Atos 22

Angkentye Mwerre (AER) vs NTLH

Sair da comparação
NTLH Nova Tradução na Linguagem de Hoje 2000
1 “Kake areye-aye akngerrepate atyinhe areye-arlke! Arrantherre ayenge mwantyele awerrirraye the arrekantherre ayeye atyenge-akerte iletyenhenge.”
1 — Meus senhores, irmãos e pais, escutem o que eu vou dizer a vocês em minha defesa!
2 Kele tyerrtye areye nterte anthurre irreke awemele Paul angkentye itnekenhenge angkerlenge, Aramaic-nge. Re anteme alakenhe angkeke,
2 Quando o ouviram falar em hebraico , eles ficaram mais quietos ainda. Então Paulo disse:
3 “Arratye kwenhe ayenge Jew. Ayenge-arle apmere Tarsus-ele-arle inteke, ahelhe mpwepe Cilicia-le, kele yanhe-ngentyele apetyemele Jerusalem-werne anteme nhenhenge anteme ayenge amangkeke. Ayenge akweke anerlenge, ayenge akaltye-irreke angkentye Moses-elarle atyemeye anwerne-kenhe areye anthekeke. Akaltyele-anthenhe-anthenhe Gamaliel-ele ayenge akaperte altywere-ileke, arruleke-atwetye anteme the angkentye nhenge apenteke, ayenge-arle Ngkarteke akangkwe-irretyeke ahentye-anekenge. Kele the itelareme arrantherre-arlke akangkwe-irrentye akngerre angkentye yanhe itneke.
3 — Eu sou judeu, nascido em Tarso, na região da Cilícia, mas fui criado aqui em Jerusalém como aluno de Gamaliel. Fui educado muito rigorosamente dentro da lei dos nossos antepassados. Eu era muito dedicado a Deus, como todos vocês aqui também são.
4 Alakenhenge anteme the akwetethe itnenhe atwetyarte, arrpenheme akenhe uyerreke-arle, ayeye Jesus-kenheke akangkwe-irrentye akngerre areye. The apeke arelhe-arlke artwe-arlke apeke arerlenge ayeye ikwere akangkwe-irrerlenge, the arrpenhe areye iletyarte itnenhe arntwirrkemele jail-ke akwernetyeke.
4 Persegui os que seguiam este Caminho e fiz com que alguns fossem condenados à morte. Prendi homens e mulheres e os joguei na cadeia.
5 Kwertengerle tyeperre tyatye-arenye-arle akaltye-arle tharle alakenhe mpwaretyarte, artwe arrpenhe areye council Jew areye-kenhengentyele-arlke. Itne ayenge ayeye intelhe-arle-ileke antheke akngetyeke Jew areyeke apmere Damascus-werne. Itne alakenhe intelhe-ileke, kele mwerre-arle ayenge Damascus-werne alhetyeke tyerrtye Jesus-kenhe areyeke unthetyeke. Itne ayenge ileke itnenhe chain-ele ayernetyeke Jerusalem-werne akngetye-alpetyeke, akngerrepate nhenhe areyele itnenhe atwetyeke.
5 O Grande Sacerdote e todo o Conselho Superior podem provar que estou dizendo a verdade, pois eu recebi cartas deles, escritas para os irmãos judeus que moram em Damasco. E fui até lá para prender os seguidores deste Caminho e trazê-los presos com correntes a Jerusalém, a fim de serem castigados.
6 “Kele ayenge anteme alheke Damascus ikwere-werne. Ayenge apmere itwele irremele, impeltye-ngentyele alkngenthe akngerre arrateke alkere akertne-ngentyele. Atyenge pwarrtyeke. Nhenhe alakenhe irreke uterne akenhe alkere akertnele anerlenge arlte mpwepele.
6 E Paulo continuou: — Eu estava viajando, já perto de Damasco, e era mais ou menos meio-dia. De repente, uma forte luz que vinha do céu brilhou em volta de mim.
7 Ayenge ahelheke atnyemele the aweke tyerrtye anyente arritnye atyinhe alakenhe angkerlenge, ‘Saul! Iwenhenge-ame unte atyenge akurne akwete aneme?’
7 Eu caí no chão e ouvi uma voz que me dizia: “Saulo, Saulo, por que você me persegue?”
8 Ayenge akenhe ikwere alakenhe-arle angkirtnerlenge, ‘Angwenhe-ame unte akngerrepate?’ Re anteme atyenge alakenhe angkeke, ‘Ayenge-arle Jesus Nazareth-arenye-arle, atyenge athewe unte akwetethe akurnentye mpwarepareme.’
8 — Então eu perguntei: “Quem é o senhor?”
9 Artwe atyengenge-arle apetyeke areyele alkngenthe-ante-arle areke, itne akenhe renhe angkerlenge awetyakenhe-arle aneke.
9 — Os homens que viajavam comigo viram a luz, porém não ouviram a voz de quem falava comigo.
10 Ayenge anteme ikwere alakenhe angkeke, ‘Akngerrepataye, nthakenhe-ame ayenge irreye?’ Akngerrepate re anteme atyenge alakenhe angkeke, ‘Akeme-irremele Damascus-werne alhaye, apmereke irretye-alhemele artwe anyentele ngkwenge iletyenhe nthakenhe-arle ayenge ahentye aneme unte mpwaretyeke.’
10 Eu perguntei: “Senhor, o que devo fazer?” — E o Senhor respondeu:
11 Yanhe-ngentyele, atyengenge-arle aneke areyele anteme ayenge iltyenge yerrele akngeke Damascus-werne atheke. The aretye-arlke-akenhe aneke, alkngenthe akngerre rarle ayenge pwenge-ilekenge.
11 — Aquela luz brilhante tinha me deixado cego. Por isso os meus companheiros me pegaram pela mão e me levaram até Damasco.
12 “Apmere yanhe ikwerele aneke artwe Ananias arritnye, re angkentye Moses-kenhe akwetethe apentetyarte, Jew apmere yanhe-arenye areye ikwere arnterre anthurre akangketyarte.
12 Havia ali um homem chamado Ananias. Ele era religioso, obedecia à nossa Lei , e todos os judeus que moravam em Damasco o respeitavam.
13 Artwe re apetyemele atyenge itwele tneke. Re anteme atyenge alakenhe angkeke, ‘Atyewe atyinhe Saul, alkngampaye awethe aretyeke!’ The arratye anteye areke iparrpe anthurre. The renhe areke atyenge itwele tnerlenge.
13 Esse homem veio me procurar, chegou perto de mim e disse: “Irmão Saulo, veja de novo!” — No mesmo instante comecei a ver de novo e olhei para ele.
14 Re anteme alakenhe angkeke, ‘Ngkarte nhenge anwernele-arle, arrenge-arrenge anwerne-kenhe areyele-arlke-arle tnaketyarte, Re ngenhe akngakeke, Re anteme imernetyenhe nthakenhe unte irretyeke. Re ngenhe akngakeke unte Jesus aretyeke re kwenhe arratye-arle aneme, unte akangkwe-irretyeke nthakenhe-arle re angkemeke.
14 Então ele disse: “Saulo, o Deus dos nossos antepassados escolheu você para conhecer a vontade dele, para ver o seu Bom Servo e para ouvir o Servo falar com você pessoalmente.
15 Kele, unte-arle renhe areke iperre awemele-arlke ngkwenge re angkerlenge, re ahentye aneme unte alhemele tyerrtye areyeke iletyeke, nthakenhe-arle re angkeke iwenhe-arle unte areke-arlke.
15 Pois você será testemunha dele para dizer a todos aquilo que você tem visto e ouvido.
16 Kele akwete ware akarelhetyalaye, akeme-irraye Jesus apayuthnetyeke, the ngenhe anteme kwatyeke akwernemele baptise-eme-iletyeke. Ngkartele ngenhe arriletyakenhe anetyenhenge arne akurne areye-arle unte mpwarekenge. Re ngenhe ilpernetyakenhe anetyenhe.’ Alakenhe-arle Ananias atyenge angkeke.”
16 E agora não espere mais. Levante-se, peça a ajuda do Senhor e seja batizado, e os seus pecados serão perdoados.”
17 Paul-ele itneke awethe ileke, “Kele ayenge anteme Jerusalem-werne apetyalpeke. Arlte arrpenhele anteme ayenge tyatye akngerreke irrpeke Ngkarteke angketyeke, the anteme ahirre areke.
17 E Paulo terminou, dizendo: — Então eu voltei para Jerusalém. Quando estava orando no Templo, tive uma visão.
18 Ahirre ikwerenge anteme the areke akngerrepate Jesus atyenge angkerlenge. Re atyenge alakenhe angkeke, ‘Nhenhele anetyalaye! Jerusalem-engentyele arratemele alhaye lyete anteye, tyerrtye apmere nhenhe-arenye areye-arle akangkwe-irretyakenhenge iwenhe apeke re unte atyenge-akerte ilerlenge.’
18 Vi o Senhor, e ele me disse: “Saia depressa de Jerusalém porque as pessoas daqui não aceitarão o que você vai dizer a meu respeito.”
19 Ayenge anteme alakenhe ikwere angkirtneke, ‘Akngerrepataye, ingkirrekele itelareme ayenge-arle tyatye Jew-kenhe areye-werne alhetyarte tyerrtye ngkwenge akangkwe-irrentye akngerre areyeke unthetyeke. The arntwirrkemele jail-ke akwernetyarte ngkwenge-arle akangkwe-irretyarte ingkirreke, itnenhe atwemele.
19 — Eu respondi: “Senhor, eles sabem muito bem que eu ia às sinagogas , e prendia os que criam em ti, e batia neles.
20 Itne Stephen apwertele werlenge ilwetyeke-ante, nhenge ayeye ngkwenge-akerte-arle akwetethe iletyartenge, the tnemele ware aretyame, ayenge-arle itirrekenge itne-arle arne mwerre mpwarekeke-athene. The mantere itnekenhe arntarnte-aretyame itne renhe apwertele wemele atwerrirrerlenge ilwetyeke-ante.’
20 Quando estavam matando Estêvão, que falava a respeito de ti, ó Senhor, eu estava ali, concordando com aquele crime. E até tomei conta das capas dos assassinos dele.”
21 Kele re anteme atyenge alakenhe angkeke, ‘Arrangkwe, Jerusalem impemele alhaye, tharle ngenhe yernemenge arntwarre anthurre Jew anetyakenhe areye-werne!’”
21 — Aí o Senhor disse: “Vá, pois eu vou enviá-lo para bem longe; vou enviá-lo aos não judeus.”
22 Tyerrtye itne ntertele awerrirretyame Paul-ele iletyeke-atwetye nhenge akngerrepate Jesus-ele-arle renhe yerneke Jew anetyakenhe areye-werne. Yanhe iperre anteme itne ahele anthurre irremele arlkerreke, “Artwe nhenhe atwerrirraye! Renhe atwaye ahelhe nhenhenge-ntyele uyerrelhe-ilemele. Renhe itethe anetyeke impetyale.”
22 A multidão ficou ouvindo Paulo até que ele disse isso, mas aí eles começaram a gritar com toda a força: — Matem esse homem! — Ele não merece viver!
23 Itne akwete arlkemele, itne mantere ilywelheke imerte ahelhe kutyemele alkereke iwemele ulpmernte akngerre mpwaremele.
23 Eles gritavam, sacudiam as capas no ar e jogavam poeira para cima.
24 Artwe thultye akngerrepate rarle anteme ileke thultye areyele Paul apmere lterrke-werne akngetyeke itne renhe arne walye akngerrele atwetyeke re itneke iletyenhenge iwenhe-arle re akurne mpwareke, Jew areye ahele irretyeke. Thultye areyele anteme Paul renhe apmere lterrke ikwere akwerneke.
24 Então o comandante mandou que os seus soldados levassem Paulo para dentro da fortaleza. Mandou também que o chicoteassem para que ele contasse por que a multidão estava gritando contra ele.
25 Apmere kwene ikwere anteme itne renhe iltye atherre ayernemele antekelhe-ileke itne renhe arne walye akngerrele atwetyenhenge. Kenhe Paul akenhe angkerlenge thultye akngerrepate itwele-arle tnetyameke, “Arrantherre mwantye itirretyeke nthakenhe-arle arrantherre mpwaremeke, arrantherre apeke ayenge atwemele arrantherre angkentye ultakeme-arle. Pipe Rome-ngentyele atyinhe nhenhele ileme ayenge-arle apmere yanhe-arenye aneme. Arrantherre-ame ayenge atwetyenhe court-werne akngetyakenhele ware atyenge-akerte akaltye-irretyakenhele?”
25 Porém, quando o estavam amarrando para chicoteá-lo, Paulo perguntou ao oficial romano que estava perto dele: — Será que vocês têm o direito de chicotear um cidadão romano, especialmente um que não foi condenado por nenhum crime?
26 Artwe re alakenhe angkerlenge awemele, re alheke akngerrepate akngerre itne-kenheke angketyeke, “Unte-ame artwe nhenhe-akerteke akaltye? Iwenheke-ame unte anwernenhe iparrpe uterneke renhe atwetyeke? Awaye! Artwe nhenhele-arle Caesar akngerrepate anteye-arle akwele ileme, rarle Rome-arenye-arle ilelheme, kele renhe atwetyale anetyeke.”
26 Quando o oficial ouviu isso, foi falar com o comandante e disse: — O que é que o senhor vai fazer? Aquele homem é cidadão romano!
27 Thultye akngerrepate akngerre re nhenhe awemele apateke imerte apetyemele Paul apayuthnemele, “Arratye-ame unte Caesar Pwathe ileme? Unte-ame Rome-arenye?”
27 Então o comandante foi falar com Paulo e perguntou: — Me diga uma coisa: você é mesmo cidadão romano? — Sou! — respondeu Paulo.
28 Thultye akngerrepate akngerre re anteme Paul-eke alakenhe angkeke, “Ayenge Rome-arenye anteye, the Caesar Pwathe anteye ileme, the akenhe apwerte ngkweltye akngerre-arle Caesar antheke ayenge ikwerenhe anteme anetyenhenge.”
28 Aí o comandante disse: — Eu também sou, e isso me custou muito dinheiro. Paulo respondeu: — Pois eu sou cidadão romano de nascimento.
29 Thultye areyele Paul atwetyeke aneke, itne anteme renhe angkerlenge awemele, renhe iparrpele impemele alheke. Thultye pwathe akngerre atere anthurre irreke, rarle itelarekenge Paul-arle Rome-arenye anteye aneme, re pipe impene atnyeneke apalele ware anteme re thultye areye uterneke Paul ayernetyeke.
29 Imediatamente os homens que iam chicoteá-lo recuaram. E o próprio comandante ficou com medo ao saber que Paulo era cidadão romano e ele tinha mandado amarrá-lo.
30 Artwe thultye akngerrepate nhenge ahentye akwete aneke awetyeke iwenhenge-arle Jew areye Paul-eke ahele-irremele atwerrirreke. Kele arlte arrpenhele re itnenhe apurtelhe-ileke kwertengerle akngerrepate tyatye-arenye Jew-kenhe areye-arlke, Jew akngerrepate arrpenhe areye-arlke itne apurte-irremele angkerretyenhenge. Re ileke thultye areyele Paul-enge iltye-kenhe irlwetyeke, jail-ngentyele renhe arratelhe-ilemele itneke-werne akngetyetyeke. Kele, itne renhe inemele akngetyeke imerte renhe itneke-arleke ngkernemele arrekwelele tnetyeke.
30 O comandante queria saber com certeza por que os judeus estavam acusando Paulo. Então, no dia seguinte, mandou que tirassem as correntes que o prendiam e ordenou que os chefes dos sacerdotes e todo o Conselho Superior se reunissem. Depois mandou que trouxessem Paulo e o colocassem em frente deles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 22, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.