkarteke atyenge angkerle-anerraye re ayenge apmere akurne ikwere wetyale anetyenhenge.” Kele ratherre arratye ikwere Ngkarteke angkeke.
24 Retorquiu Simão: Rogai vós por mim ao Senhor, para que nada do que haveis dito venha a cair sobre mim.
25 Peter uthene John uthenele akwete ayeye Ngkarte-akerte ilerle-anerreke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke, itneke-arle ratherre angkeke iperre ratherre alperreke apmere Jerusalem-werne. Apmere Samaria angkwerre alperremele re apmere arrpe-anenheke ayeye mwerre renhe ilerle-aperreke.
25 Os apóstolos, depois de terem dado testemunho e anunciado a palavra do Senhor, voltaram para Jerusalém e pregavam a boa nova em muitos lugares dos samaritanos.
26 — ausente —
26 Um anjo do Senhor dirigiu-se a Filipe e disse: Levanta-te e vai para o sul, em direção do caminho que desce de Jerusalém a Gaza, a Deserta.
27 — ausente —
27 Filipe levantou-se e partiu. Ora, um etíope, eunuco, ministro da rainha Candace, da Etiópia, e superintendente de todos os seus tesouros, tinha ido a Jerusalém para adorar.
28 — ausente —
28 Voltava sentado em seu carro, lendo o profeta Isaías.
29 Utnenge Akngerre Philip-eke angkeke, “Alhaye wagon itwele-werne imerte angathele akwete apenterle-apemele.”
29 O Espírito disse a Filipe: Aproxima-te para bem perto deste carro.
30 Kele Philip angathele alhemele wagon itwele re aweke artwele ayeye ilerle-aperlenge Isaiah-engentyele, re anteme renhe apayuthneke, “Unte-ame arratye itelareme unte-arle read-eme-ilerle-apeme yanhe?”
30 Filipe aproximou-se e ouviu que o eunuco lia o profeta Isaías, e perguntou-lhe: Porventura entendes o que estás lendo?
31 Artwe re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Arrangkwe, the itelaretyakenhe-arle. Tyerrtye akaperte altywerele apeke ayenge akaltyele-antherlenge kele the itelaremere. Unte apetyeme-arteye atyengenge wagon akertne-werne ayenge akaltyele-anthetyeke?” Kele Philip re wagon-eke antyeke imerte ikwere itwele anerle-apemele.
31 Respondeu-lhe: Como é que posso, se não há alguém que mo explique? E rogou a Filipe que subisse e se sentasse junto dele.
32 Ayeye nhenge Ethiopia-arenyele read-eme-ilerle-apetyame Bible-ngentyele Isaiah-elarle intelhe-ileke alakenhe,
32 A passagem da Escritura, que ia lendo, era esta: Como ovelha, foi levado ao matadouro; e como cordeiro mudo diante do que o tosquia, ele não abriu a sua boca.
33 Itne ikwere anyurre-irretyame, renhe court-werne-arlke akngerlte-iweke urrtyirremele ilemele rarle artwe akurne aneke akwele. Ikwere akngerle angkerretye-arlke-akenhe aneke.
33 Na sua humilhação foi consumado o seu julgamento. Quem poderá contar a sua descendência? Pois a sua vida foi tirada da terra {Is 53,7s.}.
34 Kele artwe Ethiopia-arenyele Philip apayuthneke, “Atyenge ilaye, angwenhe-akerte-ame Isaiah-arle angkeme? Re-ame ikwere-arrpe-akerte angkeme? Arrpenhe-akerte apeke-arle re angkeke?”
34 O eunuco disse a Filipe: Rogo-te que me digas de quem disse isto o profeta: de si mesmo ou de outrem?
35 Philip akenhe angkirtnerlenge, “Arrangkwe, rarle artwe Jesus arritnye-akerte-arle angketyame.” Re anteme ayeye mwerre Jesus-akerte iletyame. Artwe apmere Ethiopia-arenye anteme akangkwe-irremele aneke Jesus-akerteke.
35 Começou então Filipe a falar, e, principiando por essa passagem da Escritura, anunciou-lhe Jesus.
36 — ausente —
36 Continuando o caminho, encontraram água. Disse então o eunuco: Eis aí a água. Que impede que eu seja batizado?
37 — ausente —
37 {Filipe respondeu: Se crês de todo o coração, podes sê-lo. Eu creio, disse ele, que Jesus Cristo é o Filho de Deus.}
38 Artwe re anteme ileke urrkapentye akngerre ikwerenhele wagon ngkernetyeke. Ngkernelhemele ratherre wagon-nge atnarnpeke imerte kwatye-werne alherremele. Philip-ele anteme renhe kwatyeke akwernemele baptise-eme-ileke.
38 E mandou parar o carro. Ambos desceram à água e Filipe batizou o eunuco.
39 Ratherre kwatyenge arratemele Utnenge Akngerrele Philip apmere arrpenhe-werne akngeke, artwe Ethiopia-arenye re renhe awethe aretyakenhe anteme aneke. Kele re akangkentye anthurre-arle apmere-werne alpeke.
39 Mal saíram da água, o Espírito do Senhor arrebatou Filipe dos olhares do eunuco, que, cheio de alegria, continuou o seu caminho.
40 Philip-ele itelareke renhe-arle Utnenge Akngerrele apmere arrpenhe-werne akngeke, re anteme angkeke, “Aye, ayenge-arle apmere arrpenhele anteme-arle, apmere Azotus arritnyele anteme!” Re ayerrere-atheke anteme alheke ayeye mwerre Jesus-akerte ilerle-apemele apmere arrpe-anenhele re apmere Caesarea arritnyeke anteme arrernelheke.
40 Filipe, entretanto, foi transportado a Azoto. Passando além, pregava o Evangelho em todas as cidades, até que chegou a Cesaréia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.