Atos 21

Angkentye Mwerre (AER) vs NVT

Sair da comparação
NVT Nova Versão Transformadora
1 Anwerne-arle itnenhe irtwareke iperre anwerne boat-eke antyemele antekerre atheke alheke apmere akweke Cos arritnye-werne, apmere nhenge kwatyele-arle utepe-akeme. Ikwerele-arle ingwe anyente inteke iperre, anwerne ingweleme alheke ikngerre atheke apmere akweke arrpenhe Rhodes-werne atheke, apmere nhenhe-arlke kwatyele utepe-akeme. Yanhe-ngentyele anwerne apmere Patara-werne alheke.
1 Depois de nos despedirmos, navegamos em direção à ilha de Cós. No dia seguinte, chegamos a Rodes e, então, a Pátara.
2 Yanhele anteme arrpenhele anwerneke ileke boat anyente-arle apmere Phoenicia-werne atheke alheme. Anwerne anteme boat ikwere antyeke, imerte alhemele anteme.
2 Ali, embarcamos num navio que partia para a Fenícia.
3 Anwerne kwatye alaye akertnele tyanemele apmere Cyprus anteme areke, apmere nhenge kwatyele-arle utepe-akeme. Boat re antekerrele akwete alheke imerte akwete alhemele apmere Phoenicia-ke irretyeke, ahelhe akngerre Syria-le. Anwerne arrernelheke apmere Tyre-ke ahelhe Syria-nge. Yanhele arlte urrpetyeke-atwetye anetyeke tyerrtye boat ikwerele urrkapentye akngerre areyele-arle arne ingkirreke atnarnpelhe-ilekenge apwerte ngkweltyeke antherretyeke.
3 Avistamos a ilha de Chipre, passamos por ela à nossa esquerda e aportamos em Tiro, na Síria, onde o navio deixaria sua carga.
4 Akarelhemele anwerne Jesus-kenhe areye apmere yanhe-arenye aretyeke alheke. Itne anwernenhe apmere itnekenhenge akangkemele arntarnte-areke arlte 7-peleke-atwetye. Akangkwe-irrentye akngerre areyele apmere Tyre-nge Paul ileke re Jerusalem-werne alhetyeke-kwenye Utnenge Akngerrele-arle itneke imernekenge nthakenhe-arle ikwere irretyenhe.
4 No desembarque, encontramos os discípulos que ali viviam e ficamos com eles por uma semana. Pelo Espírito, eles advertiam Paulo de que não fosse a Jerusalém.
5 Anwerne anteme kele alhetyeke aneke anwerne kwatye itere-werne alheke boat ikwere antyetyeke, Jesus-kenhe areyele anwernenhe apenteke arelhe areyele-arlke ampe areyele-arlke. Kwatye alaye itereke irremele anwerne amperele-arlenge tnemele Ngkarteke angkeke.
5 Ao fim de nosso tempo ali, voltamos ao navio, e toda a congregação, incluindo mulheres e crianças, saiu da cidade e nos acompanhou até a praia. Ali nos ajoelhamos, oramos
6 Itne-arle anwernenhe irtwareke iperrele, anwerne boat-eke antyeke, itne anteme apmere itnekenhe-werne alperlte-iweke.
6 e nos despedimos. Então subimos a bordo, e eles voltaram para casa.
7 Tyre-ntyele anwerne alheke antekerre atheke apmere Ptolemais-werne. Boat-enge atnarnpemele awethe anwerne arrpenhe Jesus-kenhe areyeke angkeke. Anwerne arlte anyenteke itnekenge aneke itnenhe akangketyeke mpwaremele.
7 Depois que partimos de Tiro, chegamos a Ptolemaida, onde saudamos os irmãos e passamos um dia.
8 Ingweleme anteme anwerne awethe boat-eke antyemele alheke antekerre atheke apmere Caesarea-werne, apmere ikwere irremele anwerne atnarnpemele alheke imerte apmere anyente-werne alhemele artwe nhenge Philip arritnye-kenhe-werne imerte ikwerenge anemele. Artwe nhenhe alhemele ilerle-apetyarte ayeye mwerre Jesus-akerte tyerrtye akangkwe-irretyakenhe areyeke. Arrpenhe Jesus-kenhe areyele-arle renhe arrekwele akwete akngakeke Jerusalem-enge warrke Ngkarte-kenhe mpwaretyeke artwe 6-pele arrpenhe areyenge-arlke.
8 No dia seguinte, prosseguimos para Cesareia e nos hospedamos na casa de Filipe, o evangelista, um dos sete que tinham servido na igreja em Jerusalém.
9 Re nhenge marle 4-pele atnyeneke arlwekere-arenye akwete areye-arle. Itne ayeye Ngkarte-kenhe ilerlte-apetyarte Utnenge Akngerrele-arle itneke imernetyarte.
9 Ele tinha quatro filhas solteiras que profetizavam.
10 Anwerne-arle apmere Philip-kenhele aneke iperre arlte urrpetyeke, artwe anyente Ngkarteke akangkwe-irrentye akngerre apetyeke Agabus arritnye Caesarea-werne. Re apetyeke ahelhe Judea-ngentyele. Re nhenge angkentye Ngkarte-kenhe awemele ilerle-apentye akngerre.
10 Muitos dias depois, chegou da Judeia um profeta chamado Ágabo.
11 Artwe re anwerne-arle tnetyame-werne apetyeke, re imerte belt Paul-kenhe ilywemele. Imerte iltye uthene ingke uthene ikwerenhe ayernelhemele imerte alakenhe angkemele, “Alakenhe kwenhe atyenge Utnenge Akngerre angkerne, ‘Jew akngerrepate areyele-arle Jerusalem-nge alakenhe ayernetyenhe belt nhenheke-artweye, alakenhe anthurre, itne renhe arntwirrkemele anthetyenhe Jew anetyakenhe areye ayerneke-arle-arteke.’”
11 Ele veio ao nosso encontro, tomou o cinto de Paulo e com ele amarrou os próprios pés e as mãos. Em seguida, disse: “O Espírito Santo declara: ‘Assim o dono deste cinto será amarrado pelos judeus, em Jerusalém, e entregue aos gentios’”.
12 Yanhe awemele anwerne Paul-eke lterrke akwete angkeke Jerusalem-werne alhetyale. Jesus-kenhe areye apmere yanhe-arenye areyele-arlke renhe ileke alhetyaleke.
12 Ao ouvir isso, nós e os irmãos dali suplicamos a Paulo que não fosse a Jerusalém.
13 Itne ikwere ingkirreke anteye artneke. Kenhe Paul re akenhe alakenhe-arle angkerlenge, “Arrangkwe, atyenge artnetyalaye, arrantherre atyenge artnerlenge arrantherre utnenge atyinhe irrare mpwareme. Kele mwerre-arle Jerusalem-arenye areyele ayenge arntwirrkemele ayerneme jail-ke akwernetyeke, irrerlknge atwetyeke apeke tharle ayeye Akngerrepate Jesus-akerte ilemenge.”
13 Ele, porém, disse: “Por que todo esse choro? Assim vocês me partem o coração! Estou pronto não apenas para ser preso em Jerusalém, mas para morrer pelo Senhor Jesus”.
14 Kele anwerne impeke anteme uyarne-arle anwerne Paul ayakekenge. Anwerne anteme ikwere alakenhe angkeke, “Kele mwerreyaye, akngerrepate Jesus-ele mpwareme iwenheke-arle re ahentye aneme.”
14 Quando ficou evidente que não conseguiríamos fazê-lo mudar de ideia, desistimos e dissemos: “Que seja feita a vontade do Senhor”.
15 Apmere Caesarea-nge-arle anetyarte iperre, anwerne arne areye anwerne-kenhe imarteye-iwemele alheke Jerusalem-werne-atheke.
15 Depois disso, arrumamos nossas coisas e partimos para Jerusalém.
16 Arrpenheme Jesus-kenhe Caesarea-arenye areye anwernekenge apetyeke, itne imerte anwernenhe akngemele apmere artwe anyente Mnason arritnye-kenhe-werne. Re akenhe Cyprus-arenye-arle, re Jesus-eke akangkwe-irretyarte arrekwele anteye ayeye ikwere-akerte awemele-arteke.
16 Alguns discípulos de Cesareia nos acompanharam e nos levaram à casa de Mnasom, nascido em Chipre e um dos primeiros discípulos.
17 Anwerne Jerusalem-eke irrerlenge arteke Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areye anwerneke arnterre anthurre akangkeke.
17 Quando chegamos a Jerusalém, os irmãos nos deram calorosas boas-vindas.
18 Arlte arrpenhele ingweleme Paul anwerne ingkirreke-arlke alheke James aretyeke, akngerrepate tyatye-arenye ikwerenge anentye akngerre areye-arlke.
18 No dia seguinte, Paulo foi conosco a um encontro com Tiago, e todos os presbíteros da igreja de Jerusalém estavam presentes.
19 Paul-ele arrernelhemele arteke ileke itneke nthakenhe-arle Ngkartele mpwareke Jew anetyakenhe areyeke urrkapentye rarle mpwarekenge. Re itneke ileke rarle apmere arrpe-anenhe-werne alheke ayeye Jesus-akerte ilerle-apemele urrkapentye mwerre akngerre areye-arlke itnekenge mpwaremele, Jew anetyakenhe atningke Jesus-eke akangkwe-irreke urrkapentye ikwerenhenge.
19 Depois que Paulo os cumprimentou, relatou em detalhes o que Deus havia realizado entre os gentios por meio de seu ministério.
20 James-ele arrpenhe areyele-arlke nhenhe awemele itne Ngkarte utyernemele tnakeke imerte alakenhe Paul-eke angkemele, “Yewe, atyewe anwerne-kenhe! Unte itelareme Jew atningke-arle Jesus-eke akangkwe-irreke. Unte itele-anteye-areme anwerne-arle akwetethe mwantyele atnyenerlte-aneme angkentye nhenge Ngkartele-arle Moses antheke.
20 Quando ouviram isso, louvaram a Deus e disseram: “Você sabe, irmão, quantos milhares de judeus também creram, e todos eles seguem à risca a lei de Moisés.
21 Kenhe tyerrtye arrpenhe Jesus-kenhe Jew nhenhe areyele Jerusalem-enge aweke unte-arle akwele alhemele Jew areye akaltyele-antheme apmere Jew anetyakenhe areye-kenhele-arle aneme. Unte itnenhe ileme ayeye Ngkartele-arle Moses antheke ayeyeke akangkwe-irretyale anetyeke. Tyerrtye areyele ileme unte-arle akwele Jew Ngkarte-kenhe areye ileme itne alere itnekenhe artwe-iletyale anetyeke, iwerre arrpenhe anwerne-kenhe-arlke apentetyaleke. Kenhe anwerne akenhe nhenhe itelaretyakenhe-arle.
21 Mas eles foram informados de que você ensina todos os judeus que vivem entre os gentios a abandonarem a lei de Moisés. Ouviram que você os instrui a não circuncidarem os filhos nem seguirem os costumes judaicos.
22 Jew Jesus-eke akangkwe-irrentye akngerre areyele awemele unte-arle apetyeke itne ngkwenge ahele irretyenhe. Unte iwenhe apeke renhe mpwaretyeke itne ngkwenge apale itirreme-ketyenge.
22 Que faremos? Certamente eles saberão que você chegou.
23 “Kele, akangkwe-irraye iwenhe-arle anwernele mpwaretyeke ilemeke: Artwe 4-pele Jesus-kenhe areye nhenhele aneme, itne rlterrke anthurrele Ngkarteke alhileke, alhileke-arle iperre itne arratye mpwaretyeke.
23 “Queremos que você faça o seguinte. Temos aqui quatro homens que cumpriram um voto.
24 Arrantherre itnekenge alhetyeke kwatyele alhewelhetyeke Moses-elarle ileke-arteke. Arrantherre anteme apwerte ngkweltye anthetyeke yepe-yepe three-peleke itne atwetyeke, itemele Ngkarte anthetyenhenge. Yanhe-ngentyele, arrpenhele akaperte alte aketyeke imernemele itne-arle mpwareke iwenhe-arle itne alhileke. Nhenge tyerrtye areyele arrenhantherrenhe arerlenge tyatye Jew areye-kenhenge arrekwele-arle artwe nhenhe areyenge, kele itne ingkirrekele itelareme arrantherre-arle angkentye Moses-kenheke akangkwe-irreme. Kele itne itelareme tyerrtye arrpenhe areyele-arle urrtyirremele ileke.
24 Vá com eles ao templo e participe da cerimônia de purificação. Pague as despesas para realizarem o ritual de raspar a cabeça. Então todos saberão que os rumores são falsos e que você mesmo cumpre as leis judaicas.
25 Kele mwerre-arle Jew anwerne areyele alakenhe akwetethe mpwaretyeke. Anwerne kele-arle ayeye intelhe-ileke Jew anetyakenhe areyeke Jesus-eke-arle akangkwe-irreke areyeke, alakenhe: Anwerne ileke itne kere ngkarte apartetye-arle antheke arlkwetyale anetyeke. Anwerne ileke itne alhwe-arlke antywetyale anetyeke. Itne kere arlkwetyeke-urletye alhwe-arlke uyerretyeke impetyeke, akarelhemele. Itne tyerrtye arrpe-anenhenge interlte-apetyale anetyeke. Alakenhe-arle anwerne itneke intelhe-ileke.”
25 “Quanto aos convertidos gentios, devem fazer aquilo que pedimos por carta: abster-se de comer alimentos oferecidos a ídolos, de consumir o sangue ou a carne de animais estrangulados e de praticar a imoralidade sexual”.
26 Alakenhe-arle itne angkekenge Paul-ele aywerrkele mpwareke iwenheke apeke-arle itne angkeke mpwaretyeke. Kele, ingweleme anteme re akeme-irremele alheke artwe 4-pele itnekenge arne nhenge areye mpwaretyeke angkentye Moses-kenhenge ularre. Kele-arle itne ingkirreke mpwareke iperre itne tyatye akngerre Jew areye-kenheke irrpenheke imerte akngerrepate tyatye-ke ilemele arlte seven-pele iperre itne kere akngetyetyenhe re itemele Ngkarte anthetyeke itneke.
26 No dia seguinte, Paulo se purificou junto com aqueles homens e entrou no templo. Declarou quando terminariam os dias da purificação e quando seria oferecido o sacrifício em favor deles.
27 Itne-arle ingwe 6-peleke aneke iperre, artwe Jew apmere Asia-arenye areyele Paul areke tyatye akngerre kwenele tnerle-anerlenge. Itne anteme alhemele tyerrtye areyeke angkeke itnenhe apurtelhe-ilemele arawelhe-ilemele itne Paul-eke ahele-irretyenhenge.
27 Estando os sete dias quase no fim, alguns judeus da província da Ásia viram Paulo no templo e incitaram a multidão contra ele. Agarraram-no,
28 Itne-arle renhe arntwirrkeke iperre, itne arnterre arlkemele alakenhe angkeke, “Artwe Israel-arenye areye-aye, nhenhe arerrirraye! Artwe nhenhele kwenhe tyerrtye areye apmere arrpe-anenhele arawelhe-ilentye akngerre itnenhe Israel-arenye areyenge untyeme ilemele. Itne imerte apale-arle angkemele angkentye Moses-kenheke, tyatye akngerre nhenhenge-arlke akurne mpwaremele. Lyete anteme anwerneke itirretyakenhele, itne artwe Jew anetyakenhe urrpetye akngetyeke tyatye akngerre kwene anthurre-werne.”
28 gritando: “Homens de Israel, ajudem-nos! Este é o homem que fala contra nosso povo em toda parte e ensina todos a desobedecerem às leis judaicas. Fala contra o templo e até profana este santo lugar, trazendo gentios para dentro dele”.
29 Itne-arle alakenhe angkeke Paul-elarle artwe Ephesus-arenye akngetyekenge Trophimus arritnye Jerusalem-werne. Itne anteme itirreke rarle akwele renhe tyatye kwene anthurre-werne akngekeke-athene, kenhe Jew anetyakenhe areye akenhe yanheke irrpetyeke arrangkwe-arle.
29 Antes tinham visto Paulo na cidade com Trófimo, um gentio de Éfeso, e concluíram que Paulo o havia levado para dentro do templo.
30 Tyerrtye Jerusalem-arenye atningkele awerlenge nthakenhe-arle irreke, itne Paul-eke ahele anthurre irreke, imerte ikwere-werne atheke unterlte-iwemele renhe arntwirrkemele tyarre-akngeke tyatye akngerre ikwerenge-ntyele. Itne-arle kele alhekenge anteme kwertengerle tyatye-arenye areyele arriwe areye marteke ingkernenge.
30 Toda a cidade se agitou com essas acusações, e houve grande tumulto. A multidão agarrou Paulo e o arrastou para fora do templo, e imediatamente foram fechadas as portas.
31 Tyerrtye areyele Paul atwerrirretyame ingkwe ilwetyeke-ante, kenhe artwe anyentele anteme aremele unteke thultye areyeke akngerrepate iletyeke tyerrtye areye-arle atwerreke-akerte.
31 Quando procuravam matar Paulo, chegou ao comandante do regimento romano a notícia de que toda a Jerusalém estava em rebuliço.
32 Akngerrepate thultye areyeke re anteme thultye akngerrepate arrpenhe areyeke antangkeke itne ingkirreke anteme unteke itne-arle renhe atwetyame ikwere-werne. Itne anteme thultye aremele Paul atwentye impelheke.
32 No mesmo instante, ele chamou seus soldados e oficiais e correu para o meio da multidão. Quando viram o comandante e os soldados se aproximarem, pararam de espancar Paulo.
33 Artwe thultye akngerrepate re anteme Paul-werne atheke apetyeke thultye arrpenhe areyele anteme renhe arntwirrkeke. Re ileke thultye atherre anamele renhe iltye atherre chain-ele ayernetyeke. Re anteme tyerrtye areye apayuthneke, “Angwenhe-ame artwe nhenhe? Nthakenhe-ame re irreke?”
33 Então o comandante o prendeu e mandou que o amarrassem com duas correntes. Em seguida, perguntou à multidão quem era ele e o que havia feito.
34 Arrpenhe areyele ayeye anyente ikwere ileke, arrpenhe areyele akenhe ayeye arrpenhe-arle ikwere ilerlenge, re apatemele uyarne itirreke. Re anteme thultye ikwerenhe areye ileke Paul apmere rlterrke-werne akngetyeke itne renhe yanhe ikwere apayuthnetyenhenge. Apmere lterrke re akenhe itwe ware-arle aneke.
34 Uns gritavam uma coisa, outros gritavam outra. Não conseguindo descobrir a verdade no meio de todo o tumulto, ordenou que Paulo fosse levado à fortaleza.
35 Itne renhe apmere nhenge-werne akngeke tetyenge areye intyetyeke akertne atheke. Kenhe tyerrtye areyele akenhe itnenhe akwete-arle apenterlenge, Paul renhe atwetyeke. Kele thultye akngerrepate rarle anteme thultye areye ileke Paul kutyemele apmere lterrke ikwere-werne akngetyeke.
35 Quando Paulo chegou às escadas, o povo se tornou tão violento que os soldados tiveram de levantá-lo nos ombros para protegê-lo.
36 Kenhe tyerrtye itnenhe-arle apenteke areye akenhe ikwere alakenhe-arle arlkerrerlenge, “Renhe irrerlknge atwaye! Artwe yanhe atwaye!”
36 E a multidão foi atrás, gritando: “Matem-no! Matem-no!”.
37 Thultye areyele-arle Paul kwene-werne akngetyeke irrekenge re alakenhe angkeke thultye akngerrepateke, “Ayenge ngkwenge angkeye?”
37 Quando Paulo estava para ser levado à fortaleza, disse ao comandante: “Posso ter uma palavra com o senhor?”. Surpreso, o comandante perguntou: “Você fala grego?
38 Ayenge-arle apale itirreke unte-arle artwe Egypt-arenyeke-athene nhenge akurne mpwarentye akngerre nhenge akwele. Arrule artwe nhengele tyerrtye areye ulpertelhe-ileke atwerretyeke thultye Caesar-kenhe areyenge. Re artwe 4,000-pele irrtyarte-akertenge arrwekele-irreke, imerte itnenhe atnyenemele apmere ahurratyele, atwerretyeke-urletye.”
38 Não é você o egípcio que liderou uma rebelião algum tempo atrás e levou consigo ao deserto quatro mil assassinos?”.
39 Paul akenhe alakenhe-arle angkirtnerlenge, “Arrangkwe, ayenge-arle Jew-arle apmere Tarsus-arenye. Apmere akngerre nhenge ahelhe Cilicia mpwepele. The ngenhe apayuthneme unte ayenge impetyeke ayenge tyerrtye areyeke angketyenhenge.”
39 “Não”, respondeu Paulo. “Sou judeu e cidadão de Tarso, cidade importante da Cilícia. Por favor, permita-me falar a esta gente.”
40 Kele akngerrepate re renhe impeke tyerrtye areyeke angketyeke. Kele Paul re tetye akertnele tneke imerte iltye akertne-irremele tyerrtye areyele renhe aretyeke, ikwere akangkwe-irremele nterte-irretyenhenge. Ingkerreke-arle nterte-irrekenge re itneke angkeke angkentye Aramaic-enge, angkentye itnekenhenge.
40 O comandante concordou, de modo que Paulo ficou em pé na escadaria e fez sinal para o povo se calar. Logo, um silêncio profundo envolveu a multidão, e ele lhes falou em aramaico, o idioma deles.

Ler em outra tradução

Comparar com outra

Estude este capítulo no WhatsApp

Peça à IA da Bíblia Fala para explicar Atos 21, comparar traduções ou montar um estudo — tudo direto pelo WhatsApp.