Atos 28
Angkentye Mwerre (AER) vs ACF
1 Kele anwerne-arle ahelheke mwerre arrernelheke iperre, tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele anwernenhe alakenhe iletyeke apetyeke, “Apmere nhenhe kwenhe Malta.”
1 E, havendo escapado, então souberam que a ilha se chamava Malta.
2 Tyerrtye apmere yanhe-arenye areye akenhe anwerneke mwerre anthurre-arle aneke. Itne ure itemele anwerneke antangkeke urele arretyemele anetyeke, kwatye akngerrele-arle atwekenge irrernte anthurre-arlke anerlenge.
2 E os bárbaros usaram conosco de não pouca humanidade; porque, acendendo uma grande fogueira, nos recolheram a todos por causa da chuva que caía, e por causa do frio.
3 Ure rarle akweke anteme irrekenge, Paul alheke ure awethe inetyeke re anteme akngetye-alpemele ureke-arleke arrernetyame, ikwerenge anteme apmwe akurne iparrpe arrateke arne antyerrke-ngentyele ure-ketyenge imerte renhe iltye uthnemele imerte ayernelhemele.
3 E, havendo Paulo ajuntado uma quantidade de vides, e pondo-as no fogo, uma víbora, fugindo do calor, lhe acometeu a mão.
4 Tyerrtye apmere yanhe-arenye areyele areke apmwe renhe iltye Paul-kenhe-nge irlpare-anerlenge, itne alakenhe angkerreke, “Artwe nhenhe kwenhe imerrentye-arle. Renhe-arle kwatyele-arlke atwetyakenhe-arle, ngkarte anwerne-kenhe ahentye aneme re ilwetyeke. Rarle ngkarte anwerne-kenhe “Tyerrtye arrilentye akngerre” arritnye-arle anekenge.”
4 E os bárbaros, vendo-lhe a víbora pendurada na mão, diziam uns aos outros: Certamente este homem é homicida, visto como, escapando do mar, a justiça não o deixa viver.
5 Paul-ele akenhe iltye ikwerenhe lernelheke apmwe re akenhe ureke-arleke-arle atnyerlenge, re akurne-irretyakenhe aneke, re mwerre anthurre tneke.
5 Mas, sacudindo ele a víbora no fogo, não sofreu nenhum mal.
6 Tyerrtye areyele anteme renhe mwantyele arerrirretyame akarelhemele. Itne-arle itirreke iltye ikwerenhe-arle apeke wangketyenheke tnyante ilweke-arle apeke atnyemele, kele arrulenge arrpenhele mwerre akwete renhe aremele akurne irretyakenheke ikwere. Kele itne ahentye akngarte-iwelheme ikwere-akerte alakenhe angketyeke-irretyeke, “Ayekeye, re apeke-arle ngkarte-apartetye.”
6 E eles esperavam que viesse a inchar ou a cair morto de repente; mas tendo esperado já muito, e vendo que nenhum incômodo lhe sobrevinha, mudando de parecer, diziam que era um deus.
7 Tyerrtye areyele-arle ure iteke-arle itwele, garden areye aneke artwe Publius arritnye-kenhe, apmereke-artweye nhenge. Re anwerneke antangkeke apmere ikwerenhenge apetyemele anetyeke. Anwerne anteme ikwerenge alheke. Re merne antheme arlkwetyeke anwernenhe arntarnte-areke arlte urrpetyeke-atwetye.
7 E ali, próximo daquele lugar, havia umas herdades que pertenciam ao principal da ilha, por nome Públio, o qual nos recebeu e hospedou benignamente por três dias.
8 Nhenhe ikwerele-ureke Publius-eke anyikwe rlkerte aneke urinpe anthurre atnelthe-arle-irreke, antyamele-ante intemele. Paul-elarle renhe rlkerte aweke iperre re renhe arerle-apeke Ngkarte ikwere apayuthneke. Paul-ele anteme iltye ikwere-arleke arrernemele imerte renhe angkwerre-iweke.
8 E aconteceu estar de cama enfermo de febre e disenteria o pai de Públio, que Paulo foi ver, e, havendo orado, pôs as mãos sobre ele, e o curou.
9 Yanhe-ngentyele rlkerte atningkele aweke nhenhe-akerte itne Paul ikwere-werne apetyeke. Paul-ele anteme Ngkarte itneke apayuthnemele itnenhe anteme re ingkirreke angkwerre-iweke.
9 Feito, pois, isto, vieram também ter com ele os demais que na ilha tinham enfermidades, e sararam.
10 Tyerrtye apmere yanhe-arenye areye arne mwerre akngerre areye anwerneke anthemele. Atnyentye urrpetye-arle anwerne aneke iperrele anwerne boat arrpenheke antyetyeke-urletye itne anwernenhe merne-arlke kere-arlke arunthe antheke arne arrpenhe atningke awethe-arlke.
10 Os quais nos distinguiram também com muitas honras; e, havendo de navegar, nos proveram das coisas necessárias.
11 Atnyentye urrpetyeke-arle anwerne Malta-le aneke iperre, anwerne boat arrpenheke awethe antyemele alheke Rome-werne. Boat nhenhe akenhe Alexandria-nge-ntyele-arle anwernenge arrekwele akwete-arle Malta-ke arrernelheke ahelhe akweke anyentele-arle anetyarte alhwerrpe-arle uyerretyenheke akarelhemele. Boat urlele akenhe aneke arnenge-arle mpwareke atherre tyerrtye areyele-arle tnaketyarte. Arne ratherre akenhe akwele aneke “Kenhenge atherre” arritnye.
11 E três meses depois partimos num navio de Alexandria que invernara na ilha, o qual tinha por insígnia Castor e Pólux.
12 Boat ikwere-arle antyeke iperrele anwerne ayerrere atheke alheke akwete apmere Syracuse-ke anteme anwerne irreke, anwerne anteme ikwerele aneke arlte urrpetyeke.
12 E, chegando a Siracusa, ficamos ali três dias.
13 Anwerne boat-eke awethe antyemele impemele alheke ayerrere atheke. Anwerne akwete alheke apmere Rhegium anteme arrernelheke-atwetye, apmere Italy ikwerele. Arlte arrpenhele, anwerne awethe alheke anteye rlkele anwernenhe ingkernenge werneke iparrpe-iparrpe anteme anwerne alheke. Arlte ikwere iperrele, anwerne akwete alheke apmere Puteoli-ke irretyeke, anwerne boat-enge atnarnpeke.
13 De onde, indo costeando, viemos a Régio; e soprando, um dia depois, um vento do sul, chegamos no segundo dia a Potéoli.
14 Apmere ikwerele anwerne alhemele aretye-alheke arrpenhe Jesus-kenhe areye anwernenhe itne apayuthneke itnekenge week anyenteke anetyeke. Itnekenge-arle aneke iperrele, kele anwerne ingke anteme arnpenheke apmere akngerre Rome ikwere-werne.
14 Onde, achando alguns irmãos, nos rogaram que por sete dias ficássemos com eles; e depois nos dirigimos a Roma.
15 Arrpenheme Jesus-kenhe areyele, Rome-le anetyarte areye-arle, aweke anwerne-arle Rome-werne apetyamenge. Itne anteme anwerneke anyente-irretyeke Rome-ngentyele. Arrpenhemele anwernenhe aretye-alheke apmere Appius-ke merne akngerre arne arunthe-arlke anentye akngerre ikwere, itne arne nhenge areye apwerte ngkweltyeke antherretyarte. Arrpenhe areyele anwerneke anyente-irremele apmere ileme, “Apmere Ankwe Urrpetyeke.” Nhenge Paul-elarle areke apententye akngerre Jesus-kenhe nhenhe areye re arnterre akangkeke imerte Ngkarteke utyernemele tnakeke.
15 E de lá, ouvindo os irmãos novas de nós, nos saíram ao encontro à Praça de Ápio e às Três Vendas, e Paulo, vendo-os, deu graças a Deus e tomou ânimo.
16 Kele anwerne Rome-ke anteme irreke, thultye akngerrepate re Paul jail-ke akwernetyakenhe aneke. Re-tetye renhe apmere arrpenheke arrerneke, arrpenhe areye-ketye, thultye anyente aneke ikwerenge renhe mwantye arelhetyeke re anyelknge-anyelknge unteketyenge.
16 E, logo que chegamos a Roma, o centurião entregou os presos ao capitào da guarda; mas a Paulo se lhe permitiu morar por sua conta à parte, com o soldado que o guardava.
17 Paul-arle ikwerele arlte urrpetyeke anekenge, re artwe anyente yerneke Jew akngerrepate areyeke antangketyeke ikwere angketyeke. Kele itne apetyeke, Paul anteme itneke angkeke, “Kake Jew areye ayenge awerrirraye. Kele ayenge-arle nhenhe jail-arenye aneme, ayenge tyerrtye anwerne-kenhe areyeke akurne irretyakenhe ayenge apale-arlke angketyakenhe altyerre arrekwelenye anwerne-kenheke. Akngerrepate anwerne-kenhe areye Jerusalem-elarle anemele ayenge arntwirrkemele antheke Rome-arenye akngerrepate areyeke. Akngerrepate anwerne-kenhe areye ayenge atwetyeke ahentye-aneke.
17 E aconteceu que, três dias depois, Paulo convocou os principais dos judeus, e, juntos eles, lhes disse: Homens irmãos, não havendo eu feito nada contra o povo, ou contra os ritos paternos, vim contudo preso desde Jerusalém, entregue nas mãos dos romanos;
18 Rome-arenye akngerrepate itne anteme ayenge court-eke ngkernewarreke imerte ayenge apayuthnemele nthakenhe-arle ayenge irrekeke. Itne alakenhe angkeke, ‘Anwerne-ame iwenheke-arle artwe nhenhe atwetyenhe? Rarle akurne mpwaretyakenhe-arle.’ Itne anteme ayenge ipmentye aywepetyeke ahentye aneke.
18 Os quais, havendo-me examinado, queriam soltar-me, por não haver em mim crime algum de morte.
19 Kenhe Jew areye apmere yanhe-arenye akenhe itneke ahentye-anetyakenhe ayenge ipmentye aywepetyeke. Alakenhenge anteme the thultye akngerrepate apayuthneke ayenge Rome-werne yernetyeke akngerrepate akngerre Caesar-ele ayenge angkerlenge awetyenhenge nthakenhe-arle anteme re atyenge itirretyenhe. Kenhe ayenge akenhe apetyetyakenhe tyerrtye anwerneke-artweye apale angketyeke-arle.
19 Mas, opondo-se os judeus, foi-me forçoso apelar para César, não tendo, contudo, de que acusar a minha nação.
20 Alakenhenge anteme ayenge ngenhe aretyeke ahentye-aneke the ngkwenge iletyenhenge nthakenhe-arle Jew akngerrepate anwerne-kenhe areyele-arle ayenge ilpernekenge. The anteme ngenhe apayuthneke nhenhe-werne apetyetyeke. Ayenge-arle arne chain-ele ayerneke-arle-irreke tharle artwe nhenge arratye itelaremenge, Ngkartele-arle arrule alhileke anwerneke-werne yernetyeke anwernenhe arntarnte-aretyeke. Tharle itelareme artwe nhenhe-arle apetyeke-arle-nge.”
20 Por esta causa vos chamei, para vos ver e falar; porque pela esperança de Israel estou com esta cadeia.
21 Jew akngerrepate areye apmere ikwerenge, itne anteme alakenhe angkeke, “Anwerne-arle pipe ngkwenge-akerte inetyakenhe-arle Jew Judea-arenye areye-ngentyele. Kele anteye, Jew areye Judea-arle apetyeke areye apale angketyakenhe-arle ngkwenge-akerte.
21 Então eles lhe disseram: Nós não recebemos acerca de ti carta alguma da Judéia, nem veio aqui algum dos irmãos, que nos anunciasse ou dissesse de ti mal algum.
22 Anwerne akenhe awetyeke ahentye-aneme nthakenhe-arle unte itirreme nhenhe Jesus-kenhe areyeke, anwerne-arle itelaremenge tyerrtye apmere arrpenhe-arenye areye-arle itneke-akerte apale angkemenge.”
22 No entanto bem quiséramos ouvir de ti o que sentes; porque, quanto a esta seita, notório nos é que em toda a parte se fala contra ela.
23 Itne Paul-enge angkerreke imerte arlte anteme akngakemele re apetye-alpetyeke itnekenge apurte-irretyeke re angkerlenge itne awetyenhenge. Kele arlte re anteme aneke, Jew akngerrepate itne apetyalpeke apmere Paul-arle anetyame ikwere-werne Jew arrpenhe areye-arlke itne akngetyeke. Paul itnekenge ingweleme-ngentyele ingweke-atwetye angkeke. Re itnenhe arratye ileke itne-arle renhe apayuthnekenge. Re itneke ileke nthakenhe-arle Ngkarte akngerrepate irreme tyerrtye ikwerenhe areyeke imerte itnenhe arntarnte-aremele. Re itnenhe irlpangkelhe-ileke nthakenhe-arle Moses uthenele arrpenhe areye uthenele angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre-arle ayeye intelhe-ileke artwe ikwere-akerte Ngkartele-arle alhileke yernetyeke. Re alakenhe itneke awethe angkeke, “Kele Ngkartele-arle alhileke-arle lyete arratye-arle anerne. Artwe nhenge Ngkartele-arle yernetyeke alhileke kele apetyeke arritnye ikwerenhe akenhe Jesus-arle.”
23 E, havendo-lhe eles assinalado um dia, muitos foram ter com ele à pousada, aos quais declarava com bom testemunho o reino de Deus, e procurava persuadi-los à fé em Jesus, tanto pela lei de Moisés como pelos profetas, desde a manhã até à tarde.
24 Jew arrpenheme Paul-eke akangkwe-irreke nthakenhe-arle angkekenge Jesus-akerte, arrpenhe areyele akenhe awemele akangkwe-irretyakenhe-arle anerlenge.
24 E alguns criam no que se dizia; mas outros não criam.
25 Itne anteme itne-arrpe ilterreke. Nhenge Paul-ele anteme areke Jew arrpenhe areye-arle ikwere akangkwe-irretyakenhe aneke itne anteme alpetyeke aneke, re itneke alakenhe angkeke, “Utnenge Akngerre kwenhe angkeke arrekwelenye arrekantherre-artweye. Re Isaiah-eke angkeke, artwe nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerrele intelhe-ilekeke, nthakenhe-arle re angkeke arrantherre-akerte-arlke akenhe arratye-arle.
25 E, como ficaram entre si discordes, despediram-se, dizendo Paulo esta palavra: Bem falou o Espírito Santo a nossos pais pelo profeta Isaías,
26 ‘Tyerrtye nhenhe areye alakenhe iletyeke alhaye,
26 Dizendo:Vai a este povo, e dize:De ouvido ouvireis, e de maneira nenhuma entendereis;E, vendo vereis, e de maneira nenhuma percebereis.
27 Tyerrtye nhenhe areyele kwenhe itelaretyakenhe, itne-arle ikerlte-ikerlte irremenge.
27 Porquanto o coração deste povo está endurecido,e com os ouvidos ouviram pesadamente,e fecharam os olhos,para que nunca com os olhos vejam,Nem com os ouvidos ouçam,Nem do coração entendam,E se convertam,E eu os cure.
28 “Jew arrantherre akenhe ayeye Ngkarte-kenheke ipmentyele akangkwe-irreme. Alakenhenge anteme, the arrenhantherrenhe alakenhe ileme, Ngkartele-arle ayeye nhenhe yerneke nthakenhe-arle re Jew anetyakenhe areye itethe iletyenhe-akerte, itne anteme awemele ikwere akangkwe-irretyenheke!”
28 Seja-vos, pois, notório que esta salvação de Deus é enviada aos gentios, e eles a ouvirão.
29 Paul-arle alakenhe angkeke iperre, Jew areye impemele alheke anteme, ilterrerlte-apemele arnterre anthurre.
29 E, havendo ele dito estas palavras, partiram os judeus, tendo entre si grande contenda.
30 Paul anteme anetyarte apmere ikwerele arruleke-atwetye, year atherrameke, re apwerte ngkweltye akwetethe anthetyarte apmere ikwerele anerle-anetyeke. Tyerrtye areye ikwere-werne apetyetyarte re itnenhe ikngwemele apmereke irrpintyeke itneke angketyarte akangkemele.
30 E Paulo ficou dois anos inteiros na sua própria habitação que alugara, e recebia todos quantos vinham vê-lo;
31 Re ayeye Ngkarte-kenhe tyerrtye areyeke iletyarte. Rarle tyerrtye areye akaltyele-anthetyarte atere-irretyakenhele, renhe ayakewarretyakenhe anerrirretyarte. Re tyerrtye areyeke ilerle-aneke nthakenhe-arle Ngkarte itneke akngerrepate anetyeke itnenhe arntarnte-aremele. Kele, re Jesus Christ akngerrepate-akerte akaltyele-antheke, renhe anyente nhenge-arle Ngkartele-arle yernekenge.
31 Pregando o reino de Deus, e ensinando com toda a liberdade as coisas pertencentes ao Senhor Jesus Cristo, sem impedimento algum.
Atalhos do teclado
- Capítulo anterior←
- Próximo capítulo→
- Versículo anteriork
- Próximo versículoj
- Limpar seleçãoEsc
- Esta ajuda?
Estude este capítulo no WhatsApp
Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 28, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.