Atos 5

Angkentye Mwerre (AER) vs NVI

Sair da comparação
NVI Nova Versão Internacional
1 Akangkwe-irrentye akngerre arrpenhe atherre, anewarte atherre Ananias uthene Sapphira uthene anetyarte apmere yanhele ratherre apmere merne-arle lyapelhe-iletyarte ikwere-atherrenhe antheke ngkweltyeke.
1 Um homem chamado Ananias, juntamente com Safira, sua mulher, também vendeu uma propriedade.
2 Kele ngkweltye-arle ineke-iperre ratherre akngakelhe-ilemele arrpenheme atnyeneke. Mane arrpenhe imerte Ananias-ele akngemele anthetyeke artwe Jesus-ele-arle yerneke areye-werne alakenhe angkemele, “Ilerne garden-arle ngkweltyeke antheke iperrele ilerne ngenhe ngkweltye ingkirreke anthurre antheme.” Kele anewe ikwerenhe ante-arle akaltye aneke ratherre-arle ngkweltye akngakeke ikwere-atherre-arrpe. Re yerneke-arle areyeke iletyakenhe nthakenhe-arle ratherre irreke.
2 Ele reteve parte do dinheiro para si, sabendo disso também sua mulher; e o restante levou e colocou aos pés dos apóstolos.
3 Nhenge Ananias-ele ngkweltye akngeke Peter anthemele ingkerrenyeke-arteke akwele, kele Utnenge Akngerrele Peter-eke ileke, nthakenhe-arle Ananias-ele mpwareke. Kele Peter ikwere angkeke, “Unte kwenhe Arrentye-arle awekenge akurne-irreke. Unte Utnenge Akngerreke urrtyirreke anwerneke-arlke. Unte garden ngkwinhe ngkweltyeke anthemele renhe inemele akngakeke ngkweltye arrpenheme ngkwenge-arrpe atnyenemele imerte akweke ware-arle akngetyemele, ingkirreke-arteke akwele.
3 Então perguntou Pedro: "Ananias, como você permitiu que Satanás enchesse o seu coração, a ponto de você mentir ao Espírito Santo e guardar para si uma parte do dinheiro que recebeu pela propriedade?
4 Urreke unte garden ngkweltyeke anthetyenhenge ngkwinhe-urrke aneke. Kele imerte ngkweltyeke anthemele, ngkweltye re ingkerre ngkwinhe aneke. Kele iwenheke-ame unte urrtyirreke anwerneke nhenge ngkweltye ingkirreke anthurre-arle antheke-arteke? Awaye! Unte kwenhe anwernenhe impetyakenhe unte kwenhe Ngkarte impeke.”
4 Ela não lhe pertencia? E, depois de vendida, o dinheiro não estava em seu poder? O que o levou a pensar em fazer tal coisa? Você não mentiu aos homens, mas sim a Deus".
5 — ausente —
5 Ouvindo isso, Ananias caiu e morreu. Grande temor apoderou-se de todos os que ouviram o que tinha acontecido.
6 — ausente —
6 Então os moços vieram, envolveram seu corpo, levaram-no para fora e o sepultaram.
7 Ikwerenge lyete-ante-arle Ananias ilwekenge, anewe ikwerenhe Sapphira anteme apmere kwene-werne irrpintyeke Peter-arle aneke-werne, re akenhe itelaretyakenhe-arle nthakenhe-arle anewe ikwerenhe irrekeke.
7 Cerca de três horas mais tarde, entrou sua mulher, sem saber o que havia acontecido.
8 Peter-ele ngkweltye Ananias-elarle akngetyeke ikwere imerneke imerte renhe apayuthnemele, “Atyenge ilaye! Nhenhe-ame ngkweltye ingkerreke re anewe ngkwinhe mpwele-arle ineke apmere sell-eme-ilemele?”
8 Pedro lhe perguntou: "Diga-me, foi esse o preço que vocês conseguiram pela propriedade? " Respondeu ela: "Sim, foi esse mesmo".
9 Peter anteme angkeke, “Unte kwenhe arne akurne anthurre mpwareke. Iwenhenge-ame mpwele Utnenge Akngerre arrkernetyeke irrerle-anerreke? Awaye! Artwe yanhe areye anewe ngkwinhe-arle iperteke artetyeke akngerlte-iwerne kwenhe nhenhe anteme tnerrirreme ngenhe anteme iperteke artetyeke.”
9 Pedro lhe disse: "Por que vocês entraram em acordo para tentar o Espírito do Senhor? Veja! Estão à porta os pés dos que sepultaram seu marido, e eles a levarão também".
10 Nhenge Sapphira-le nhenhe awemele re atnyemele ilweke Peter arrekweleke anteye. Artwe areyele renhe aremele itne renhe ikerlte alhemele akngerlte-iweke renhe iperteke artetyeke anewikwe itweke.
10 Naquele mesmo instante, ela caiu aos pés dele e morreu. Então os moços entraram e, encontrando-a morta, levaram-na e a sepultaram ao lado de seu marido.
11 Kele ingkirreke Jesus-kenhe areye atere anthurre irreke apmere Jerusalem-enge nthakenhe-arle Ngkartele mpwarekenge Ananias uthene Sapphira utheneke.
11 E grande temor apoderou-se de toda a igreja e de todos os que ouviram falar desses acontecimentos.
12 Peter uthene Ngkartele-arle yerneke areye uthenele arne akngerre anthurre ngangkerele mpwareke tyerrtye areyele aretyenhenge nthakenhe-arle Ngkarte akngerre anthurre aneme. Kele apententye akngerre ingkirreke apurte-irreke tyatye akngerre Jew-kenhe Ilthe Solomon-kenhe arritnyeke.
12 Os apóstolos realizavam muitos sinais e maravilhas entre o povo. Todos os que creram costumavam reunir-se no Pórtico de Salomão.
13 Kele tyerrtye areye, Jesus-kenhe anetyakenhe-arle, itnenhe aremele angkeke itne-arle akwele mwerre-arle, kenhe itne akenhe itnekenge apurte-irretyeke atere-arle-irreke.
13 Dos demais, ninguém ousava juntar-se a eles, embora o povo os tivesse em alto conceito.
14 Kenhe arrpenhe areyele Ngkarte itelaremele itnekenge apurte-irreke, kele atyewe Jesus-kenhe areye atningke anthurre anteme irreke.
14 Em número cada vez maior, homens e mulheres criam no Senhor e lhes eram acrescentados,
15 Kele tyerrtye areyele Peter uthene Jesus-ele-arle yerneke areye aremele arne akngerre mwerre ngangkerele-arlke mpwarerlenge itne tyerrtye rlkerte areye akngetyemele iwerre itereke atheneke itnenhe mwerre-iletyenhenge. Itne alakenhe itirreke, “Peter apeke anpere alhemele itnenhe anpeme apeke, ntulye ikwerenhele apeke artetyenhenge ingkirreke mwerre-irretyeke.”
15 de modo que o povo também levava os doentes às ruas e os colocava em camas e macas, para que pelo menos a sombra de Pedro se projetasse sobre alguns, enquanto ele passava.
16 Tyerrtye arrpenhe atningkele awemele, nhenge areye apmere Jerusalem itwele anetyarte areyele, itne tyerrtye rlkerte atningke akngetyewarremele atheneke, arrentye-akerte areye-arlke, kele Ngkartele itnenhe ingkirreke angkwerre-iweke.
16 Afluíam também multidões das cidades próximas a Jerusalém, trazendo seus doentes e os que eram atormentados por espíritos imundos; e todos eram curados.
17 — ausente —
17 Então o sumo sacerdote e todos os seus companheiros, membros do partido dos saduceus, ficaram cheios de inveja.
18 — ausente —
18 Por isso, mandaram prender os apóstolos, colocando-os numa prisão pública.
19 Kele ingwe ikwerele alkere-arenye Ngkarte-kenhe jail kwene-werne alhemele arriwe altywere-ilemele ayerneke-arle areye akethe-werne akngeke. Kenhe thultye areyele akenhe itelaretyakenhe-arle aneke alkere-arenyele-arle itnenhe jail-ngentyele tyerrelhe-ileke yernemele itnenhe. Alkere-arenye apententye akngerre itneke angkeke,
19 Mas durante a noite um anjo do Senhor abriu as portas do cárcere, levou-os para fora e
20 “Tyatye Jew areye-kenhe-werne alherlte-iwaye tyerrtye areyeke ayeye nhenhe akwete iletyeke, nhenge Jesus apentetyeke Ngkartenge anemele akwete-ante anthurreke.” Alakenhe-arle alkere-arenye re itneke angkeke.
20 disse: "Dirijam-se ao templo e relatem ao povo toda a mensagem desta Vida".
21 Ingweleme anthurre itne akeme-irremele alheke tyatye Jew areye-kenhe-werne kweneke irrpenhemele itne tnemele tyerrtye areyeke angkentye Ngkarte-kenhe ileke.
21 Ao amanhecer, eles entraram no pátio do templo, como haviam sido instruídos, e começaram a ensinar o povo. Quando chegaram o sumo sacerdote e os que os seus companheiros, convocaram o Sinédrio — toda a assembléia dos líderes religiosos de Israel — e mandaram buscar os apóstolos na prisão.
22 Kele artwe itne jail-werne alhemele itnenhe aretyakenhe aneke arrangkwe-arle itneke aneke itne imerte alpemele akngerrepate itnekenhe-werne.
22 Todavia, ao chegarem à prisão, os guardas não os encontraram ali. Então, voltaram e relataram:
23 Itne anteme angkeke, “Anwerne jail-werne alhemele anwerne arriwe renhe martelhentye-arle areke, thultye areyele akenhe arerlte-anetyame nhenge itne-arle kwenele anemenge akwele. Kele nhenge anwerne kwene-werne alhemele anwerne artwe itneke uye-arle areke.”
23 "Encontramos a prisão trancada com toda a segurança, com os guardas diante das portas; mas, quando as abrimos não havia ninguém".
24 Nhenge akngerrepate thultye areye-kenhele-arlke kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye areyele-arlke awemele iwenhe-arle itne angkerne itne uyarne-arle itelareme. Itne angkeke, “Nthakenhe apeke-ame itne irreke?”
24 Diante desse relato, o capitão da guarda do templo e os chefes dos sacerdotes ficaram perplexos, imaginando o que teria acontecido.
25 Kele artwe anyente anteme apetyemele itneke ileke, “Awerrirraye! Artwe nhenge areye arrantherre-arle jail-ke akwerneke-arle, akethele-arle tyatye-le ayeye Jesus-akerte tyerrtye areyeke ilerlte-aneme.”
25 Nesse momento chegou alguém e disse: "Os homens que os senhores puseram na prisão estão no pátio do templo, ensinando o povo".
26 Kele akngerrepate thultye areye-kenhele thultye ikwerenhe areye ileke yerneke-arle areyeke antangketyeke kwene-werne ware, itnenhe arntwirrketyakenhele. Rarle atere-irrekenge renhe apeke tyerrtye areyele areme-ketye, yerneke-arle areye arntwirrkerlenge, kele tyerrtye nhenge areyele itnenhe apwertele wemere ilwetyeke-ante.
26 Então, indo para lá com os guardas, o capitão trouxe os apóstolos, mas sem o uso de força, pois temiam que o povo os apedrejasse.
27 — ausente —
27 Tendo levado os apóstolos, apresentaram-nos ao Sinédrio para serem interrogados pelo sumo sacerdote,
28 — ausente —
28 que lhes disse: "Demos ordens expressas a vocês para que não ensinassem neste nome. Todavia, vocês encheram Jerusalém com sua doutrina e nos querem tornar culpados do sangue desse homem".
29 Kele Peter uthene yerneke-arle itne-arlke alakenhe angkeke, “Anwerne kwenhe angkentye Ngkarte-kenheke-ante akangkwe-irretyeke, arrekantherre kwenye!
29 Pedro e os outros apóstolos responderam: "É preciso obedecer antes a Deus do que aos homens!
30 Thultye areyele Jesus arne arntarlkweke-arleke arrerneke arrantherre-arle itnenhe uternekenge. Kenhe Ngkartele akenhe, arrenge-arrenge anwerne-kenhe areyele-arle tnakemele akangkwe-irretyarte, Jesus renhe ilweke-arle itethe-ilirtneke akertnelhe-ilemele alkere-werne akngirtneke.
30 O Deus dos nossos antepassados ressuscitou Jesus, a quem os senhores mataram, suspendendo-o num madeiro.
31 Kele Ngkartele akenhe Jesus-arle arne arrpenhe ingkirrekenge arrwekele arrerneke. Rarle renhe alkere-werne-arle akngirtneke imerte renhe tyerrtye areyeke akngerrepate anthurre mpwaremele itnenhe arntarnte-aretyenhenge. Re alakenhe mpwareke, Israel-arenye areye akurne-ketye utepe-irretyenhenge akngarte-iwelhemele nthakenhe-arle arrantherre itirreme Ngkarte anteme arrekantherrenge anyenteke-irretyenhenge.
31 Deus o exaltou, colocando-o à sua direita como Príncipe e Salvador, para dar a Israel arrependimento e perdão de pecados.
32 Anwerne arrekantherre ileme nthakenhe-arle irreke Jesus-akerte anwernele arerlenge, Utnenge Akngerrele-arlke-arle areke. Re tyerrtye areyeke imerneke arne nhenhe areye-arle arratye aneme. Ngkartele-arle Utnenge Ikwerenhe yerneke ikwere-arle akangkwe-irreme areyeke ante.”
32 Nós somos testemunhas destas coisas, bem como o Espírito Santo, que Deus concedeu aos que lhe obedecem".
33 Akngerrepate arrekwelenye areyele awemele itne ahele anthurre irreke itirremele itnenhe apwertele wetyeke ilwetyeke-ante.
33 Ouvindo isso, eles ficaram furiosos e queriam matá-los.
34 Kenhe Pharisee anyente Gamaliel arritnye akeme-irremele itneke angkeke, rarle angkentye Moses-kenhe akaltyele-anthenhe-anthenhe aneke, tyerrtye areye ikwere akangkwe-irretyarte. Re Peter uthene arrpenhe areye-arlke ileke ikwere akethele akarelhetyeke, itne anteme itnenhe akethe-werne akngeke.
34 Mas um fariseu chamado Gamaliel, mestre da lei, respeitado por todo o povo, levantou-se no Sinédrio e pediu que os homens fossem retirados por um momento.
35 Itne-arle alheke-arle iperrele Gamaliel angkeke, “Artwe Israel-arenye areye nhenhe awerrirraye! Atheke-irremele angketyalaye nhenhe areye ilwetyeke the arrenhantherrenhe ilemele iwenhenge mwantye arelhetyeke.
35 Então lhes disse: "Israelitas, considerem cuidadosamente o que pretendem fazer a esses homens.
36 Itelaraye, artwe nhenge Theudas arritnye! Nhenge-arle re atyeperre anthurre akwele itirreke re-arrpe tnakelherle-apemele, re government-kenhe areye atwetyarte. Itelarerrirraye, nhenge tyerrtye 400-pele anthurre ikwerenge apurte-irreke, itne-arle renhe apentewarretyarte. Kele yanhe-ngentyele thultye arrpenhemele renhe atwerrirreke, kele atyewe ikwerenhe areye akenhe irrarnpe-arle irrerrerlenge awethe-arlke apurte-irretyakenhe.
36 Há algum tempo, apareceu Teudas, reivindicando ser alguém, e cerca de quatrocentos homens se juntaram a ele. Ele foi morto, todos os seus seguidores se dispersaram e acabaram em nada.
37 Kele alakenhe ante, artwe anyente Judas arritnye aneke Galilee-arenye, arrantherre itelareme ilengare kweye tyerrtye areyele-arle arritnye itnekenhe pweke government-kenheke intelhe-ileke itnekenge tax ngkweltye inetyenhenge. Re akenhe artwe areye-arle apurtelhe-ileke artwe government-kenhe areye atwetyeke. Kele alakenhe ante-arle thultye areyele renhe atwerlenge, atyewe ikwerenhe areye akenhe akalke-akalke-irremele irrarnpe-irrerlenge-arle.
37 Depois dele, nos dias do recenseamento, apareceu Judas, o galileu, que liderou um grupo em rebelião. Ele também foi morto, e todos os seus seguidores foram dispersos.
38 Artwe yanhe atherrenge anteme anwerne akaltye-irretyeke itelaremele. Anwerne kwenhe apententye akngerre Jesus-kenhe areye ipmentyele impetyeke itnenhe atwetyale aywepetyeke. Itne apeke mpwareme nthakenhe-arle itne itirreme ware kele atyewe itnekenhe areye itnenhe impemele alherlte-iweme-arle.
38 Portanto, neste caso eu os aconselho: deixem esses homens em paz e soltem-nos. Se o propósito ou atividade deles for de origem humana, fracassará;
39 Kenhe itne apeke-arle nhenhe mpwareme Ngkartele-arle itneke imernekenge akaltyele-anthemele, kele anwerne itnenhe ware-arle iltemere, itneke ahele irremele kele anwerne Ngkarteke-arlke-arle ahele-irremere.”
39 se proceder de Deus, vocês não serão capazes de impedi-los, pois se acharão lutando contra Deus".
40 Kele itne antangkelheke Peter uthene yerneke-arle areyeke-arlke imerte thultye areye ilemele itnenhe whip-ele-ante atwetyeke. Kele itnenhe-arle atweke iperrele akngerrepate itne alakenhe itneke angkeke, “Arrantherre Jesus-akerte awethe angketyale anetyeke.” Itne imerte itnenhe yernemele anteme alpetyeke.
40 Eles foram convencidos pelo discurso de Gamaliel. Chamaram os apóstolos e mandaram açoitá-los. Depois, ordenaram-lhes que não falassem em nome de Jesus e os deixaram sair em liberdade.
41 Itne akangkemele alherlte-iweke, irrare-arlke awelhetyakenhe itnenhe-arle atweke iperre, itne-arle alakenhe-arle itirrekenge, “Ngkartele itelareme thultye areyele-arle anwernenhe atweke iperre-arlke anwerne-arle Jesus-enge untyeme irretyeke-kwenye-arle renhe awemele apentetyeke akwete anwerne tyerrtye areyeke ayeye nhenhe akaltyele-anthemele iletyenhenge.”
41 Os apóstolos saíram do Sinédrio, alegres por terem sido considerados dignos de serem humilhados por causa do Nome.
42 Arlte arrpe-anenhe itne yarte tyatye-ke kwene-werne irrpenhemele tyerrtye areye ayeye mwerre Jesus-akerte akaltyele-anthetyarte, ikwerenge-ntyele imerte itne apententye akngerre arrpenhe areye-kenhe apmere-werne alheme itneke Jesus-akerte akaltyele-anthetyeke, nhenge Ngkartele-arle alhileke yernemele.
42 Todos os dias, no templo e de casa em casa, não deixavam de ensinar e proclamar que Jesus é o Cristo.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 5, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.