Atos 8
Angkentye Mwerre (AER) vs NVT
1 Artwe Saul yanhele tnemele, akangkemele areke itne Stephen atwerlenge.
1 E Saulo concordou inteiramente com a morte de Estêvão. Uma grande onda de perseguição começou naquele dia e varreu a igreja de Jerusalém. Todos eles, com exceção dos apóstolos, foram dispersos pelas regiões da Judeia e de Samaria.
2 Tyerrtye areyele-arle Stephen irrerlknge atweke iperrele, artwe arrpenheme Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre areyele atyalangke ikwerenhe inerlte-alheke akngerlte-iwemele inteyeke arrernetyeke imerte ikwere arnterre anthurre arrangkemele.
2 (Alguns homens devotos vieram e, com grande tristeza, sepultaram Estêvão.)
3 Kele Saul akenhe ahentye-anetyakenhe-arle aneke Jesus apententye akngerre areyele renhe apentetyeke, ikwerenge anteme re itnenhe alwerneke. Re untherle-apemele Jesus-kenhe areye atwerle-apeke itnenhe uyerrelhe-iletyeke-atwetye akwele. Re apmere Jesus-kenhe areye-kenheke irrpenhemele artwe-arlke arelhe-arlke tyarre-akngemele imerte itnenhe jail-ke akwernemele.
3 Saulo, porém, procurava destruir a igreja. Ia de casa em casa, arrastava para fora homens e mulheres e os lançava na prisão.
4 Nhenhe ikwerele ureke, atyewe Jesus-kenhe areye irrarnpe-irreke, itne untherlte-apemele ayeye Jesus-akerte ilerlte-apeke apmere arrpe-anenhele.
4 Os que haviam sido dispersos, porém, anunciavam as boas-novas a respeito de Jesus por onde quer que fossem.
5 Atyewe Jesus-kenhe anyente Philip arritnye, apmere Samaria-werne alhemele ayeye Jesus-akerte ileke tyerrtye yanhe-arenye areyeke, Ngkartele-arle renhe yerneke tyerrtye areye itetheke mpwaretyeke.
5 Filipe foi para a cidade de Samaria e ali falou ao povo sobre o Cristo.
6 Philip-ele ngangkerele arne akngerre anthurre areye mpwareke. Tyerrtye areyele renhe areke alakenhe mpwarerlenge itne ikwere akwete akangkwe-irreke re ayeye renhe ilerlenge.
6 Quando as multidões ouviram sua mensagem e viram os sinais que ele realizava, deram total atenção às suas palavras.
7 Re ngangkere Ngkarte-kenhele arrentye areye tyerrtye areye-ngentyele ayweperlenge, arrentye areye arnterre anthurre arlkemele arrateke itnekenge. Inwerre, alyepe-alyepe-arlke mwerre-irreke Ngkartele-arle Philip ngangkere anthekenge itnenhe mwerre-iletyeke.
7 Muitos espíritos impuros eram expulsos e, aos gritos, deixavam suas vítimas, e muitos paralíticos e aleijados eram curados.
8 Kele apmere yanhe ikwerenge tyerrtye areye arnterre akangkeke.
8 Por isso, houve grande alegria naquela cidade.
9 Apmere ikwerele anetyarte artwe ngangkere arrengkwelthe akngerre anthurre anyente Simon arritnye, arne akngerre atningke re ilernpenyele mpwaretyarte arlenge-arlentye anthurreke. Samaria-arenye areyele aremele itne apateke imerte angkemele, “Aye! Rarle arratye-arle arne nhenhe areye mpwareme!” Re tnakelhemele re-arrpe alakenhe angketyarte, “Ayenge-arle arratye rarle artwe atyeperre anthurre!”
9 Um homem chamado Simão praticava feitiçaria ali havia anos. Ele deixava o povo de Samaria admirado, e afirmava ser alguém importante.
10 Nhenhe areyele renhe aremele itne ikwere akangkwe-irretyarte, tyerrtye akngerre areye arne arunthe-akerte tyerrtye arrpenhe areye-arlke arne urrpetye ware-akerte. Itne renhe tnakemele alakenhe angkeke, “Artwe nhenhe alkerenge-arle arratye apetyeke, re kwenhe arne areye ngangkere akngerrele mpwareme Ngkartele-arteke.”
10 Todos, dos mais simples aos mais importantes, se referiam a ele como “o Grande Poder de Deus”.
11 Itne ikwere akwete akangkemele renhe awetyarte, rarle akwete anthurre ngangkere akngerrele mpwaretyamenge, itne itnenhe aremele alakenhe itirreke, “Aye! Rarle ilernpenye anthurre-arle.” Itne ikwere akwete anthurre akangkwe-irremele anetyarte renhe awemele-arlke.
11 Ouviam-no com atenção, pois, durante muito tempo, ele os tinha deixado admirados com sua magia.
12 Kenhe Philip akenhe apetyemele ayeye mwerre-arle Jesus-akerte ilerle-apetyarte. Re itneke ileke Ngkarte-arle akngerrepate anemenge tyerrtye areye arntarnte-aremele ikwere-arle akangkwe-irreme areye. Tyerrtye areyele renhe awemele itne ikwere akangkwe-irreke, re anteme artwe-arlke arelhe-arlke kwatyeke akwernemele baptise-eme-ileke itne-arle Jesus-eke akangkwe-irrekenge.
12 No entanto, quando Filipe lhes levou a mensagem sobre as boas-novas do reino de Deus e sobre o nome de Jesus Cristo, eles creram e, como resultado, muitos homens e mulheres foram batizados.
13 Artwe nhenge Simon-ele-arlke Jesus arratye itelareke Philip-ele imerte renhe kwatyeke akwernemele-arle baptise-eme-ilemele. Re Philip-enge anteme apurte-irremele unthetyarte, re aremele Philip-ele arne arrpe-anenhe ngangkere akngerre Ngkarte-kenhele mpwarerlenge re itirreke, “Aye! Nhenhe-arle mwerre anthurre-arle.”
13 O próprio Simão creu e foi batizado. Começou a seguir Filipe por toda parte, admirando-se dos sinais e milagres que ele realizava.
14 Kele yerneke-arle Jesus-kenhe areyele Jerusalem-engentyele awemele Samaria-arenye areye-arle ayeye Ngkarte-kenhe Jesus-akerte aweke-arle ikwere akangkwe-irreme. Itne anteme Peter uthene John uthene yerneke.
14 Quando os apóstolos em Jerusalém souberam que o povo de Samaria havia aceitado a mensagem de Deus, enviaram para lá Pedro e João.
15 Ratherre apmere ikwere arrernelhemele Ngkarteke angkeke akangkwe-irrentye akngerre areyeke Utnenge Akngerre irrpetyenhenge.
15 Assim que os dois chegaram, oraram para que aqueles convertidos recebessem o Espírito Santo,
16 Ratherre alakenhe apayuthneke Utnenge Akngerre-arle itneke irrpetyakenhe akwetenge. Philip-ele itnenhe kwatyeke akwerneke baptise-eme-ilemele itne-arle Jesus Akngerrepateke akangkwe-irrekenge. Kenhe arrpenhele akenhe itneke iltye arrernetyakenhe-arle Utnenge Akngerre itneke irrpetyenhenge.
16 pois, apesar de terem sido batizados em nome do Senhor Jesus, o Espírito Santo ainda não havia descido sobre nenhum deles.
17 Kele Peter uthene John uthenele iltye arrernemele akaperte tyerrtye areyeke-arleke imerte Ngkarteke angkemele, kele Utnenge Akngerre anteme itneke irrpeke.
17 Então Pedro e João impuseram as mãos sobre eles, e receberam o Espírito Santo.
18 — ausente —
18 Simão viu que as pessoas recebiam o Espírito quando os apóstolos impunham as mãos sobre elas. Então ofereceu-lhes dinheiro,
19 — ausente —
19 dizendo: “Deem-me este poder também, para que, quando eu impuser as mãos sobre as pessoas, elas recebam o Espírito Santo!”.
20 Peter-ele apwerte ngkweltye renhe ayene-ilemele alakenhe angkeke, “Arrangkwe, apwerte ngkweltye yanhe akngaye unte ngkweltye uthene urreke ure-werne alhetyenhenge, unte-arle itirreme unte akwele Utnenge Ngkarte-kenhe ngkweltyele inetyeke. Ngkarte anyentele-arle Utnenge Akngerre antheme tyerrtye areyeke alere ikwerenheke-arle akangkwe-irreme areye.
20 Pedro, porém, respondeu: “Que seu dinheiro seja destruído com você, por imaginar que o dom de Deus pode ser comprado!
21 Unte-arle anwernenge anetyakenhe-arle, Ngkartele-arle ngenhe urrkapentye alakenheke akaltyele-anthetyakenhe-arle, rarle ngenhe aketheke-arle areme unte-arle arratye itirretyakenhe.
21 Você não tem parte nem direito neste ministério, pois seu coração não é justo diante de Deus.
22 Unte apale-arle itirreke arne nhenhe ngkweltyele inetyekeke-athene! Apure irremele anaye impemele akngarte-iwelhemele Ngkarteke angketyeke ngkwengenge re ipeltye-irretyeke ngenhe atwirtnetyakenhe anetyenhenge.
22 Arrependa-se de sua maldade e ore ao Senhor. Talvez ele perdoe esses seus maus pensamentos,
23 Kele tharle itelareme-arle unte-arle ilerneke ingkerte-irreme alakenhe mpwaremele, ilerneke ingkerte irreke-arle unte akwetethe akurnentye anetyenhe uyarne impelhemele. Akurnele-arle ngenhe ayerneke-arteke.” Alakenhe-arle Peter ikwere angkeke.
23 pois vejo que você está cheio de amarga inveja e é prisioneiro do pecado”.
24 Simon-ele nhenhe awemele re atere-irremele renhe-atherrenhe ileke, “Ayekeye, mpwele Ngkarteke atyenge angkerle-anerraye re ayenge apmere akurne ikwere wetyale anetyenhenge.” Kele ratherre arratye ikwere Ngkarteke angkeke.
24 Simão exclamou: “Orem ao Senhor por mim, para que essas coisas terríveis não me aconteçam!”.
25 Peter uthene John uthenele akwete ayeye Ngkarte-akerte ilerle-anerreke tyerrtye apmere yanhe-arenye areyeke, itneke-arle ratherre angkeke iperre ratherre alperreke apmere Jerusalem-werne. Apmere Samaria angkwerre alperremele re apmere arrpe-anenheke ayeye mwerre renhe ilerle-aperreke.
25 Depois de terem testemunhado e proclamado a palavra do Senhor em Samaria, Pedro e João voltaram a Jerusalém. Ao longo do caminho, pararam em muitas vilas samaritanas para anunciar as boas-novas.
26 — ausente —
26 Um anjo do Senhor disse a Filipe: “Vá para o sul, para a estrada no deserto que liga Jerusalém a Gaza”.
27 — ausente —
27 Filipe partiu e encontrou no caminho um alto oficial etíope, o eunuco responsável pelos tesouros de Candace, rainha da Etiópia. Ele tinha ido a Jerusalém para participar da adoração
28 — ausente —
28 e estava no caminho de volta. Sentado em sua carruagem, lia em voz alta o livro do profeta Isaías.
29 Utnenge Akngerre Philip-eke angkeke, “Alhaye wagon itwele-werne imerte angathele akwete apenterle-apemele.”
29 Então o Espírito disse a Filipe: “Aproxime-se e acompanhe a carruagem”.
30 Kele Philip angathele alhemele wagon itwele re aweke artwele ayeye ilerle-aperlenge Isaiah-engentyele, re anteme renhe apayuthneke, “Unte-ame arratye itelareme unte-arle read-eme-ilerle-apeme yanhe?”
30 Filipe correu até a carruagem e, ouvindo que o homem lia o profeta Isaías, perguntou-lhe: “O senhor compreende o que lê?”.
31 Artwe re akenhe ikwere angkirtnerlenge, “Arrangkwe, the itelaretyakenhe-arle. Tyerrtye akaperte altywerele apeke ayenge akaltyele-antherlenge kele the itelaremere. Unte apetyeme-arteye atyengenge wagon akertne-werne ayenge akaltyele-anthetyeke?” Kele Philip re wagon-eke antyeke imerte ikwere itwele anerle-apemele.
31 O homem respondeu: “Como posso entender sem que alguém me explique?”. E convidou Filipe a subir na carruagem e sentar-se ao seu lado.
32 Ayeye nhenge Ethiopia-arenyele read-eme-ilerle-apetyame Bible-ngentyele Isaiah-elarle intelhe-ileke alakenhe,
32 Era esta a passagem das Escrituras que ele estava lendo: “Ele foi levado como ovelha para o matadouro; como cordeiro mudo diante dos tosquiadores, não abriu a boca.
33 Itne ikwere anyurre-irretyame, renhe court-werne-arlke akngerlte-iweke urrtyirremele ilemele rarle artwe akurne aneke akwele. Ikwere akngerle angkerretye-arlke-akenhe aneke.
33 Foi humilhado e a justiça lhe foi negada. Quem pode falar de seus descendentes? Pois sua vida foi tirada da terra”.
34 Kele artwe Ethiopia-arenyele Philip apayuthneke, “Atyenge ilaye, angwenhe-akerte-ame Isaiah-arle angkeme? Re-ame ikwere-arrpe-akerte angkeme? Arrpenhe-akerte apeke-arle re angkeke?”
34 O eunuco perguntou a Filipe: “Diga-me, o profeta estava falando de si mesmo ou de outro?”.
35 Philip akenhe angkirtnerlenge, “Arrangkwe, rarle artwe Jesus arritnye-akerte-arle angketyame.” Re anteme ayeye mwerre Jesus-akerte iletyame. Artwe apmere Ethiopia-arenye anteme akangkwe-irremele aneke Jesus-akerteke.
35 Então Filipe, começando com essa mesma passagem das Escrituras, anunciou-lhe as boas-novas a respeito de Jesus.
36 — ausente —
36 Prosseguindo, chegaram a um lugar onde havia água. Então o eunuco disse: “Veja, aqui tem água! O que me impede de ser batizado?”.
37 — ausente —
37 Filipe disse: “Nada o impede, se você crê de todo o coração”. O eunuco respondeu: “Creio que Jesus Cristo é o Filho de Deus”.
38 Artwe re anteme ileke urrkapentye akngerre ikwerenhele wagon ngkernetyeke. Ngkernelhemele ratherre wagon-nge atnarnpeke imerte kwatye-werne alherremele. Philip-ele anteme renhe kwatyeke akwernemele baptise-eme-ileke.
38 Então mandou parar a carruagem, os dois desceram até a água e Filipe o batizou.
39 Ratherre kwatyenge arratemele Utnenge Akngerrele Philip apmere arrpenhe-werne akngeke, artwe Ethiopia-arenye re renhe awethe aretyakenhe anteme aneke. Kele re akangkentye anthurre-arle apmere-werne alpeke.
39 Quando saíram da água, o Espírito do Senhor tomou Filipe e o levou. O eunuco não tornou a vê-lo, mas seguiu viagem cheio de alegria.
40 Philip-ele itelareke renhe-arle Utnenge Akngerrele apmere arrpenhe-werne akngeke, re anteme angkeke, “Aye, ayenge-arle apmere arrpenhele anteme-arle, apmere Azotus arritnyele anteme!” Re ayerrere-atheke anteme alheke ayeye mwerre Jesus-akerte ilerle-apemele apmere arrpe-anenhele re apmere Caesarea arritnyeke anteme arrernelheke.
40 Então Filipe apareceu mais ao norte, na cidade de Azoto. Anunciou as boas-novas ali e em todas as cidades ao longo do caminho, até chegar a Cesareia.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 8, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.