Atos 27

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 Kele Festus anteme itirreke Paul yernetyeke boat-enge Rome-werne. Apmere re akenhe mpwepe anthurrele-arle apmere Italy ikwerele. Alakenhe anteme re itirremele ileke artwe thultye akngerrepate Julius arritnyele Paul akngetyeke jail-arenye arrpenhe areyenge-arlke. Julius re akngerrepate aneke thultye atningkeke 100-pele anthurre itne aneke, thultye itne akenhe pwathe akngerre Caesar-kenhe-arle aneke.
1 Ficou resolvido que devíamos embarcar para a Itália. Então entregaram Paulo e os outros presos a Júlio, um oficial romano que era do batalhão chamado “Batalhão do Imperador”.
2 Kele anwerne ingkirreke boat ikwere antyerlte-alheke apmere Adramyttium ikwerenge-arle apetyeke-ngentyele apmere Asia-engentyele. Boat re apmere yanhe-werne atheke-arle alpemenge, ngkernelherle-apemele kwatye itere arrpe-anenheke. Boat ikwere antyemele anwerne ayerrere-atheke alheke. Aristarchus, Jesus apententye akngerre arrpenhe apmere Thessalonica-arenye apmere Macedonia-nge, anwernekenge apetyeke antime.
2 Nós embarcamos num navio da cidade de Adramítio, que estava pronto para navegar para os portos da província da Ásia. E assim começamos a viagem. Aristarco, um macedônio da cidade de Tessalônica, estava conosco.
3 Anwerne boat ikwerenge alhemele ingwemerte anteme irreke-atwetye anwerne akwete alheke ingwelemeke-atwetye apmere Sidon-eke-irretyeke. Julius-ele Paul alakenhe mwerrantye ileke, “Kele mwerre-arle unte boat-enge atnarnpemele alheme atyewe ngkwinhe apmere nhenhe-arenye areye aretyeke. Itne ngenhe aremele kele mwerre-arle itne ngenhe antheme iwenheke apeke-arle unte ahentye-aneme.” Kele anwerne anteme arratye alheke atyewe Paul-kenhe areye aretyeke.
3 No dia seguinte chegamos ao porto de Sidom. Júlio tratava Paulo com bondade e lhe deu licença para ir ver os seus amigos e receber deles o que precisava.
4 Kele anwerne boat-eke awethe antyemele alheke ayerrere-atheke. Kele arlenge-arle irreke iperre anwerne ikngerre atheke utepe akeke apmere akweke Cyprus arritnyenge, rlke akngerre anthurrele-arle wernekenge anwerne uye rlke-werne atheke alheke.
4 Depois de sairmos de Sidom, navegamos ao norte da ilha de Chipre a fim de evitar os ventos que estavam soprando contra nós.
5 Kele anwerne alheke kwatye alaye ikwerele alturle-atheke anwerne anteme mwantye kwatye iterele alherlte-apetyame apmere Cilicia uthene apmere Pamphylia uthene anperele arenhemele. Kele boat re arrernelheke apmere Myra-ke, ahelhe Lycia ikwerele. Anwerne boat-enge atnarnpeke yanhe ikwere.
5 Atravessamos o mar em frente ao litoral da região da Cilícia e província da Panfília e chegamos a Mirra, uma cidade da província da Lícia.
6 Apmere yanhe ikwerenge tyerrtye areyele ileke Julius-eke boat arrpenhe-arle apetyekenge apmere Alexandria-nge-ntyele antekerrenge apmere Egypt-ngentyele. Boat re akenhe aneke apmere Italy-werne atheke-arle kele anwerne boat-eke antyeke alheke anteme.
6 Ali o oficial romano encontrou um navio da cidade de Alexandria, que ia para a Itália, e nos fez embarcar nele.
7 Kele anwerne alturle-atheke anteme alheke mwantye alherlte-apemele arlte urrpetye ipenhele kele arrernelheke kwatye iterele apmere Asia-eke, ahelhe Cnidus itweke. Yanhe-ngentyele, rlke akngerre anthurrele werneke anwerne arratye alhetyakenhe aneke alturle-atheke. Kele anwerne-tetye antekerre-atheke anteme alheke apmere Crete itepenyele rtakwele rlke-ketyenge, anwerne anpere irreke apmere Salmone-nge kwatye-werne atheke-arle arrateme.
7 Navegamos bem devagar vários dias e com grande dificuldade chegamos em frente da cidade de Cnido. Como o vento não nos deixava continuar naquela direção, passamos pelo cabo Salmona da ilha de Creta e seguimos pelo lado sul daquela ilha, o qual é protegido dos ventos.
8 Yanhe-ngentyele anwerne alheke antekerre-atheke awethe. Anwerne mwantye ware alhetyame rlke akngerrele-arle wernetyamenge. Kele anwerne apmereke-irreke mpwepele kwatye irrpintyentye akngerrele, apmere re arritnye “Rtakwe Mwerre Rlke-ketyenge.” Apmere ikwere itwele aneke apmere arrpenhe Lasea arritnye. Kele anwerne alheke apmere kwatye-arle irrpintyeme ikwere-werne imerte kwatye itereke ngkernelhemele.
8 Assim fomos navegando bem perto do litoral e, ainda com dificuldade, chegamos a um lugar chamado “Bons Portos”, perto da cidade de Laseia.
9 Apmere ikwerele anemele anwerne itirreke, “Aye! Anwerne-arle mwantye apetyetyamenge kwenhe kele alhwerrpe anteme, ingkerne ante anteme kwenhe nhenhe anwerne alturle ulkere alhetyeke. Kele anteme apeke-arle itne kele atnyeneke Jew areye arrawe-irrentye Passover renhe.” Paul anteme tyerrtye areyeke boat-enge urrkapentye akngerre areye-arle, angkeke,
9 Ficamos ali muito tempo, e tornou-se perigoso continuar a viagem porque o inverno estava chegando . Então Paulo avisou:
10 “Artwe areye, ayenge awerrirraye anwerne nhenhele anetyekeye alhwerrpe nhenhe-arle uyerreye? Anwerne apeke lyete anteye nhenhenge-ntyele alheme kwatye akantyere apetyemele kwatye alyepalyepe akngerre apetyeme, anwerne anteme kwatyeke apeke alhwekarle-irrerlte-aneketye. Arne ingkirreke-arlke, boat-arlke kwatyeke akwerneme uyerreketye.” Alakenhe-arle Paul-ele itnenhe alkngarre-ileke.
10 — Homens, estou vendo que daqui para diante a nossa viagem será perigosa. Haverá grandes prejuízos não somente com o navio e com a sua carga, mas também haverá perda de vidas.
11 Kenhe thultye pwathe akenhe akangkwe-irretyakenhe-arle aneke nthakenhe-arle Paul angkekenge. Re-tetye itirremele mpwaretyeke nthakenhe-arle pwathe urrkapentye akngerre areye-kenhe, boat-eke-artweye-arlke-arle angkeke.
11 Mas o oficial romano tinha mais confiança no capitão e no dono do navio do que em Paulo.
12 Apmere rtakwele boat-arle ngkernelheke mwerre anetyakenhe alhwerrpele aneke, rlke akngerrele-arle wernerlenge kwatye alyepalyepe akngerre apetyeketye. Kele tyerrtye atningke-arle yanhele aneke itirreke anwerne-arle boat-eke antyetyeke apmere yanhe impemele alhetyeke. Itne itirretyame anwerne apeke alhemele apmere Phoenix arritnyeke arrernelhetyeke, kele imerte anwerne yanhele anemele apmere rtakwele alhwerrpe uyerrerlenge ante. Apmere yanhe re aneke kwatye alaye-werne atheke altywere ayerrere-alturle ampinyele ante antekerre-alturle ampinyele, kenhe rlke akngerrele akenhe wernetyakenhe-arle yanhe.
12 O porto não era bom para passar o inverno. Por isso a maioria achava que devíamos sair dali e tentar chegar a Fênix. Essa cidade é um porto de Creta que tem um lado para o sudoeste e o outro para o noroeste. E eles achavam que poderíamos passar o inverno ali.
13 Yanhe-ngentyele anteme rlke akwekele atyenpele werneke antekerrenge-ntyele, artwe boat-enge urrkapentye akngerre re akangkeke imerte alakenhe angkemele, “Kele alhetyekeye! Rlke nhenhele boat anwerne-kenhe akngetyenhe anwerne-akerte apmere Phoenix-werne.” Kele itne boat ilyweke itne anteme alheke kwatye alaye akngerre-werne-atheke. Boat re alheke alturle-atheke ahelhe Crete ikwerenge antekerrele.
13 Começou a soprar do sul um vento fraco, e por isso eles pensaram que podiam fazer o que tinham planejado. Levantamos âncora e fomos navegando o mais perto possível do litoral de Creta.
14 Ikwerenge-ntyele, rlke akngerre anthurrele ahelhe artepe werneke ayerrere-ikngerre-ngentyele boat renhe anteme atweke-arlke akngerre rlkele imerte kwatye iperte-werne atheke ankerte-iwemele. Tyerrtye areyele rlke renhe ileme “Rlke Aretharre.”
14 Mas, de repente, um vento muito forte, chamado “Nordeste”, veio da ilha
15 Rlke arnterre anthurrele ankerte-iweke boat renhe arrekwele. Anwerne uyarne anteme boat renhe arratye alhetyeke mpwareke. Urrkapentye akngerre itne boat ipmentyele impeke rlkele akngetyeke rlkele re-ante-arle wernetyame ikwerele.
15 e arrastou o navio de tal maneira, que não pudemos fazer com que ele seguisse na direção certa. Por isso desistimos e deixamos que o vento nos levasse.
16 Ikwere iperrele boat re ahelhe akweke Cauda-ele anpere-irremele. Kele rarle alhetyamenge, urrkapentye akngerre itne boat akweke nhenge ineke, akngerre-apenhele-arle renhe ingkernele tyarre-akngetyame, itne akweke renhe kwatyenge tyarre-inemele imerte ayernemele akngerre-apenhe akertneke-arleke.
16 Para escaparmos do vento, passamos ao sul de uma pequena ilha chamada Cauda. Ali, com muita dificuldade, conseguimos recolher o bote do navio.
17 Kele itne rlterrke akwete irremele boat ikwere ayernemele utyerneke. Yanhe-ngentyele itne rope awethe ineke boat atnertneke ayernetyeke renhe rlterrke-ilemele kwatye akngerrele atwemele ultakeme-ketyenge. Kele urrkapentye akngerre itne atere anteme irreke rlkele-arle itnenhe ankerte-iwetyamenge, atnerte yarre-iweme-ketyenge kwatye ntarnenge apmere Libya itweke ikwerele anteme mwernelheketyenge. Itne anteme arne akngerre nhenge kwene-ileke boat re mwantye alhetyenhenge. Kele itne-arle alakenhe-arlke mpwarekenge ante, rlkele itnenhe ankerte akwete iweke.
17 Os marinheiros levantaram o bote para dentro do navio e amarraram o casco do navio com cordas grossas. Estavam com medo de que o navio fosse arrastado para os bancos de areia que ficam perto do litoral da Líbia. Então desceram as velas e deixaram que o navio fosse levado pelo vento.
18 Kele rlke akngerrele akenhe kwatye alyepe akngerrele-arle itnenhe akwete anthurre ankerte-iweke ingwartentyele. Kele arlte arrpenhele anteme urrkapentye akngerre areyele arne areye boat-enge iwetyeke-irremele renhe arrare ulkere mpwaremele.
18 E a terrível tempestade continuou. No dia seguinte começaram a jogar a carga no mar.
19 Arlte arrpenhele anteme itne-arle akwete alhetyame iperre itne arne iwenhe apeke renhe areye iltyele inemele iwetyame kwatyeke-arleke. Itne arne atningke iwerrirreke rope-arlke, arne mantere areye-arlke, ngkweltye-ngkweltye boat-arenye atningke renhe.
19 E, no outro dia, os marinheiros, com as próprias mãos, jogaram no mar uma parte do equipamento do navio.
20 Rlke akngerrele arnterre akwete wernetyame, alkere akenhe angkulye ingwemertele anteme arterlenge, arltele ingwele-arlke. Arlte arrpe-anenhele ingwe arrpe-anenhele anwerne uterne aretyakenhe aneke kwerralye-arlke aretyakenhe, nthenhe-arle anwerne aneme nthenhele-arle anwerne alheme itelaretyakenhe. Rlke re akenhe akngerre-ame-akngerre anteme-irrerlenge anwernenhe ankerte-iwemele. Anwerne atere anthurre anteme irrerreke imerte angkerremele, “Anwerne ingkirreke kwenhe alhwekarle-irretyenhe arratye!”
20 Durante muitos dias não pudemos ver o sol nem as estrelas, e o vento continuava soprando forte. Finalmente perdemos toda a esperança de nos salvarmos.
21 Tyerrtye areyele boat-ele anemele merne-arlke arlkwetyakenhe aneke arlte arrpe-anenheke-arle itne-arle urrkapekenge itethe akwete anetyeke boat-arlke ilpemele mwerre anetyeke. Arlte anyentele anteme, Paul ingkirrekeke antangkeke angkemele, “Artwe areye-aye, ayenge awerrirraye. Anwerne-arle apmere Crete-le anekenge, arrantherre atyenge akangkwe-irretyange ayenge-arle angkekenge apmere renhe impetyaleke. Anwerne apeke-arle apmere ikwerele anekenge kele kwatye akngerre nhenhe anwerne ipmentyele aremele kele boat-arlke arne areye-arlke alakenhe mwerre anemere. Anwerne alakenhe arne-arlke aparlpe-iletyakenhe anemele.
21 Fazia muito tempo que eles não comiam nada. Então Paulo ficou de pé no meio deles e disse: — Homens, vocês deviam ter dado atenção ao que eu disse e ter ficado em Creta; e assim não teríamos tido toda esta perda e este prejuízo.
22 “Kele lyete, the arrenhantherrenhe ileme, atere-irretyale anaye akwenpe, anwerne-arle ilwetyakenhe-arle anetyenhe. Kwatye akngerre nhenhele boat ante ware-arle tyipetyipe-iletyenhe renhe ultakemele.
22 Mas agora peço que tenham coragem. Ninguém vai morrer; vamos perder somente o navio.
23 Tharle nhenhe itelareme, ingwele aneke Ngkartele-arle, ayenge akangkwe-irrentye akngerre, alkere-arenye ikwerenhe yerneke atyenge itwele tnetyeke.
23 Digo isso porque, na noite passada, um anjo do Deus a quem pertenço e sirvo apareceu a mim
24 Re anteme atyenge alakenhe angkeke, ‘Paul! Atere-irretyale anaye Ngkartele-arle ngenhe akayake-ileme mwantyele-arle ngenhe Rome-werne akngetyenhe unte arrkngente-iwelhemele angketyenhenge pwathe akngerre Caesar-enge arrekwele-arle. Kele, Ngkartele arntarnte-aretyenhe artwe nhenhe areye-arlke ngkwenge-arle boat-enge apetyeke areye nhenhe-werne.’ Alakenhe-arle alkere-arenye re atyenge angkeke.
24 e disse: “Paulo, não tenha medo! Você precisa ir até a presença do Imperador. E Deus, na sua bondade, já lhe deu a vida de todos os que estão viajando com você.”
25 Kele artwe mwerre areye-aye! Akwenpe anerrirraye tharle itelaremenge Ngkartele-arle alakenhe arratye mpwaretyenhenge, alkere-arenye ikwerenhele-arle ileke-arteke.
25 Por isso, homens, tenham coragem! Eu confio em Deus e estou certo de que ele vai fazer o que me disse.
26 Kenhe rlke akngerre nhenhele-arle akwete anthurre-arle ankerte-iwetyenhe apmere ahelhe akweke-werne-atheke, anwerne angathe ikwere irrerlenge rlkele boat atnerte ankerte-iweme ahelhe arnkarre-werne atheke, kwatye ntarne ikwerele anteme mwernelheme.” Alakenhe-arle Paul-ele itnenhe ileke.
26 Porém vamos ser arrastados para alguma ilha.
27 Kele ingwe 14-pele iperre kwatye akngerre rarle atweke iperrele rlke akngerrele wernetyame akwete boat ankerte-iwemele kwatye alaye Adria-ele anteme. Kele ingwe mpwepele anteme boat-eke urrkapentye akngerre itne alakenhe itirreke, “Anwerne kwenhe ahelhe-werne anteme angathe-irreme.”
27 Duas semanas depois, à noite, continuávamos sendo levados pela tempestade no mar Mediterrâneo. Mais ou menos à meia-noite, os marinheiros começaram a sentir que estávamos chegando perto de terra.
28 Itne anteme arne ulthentye akngerre rope arlpentyele ayerneke imerte kwatye-werne atheke kwene-ilemele ahelhe anpetyeke aretyeke iperte anthurreke apeke. Arne re ahelhe kwene anpeke itne arne renhe akertne-ileke iperte ulkere akwete-arle anekenge, metre 40-peleke-atwetye. Kele awethe-arle arntwarre ulkere alhetyamenge itne arne ulthentye akngerre renhe awethe kwene-ileke kwatye-werne ahelhe anpetyeke. Kele ahelhe kwene-arle anpekenge itne akertne-ileke imerte aremele kwatye-arle ntarneke anteme irreke, metre 30-pele anteme.
28 Então jogaram no mar uma corda com um peso na ponta e viram que a água ali tinha trinta e seis metros de fundura. Mais adiante tornaram a medir, e deu vinte e sete metros.
29 Urrkapentye akngerre boat-arenye itne atere anteme irreke akwele rlkele apwerte-werne atheke ankerte-iweme-ketyenge boat-eke altywere-ilemele. Kele itne arne ulthentye akngerre four-pele iron-ngentyele mpwareke-arle boat ingkernenge kwatyeke-arleke iweke imerte kwene ahelheke mwernelhetyenhenge boat arntwirrketyenhenge apwerte areye-werne-atheke alheme-ketye. Itne anteme ngkarte apartetye itne-kenheke angkemele, “Iparrpe ingweleme-irretyeke!”
29 Eles ficaram com muito medo de que o navio fosse bater contra as rochas. Por isso jogaram quatro âncoras da parte de trás do navio e oraram para que amanhecesse logo.
30 Artwe boat-enge urrkapentye akngerre areye ahentye aneke nterte-ntertele atnarnpemele alhetyeke, itne anyelkngele boat akweke nhenge ilywemele imerte kwatye-werne atheke atnarnpelhe-ilemele. Itne urrtyirremele arne ulthentye akngerre nhenge itnenhe kwatyeke kwene-iletyeke anteme akwele boat-engentyele. Kele arrangkwe-arle akenhe.
30 Aí os marinheiros tentaram escapar do navio. Baixaram o bote no mar, fingindo que iam jogar âncoras da parte da frente do navio.
31 Kele Paul-ele itnenhe areke boat akweke renhe kwene-ilerlenge re ileke thultye akngerrepateke thultye areyeke-arlke, “Artwe urrkapentye akngerre nhenhe areye apeke impemele alheme boat nhenhenge-ntyele kele anwerne ingkirreke-arle anteme alhwekarle-irretyenhenge.”
31 Então Paulo disse ao oficial romano e aos soldados: — Se os marinheiros não ficarem no navio, vocês não poderão se salvar.
32 Kele urrkapentye nhenge areyele akweke renhe kwene-ilerretyamenge thultye areye alheke imerte rope mpwepenge akemele, boat re kwatye-werne atnyeke imerte uyerrenherlenge.
32 Aí os soldados cortaram as cordas que prendiam o bote e o largaram no mar.
33 Urreke uterne arratetyenhenge, Paul-ele ileke tyerrtye areye-arle boat-ele-arlenge aneke merne arlkwetyeke. Re alakenhe angkeke, “Arrantherre ingkirreke awerrirraye, arlte 14-pele anpere-irreke arrantherre akarelhemele aremele anerrirreke merne arlkwetyakenhe.
33 De madrugada Paulo pediu a todos que comessem alguma coisa e disse: — Já faz catorze dias que vocês estão esperando e durante este tempo não comeram nada.
34 Kele ayenge lyete arrekantherre angkeme arrantherre kele merne arlkwetyeke ante. Anwerne itethe atnyenetyeke. Alakenhe mpwarewarraye kwatye alaye nhenhele-arle anwernenhe akurne-iletyeke arrangkwe-arle. Kele arrantherre ingkirreke mwerre-arle aneme.”
34 Agora comam alguma coisa, por favor. Vocês precisam se alimentar para poder continuar vivendo. Pois ninguém vai perder nem mesmo um fio de cabelo.
35 Paul-arle alakenhe angkeke iperre, re merne ineke imerte tyerrtye areyele arerlenge re Ngkarteke alakenhe angkeke, “Unte kwenhe anwerneke mwerre anthurre aneme merne nhenhe anwerneke anthemele.” Re anteme akweke ultakemele arlkweke.
35 Em seguida Paulo pegou pão e deu graças a Deus diante de todos. Depois partiu o pão e começou a comer.
36 Tyerrtye areyele-arle renhe areke iperre re merne renhe arlkwerlenge itne anteme akwenpe awelhemele merne renhe ultakemele arlkwerrirreke.
36 Então eles ficaram com mais coragem e também comeram.
37 Artwe atningke anthurre boat ikwerele aneke, 276-pele anthurre.
37 No navio éramos ao todo duzentas e setenta e seis pessoas.
38 Kele-arle itne merne arlkwerrirreke iperre imerte atnerte ulthemele, itne alhemele merne wheat ineke yakwethele-arlenge boat-ele-arle akwete aneke itne anteme merne wheat iweke kwatye-werne atheke renhe arrare ulkere mpwaremele.
38 Depois que todos comeram, jogaram o trigo no mar para que o navio ficasse mais leve.
39 Kele arlte anteme-arle irrekenge, urrkapentye akngerre itne ahelhe anteme areke, itne akenhe apmere renhe alhengke-aretyakenhe-arle aneke. Kele, itne areke apmere rtakwe anerlenge ahelhe anteke akngerre kwatyeke-atwetye. Itne anteme itirreke boat renhe akngetyeke apwerte areye mpwepe-mpwepele ahelhe ikwere-werne atheke mwerre-arle anetyenhenge.
39 Quando amanheceu, os marinheiros não reconheceram a terra, mas viram uma baía onde havia uma praia. Então resolveram fazer o possível para encalhar o navio lá.
40 Urrkapentye akngerre arrpenheme anteme rope akeke arne ulthentye akngerre nhenge areye renhe kwatyeke-arleke itnyetyeke. Yanhenge anteye urrkapentye akngerre itne rope areye ilyweke arne amirre-arteke areye atnyeneke-arle, arne nhenhe areyele itne boat renhe akngarte-iwetyeke nthenhe-werne apeke. Kele urrkapentye akngerre itne mantere akngerre-arteke renhe arrerneke boat arrekweleke renhe rlkele wernetyenhenge, kele arratye anteme ahelhe itere-werne.
40 Eles cortaram as cordas das âncoras, e as largaram no mar, e desamarraram os lemes. Em seguida suspenderam a vela do lado dianteiro, para que pudessem seguir na direção da praia.
41 Kele kwatye ikwere kwenele akenhe aneke arerrke akngerre anthurre boat re anteme angathe irremele arerrke akngerre renhe atweke imerte mwernelhemele yanhe ikwerele. Boat arrekwele rarle mwernelhekenge kwatye ntyerte akngerre apetyeke rlke akngerre uthenele-arlke boat ingkerne anteme atweke ngkweltye-ngkweltye ultaketyeke irremele.
41 Mas o navio bateu num banco de areia e ficou encalhado. A parte da frente ficou presa, e a de trás começou a ser arrebentada pela força das ondas.
42 Thultye areye ahentye aneke jail-arenye areye atwetyeke itne alwirremele unterlte-iweme-ketyenge kwatyenge ahelhe-werne atheke.
42 Os soldados combinaram matar todos os prisioneiros, para que nenhum pudesse chegar até a praia e fugir.
43 Kele thultye akngerrepate Julius akenhe ahentye aneke Paul-ante akngakemele itethe atnyenetyeke re anteme uterneke thultye areye alakenhe mpwaretyale anetyeke. Kele, re anteme ingkirrekeke alakenhe angkeke-tetye, “Arrantherre-arle itelareme nthakenhe apmapele alhetyeke, kwatyeke irrpaye imerte apmapele alheme ahelhe-werne atheke!
43 Mas o oficial romano queria salvar Paulo e não deixou que fizessem isso. Pelo contrário, mandou que todos os que soubessem nadar fossem os primeiros a se jogar na água e a nadar até a praia.
44 Arrantherre-arle nthakenhe apeke apmapele alhetyakenhe arne ultakentye nhengeke antyemele alhaye ahelhe-werne atheke.” Kele anwerne mpwareke rarle ileke-arteke kele ingkirreke mwerre akwete ahelheke arrernelheke, boat re akenhe ultakelheke kwatye ntyerte akngerrele renhe ngkweltyeke-ante.
44 E mandou também que os outros se salvassem, segurando-se em tábuas ou em pedaços do navio. E foi assim que todos nós chegamos a terra sãos e salvos.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 27, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.